2 Kongebok 6:33
Mens han ennå talte med dem, kom budbringeren ned til ham, og han sa: Se, denne ulykken er fra Herren. Hvorfor skulle jeg vente på Herren lenger?
Mens han ennå talte med dem, kom budbringeren ned til ham, og han sa: Se, denne ulykken er fra Herren. Hvorfor skulle jeg vente på Herren lenger?
Mens han ennå talte med dem, kom budbæreren ned til ham, og han sa: Se, denne ulykken kommer fra Herren; hvorfor skulle jeg lenger vente på Herren?
Mens han ennå talte med dem, se, kom sendebudet ned til ham, og han sa: Se, denne ulykken kommer fra Herren. Hva skulle jeg vel vente på Herren for lenger?
Mens han ennå talte med dem, kom budet ned til ham. Og han sa: Se, denne ulykken er fra HERREN. Hvorfor skal jeg lenger vente på HERREN?
Mens han ennå snakket med dem, kom budbringeren ned til ham. Han sa: "Se, denne ulykken kommer fra Herren. Hvorfor skulle jeg vente på Herren lenger?"
Mens han ennå snakket med dem, kom budbringeren ned til ham, og han sa: Se, denne ulykken er fra Herren. Hvorfor skulle jeg vente på Herren lenger?
Og mens han ennå talte med dem, kom budbringeren ned til ham; og han sa: "Se, denne ondskapen kommer fra Herren; hva venter jeg på Herren for lenger?"
Mens han ennå snakket med dem, kom budet ned til ham og sa: Se, dette onde er fra Herren, hva kan jeg vente av Herren heretter?
Mens Elisja snakket med dem, kom utsendingen ned til ham. Kongen sa: 'Se, denne ulykke kommer fra Herren. Hvorfor skulle jeg da lenger vente på Herren?'
Mens han fremdeles talte med dem, kom budbringeren ned til ham og sa: Se, dette onde kommer fra Herren; hvorfor skulle jeg fortsatt vente på Herren?
Mens han fremdeles talte med dem, kom budbringeren ned til ham og sa: Se, dette onde kommer fra Herren; hvorfor skulle jeg fortsatt vente på Herren?
Mens han fortsatt talte med dem, kom budbæreren ned til ham, og kongen sa: 'Denne ulykken kommer fra Herren. Hvorfor skulle jeg lenger vente på Herren?'
While he was still speaking with them, the messenger came down to him. The king said, "This disaster is from the LORD. Why should I wait any longer for the LORD?"
Mens han fremdeles snakket med dem, kom budbæreren ned til ham, og han sa: "Se, denne ulykken er fra Herren. Hvorfor skal jeg da vente lenger på Herren?"
Der han endnu talede med dem, see, da kom Budet ned til ham og sagde: See, dette Onde (kommer) fra Herren, hvad skal jeg ydermere vente af Herren?
And while he yet talked with them, behold, the messenger came down unto him: and he said, Behold, this evil is of the LORD; what should I wait for the LORD any longer?
Mens han ennå hadde samtale med dem, så kom budet ned til ham, og han sa: Se, denne ulykken kommer fra Herren; hvorfor skulle jeg da vente på Herren lenger?
And while he yet talked with them, behold, the messenger came down to him: and he said, Behold, this evil is from the LORD; what should I wait for the LORD any longer?
Mens han fortsatt snakket med dem, kom sendebudet ned til ham og sa: Se, dette onde er fra Herren; hvorfor skulle jeg vente på Herren lenger?
Mens han ennå talte til dem, kom budbringeren ned til ham. Han sa: «Dette er ulykke fra Herren. Hvorfor skal jeg vente på Herren lenger?»
Mens han enda snakket med dem, kom kongen ned og sa: Dette onde kommer fra Herren; hvorfor skulle jeg lenger vente på Herren?
Whyle he was thus talkynge wt them, beholde, ye messaunger came to him, & sayde: Beholde, this euell cometh of ye LORDE, and what more shal I loke for of the LORDE?
While he yet talked with them, beholde, the messenger came downe vnto him, and saide, Behold, this euill commeth of the Lord: should I attende on the Lorde any longer?
While he yet talked with them: behold, the messenger came downe vnto him, & sayd, Behold, this euyl is of the Lorde: And what more shall I loke for of the Lorde?
And while he yet talked with them, behold, the messenger came down unto him: and he said, Behold, this evil [is] of the LORD; what should I wait for the LORD any longer?
While he was yet talking with them, behold, the messenger came down to him: and he said, Behold, this evil is of Yahweh; why should I wait for Yahweh any longer?
