Jesaja 5:7
For Herrens, hærskarenes Guds, vingård er Israels hus, og mennene i Juda er hans kjære plantning. Han ventet rett, men se, undertrykkelse; rettferdighet, men se, et klagerop.
For Herrens, hærskarenes Guds, vingård er Israels hus, og mennene i Juda er hans kjære plantning. Han ventet rett, men se, undertrykkelse; rettferdighet, men se, et klagerop.
For Herrens, Allhærs Guds, vingård er Israels hus, og Judas menn er hans lystplanting. Han ventet rett, men se, blodsutgytelse; rettferd, men se, klageskrik.
For Herren, Allhærs Guds vingård er Israels hus, og Judas menn er hans yndlingsplanting. Han ventet rett, men se: blodskrik! Rettferd, men se: skrik.
For HERRENS, hærskarenes Guds, vingård er Israels hus, og Judas menn er hans kjæreste planting. Han ventet rett, men se - urett! Han ventet rettferd, men se - rettferdsskrik!
For vingården til Herren, hærskarenes Gud, er Israels hus, og Judas menn er hans elskede planter. Han forventet rettferdighet, men se, det ble undertrykkelse; rettskaffenhet, men se, det ble et rop.
For Herrens, hærskarenes Guds, vingård er Israels hus, og Judas menn er hans plantet glede. Han ventet rett, men se, det ble undertrykkelse; rettferdighet, men se, det ble et skrik.
For Herrens vingård er Israels hus, og mennene i Juda hans elskede plante; han så etter rettferd, men se, det var undertrykkelse; etter rett, men se, et rop.
For Herrens, hærskarenes Guds, vingård er Israels hus, og mennene fra Juda er hans kjære plantning; han ventet rettferdighet, men se, bare blodutgyt else; han ventet rettskaffenhet, men se, et rop om nød.
For vingården til Herren, hærskarenes Gud, er Israels hus, og Judas folk er hans elskede plante. Han ventet rettferdighet, men se, det ble blodutgytelse; trofasthet, men se, det ble rop om nød.
For Herrens, hærskarenes Guds vingård, er Israels hus, og Judas folk er hans kjære plante. Han ventet rettferdighet, men se, undertrykkelse; rettskaffenhet, men se, et skrik.
For Herrens vingård er Israels hus, og Juda-folket er hans yndlingsplante. Han forlangte dom, men fant undertrykkelse; han forventet rettferdighet, men hørte bare et skrik.
For Herrens, hærskarenes Guds vingård, er Israels hus, og Judas folk er hans kjære plante. Han ventet rettferdighet, men se, undertrykkelse; rettskaffenhet, men se, et skrik.
For vingården til Herren, hærskarenes Gud, er Israels hus, og Judas menn er hans behagelige planting. Han ventet rettferd, men se, det ble utgytelse; rettferdighet, men se, det ble skrik.
For the vineyard of the Lord of Hosts is the house of Israel, and the people of Judah are the planting of His delight. He expected justice but saw bloodshed; He expected righteousness but heard cries of distress.
For vingården til Herren, Allhærs Gud, er Israels hus, og Judas menn er hans elskede plantning. Han forventet rettferdighet, men se, det kom blodutgytelse, og rettskaffenhet, men se, det kom rop om nød.
Thi den Herre Zebaoths Viingaard er Israels Huus, og Judæ Mænd ere hans Lysters Plantelse; og han forventede Ret, og see, (da er der) Plagen, (og) Retfærdighed, og see, (da er der) Skrig.
For the vineyard of the LORD of hosts is the house of Israel, and the men of Judah his pleasant plant: and he looked for judgment, but behold oppression; for righteousness, but behold a cry.
For vingården til Herren, hærskarenes Gud, er Israels hus, og Judas menn er hans behagelige plante. Han ventet rettferdighet, men se, undertrykkelse; for rettferdighet, men se, et klagerop.
