Jeremia 2:3
Israel var hellighet for Herren, førstegrøden av hans grøde. Alle som ville fortære ham, gjorde seg skyldige; ulykke kom over dem, sier Herren.
Israel var hellighet for Herren, førstegrøden av hans grøde. Alle som ville fortære ham, gjorde seg skyldige; ulykke kom over dem, sier Herren.
Israel var hellig for Herren, førstegrøden av hans grøde. Alle som åt av det, ble skyldige; ulykken kom over dem, sier Herren.
Israel var hellig for Herren, den førstegrøden av hans høst. Alle som åt av det, ble skyldige; ulykke kom over dem, sier Herren.
Israel var helliget HERREN, førstegrøden av hans avling. Alle som fortærte ham, pådro seg skyld; ulykke kom over dem, sier HERREN.
Israel var hellig for Herren, den førstegrøde av hans innhøstning. Alle som spiste av det, skulle stå skyldige; ulykke kom over dem, sier Herren.
Israel var hellighet for Herren, den første frukt av hans avling. Alle som fortærte ham, ble skyldige; ondt skulle komme over dem, sier Herren.
Israel var hellig for Herren, de første fruktene av hans avling; alt som ødelegger ham skal straffes; ondskap skal komme over dem, sier Herren.
Israel var helliget Herren, hans førstegrøde; alle som ville fortære det, ble dømt skyldige, og ulykke kom over dem, sier Herren.
Israel var hellig for Herren, det første av hans avling. Alle som spiste av det, pådro seg skyld; ulykke kom over dem, sier Herren.
Israel var hellighet for Herren, den første frukt av hans avling. Alle som spiste av den ble skyldige; ondskap kom over dem, sier Herren.
Israel var hellig for Herren, hans førstefrugter i alt han skapte. Alle som undertrykker ham, vil fornærme ham; ondskap skal ramme dem, sier Herren.
Israel var hellighet for Herren, den første frukt av hans avling. Alle som spiste av den ble skyldige; ondskap kom over dem, sier Herren.
Israel var helliget Herren, hans førstegrøde. Alle som åt av det, måtte bøte; ulykke kom over dem, sier Herren.
Israel was holy to the LORD, the firstfruits of his harvest. All who tried to devour it were held guilty; disaster came upon them,’ declares the LORD.
Israel var hellig for Herren, den første av hans høst. Alle som åt av den, pådro seg skyld; ulykke kom over dem, sier Herren.
(da) Israel var Herrens Helligdom, hans Førstegrøde; Alle, som vilde æde ham, bleve dømte skyldige (for Gud), Ulykke maatte komme paa dem, siger Herren.
Israel was holiness unto the LORD, and the firstfruits of his increase: all that devour him shall offend; evil shall come upon them, saith the LORD.
Israel var hellighet for Herren, den første frukt av hans avling; alle som fortærte ham ble skyldige; ondt skulle komme over dem, sier Herren.
Israel was holiness unto the LORD, and the firstfruits of his increase: all that devour him shall offend; evil shall come upon them, says the LORD.
Israel var hellighet for Yahweh, den første frukt av hans avling; alle som fortærte ham ble holdt skyldige; ondskap skal komme over dem, sier Yahweh.
Hellig er Israel for Herren, den første av hans grøde. Alle som fortærer ham blir skyldige, ondt kommer over dem, sier Herren.
Israel var hellig for Herren, hans førstegrøde: Alle som åt av ham ble skyldige; ondt hendte dem, sier Herren.
Israel var hellig for Herren, den første av hans avling: alle som angrep ham, ble ansett som skyldige, og ondt kom over dem, sier Herren.
Thou Israel wast halowed vnto te LORDE, and so was his first frutes. All they that deuoured Israel, offended: mi?fortune fell vpon them, saieth the LORDE.
Israel was as a thing halowed vnto the Lord, and his first fruits: all they that eat it, shall offend: euil shal come vpon them, saith the Lord.
Israel was an halowed thyng vnto the Lorde, and was his first fruites: All they that deuour Israel shall offende, misfortune shall fall vpon them, saith the Lorde.
Israel [was] holiness unto the LORD, [and] the firstfruits of his increase: all that devour him shall offend; evil shall come upon them, saith the LORD.
Israel [was] holiness to Yahweh, the first fruits of his increase: all who devour him shall be held guilty; evil shall come on them, says Yahweh.