He is yet speaking with them, and lo, the messenger is coming down unto him, and he saith, `Lo, this `is' the evil from Jehovah: what -- do I wait for Jehovah any more?'
And while he was yet talking with them, behold, the messenger came down unto him: and he said, Behold, this evil is of Jehovah; why should I wait for Jehovah any longer?
And while he was yet talking with them, behold, the messenger came down unto him: and he said, Behold, this evil is of Jehovah; why should I wait for Jehovah any longer?
While he was still talking to them, the king came down and said, This evil is from the Lord; why am I to go on waiting any longer for the Lord?
While he was still talking with them, behold, the messenger came down to him. Then he said, "Behold, this evil is from Yahweh. Why should I wait for Yahweh any longer?"
He was still talking to them when the messenger approached and said,“Look, the LORD is responsible for this disaster! Why should I continue to wait for the LORD to help?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
31Han sa: Gud må gjøre så mot meg og mer til om hodet til Elisa, Sjafats sønn, blir sittende på ham i dag.
32Elisa satt i huset sitt, og de eldste satt hos ham. Kongen sendte en mann fra seg. Men før budbringeren kom til ham, sa han til de eldste: Ser dere at denne morderens sønn har sendt noen for å ta hodet mitt? Når budbringeren kommer, så steng døren og hold ham fast ved døren. Hører dere ikke lyden av hans herres skritt bak ham?
5Da sendebudene kom tilbake til ham, sa han til dem: Hvorfor er dere kommet tilbake?
6De svarte: En mann kom oss i møte og sa til oss: Gå tilbake til kongen som sendte dere, og si til ham: Så sier Herren: Er det fordi det ikke finnes noen Gud i Israel at du sender for å spørre Baal-Sebub, guden i Ekron? Derfor skal du ikke stå opp fra sengen du ligger i; du skal sannelig dø.
7Han spurte dem: Hva slags mann var det som kom dere i møte og sa disse ordene til dere?
15Da sa Herrens engel til Elia: Gå ned med ham; vær ikke redd for ham. Han sto opp og gikk ned med ham til kongen.
16Han sa til kongen: Så sier Herren: Fordi du har sendt sendebud for å spørre Baal-Sebub, guden i Ekron – er det fordi det ikke finnes noen Gud i Israel som du kan søke råd hos? – derfor skal du ikke stå opp fra sengen du ligger i; du skal sannelig dø.
12Innbyggeren i Marot ventet ivrig på det gode, men ulykken kom ned fra Herren, helt til Jerusalems port.
10Da sa Israels konge: Ve! Herren har kalt disse tre kongene sammen for å gi dem i Moabs hånd!
11Men Josjafat sa: Finnes det ikke her en profet for Herren, så vi kan rådspørre Herren gjennom ham? En av Israels konges tjenere svarte: Her er Elisa, Sjafats sønn, han som helte vann over Elias hender.
12Josjafat sa: Herrens ord er hos ham. Så drog Israels konge, Josjafat og Edoms konge ned til ham.
13Elisa sa til Israels konge: Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til din fars profeter og din mors profeter! Men Israels konge sa til ham: Nei! For Herren har kalt disse tre kongene sammen for å gi dem i Moabs hånd.
14Da sa Elisa: Så sant Herren over hærskarene lever, han som jeg står for: Var det ikke fordi jeg har respekt for Josjafat, Juda-kongen, ville jeg verken se på deg eller bry meg om deg.
7Elisa kom til Damaskus. Ben-Hadad, kongen i Aram, var syk, og det ble sagt til ham: Guds mann er kommet hit.
26Men når det gjelder Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si til ham: Så sier Herren, Israels Gud, om de ordene du har hørt:
14Han gikk så fra Elisa og kom til sin herre. Denne sa til ham: Hva sa Elisa til deg? Han svarte: Han sa at du helt sikkert kommer til å bli frisk.
11Da ble kongen i Aram svært urolig for dette. Han kalte sine tjenere til seg og sa: Kan dere ikke vise meg hvem av oss som holder med Israels konge?
12Da sa en av hans tjenere: Ingen, min herre konge! Men Elisa, profeten som er i Israel, forteller Israels konge de ordene du taler i sengekammeret ditt.
13Han sa: Gå og finn ut hvor han er, så jeg kan sende folk og hente ham. De meldte: Se, han er i Dotan.
3Men Herrens engel sa til Elia fra Tisjbe: Stå opp, gå ut og møt sendebudene fra kongen i Samaria, og si til dem: Er det fordi det ikke finnes noen Gud i Israel at dere går for å spørre Baal-Sebub, guden i Ekron?
