Amos 6:1
Ve dere som lever trygt på Sion og stoler på Samarias fjell, dere som kalles de fremste blant folkene, som Israels hus kommer til!
Ve dere som lever trygt på Sion og stoler på Samarias fjell, dere som kalles de fremste blant folkene, som Israels hus kommer til!
Ve dere som er trygge på Sion og som stoler på Samarias fjell, dere fornemme blant det fremste av folkene; til dere kommer Israels hus.
Ve dere som er sorgløse på Sion og trygge på Samarias fjell, dere utvalgte, de fremste blant folkene, som Israels hus kommer til.
Ve dem som lever trygt på Sion og stoler på Samarias fjell, de fremste i det første blant folkeslagene, til hvem Israels hus kommer!
Ve dere som lever i trygghet, blinde for uretten i Sion, og som stoler på fjellet i Samaria! Disse er de utvalgte blant nasjonenes spydspisser, som Israels hus vil henvende seg til.
Ve de som er sorgløse i Sion, og stoler på fjellet i Samaria, de fremste blant nasjonene, og til dem som Israels hus kom!
Ve dere som er komfortable i Sion og stoler på Samarias fjell, dere som regnes som de ledende nasjonene, som Israels hus har kommet til!
Ve de som føler seg trygge i Sion, og de som stoler på Samarias fjell, de fremste av folkeslagene, og som Israels hus søker råd hos.
Ve dere som lever trygt i Sion og stoler på fjellet i Samaria, dere ledere blant de fremste nasjonene, som Israels hus søker til.
Ve dem som lever i trygghet på Sion og stoler på Samarias fjell, de fremtredende blant folkeslagene, som Israels hus søker til!
Ve over dem som hviler trygt i Sion og stoler på Samarias fjell, de som kalles fremste blant folkeslagene, til hvem Israels hus kom!
Ve dem som lever i trygghet på Sion og stoler på Samarias fjell, de fremtredende blant folkeslagene, som Israels hus søker til!
Ve dem over de som er trygge i Sion og de som stoler på fjellet i Samaria, de fremtredende blant folkene som Israels hus søker til!
Woe to those who are complacent in Zion and trust in Mount Samaria, notable men among the foremost of nations, to whom the house of Israel comes.
Ve dere som lever trygt i Sion og stoler på Samarias fjell, dere fremstående som får den første plass blant folkeslagene, som Israels hus kommer til.
Vee de Trygge i Zion, og dem, som forlade sig paa Samarias Bjerg, de Navnkundige af de Fornemste iblandt Folkene, og til hvilke de af Israels Huus komme.
Woe to them that are at ease in Zion, and trust in the mountain of Saria, which are ned chief of the nations, to whom the house of Israel ce!
Ve over dem som lever i letthet på Sion, og stoler på Samarias fjell, de fremste blant folkeslagene, til hvem Israels hus kommer!
Woe to those who are at ease in Zion, and trust in the mountain of Samaria, who are named chief of the nations, to whom the house of Israel came!
Ve dem som lever i trygghet i Sion, og dem som er trygge på fjellet i Samaria, de fremtredende menn blant de ledende nasjonene, som Israels hus kommer til!
Ve dere som føler dere trygge på Sion, Og som stoler på Samarias fjell, De fremste blant folkeslagene, Som Israels hus søker til.
Ve dem som er trygge i Sion, og dem som føler seg sikre på fjellet Samaria, de mektige blant de fremste i nasjonene, de som Israels hus kommer til!
Ve de som hviler i trygghet på Sion, og de som ikke frykter fare på Samarias fjell, de fremstående i de fremste av nasjonene, som Israels folk søker seg til.
Wo be to the proude welthy in Sio, to soch as thinke the so sure vpon ye mount of Samaria? which holde them selues for the best of the worlde, and rule the house of Israel, eue as they list.
Woe to them that are at ease in Zion and trust in the moutaine of Samaria, which were famous at the beginning of the nations: and the house of Israel came to them.
Wo to them that are at ease in Sion, and trust in the mountayne of Samaria, which were famous at the beginning of the nations, & the house of Israel came to them.
¶ Woe to them [that are] at ease in Zion, and trust in the mountain of Samaria, [which are] named chief of the nations, to whom the house of Israel came!