Holy `is' Israel to Jehovah, The first-fruit of His increase, All consuming him are guilty, Evil cometh in unto them, an affirmation of Jehovah.
Israel `was' holiness unto Jehovah, the first-fruits of his increase: all that devour him shall be held guilty; evil shall come upon them, saith Jehovah.
Israel [was] holiness unto Jehovah, the first-fruits of his increase: all that devour him shall be held guilty; evil shall come upon them, saith Jehovah.
Israel was holy to the Lord, the first-fruits of his increase: all who made attacks on him were judged as wrongdoers, evil came on them, says the Lord.
Israel [was] holiness to Yahweh, the first fruits of his increase. All who devour him shall be held guilty. Evil shall come on them,"' says Yahweh."
Israel was set apart to the LORD; they were like the first fruits of a harvest to him. All who tried to devour them were punished; disaster came upon them,” says the LORD.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Hør Herrens ord, Jakobs hus, og alle slektene i Israels hus:
7Jeg førte dere inn i et fruktbart land, for at dere skulle spise dets frukt og dets gode. Men da dere kom inn, vanhelliget dere landet mitt og gjorde min arv til en styggedom.
17Israels lys skal bli til ild, og hans Hellige til en flamme. Den skal brenne og fortære hans torner og tistler på én dag,
1Israel er en frodig vinstokk; han bærer frukt for seg selv. Jo mer frukt han fikk, desto flere altere bygde han; jo bedre landet ble, desto vakrere avgudsbilder reiste de.
1Hør dette ordet som Herren har talt mot dere, Israels barn, mot hele familien som jeg førte opp fra landet Egypt:
1Og Herrens ord kom til meg og sa:
2Gå og rop i Jerusalems ører og si: Så sier Herren: Jeg husker din ungdoms hengivenhet, brudekjærligheten i din forlovelsestid, da du fulgte etter meg i ørkenen, i et land som ikke var sådd.
7For Herrens, hærskarenes Guds, vingård er Israels hus, og mennene i Juda er hans kjære plantning. Han ventet rett, men se, undertrykkelse; rettferdighet, men se, et klagerop.
2For Herren gjenreiser Jakobs herlighet, som Israels herlighet; for plyndrerne har plyndret dem og skadet vinrankene deres.
16Derfor skal alle som fortærer deg, selv bli fortært; alle dine motstandere, hver eneste av dem, skal gå i fangenskap. De som plyndrer deg, skal bli plyndret, og alle som raner deg, vil jeg gi til rov.
10Jeg fant Israel som druer i ørkenen; jeg så deres fedre som tidligmodne fiken på fikentreet ved dets første grøde. Men de gikk til Baal-Peor og viet seg til den skammen; de ble avskyelige lik det de elsket.
5Herren var som en fiende; han har slukt Israel, han har slukt alle hennes palasser. Han har ødelagt Israels festninger og latt sorg og klage vokse hos Judas datter.
16Jakobs del er ikke som dem; for han er skaperen av alt, og Israel er hans arvelodd. Herren, hærskarenes Gud, er hans navn.
2Herren har slukt alle Jakobs bosteder og ikke vist medynk; i sin vrede har han revet ned Judas datters festninger, han har lagt dem i grus. Han har vanhelliget riket og dets fyrster.
3I sin brennende vrede har han brutt alle Israels horn; han har trukket sin høyre hånd tilbake foran fienden. Han brant mot Jakob som en flammende ild som fortærer på alle kanter.
12Alle folkeslag skal kalle dere velsignet, for dere skal være et herlig land, sier Herren over hærskarene.
13Alt som først modner i landet, som de bringer til Herren, skal være ditt. Hver som er ren i ditt hus, kan spise det.
14Alt som er viet ved bann i Israel, skal være ditt.
2Juda ble hans helligdom, Israel hans herredømme.
4Ve det syndige folket, et folk tynget av urett, en ætt av illgjerningsmenn, barn som ødelegger! De har forlatt Herren, de har krenket Israels Hellige, de har vendt ham ryggen.
3Israel har forkastet det som er godt; fienden skal forfølge ham.
11For Israels hus og Judas hus har handlet svært troløst mot meg, sier Herren.
19Jakobs del er ikke som disse; for han er den som har formet alt, og Israel er hans arvelodd. Herren, hærskarenes Gud, er hans navn.
14Er Israel en tjener? En slave født i huset? Hvorfor er han plyndret?