28Da kom Herrens ord til Elia fra Tisjbe og sa:
2Da kom Herrens ord til ham:
20Mens de satt ved bordet, kom HERRENS ord til profeten som hadde brakt ham tilbake.
21Og han ropte til Guds mann som kom fra Juda: Så sier HERREN: Fordi du har vært ulydig mot HERRENS ord og ikke holdt det budet som HERREN din Gud ga deg,
15Se, de sier til meg: Hvor er HERRENS ord? La det komme nå!
17Israels konge sa til Josjafat: Sa jeg ikke at han ikke ville profetere godt om meg, men bare ondt?
16Så sier Herren: Se, jeg fører ulykke over dette stedet og dets innbyggere, alt det som står i boken som Judas konge har lest.
13Se, en profet kom til Akab, Israels konge, og sa: Så sier Herren: Har du sett hele denne store hæren? Se, i dag vil jeg gi den i din hånd, og du skal kjenne at jeg er Herren.
11Og nå sier du: Gå, si til din herre: Se, Elia er her.
17Da kom Herrens ord til Elia fra Tisjbe og sa:
8Da kom Herrens ord til ham:
7Da Israels konge hadde lest brevet, flengte han klærne sine og sa: Er jeg Gud, så jeg kan ta liv og gi liv, siden han sender bud til meg om å helbrede en mann for spedalskheten? Legg merke til det, jeg ber dere, og se at han søker en anledning til strid med meg.
8Men da Elisa, Guds mann, fikk høre at Israels konge hadde flengt klærne sine, sendte han bud til kongen og sa: Hvorfor har du flengt klærne dine? La ham komme til meg, så skal han få kjenne at det er en profet i Israel.
9Han sa: Hva har jeg gjort, siden du vil overgi din tjener i Ahabs hånd, så han dreper meg?
16Gå og tal til Ebed-Melek, kusjitten: Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg lar mine ord gå i oppfyllelse over denne byen til ulykke og ikke til det gode; den dagen skal du få se det.
2Da svarte en stormann, han som kongen pleide å støtte seg til, Guds mann og sa: «Se, om Herren så gjorde vinduer i himmelen – kunne dette skje?» Han sa: «Se, du skal få se det med egne øyne, men du skal ikke få spise av det.»
18Israels konge sa til Josjafat: Sa jeg ikke til deg at han ikke profeterer noe godt om meg, men bare ondt?
18Men til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud: Når det gjelder ordene du har hørt,
3Nå har Herren latt det skje og gjort som han sa, fordi dere har syndet mot Herren og ikke adlydt hans røst. Derfor er dette kommet over dere.
26Da profeten som hadde brakt ham tilbake fra veien, hørte det, sa han: Det er Guds mann, som var ulydig mot HERRENS ord. Derfor har HERREN overgitt ham til løven, som har revet ham og drept ham, slik HERREN sa til ham.
16Mens han ennå talte, kom også en annen og sa: Guds ild falt fra himmelen og brente opp sauene og tjenerne og fortærte dem. Bare jeg har sluppet unna for å fortelle deg det.
9Da sendte kongen en kaptein over femti mann med sine femti til ham. Han gikk opp til Elia, og se, han satt på toppen av en høyde. Kapteinen ropte til ham: Du Guds mann, kongen sier: Kom ned!
10Elisa sa til ham: Gå og si til ham: Du kommer til å bli frisk. Men Herren har vist meg at han likevel skal dø.
26Men han sa til ham: Var ikke hjertet mitt med deg da mannen vendte seg fra vognen og kom deg i møte? Er det tid for å ta imot penger og klær, olivenlunder og vingårder, sauer og okser, mannstjenere og tjenestekvinner?
40Men mens din tjener hadde nok å gjøre både her og der, var han borte. Da sa Israels konge til ham: Slik blir din dom; du har selv avgjort den.
15Også Herrens ord kom til meg og sa:
15Tidlig neste morgen sto tjeneren til Guds mann opp og gikk ut, og se, en hær hadde omringet byen med hester og vogner. Tjeneren hans sa: Å, min herre! Hva skal vi gjøre?
21Da Israels konge fikk se dem, sa han til Elisa: Min far, skal jeg slå dem i hjel? Skal jeg slå dem i hjel?
9Herrens ord kom til meg:
17Kongen satte den stormannen som han pleide å støtte seg til, til å ha tilsyn med porten, men folket trampet ham ned i porten, og han døde – slik Guds mann hadde sagt, den gang kongen kom ned til ham.