Mika 1:11
Dra din vei, du som bor i Sjafir, i naken skam. Innbyggeren i Saanan kom ikke ut når Bet-Esel sørget; det tar fra dere fotfeste.
Dra din vei, du som bor i Sjafir, i naken skam. Innbyggeren i Saanan kom ikke ut når Bet-Esel sørget; det tar fra dere fotfeste.
Dra forbi, du som bor i Sjafir, naken og til skamme! Hun som bor i Saanan, går ikke ut. Sorgen i Bet-Esel tar fra dere all støtte.
Dra bort, du som bor i Safir, i nakenhet og skam. Hun som bor i Saanan, går ikke ut. Klagen fra Bet-Esel tar fra dere støtten.
Dra forbi, du som bor i Safir, i naken skam! De som bor i Saanan, går ikke ut. Bet-Esels klage tar fra dere deres støttepunkt.
Gå videre, du som bor i Shafir, naken og til skamme. Den som bor i Saanan, tør ikke gå ut. Klagerop fra Bet-Etsel vil hindre dere i å bli stående.
Gå din vei, du som bor i Safir, i skamfull nakenhet. Den som bor i Sa’anan er ikke gått ut. Klagen i Bet Ha’esel tar fra dere støtten.
Gå bort, du innbygger av Saphir, du som bærer skam: innbyggeren av Zaanan kom ikke ut i sorg til Bethezel; han skal ta imot deg i din skam.
Dra videre, du kvinne som bor i Sjafir, naken i skam. Hun som bor i Saanan kom ikke ut. Gråten fra Bet-Esel skal ta bort sitt ståsted fra dere.
Gå forbi, du som bor i Sjafir, skamfull og naken. De som bor i Sa'anan kommer ikke ut. Sorgen i Bet-Ha'etsel vil ta bort sitt standsted fra dere.
Gå videre, du som bor i Saphir, og din skam er blottet: innbyggerne i Zaanan har ikke forlatt seg, men Bethezel sørger; han har mistet sin støtte fra dere.
Gå bort, du som bor i Saphir, med din skamplett blottlagt; for den som bor i Zaanan kom ikke frem i sorgen over Bethezel, og han skal få sin del fra dere.
Gå videre, du som bor i Saphir, og din skam er blottet: innbyggerne i Zaanan har ikke forlatt seg, men Bethezel sørger; han har mistet sin støtte fra dere.
Dra videre, du som bor i Sjafir, naken i skam. Hun som bor i Sa'anan, går ikke ut. Hos moren i Bet-Ha'esel er det klage, hennes grunnmur er tatt fra henne.
Pass by, naked and ashamed, you inhabitants of Shaphir. The inhabitants of Zaanan do not come out. Beth-ezel is in mourning; its support is taken from you.
Gå din vei, du som bor i Shafir, i skam og nakenhet. Innbyggerne i Sa’anan tør ikke bevege seg ut. Klagen fra Bet-Ha'ezel vil ta fra dere sitt støttested.
Gak over, du Indbyggerske i Saphir, blottet med Skam; Indbyggersken i Zaanan er ikke udgangen; (der er) Hylen i Beth-Ezel, den skal tage sit Stade fra eder.
Pass ye away, thou inhabitant of Saphir, having thy shame naked: the inhabitant of Zaanan came not forth in the mourning of Beth-ezel; he shall receive of you his standing.
Gå bort, du innbygger av Saphir, naken og skamfull: innbyggeren av Zaanan kom ikke ut i sørgeperioden til Bet-Esel; han vil ta fra dere hans oppholdssted.
Pass away, you inhabitant of Saphir, in naked shame: the inhabitant of Zaanan did not go out in the mourning of Bethezel; he shall receive from you his standing.
Gå bort, innbygger av Sjafir, i nakenhet og skam. Innbyggeren av Sa’anan kommer ikke ut. Klagen fra Bet Esel vil ta fra deg hans vern.
Dra bort, du som bor i Sjafir, naken og skamfull. Ikke har den som bor i Zaanan gått ut. Klageropet fra Bet-Esel tar sin plass fra dere.
Gå bort, du innbygger i Sjafir, i nakenhet og skam; innbyggeren i Za'anan kommer ikke ut; klagen fra Bet-Esel vil ta bort støtten fra deg.
Gå avkledd og vekk, dere som bor i Shafir: den som bor i Saanan har ikke kommet ut av byen; Beth-ezel er tatt bort fra sitt grunnlag, selv fra sin hvileplass.
Pass away, O inhabitant of Shaphir, in nakedness and shame: the inhabitant of Zaanan is not come forth; the wailing of Beth-ezel shall take from you the stay thereof.
Pass ye away, thou inhabitant of Saphir, having thy shame naked: the inhabitant of Zaanan came not forth in the mourning of Bethezel; he shall receive of you his standing.