20Sannelig, som en hustru troløst forlater sin mann, slik har dere handlet troløst mot meg, Israels hus, sier Herren.
14Så sier HERREN om alle mine onde naboer som rører ved arven som jeg har gitt mitt folk Israel å arve: Se, jeg vil rykke dem opp fra deres land, og jeg vil rykke Judas hus opp fra midten av dem.
17For Herren, hærskarenes Gud, han som plantet deg, har uttalt ulykke over deg på grunn av det onde som Israels hus og Judas hus har gjort mot seg selv for å vekke min vrede ved å brenne røkelse for Baal.
5Alt dette for Jakobs lovbrudd og for Israels hus' synder. Hva er Jakobs lovbrudd? Er det ikke Samaria? Og hva er Judas offerhauger? Er det ikke Jerusalem?
8Den som spiser det, skal bære sin skyld, fordi han har vanhelliget det som er hellig for Herren; den personen skal utestenges fra sitt folk.
5Dere skal se det med egne øyne, og dere skal si: Herren er stor langt utover Israels grenser.
5For Israel er ikke forlatt, heller ikke Juda, av sin Gud, Herren, hærskarenes Gud, enda landet deres var fylt med skyld mot Israels Hellige.
18Først vil jeg gjengjelde deres misgjerning og deres synd dobbelt, fordi de har gjort mitt land urent; de har fylt min arvelodd med likene av sine avskyelige og motbydelige ting.
31Dere slekt, legg merke til Herrens ord! Har jeg vært en ørken for Israel, eller et land av dyp mørke? Hvorfor sier mitt folk: Vi er herrer; vi kommer ikke mer til deg?
17Men på Sions berg skal det være redning, og der skal det være hellighet. Jakobs hus skal ta det som er deres, i eie.
14Forbannet være bedrageren som har en hann i flokken og avlegger et løfte, men ofrer til Herren et dyr med lyte. For jeg er en stor konge, sier Herren over hærskarene, og mitt navn vekker frykt blant folkeslagene.
1O Israel, vend om til Herren din Gud, for du har falt på grunn av din skyld.
9Så sier Herren, hærskarenes Gud: De skal grundig ettersanke resten av Israel, som når vinrankene ettersankes; de skal rekke hånden tilbake som drueplukkeren til kurvene.
1Hør HERRENs ord, Israels barn! For HERREN har en sak mot landets innbyggere, fordi det ikke finnes sannhet, ingen barmhjertighet og ingen kunnskap om Gud i landet.
15De skal ikke vanhellige israelittenes hellige gaver, som de bærer fram for Herren,
11For slik som beltet slutter seg tett om hoftene på en mann, slik lot jeg hele Israels hus og hele Judas hus holde seg nær til meg, sier Herren, for at de skulle være for meg et folk, et navn, en lovsang og en herlighet. Men de ville ikke høre.
4Og dette er ordene Herren talte om Israel og om Juda:
40For på mitt hellige fjell, på Israels høye fjell, sier Herren Gud, der skal hele Israels hus, alle som er i landet, tjene meg. Der vil jeg ta imot dem, og der vil jeg kreve deres offergaver og førstegrøden av deres offer, sammen med alle deres hellige gaver.
16Og jeg vil avsi mine dommer over dem for all deres ondskap – at de har forlatt meg, brent røkelse for andre guder og tilbedt sine egne henders verk.
9Ær Herren med din rikdom og med førstegrøden av all din avling.
16For Israel er vrang som en ustyrlig kvige; nå skal HERREN la dem beite som et lam på åpen mark.
20Herren forkastet hele Israels ætt, plaget dem og overgav dem i plyndreres hånd, helt til han hadde støtt dem bort fra sitt ansikt.
12Men dere har vanhelliget det når dere sier: 'Herrens bord er urent', og at det som bæres fram der – maten – er foraktelig.
14Men se, jeg reiser opp et folk mot dere, Israels hus, sier Herren, hærskarenes Gud. De skal trenge dere fra inngangen til Hamat og helt til bekken i ørkenen.
30For Israels barn og Judas barn har bare gjort det som er ondt for mine øyne fra sin ungdom av. Ja, Israels barn har bare vekket min vrede med sine henders verk, sier HERREN.
1Hvis du vil vende om, Israel, sier Herren, så vend om til meg; og hvis du tar bort dine styggedommer fra mitt ansikt, skal du ikke bli drevet bort.