Jeremia 5:11

Norsk KJV Aug 2025

For Israels hus og Judas hus har handlet svært troløst mot meg, sier Herren.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Jer 3:20 : 20 Sannelig, som en hustru troløst forlater sin mann, slik har dere handlet troløst mot meg, Israels hus, sier Herren.
  • Hos 5:7 : 7 De har handlet troløst mot Herren, for de har avlet fremmede barn. Nå skal en måned fortære dem sammen med deres arvelodder.
  • Hos 6:7 : 7 Men de har brutt pakten som mennesker; der har de handlet troløst mot meg.
  • Jes 48:8 : 8 Ja, du hørte ikke, ja, du visste ikke; fra den tid var ikke øret ditt åpnet. For jeg visste at du ville handle svært troløst, og fra mors liv ble du kalt en lovbryter.
  • Jer 3:6-9 : 6 Herren sa også til meg i kong Josjias dager: Har du sett hva det frafalne Israel har gjort? Hun har gått opp på hvert høyt fjell og under hvert grønt tre, og der drevet hor. 7 Og jeg sa: Etter at hun hadde gjort alt dette, vend tilbake til meg! Men hun vendte ikke tilbake. Og hennes troløse søster Juda så det. 8 Og jeg så at nettopp fordi det frafalne Israel hadde begått ekteskapsbrudd på alle vis, skilte jeg meg fra henne og ga henne et skilsmissebrev; likevel fryktet ikke hennes troløse søster Juda, men gikk også av sted og drev hor. 9 Og det skjedde ved lettsindigheten i hennes hor at hun gjorde landet urent, og hun drev ekteskapsbrudd med steiner og trestubber. 10 Men for alt dette har hennes troløse søster Juda ikke vendt om til meg av hele sitt hjerte, men bare i det ytre, sier Herren. 11 Og Herren sa til meg: Det frafalne Israel har rettferdiggjort seg selv mer enn den troløse Juda.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 20Sannelig, som en hustru troløst forlater sin mann, slik har dere handlet troløst mot meg, Israels hus, sier Herren.

  • 82%

    10Men for alt dette har hennes troløse søster Juda ikke vendt om til meg av hele sitt hjerte, men bare i det ytre, sier Herren.

    11Og Herren sa til meg: Det frafalne Israel har rettferdiggjort seg selv mer enn den troløse Juda.

  • 80%

    9Og Herren sa til meg: Det er funnet en sammensvergelse blant mennene i Juda og blant innbyggerne i Jerusalem.

    10De har vendt tilbake til sine forfedres misgjerninger, de som nektet å høre mine ord. De gikk etter andre guder for å tjene dem. Israels hus og Judas hus har brutt min pakt som jeg sluttet med deres fedre.

    11Derfor, så sier Herren: Se, jeg fører ulykke over dem som de ikke skal kunne slippe unna. Når de roper til meg, vil jeg ikke høre dem.

  • 12Efraim omringer meg med løgn, og Israels hus med svik; men Juda holder ennå fast ved Gud og er trofast sammen med de hellige.

  • 12De har fornektet Herren og sagt: «Det er ikke han; ulykke skal ikke komme over oss; verken sverd eller hungersnød skal vi se.»

  • 11Juda har handlet troløst, og en styggedom er gjort i Israel og i Jerusalem. For Juda har vanhelliget det som er hellig for Herren, som han elsker, og har giftet seg med datteren til en fremmed gud.

  • 79%

    9Skulle jeg ikke straffe for slikt? sier Herren. Skulle ikke min sjel hevne seg på et slikt folk?

    10Gå opp på hennes murer og ødelegg, men gjør ikke ende på alt. Ta bort hennes murtinder, for de er ikke Herrens.

  • 6Du bor midt i svik; ved svik nekter de å kjenne meg, sier Herren.

  • 7Hvordan kan jeg tilgi deg for dette? Barna dine har forlatt meg og sverget ved dem som ikke er guder. Når jeg hadde mettet dem, drev de hor; de flokket seg i hop i horehusene.

  • 11Og om Judas konges hus skal du si: Hør Herrens ord!

  • 30For Judas barn har gjort det som er ondt i mine øyne, sier Herren. De har satt sine styggedommer i huset som er kalt med mitt navn, for å gjøre det urent.

  • 5For Israel er ikke forlatt, heller ikke Juda, av sin Gud, Herren, hærskarenes Gud, enda landet deres var fylt med skyld mot Israels Hellige.

  • 9Da sa han til meg: Misgjerningen til Israels og Judas hus er svært stor. Landet er fullt av blod, og byen er full av urett. For de sier: Herren har forlatt landet, og Herren ser ikke.

  • 17For Herren, hærskarenes Gud, han som plantet deg, har uttalt ulykke over deg på grunn av det onde som Israels hus og Judas hus har gjort mot seg selv for å vekke min vrede ved å brenne røkelse for Baal.

  • 7Men de har brutt pakten som mennesker; der har de handlet troløst mot meg.

  • 13Ve dem! for de har flyktet fra meg. Ødeleggelse over dem! for de har forbrytt seg mot meg. Selv om jeg har forløst dem, har de likevel talt løgn mot meg.