For the vineyard of the LORD of hosts is the house of Israel, and the men of Judah are his pleasant plant: and he looked for justice, but behold, oppression; for righteousness, but behold, a cry.
For vingården til Herren, hærskarenes Gud, er Israels hus, og Juda menn er hans kjære plante. Og han ventet rettferdighet, men se, undertrykkelse; for rett, men se, nødskrik.
For Herren, hærskarenes Gud, sin vingård er Israels hus, og Juda er hans velbehagelige plante. Han ventet på rett, men se, undertrykkelse; på rettferdighet, men se, et skrik.
For vingården til Herren hærskarenes Gud er Israels hus, og mennene i Juda er hans kjære plantelund: Han ventet rettferdighet, men se, det ble undertrykkelse; han ventet rettskaffenhet, men se, nød.
For Herrens, hærskarenes Gud, vingård er Israels folk, og Judas menn er hans kjære plante: og han ventet rettferdig dom, men se, blodbad; rettferdighet, men se, skrik om hjelp.
For the vineyard of Jehovah of hosts is the house of Israel, and the men of Judah his pleasant plant: and he looked for justice, but, behold, oppression; for righteousness, but, behold, a cry.
For the vineyard of the LORD of hosts is the house of Israel, and the men of Judah his pleasant plant: and he looked for judgment, but behold oppression; for righteousness, but behold a cry.
As for the vynyarde of the LORDE of hoostes it is the house of Israel, and whole Iuda his fayre plantinge. Of these he loked for equyte, but se there is wronge: for rightuousnesse, lo, It is but misery.
Surely the vineyard of the Lord of hostes is the house of Israel, and the men of Iudah are his pleasant plant, and hee looked for iudgement, but beholde oppression: for righteousnesse, but beholde a crying.
As for the vineyarde of the Lorde of hoastes, it is the house of Israel: and the man of Iuda, the plant of his pleasure: Of these he loked for equitie, but see there is oppression for ryghteousnesse, and lo it is a crying.
For the vineyard of the LORD of hosts [is] the house of Israel, and the men of Judah his pleasant plant: and he looked for judgment, but behold oppression; for righteousness, but behold a cry.
For the vineyard of Yahweh of Hosts is the house of Israel, And the men of Judah his pleasant plant: And he looked for justice, but, behold, oppression; For righteousness, but, behold, a cry of distress.
Because the vineyard of Jehovah of Hosts `Is' the house of Israel, And the man of Judah His pleasant plant, And He waiteth for judgment, and lo, oppression, For righteousness, and lo, a cry.
For the vineyard of Jehovah of hosts is the house of Israel, and the men of Judah his pleasant plant: and he looked for justice, but, behold, oppression; for righteousness, but, behold, a cry.
For the vineyard of Jehovah of hosts is the house of Israel, and the men of Judah his pleasant plant: and he looked for justice, but, behold, oppression; for righteousness, but, behold, a cry.
For the vine-garden of the Lord of armies is the people of Israel, and the men of Judah are the plant of his delight: and he was looking for upright judging, and there was blood; for righteousness, and there was a cry for help.
For the vineyard of Yahweh of Armies is the house of Israel, and the men of Judah his pleasant plant: and he looked for justice, but, behold, oppression; for righteousness, but, behold, a cry of distress.
Indeed Israel is the vineyard of the LORD of Heaven’s Armies, the people of Judah are the cultivated place in which he took delight. He waited for justice, but look what he got– disobedience! He waited for fairness, but look what he got– cries for help!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Nå vil jeg synge for min kjære en sang om min elskedes vingård. Min kjære har en vingård på en meget fruktbar høyde.
2Han gjerdet den inn, renset den for stein og plantet den med den edleste vinstokk. Han bygde også et tårn midt i den og laget en vinpresse der. Han ventet at den skulle bære druer, men den bar villdruer.