Thou that dwellest at Sephir, get the hence with shame. The proude shall boost nomore for very sorowe: & why? hir neghboure shall take from her what she hath.
Thou that dwellest at Shaphir, go together naked with shame: she that dwelleth at Zaanan, shal not come forth in ye mourning of Beth-ezel: the enemie shall receiue of you for his standing.
Thou that dwellest at Saphir gette thee hence naked with shame: she that dwelleth at Zaanan, shall not come foorth in the mourning of Bethezel: the enemie shal receaue of you for his standing.
Pass ye away, thou inhabitant of Saphir, having thy shame naked: the inhabitant of Zaanan came not forth in the mourning of Bethezel; he shall receive of you his standing.
Pass on, inhabitant of Shaphir, in nakedness and shame. The inhabitant of Zaanan won't come out. The wailing of Beth Ezel will take from you his protection.
Pass over for thee, O inhabitant of Shaphir, Naked one of shame. Not gone out hath the inhabitant of Zaanan, The lamentation of Beth-Ezel doth take from you its standing.
Pass away, O inhabitant of Shaphir, in nakedness and shame: the inhabitant of Zaanan is not come forth; the wailing of Beth-ezel shall take from you the stay thereof.
Pass away, O inhabitant of Shaphir, in nakedness and shame: the inhabitant of Zaanan is not come forth; the wailing of Beth-ezel shall take from you the stay thereof.
Be uncovered and go away, you who are living in Shaphir: the one living in Zaanan has not come out of her town; Beth-ezel is taken away from its base, even from its resting-place.
Pass on, inhabitant of Shaphir, in nakedness and shame. The inhabitant of Zaanan won't come out. The wailing of Beth Ezel will take from you his protection.
Residents of Shaphir, pass by in nakedness and humiliation! The residents of Zaanan have not escaped. Beth Ezel mourns,“He takes from you what he desires.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Derfor vil jeg klage og hyle; jeg vil gå avkledd og naken. Jeg vil stemme i klagehyl som sjakalene og sørge som strutser.
9For hennes sår er uhelbredelig; det har nådd til Juda. Det er kommet helt til mitt folks port, til Jerusalem.
10Forkynn det ikke i Gat, gråt ikke i det hele tatt! I Bet-Ofra, rull deg i støvet.
10For volden mot din bror Jakob skal skam dekke deg, og du skal bli utryddet for alltid.
11Den dagen du sto på avstand, den dagen fremmede førte hans krigere bort som fanger, og utlendinger gikk inn gjennom hans porter og kastet lodd om Jerusalem, da var også du som en av dem.
12Innbyggeren i Marot ventet ivrig på det gode, men ulykken kom ned fra Herren, helt til Jerusalems port.
10På den dagen, sier Herren, skal det høres lyden av et skrik fra Fiskeporten, et hyl fra den nye bydelen og et stort brak fra åsene.
11Hyl, dere som bor i Maktesj, for alt kjøpmannsfolk er slått ned; alle som veier sølv, er utryddet.
19Men du er kastet bort uten grav som en avskyelig kvist, som klærne til dem som er drept, gjennomboret av sverd, de som går ned til gropens steiner—som et kadaver tråkket ned.
20Du skal ikke bli lagt i graven sammen med dem, fordi du har ødelagt ditt land og drept ditt folk. En slekt av ugjerningsmenn skal aldri få ry.
17Samle sammen eiendelene dine fra landet, du som bor i festningen.
9Kvinnene i mitt folk driver dere ut fra deres gode hus; fra deres barn har dere for alltid tatt bort min herlighet.
10Stå opp og dra bort! For dette er ikke stedet for hvile. Fordi det er urent, skal det ødelegge dere — ja, med en hard ødeleggelse.
1Utsagnet om Synsdalen. Hva feiler deg nå, siden alle har gått opp på takene?
6Dra over til Tarsis; hyl, dere som bor på øya.
7Og det skal skje at alle som ser deg, skal flykte fra deg og si: Ninive er lagt øde! Hvem vil sørge over henne? Hvor skal jeg finne trøstere for deg?
13Du skulle ikke ha gått inn gjennom porten til mitt folk den dagen ulykken rammet dem; ja, du skulle ikke ha sett på deres nød den dagen ulykken rammet dem, og du skulle ikke ha lagt hånd på deres eiendom den dagen ulykken rammet dem.
14Du skulle heller ikke ha stått ved veikrysset for å stanse dem som slapp unna; du skulle ikke ha utlevert dem som var igjen på nødens dag.
28Han bor i øde byer og i hus som ingen bebor, som står for å bli til hauger.
26Hennes porter skal klage og sørge, og øde og forlatt skal hun sitte på bakken.
18Som ved omstyrtingen av Sodoma og Gomorra og nabobyene deres, sier Herren, skal ingen bo der, heller ikke skal noen menneskesønn slå seg ned der.