  • 15Hva har min elskede i mitt hus, siden hun har drevet skamløshet med mange, og det hellige kjøttet er gått fra deg? Når du gjør ondt, da jubler du.

  • 30For Israels barn og Judas barn har bare gjort det som er ondt for mine øyne fra sin ungdom av. Ja, Israels barn har bare vekket min vrede med sine henders verk, sier HERREN.

  • 11For både profet og prest er vanhellige; ja, i mitt hus har jeg funnet deres ondskap, sier Herren.

  • 5Alt dette for Jakobs lovbrudd og for Israels hus' synder. Hva er Jakobs lovbrudd? Er det ikke Samaria? Og hva er Judas offerhauger? Er det ikke Jerusalem?

  • 17Som markvoktere er de mot henne rundt omkring, fordi hun har vært opprørsk mot meg, sier Herren.

  • 29Hvorfor går dere i rette med meg? Dere har alle brutt med meg, sier Herren.

  • 16Og jeg vil avsi mine dommer over dem for all deres ondskap – at de har forlatt meg, brent røkelse for andre guder og tilbedt sine egne henders verk.

  • 20Forkynn dette i Jakobs hus, og la det lyde i Juda:

  • 1Hør dette, Jakobs hus, dere som kalles ved Israels navn og er kommet ut fra Judas kilder, som sverger ved Herrens navn og nevner Israels Gud, men ikke i sannhet og ikke i rettferdighet.

  • 11Er dette huset, som er kalt med mitt navn, blitt i deres øyne en røverhule? Se, det er jeg som har sett det, sier Herren.

  • 11For slik som beltet slutter seg tett om hoftene på en mann, slik lot jeg hele Israels hus og hele Judas hus holde seg nær til meg, sier Herren, for at de skulle være for meg et folk, et navn, en lovsang og en herlighet. Men de ville ikke høre.

  • 11Derfor sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg vender mitt ansikt mot dere til ulykke, for å utrydde hele Juda.

  • 9Skulle jeg ikke straffe dem for dette? sier Herren. Skulle ikke min sjel hevne seg på et slikt folk?

  • 7For Herrens, hærskarenes Guds, vingård er Israels hus, og mennene i Juda er hans kjære plantning. Han ventet rett, men se, undertrykkelse; rettferdighet, men se, et klagerop.

  • 3De spenner tungen som en bue for løgnen; men de er ikke modige for sannheten i landet. Fra ondt til ondt går de fram, og meg kjenner de ikke, sier Herren.

  • 1Hør dette ordet jeg lar lyde mot dere, en klagesang, Israels hus.

  • 9Så sier Herren: Slik vil jeg ødelegge Judas stolthet og Jerusalems store hovmod.

  • 14Så sier HERREN om alle mine onde naboer som rører ved arven som jeg har gitt mitt folk Israel å arve: Se, jeg vil rykke dem opp fra deres land, og jeg vil rykke Judas hus opp fra midten av dem.

  • 5Israels stolthet vitner dem rett i ansiktet; derfor skal Israel og Efraim falle for sin skyld. Også Juda skal falle sammen med dem.

  • 4Så sier Herren: For tre overtredelser av Juda, ja for fire, vil jeg ikke holde straffen tilbake, fordi de har foraktet Herrens lov og ikke holdt hans bud; løgnene deres har ført dem vill, dem deres fedre fulgte.

  • 4Hør Herrens ord, Jakobs hus, og alle slektene i Israels hus:

  • 4Jeg lar den gå ut, sier Herren over hærskarene. Den skal gå inn i tyvens hus og i huset til den som sverger falskt ved mitt navn; den skal bli værende midt i huset hans og fortære det, både tømmeret og steinene.

  • 7Og jeg sa: Etter at hun hadde gjort alt dette, vend tilbake til meg! Men hun vendte ikke tilbake. Og hennes troløse søster Juda så det.

  • 32på grunn av all ondskapen til Israels barn og Judas barn, som de har gjort for å vekke min vrede – de, deres konger, deres fyrster, deres prester og deres profeter, mennene i Juda og Jerusalems innbyggere.

  • 6Og det har vendt mine dommer til ondskap mer enn folkene, og mine forskrifter mer enn landene rundt det; for de har forkastet mine dommer og mine forskrifter, de har ikke vandret etter dem.

  • 7De har handlet troløst mot Herren, for de har avlet fremmede barn. Nå skal en måned fortære dem sammen med deres arvelodder.

  • 2Og selv om de sier: «Så sant Herren lever», sverger de likevel falskt.

  • 6Du har forlatt meg, sier Herren, du har gått tilbake. Derfor vil jeg rekke ut hånden mot deg og ødelegge deg; jeg er trett av å angre.

  • 9I mine ører har Herren, hærskarenes Gud, sagt: Sannelig, mange hus skal stå øde, store og vakre, uten innbyggere.

  • 10Da sa jeg: Å, Herre Gud! Sannelig, du har sterkt bedratt dette folket og Jerusalem da du sa: Dere skal ha fred – mens sverdet når helt til livet.