Mika 1:12
Innbyggeren i Marot ventet ivrig på det gode, men ulykken kom ned fra Herren, helt til Jerusalems port.
Innbyggeren i Marot ventet ivrig på det gode, men ulykken kom ned fra Herren, helt til Jerusalems port.
For den som bor i Marot, venter på det gode; men ulykken kom ned fra Herren, helt til Jerusalems port.
For den som bor i Marot, venter på det gode; men ulykken kom ned fra Herren, helt til Jerusalems port.
For innbyggerne i Marot ventet urolig på noe godt, men ulykke kom ned fra HERREN til Jerusalems port.
For den som bor i Marot, venter forgjeves etter det gode, for ulykken har rammet Jerusalems port.
Den som bor i Marot pinte seg for godt, men ulykke kom ned fra Herren til Jerusalems port.
For innbyggeren av Maroth ventet på det gode; men ondt kom ned til porten til Jerusalem.
Hun som bor i Marot venter på noe godt, men ulykken kom fra Herren, til Jerusalems port.
For de som bor i Marot sørger over det gode, for ulykke har kommet ned fra Herren til Jerusalems port.
For innbyggerne i Marot venter møysommelig på noe godt; men ondt har kommet fra Herren til Jerusalems port.
For den som bor i Maroth ventet nøye på noe godt, men det onde kom ned fra Herren til Jerusalems port.
For innbyggerne i Marot venter møysommelig på noe godt; men ondt har kommet fra Herren til Jerusalems port.
For den som bor i Marot, sverger etter lykke, men onde kommer ned fra Herren til Jerusalems port.
The inhabitants of Maroth writhe in pain, waiting for relief, because disaster has come from the LORD to the gate of Jerusalem.
For innbyggerne i Marot lengter etter det gode, men ulykke fra Herren har kommet ned til Jerusalems port.
Thi Indbyggersken i Maroth lider Smerte for det Gode; thi der nedkom Ondt fra Herren til Jerusalems Port.
For the inhabitant of Maroth waited carefully for good: but evil came down from the LORD unto the gate of Jerusalem.
For innbyggeren av Marot ventet ivrig på det gode; men ulykke kom ned fra Herren til Jerusalems port.
For the inhabitant of Maroth waited for good, but evil came down from the LORD to the gate of Jerusalem.
For innbyggeren av Marot venter engstelig på noe godt, fordi ondt har kommet ned fra Herren til Jerusalems port.
Den som bor i Marot ventet på hjelp, men ulykken kom fra Herren til Jerusalems port.
For innbyggerne i Marot venter med angst på det gode, fordi det onde har kommet ned fra Herren til porten til Jerusalem.
For den som bor i Marot venter på det gode: for ondt har kommet ned fra Herren til Jerusalem-portene.
For the inhabitant of Maroth waiteth anxiously for good, because evil is come down from Jehovah unto the gate of Jerusalem.
For the inhabitant of Maroth waited carefully for good: but evil came down from the LORD unto the gate of Jerusalem.
The rebellious cite hopeth, that it shal not be so euell: but for all that, the plage shal come from the LORDE, euen in to the porte of Ierusalem.
For the inhabitant of Maroth wayted for good, but euill came from the Lorde vnto the gate of Ierusalem.
For the inhabitautes of Maroth wayled for good, but the plague shall come from the Lorde, euen vnto the gates of Hierusalem.
For the inhabitant of Maroth waited carefully for good: but evil came down from the LORD unto the gate of Jerusalem.
For the inhabitant of Maroth waits anxiously for good, Because evil has come down from Yahweh to the gate of Jerusalem.
For stayed for good hath the inhabitant of Maroth, For evil hath come down from Jehovah to the gate of Jerusalem.
For the inhabitant of Maroth waiteth anxiously for good, because evil is come down from Jehovah unto the gate of Jerusalem.
For the inhabitant of Maroth waiteth anxiously for good, because evil is come down from Jehovah unto the gate of Jerusalem.
For the one living in Maroth is waiting for good: for evil has come down from the Lord to the doorways of Jerusalem.