Woe to those who are at ease in Zion, And to those who are secure on the mountain of Samaria, The notable men of the chief of the nations, To whom the house of Israel come!
Wo `to' those secure in Zion, And those confident in the mount of Samaria, The marked of the chief of the nations, And come to them have the house of Israel.
Woe to them that are at ease in Zion, and to them that are secure in the mountain of Samaria, the notable men of the chief of the nations, to whom the house of Israel come!
Woe to them that are at ease in Zion, and to them that are secure in the mountain of Samaria, the notable men of the chief of the nations, to whom the house of Israel come!
Sorrow to those who are resting in comfort in Zion, and to those who have no fear of danger in the mountain of Samaria, the noted men of the chief of the nations, to whom the people of Israel come!
Woe to those who are at ease in Zion, and to those who are secure on the mountain of Samaria, the notable men of the chief of the nations, to whom the house of Israel come!
The Party is over for the Rich Woe to those who live in ease in Zion, to those who feel secure on Mount Samaria. They think of themselves as the elite class of the best nation. The family of Israel looks to them for leadership.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Dra over til Kalne og se; derfra gå til Hamat, den store; gå så ned til Gat hos filisterne. Er de bedre enn disse rikene? Eller er deres landområde større enn deres eget?
3Dere som skyver ulykkens dag langt bort, men bringer voldens sete nær.
5Alt dette for Jakobs lovbrudd og for Israels hus' synder. Hva er Jakobs lovbrudd? Er det ikke Samaria? Og hva er Judas offerhauger? Er det ikke Jerusalem?
6Derfor vil jeg gjøre Samaria til en ruinhaug på marken, som plantinger i en vingård. Jeg vil velte steinene hennes ned i dalen og legge grunnvollene hennes bare.
9Kunngjør i palassene i Asjdod og i palassene i landet Egypt, og si: Samle dere på Samarias fjell og se de store urolighetene i dens midte og de undertrykte i dens midte.
11Høvdingene der dømmer for betaling, prestene der lærer for lønn, og profetene der spår for penger. Likevel støtter de seg på Herren og sier: Er ikke Herren midt iblant oss? Det onde skal ikke komme over oss.
12Derfor skal Sion for deres skyld pløyes som en mark, Jerusalem bli til ruinhauger, og tempelberget bli som høydene i skogen.
1Ve dem som drar ned til Egypt for å få hjelp, som støtter seg på hester og stoler på stridsvogner fordi de er mange, og på ryttere fordi de er svært sterke, men ikke ser til Israels Hellige og ikke søker Herren!
6For det skal komme en dag da vaktmennene på Efraims fjell skal rope: Stå opp, la oss gå opp til Sion, til Herren vår Gud.
1Herrens ord kom til meg og sa:
2Menneskesønn, vend ansiktet mot Israels fjell og profeter mot dem.
7For Herrens, hærskarenes Guds, vingård er Israels hus, og mennene i Juda er hans kjære plantning. Han ventet rett, men se, undertrykkelse; rettferdighet, men se, et klagerop.
8Ve dem som føyer hus til hus og legger mark til mark, til det ikke er plass igjen, så de bor alene i landet!
9I mine ører har Herren, hærskarenes Gud, sagt: Sannelig, mange hus skal stå øde, store og vakre, uten innbyggere.
1Hør dette ordet jeg lar lyde mot dere, en klagesang, Israels hus.
13Dere som jubler over et tomt ingenting og sier: "Har vi ikke skaffet oss horn med vår egen styrke?"
14Men se, jeg reiser opp et folk mot dere, Israels hus, sier Herren, hærskarenes Gud. De skal trenge dere fra inngangen til Hamat og helt til bekken i ørkenen.
1Mot Moab. Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Ve over Nebo! For den er ødelagt. Kirjatajim er til skamme og tatt; Misgab er til skamme og fylt av skrekk.
6For så har Herren, hærskarenes Gud, sagt: Hogg ned trær og kast opp en voll mot Jerusalem! Dette er byen som skal straffes; i hennes indre er det bare undertrykkelse.
21Derfor sier Herren: Se, jeg legger snublesteiner foran dette folket, og fedre og sønner sammen skal snuble over dem; nabo og venn skal gå til grunne.
22Så sier Herren: Se, et folk kommer fra landet i nord, og et stort folk reises fra jordens ytterste ender.