3Og nå, dere Jerusalems innbyggere og menn av Juda, døm, jeg ber dere, mellom meg og min vingård.
4Hva mer var å gjøre med min vingård, som jeg ikke har gjort med den? Hvorfor bar den villdruer da jeg ventet at den skulle bære druer?
5Nå vil jeg fortelle dere hva jeg vil gjøre med min vingård: Jeg vil ta bort gjerdet rundt den, og den skal bli beitet ned; jeg vil bryte ned muren rundt den, og den skal bli tråkket ned.
6Jeg vil legge den øde; den skal ikke beskjæres og ikke graves, men tistler og torner skal vokse opp. Jeg vil også befale skyene å ikke la det regne på den.
16Derfor sier Herren, hærskarenes Gud, Herren, så: Klagerop skal høres i alle gater, og på alle veier skal de si: «Ve! ve!» De skal kalle bonden til sørgesang og dem som er kyndige i klagesang, til klage.
17Og i alle vingårder skal det være klage, for jeg vil gå gjennom midt iblant deg, sier Herren.
11Fordi dere tramper på den fattige og krever kornavgift av ham: Dere har bygd hus av hogd stein, men dere skal ikke bo i dem; dere har plantet vakre vingårder, men dere skal ikke drikke vin fra dem.
14Herren går til rette med de eldste i sitt folk og med dets fyrster: Dere har spist opp vingården; det dere har røvet fra de fattige, er i husene deres.
16Herren kalte deg et grønt oliventre, vakkert og med god frukt. Men ved larmen av et stort oppstyr tente han ild på det, og grenene ble brukket.
17For Herren, hærskarenes Gud, han som plantet deg, har uttalt ulykke over deg på grunn av det onde som Israels hus og Judas hus har gjort mot seg selv for å vekke min vrede ved å brenne røkelse for Baal.
7Det har lagt min vinstokk øde og flådd barken av mitt fikentre; det gjorde det helt nakent og kastet det fra seg, grenene står hvite.
8Ve dem som føyer hus til hus og legger mark til mark, til det ikke er plass igjen, så de bor alene i landet!
9I mine ører har Herren, hærskarenes Gud, sagt: Sannelig, mange hus skal stå øde, store og vakre, uten innbyggere.
12Derfor skal Sion for deres skyld pløyes som en mark, Jerusalem bli til ruinhauger, og tempelberget bli som høydene i skogen.
5For før innhøstingen, når knoppen er moden og den umodne druen modnes i blomsten, skal han både skjære av skuddene med beskjæringskniver og ta bort og hogge ned grenene.
21Jeg hadde plantet deg som en edel vinranke, helt av ekte frø. Hvordan er du da blitt til et forvilt skudd av en fremmed vinranke for meg?
9Så sier Herren, hærskarenes Gud: De skal grundig ettersanke resten av Israel, som når vinrankene ettersankes; de skal rekke hånden tilbake som drueplukkeren til kurvene.
11For Israels hus og Judas hus har handlet svært troløst mot meg, sier Herren.
10Åkeren er lagt øde, landet sørger, for kornet er ødelagt; mosten er tørket bort, oljen svinner.
11Bli til skamme, dere bønder! Hyl, dere vingårdsarbeidere, over hvete og bygg, for høsten på marken er gått tapt.
12På den tiden skal jeg lete gjennom Jerusalem med lamper og straffe de mennene som sitter i ro på bunnfallet sitt, som sier i sitt hjerte: Herren gjør verken godt eller ondt.
13Derfor skal deres rikdom bli rov, og husene deres legges øde. De skal bygge hus, men ikke bo i dem; de skal plante vinmarker, men ikke drikke vinen fra dem.
14Så sier HERREN om alle mine onde naboer som rører ved arven som jeg har gitt mitt folk Israel å arve: Se, jeg vil rykke dem opp fra deres land, og jeg vil rykke Judas hus opp fra midten av dem.