For the inhabitant of Maroth waits anxiously for good, because evil has come down from Yahweh to the gate of Jerusalem.
Indeed, the residents of Maroth hope for something good to happen, though the LORD has sent disaster against the city of Jerusalem.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14Da sa HERREN til meg: Fra nord skal ulykken bryte løs over alle som bor i landet.
15For se, jeg kaller på alle slektene i rikene i nord, sier HERREN. De skal komme, og hver skal sette sin trone ved inngangen til Jerusalems porter, mot alle murene rundt omkring, og mot alle byene i Juda.
11Dra din vei, du som bor i Sjafir, i naken skam. Innbyggeren i Saanan kom ikke ut når Bet-Esel sørget; det tar fra dere fotfeste.
12På den tiden skal jeg lete gjennom Jerusalem med lamper og straffe de mennene som sitter i ro på bunnfallet sitt, som sier i sitt hjerte: Herren gjør verken godt eller ondt.
13Derfor skal deres rikdom bli rov, og husene deres legges øde. De skal bygge hus, men ikke bo i dem; de skal plante vinmarker, men ikke drikke vinen fra dem.
11Fra deg er det kommet en som legger onde planer mot Herren, en ond rådgiver.
9For hennes sår er uhelbredelig; det har nådd til Juda. Det er kommet helt til mitt folks port, til Jerusalem.
12Jordens konger og alle verdens innbyggere ville ikke ha trodd at motstanderen og fienden skulle gå inn gjennom Jerusalems porter.
3Derfor sier HERREN: Se, mot denne slekten legger jeg en ulykke; fra den skal dere ikke kunne fri nakken, og dere skal ikke gå fram i stolthet, for denne tiden er ond.
2Men også han er vis; han vil føre ulykken over dem og tar ikke sine ord tilbake. Han reiser seg mot ugjerningsmennenes hus og mot støtten til dem som gjør urett.
33Mens han ennå talte med dem, kom budbringeren ned til ham, og han sa: Se, denne ulykken er fra Herren. Hvorfor skulle jeg vente på Herren lenger?
13Se, jeg er imot deg, du som bor i dalen, du klippe på sletten, sier Herren, dere som sier: Hvem skal komme ned mot oss? eller hvem skal gå inn i boligene våre?
5Så sier Herren Gud: En ulykke, ja, en eneste ulykke – se, den kommer.
26Da jeg ventet det gode, kom det onde til meg; når jeg ventet lys, kom mørke.
16Så sier Herren: Se, jeg fører ulykke over dette stedet og dets innbyggere, alt det som står i boken som Judas konge har lest.
13Du som bor i Lakisj, spenn vognen for de raske hestene! Hun er begynnelsen til synd for Sions datter, for Israels overtredelser ble funnet hos deg.
13På mitt folks land skal det skyte opp torner og tistler, ja, over alle hus der man gledet seg, i den glade byen.
15Vi ventet på fred, men noe godt kom ikke; på en tid for helbredelse, men se: uro!
5Hennes motstandere er blitt herrer, fiendene hennes har fremgang; for HERREN har gjort henne elendig for hennes mange overtredelser. Barna hennes er gått i fangenskap foran fienden.
12Derfor skal Sion for deres skyld pløyes som en mark, Jerusalem bli til ruinhauger, og tempelberget bli som høydene i skogen.
15Ve den dagen! For Herrens dag er nær, som ødeleggelse fra Den Allmektige kommer den.
2Juda sørger, og byportene sygner hen; folk sitter i sørgeklær på bakken, og ropet fra Jerusalem stiger opp.
6Han skal være som en busk i ørkenen og skal ikke se når det kommer noe godt; han skal bo på svidde steder i ødemarken, i et saltland uten innbyggere.
14Søk det gode og ikke det onde, så dere kan leve. Da skal Herren, hærskarenes Gud, være med dere, slik dere sier.
15Hat det onde og elsk det gode, hold retten oppe i porten! Kanskje vil Herren, hærskarenes Gud, være nådig mot Josefs rest.