5Samarias innbyggere skal frykte på grunn av kalvene i Bet-Aven. Folket der skal sørge over dem, og prestene som gledet seg over dem, over deres herlighet – for den er tatt fra dem.
13Se, jeg er imot deg, du som bor i dalen, du klippe på sletten, sier Herren, dere som sier: Hvem skal komme ned mot oss? eller hvem skal gå inn i boligene våre?
15Og jeg er meget vred på folkeslagene som lever sorgløst; for jeg var bare litt vred, men de bidro til å øke ulykken.
1Ve henne som er uren og besmittet, den undertrykkende byen!
16For Omris forskrifter blir fulgt, og alle gjerningene til Akabs hus; dere vandrer etter deres råd. Derfor vil jeg gjøre deg til en ødemark, og innbyggerne til noe folk piper hånlig av. Derfor skal dere bære mitt folks spott.
4Hvorfor skryter du av dalene, din frodige dal, du frafalne datter, du som stolte på dine skatter og sa: Hvem kan komme mot meg?
1Det synet som Jesaja, Amos’ sønn, så om Juda og Jerusalem.
1Ve over hyrdene som ødelegger og sprer fårene på min beitemark! sier Herren.
7Derfor skal dere nå gå i fangenskap som de første som blir bortført, og banketten til dem som lå og strakte seg, skal tas bort.
1Utsagnet om Synsdalen. Hva feiler deg nå, siden alle har gått opp på takene?
11Dra din vei, du som bor i Sjafir, i naken skam. Innbyggeren i Saanan kom ikke ut når Bet-Esel sørget; det tar fra dere fotfeste.
15Dette er den jublende byen som levde sorgløst og sa i sitt hjerte: Jeg er den eneste, det finnes ingen ved siden av meg. Hvordan er hun blitt til en ødemark, et hvilested for dyr! Hver den som går forbi, skal plystre hånlig og riste på hånden.
1Ve over stolthetens krone, Efraims drukkenbolter, deres strålende skjønnhet som er en visnende blomst, som pryder hodet av deres fete daler, de som er overveldet av vin!
21Ve dem som er vise i egne øyne og kloke på seg selv!
32Hva skal man da svare folkenes sendebud? At Herren har grunnlagt Sion, og de fattige blant hans folk skal søke tilflukt der.
6‘Profeter ikke!’ sier de til dem som profeterer. De må ikke profetere om slike ting; skam skal ikke komme over oss.
11For Israels hus og Judas hus har handlet svært troløst mot meg, sier Herren.
1Hør dette ordet, dere kyr av Basan, som er på Samarias fjell, som undertrykker de fattige, som knuser de trengende, som sier til sine herrer: «Bring, så vi kan drikke.»
9Hør dette, jeg ber dere, dere høvdinger i Jakobs hus og dere fyrster i Israels hus, dere som avskyr retten og fordreier alt det rette.
1Da jeg ville helbrede Israel, ble Efraims misgjerning avslørt, og Samarias ondskap; for de driver med falskhet. Tyven bryter inn, og en flokk røvere plyndrer utenfor.
11Nå er også mange folkeslag samlet mot deg; de sier: La henne bli vanæret, og la våre øyne se på Sion.
1Ve de opprørske barna, sier Herren, som søker råd, men ikke hos meg, og som legger planer og slutter forbund, men ikke ved min Ånd, for å legge synd til synd.
9Ve ham som skaffer sitt hus urett vinning, for å sette redet sitt høyt, for å berges fra ulykkens hånd!
16Derfor sier Herren, hærskarenes Gud, Herren, så: Klagerop skal høres i alle gater, og på alle veier skal de si: «Ve! ve!» De skal kalle bonden til sørgesang og dem som er kyndige i klagesang, til klage.
6Fordi dette folket forakter Siloas vann, som renner stille, og jubler over Resin og Remaljas sønn,
12Ve den som bygger en by med blod og grunnlegger en by på urett!
7Morgenen er kommet over deg, du som bor i landet. Tiden er inne, ulykkens dag er nær – ikke jubelrop i fjellene.
1Blås i basunen på Sion og gi alarm på mitt hellige berg! La alle som bor i landet skjelve, for Herrens dag kommer, ja, den er nær.
12Derfor sier Israels Hellige: Fordi dere forakter dette ordet og setter deres lit til undertrykkelse og forvrengning og støtter dere på det,