10Mange hyrder har ødelagt min vingård; de har tråkket min arvedel ned, de har gjort min herlige del til en øde villmark.
8Den var plantet i god jord ved store vann for at den skulle bære grener og bære frukt og bli en prektig vinranke.
6Derfor sier Herren Gud: Som vinstokken blant skogens trær, som jeg har gitt til ilden som brensel, slik vil jeg gi innbyggerne i Jerusalem.
15Ja, vinmarken som din høyre hånd har plantet, og grenen du gjorde sterk for deg selv.
1Israel er en frodig vinstokk; han bærer frukt for seg selv. Jo mer frukt han fikk, desto flere altere bygde han; jo bedre landet ble, desto vakrere avgudsbilder reiste de.
7Dere som gjør retten til malurt og kaster rettferdigheten til jorden:
5Du skal igjen plante vinranker på fjellene i Samaria; de som planter, skal plante og nyte frukten selv.
13På mitt folks land skal det skyte opp torner og tistler, ja, over alle hus der man gledet seg, i den glade byen.
10Den dagen, sier Herren, hærskarenes Gud, skal hver og en innby sin nabo under vintreet og under fikentreet.
24Derfor, slik ilden fortærer halm, og flammen eter opp agnene, slik skal roten deres råtne, og blomsten deres virvle bort som støv, fordi de har forkastet loven til Herren, hærskarenes Gud, og foraktet ordet fra Israels Hellige.
17Som markvoktere er de mot henne rundt omkring, fordi hun har vært opprørsk mot meg, sier Herren.
6Likevel skal det bli igjen noen druer til etterplukking der, som når en oliven blir ristet: to eller tre bær i toppen av den øverste greinen, fire eller fem på de ytterste fruktbærende greinene, sier Herren, Israels Gud.
1Hør dette ordet jeg lar lyde mot dere, en klagesang, Israels hus.
6For så har Herren, hærskarenes Gud, sagt: Hogg ned trær og kast opp en voll mot Jerusalem! Dette er byen som skal straffes; i hennes indre er det bare undertrykkelse.
13Slik skal det være midt i landet, blant folket: som når et oliventre ristes, som etterplukking når vinhøsten er over.
5Alt dette for Jakobs lovbrudd og for Israels hus' synder. Hva er Jakobs lovbrudd? Er det ikke Samaria? Og hva er Judas offerhauger? Er det ikke Jerusalem?
13Se, dager kommer, sier Herren, da den som pløyer, skal nå igjen den som høster, og den som tråkker druene, den som sår; fjellene skal dryppe av søt vin, og alle høydedrag skal flyte over.
29Skulle jeg ikke straffe for slikt? sier Herren; skulle ikke min sjel hevne seg på et slikt folk?
37De fredelige boplassene er lagt øde på grunn av Herrens brennende vrede.
30Du skal profetere alle disse ordene mot dem og si: Herren brøler fra det høye, han lar sin røst lyde fra sin hellige bolig. Han brøler mektig over sin bolig; han hever et rop, som de som tråkker druene, mot alle som bor på jorden.
3Israel var hellighet for Herren, førstegrøden av hans grøde. Alle som ville fortære ham, gjorde seg skyldige; ulykke kom over dem, sier Herren.
12For såkornet skal lykkes, vinstokken skal gi sin frukt, jorden skal gi sin grøde, og himmelen skal gi sin dugg. Jeg vil la resten av dette folket ta alt dette i eie.
3For slik sier Herren til mennene i Juda og Jerusalem: Bryt opp brakkjorden, og så ikke blant torner.
2For Herren gjenreiser Jakobs herlighet, som Israels herlighet; for plyndrerne har plyndret dem og skadet vinrankene deres.
1Hør dette, dere prester! Lytt, Israels hus! Vend øret til, kongehuset! For dommen er rettet mot dere, fordi dere har vært en snare ved Mispa og et utspent garn på Tabor.