12Den dagen kalte Herren, hærskarenes Gud, til gråt og sorg, til å rake hodet og til å spenne sekkestrie om seg.
31Madmena er på farten; innbyggerne i Gebim samler seg for å flykte.
7Landet deres ligger øde, byene deres er oppbrent; fremmede fortærer landet deres like for øynene på dere, og det ligger øde, som omstyrtet av fremmede.
5Samarias innbyggere skal frykte på grunn av kalvene i Bet-Aven. Folket der skal sørge over dem, og prestene som gledet seg over dem, over deres herlighet – for den er tatt fra dem.
15Se, over fjellene kommer føttene til ham som bringer godt budskap, som forkynner fred! Juda, hold dine høytider, oppfyll dine løfter! For den lovløse skal ikke lenger dra gjennom deg; han er fullstendig utryddet.
11Den dagen skal du ikke lenger skamme deg over alle dine gjerninger, som du har syndet mot meg med. For da vil jeg fjerne fra din midte dem som jubler i ditt hovmod, og du skal ikke mer være hovmodig på grunn av mitt hellige fjell.
8Jerusalem har syndet grovt; derfor er hun blitt til noe en vender seg bort fra. Alle som æret henne, forakter henne, fordi de har sett hennes nakenhet. Ja, hun sukker og vender seg bort.
9Hennes urenhet sitter i skjørtene; hun tenkte ikke på sin endelikt. Derfor sank hun forferdelig; hun har ingen trøster. Å, HERRE, se min nød, for fienden har gjort seg stor.
1Ve dere som lever trygt på Sion og stoler på Samarias fjell, dere som kalles de fremste blant folkene, som Israels hus kommer til!
22De som hater deg, skal kles i skam; og de ugudeliges bolig skal bli til intet.
21Gled og fryd deg, Edoms datter, du som bor i Us’ land! Også til deg skal begeret gå rundt; du skal bli beruset og blotte deg.
7Redd deg selv, Sion, du som bor hos Babels datter.
11Bli til skamme, dere bønder! Hyl, dere vingårdsarbeidere, over hvete og bygg, for høsten på marken er gått tapt.
4Sions veier sørger, for ingen kommer til høytidene; alle hennes porter ligger øde. Prestene hennes sukker, jomfruene hennes er i sorg, og hun selv er full av bitterhet.
4Hvorfor skryter du av dalene, din frodige dal, du frafalne datter, du som stolte på dine skatter og sa: Hvem kan komme mot meg?
5Askalon skal se det og frykte; Gaza skal også se det og sørge sterkt; og Ekron, for hennes håp blir gjort til skamme. Kongen skal gå til grunne i Gaza, og Askalon skal ikke lenger være bebodd.
19For en klagerøst høres fra Sion: Hvordan er vi plyndret! Vi er dypt beskjemmet og forvirret, fordi vi har forlatt landet, fordi boligene våre har kastet oss ut.
17De skal stemme i en klagesang over deg og si til deg: Hvordan er du blitt ødelagt, du som var bebodd av sjøfarere, den navngjetne byen som var sterk på havet — hun og hennes innbyggere — hun som spredte sin redsel over alle som ferdes på havet!
18Nå skal øyene og kystlandene skjelve den dagen du faller; ja, øyene som er ute på havet, skal komme i uro over din bortgang.
15Dette er den jublende byen som levde sorgløst og sa i sitt hjerte: Jeg er den eneste, det finnes ingen ved siden av meg. Hvordan er hun blitt til en ødemark, et hvilested for dyr! Hver den som går forbi, skal plystre hånlig og riste på hånden.
14Derfor må du gi avskjedsgaver til Moresjet-Gat. Husene i Aksib skal bli til svik for Israels konger.
8Klag som en jomfru kledd i sekkestrie over sin ungdoms brudgom.
5Søk ikke Betel, gå ikke inn i Gilgal, og dra ikke til Beersjeba; for Gilgal skal sannelig gå i fangenskap, og Betel skal bli til intet.
3Dere som skyver ulykkens dag langt bort, men bringer voldens sete nær.
4Den dagen skal en stemme opp en spottesang mot dere og synge en dyster klagesang: Vi er fullstendig plyndret! Han har forandret mitt folks jordlodd. Hvordan kunne han ta det fra meg? Ved å drive bort eierne har han delt opp åkrene våre.
17Se, Herren skal rive deg bort med mektig kraft og svøpe deg sammen.
3Din nakenhet skal bli avdekket, ja, din skam skal bli sett. Jeg vil ta hevn, jeg vil ikke skåne.
26Du, mitt folks datter, bind sekk om deg og velte deg i aske! Hold sorg som over en eneste sønn, en mest bitter klage, for ødeleggeren kommer plutselig over oss.
16Selv den modigste blant de mektige skal flykte naken den dagen, sier Herren.