11Gå derfor og tal til mennene i Juda og til Jerusalems innbyggere: Så sier Herren: Se, jeg former en ulykke mot dere og legger en plan mot dere. Vend dere nå, hver og en, fra deres onde vei, og gjør veiene og gjerningene deres gode.
2Og høvdingen for livvakten tok Jeremia og sa til ham: Herren din Gud har uttalt denne ulykken over dette stedet.
8La deg formane, Jerusalem, ellers vender jeg meg fra deg, så jeg ikke gjør deg til en ødemark, et ubebodd land.
7For Herrens, hærskarenes Guds, vingård er Israels hus, og mennene i Juda er hans kjære plantning. Han ventet rett, men se, undertrykkelse; rettferdighet, men se, et klagerop.
11Ondskap er midt i den; svik og list viker ikke fra hennes gater.
1Ve dere som lever trygt på Sion og stoler på Samarias fjell, dere som kalles de fremste blant folkene, som Israels hus kommer til!
8For Jerusalem er ødelagt, og Juda er falt, fordi deres tale og deres gjerninger er mot Herren, for å utfordre hans herlighets åsyn.
9Hennes urenhet sitter i skjørtene; hun tenkte ikke på sin endelikt. Derfor sank hun forferdelig; hun har ingen trøster. Å, HERRE, se min nød, for fienden har gjort seg stor.
10Motstanderen har rakt ut hånden mot alle hennes kostelige ting. For hun har sett hedningene gå inn i hennes helligdom, dem du bød at de ikke skulle gå inn i din forsamling.
15Men det skal skje: Likesom alle de gode tingene som Herren deres Gud lovte dere, er kommet over dere, slik skal Herren også la alle de onde tingene komme over dere, til han har ryddet dere bort fra dette gode landet som Herren deres Gud har gitt dere.
12I byen er det bare øde tilbake, og porten er slått i stykker av ødeleggelse.
37De fredelige boplassene er lagt øde på grunn av Herrens brennende vrede.
21Hvordan er den trofaste byen blitt en hore! Den var full av rett, rettferd bodde i den, men nå – mordere.
2Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Dere har sett all den ulykken jeg har latt komme over Jerusalem og over alle byene i Juda. Se, i dag ligger de øde, uten noen som bor der.
7I nødens og elendighetens dager minnes Jerusalem alle sine dyrebare ting som hun hadde i fordums dager, da hennes folk falt i fiendens hånd og ingen hjalp henne. Motstanderne så på henne og lo av hennes sabbater.
2Herren har slukt alle Jakobs bosteder og ikke vist medynk; i sin vrede har han revet ned Judas datters festninger, han har lagt dem i grus. Han har vanhelliget riket og dets fyrster.
21For se, Herren går ut fra sitt sted for å straffe jordens innbyggere for deres misgjerning; jorden skal også avsløre sitt blod og ikke lenger dekke over de drepte.
19Har du helt forkastet Juda? Vemmes din sjel ved Sion? Hvorfor har du slått oss så det ikke finnes legedom for oss? Vi ventet på fred, men det kom ikke noe godt; på helbredelsens tid, men se – ulykke!
17Sion rekker ut hendene, men det er ingen som trøster henne. HERREN har befalt om Jakob at hans motstandere skal være rundt omkring ham. Jerusalem er som en uren kvinne blant dem.
3og si: Hør Herrens ord, dere judakonger og Jerusalems innbyggere! Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg lar ulykke komme over dette stedet, så enhver som hører det, får ørene til å ringe.
16Moabs ulykke er nær, den kommer, og hans trengsel haster.
15Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg fører over denne byen og over alle byene som hører til den, alt det onde jeg har forkynt mot den, fordi de har gjort nakken stiv for ikke å høre mine ord.
8For dette: Bind sekk om dere, klag og hyl! For Herrens brennende vrede har ikke vendt seg fra oss.
24Så sier Herren: Se, jeg vil føre ulykke over dette stedet og over dets innbyggere, alle forbannelsene som er skrevet i boken som de har lest for Judas konge.
11Herren sa: Sannelig, det skal gå godt med det som er igjen av deg; sannelig, jeg vil få fienden til å behandle deg vel i ulykkens tid og i trengselens tid.