2 Kongebok 6:11
Da ble kongen i Aram svært urolig for dette. Han kalte sine tjenere til seg og sa: Kan dere ikke vise meg hvem av oss som holder med Israels konge?
Da ble kongen i Aram svært urolig for dette. Han kalte sine tjenere til seg og sa: Kan dere ikke vise meg hvem av oss som holder med Israels konge?
Kongen av Aram ble svært urolig over dette. Han kalte sammen tjenerne sine og sa til dem: Vil dere ikke fortelle meg hvem av oss som står på Israels konges side?
Da ble Arams konge svært urolig for dette. Han kalte til seg tjenerne sine og sa: Vil dere ikke fortelle meg hvem av oss som står på Israels konges side?
Da ble kongen av Aram urolig i sitt hjerte over dette. Han kalte sine tjenere til seg og sa: Vil dere ikke si meg hvem av oss som holder med Israels konge?
Dette opprørte kongen av Aram, og han kalte sammen sine tjenere og sa til dem: "Vil dere ikke fortelle meg hvem av oss som er på Israels konges side?"
Dette gjorde kongen av Syria svært urolig, og han kalte sine tjenere til seg og sa: Vil dere ikke si meg hvem av oss som holder med Israels konge?
Derfor ble kongen av Syria dypt bekymret for dette, og han kalte sine tjenere og sa til dem: "Vil dere ikke fortelle meg hvem av oss som er for Israels konge?"
Kongen i Syria ble svært opprørt over dette, og han kalte sammen sine tjenere og sa til dem: Kan noen fortelle meg hvem av oss som er på Israels konges side?
Kongen i Aram ble veldig urolig for dette. Han kalte sammen tjenerne sine og sa til dem: 'Kan dere ikke fortelle meg hvem av oss som er på kongen av Israels side?'
Det hjerte til Syrias konge ble svært urolig over dette, og han kalte til seg sine tjenere og sa til dem: Vil dere ikke fortelle meg hvem av oss som støtter Israels konge?
Det hjerte til Syrias konge ble svært urolig over dette, og han kalte til seg sine tjenere og sa til dem: Vil dere ikke fortelle meg hvem av oss som støtter Israels konge?
Kongen av Aram ble svært opprørt over dette. Han kalte sine tjenere til seg og sa: 'Vil dere ikke fortelle meg hvem av oss som støtter Israels konge?'
The king of Aram became very upset about this. He called his servants and said to them, "Will you not tell me who among us is on the side of the king of Israel?"
Dette opprørte Arams konge sterkt. Han kalte sine tjenere og sa til dem: "Kan dere ikke fortelle meg hvem av våre som holder med Israels konge?"
Da blev Kongen af Syriens Hjerte heftig oprørt over denne Handel, og han kaldte ad sine Tjenere og sagde til dem: Ville I ikke give mig tilkjende, hvem af os (der førte det) til Israels Konge?
Therefore the heart of the king of Syria was sore troubled for this thing; and he called his servants, and said unto them, Will ye not shew me which of us is for the king of Israel?
Syria-kongen ble svært urolig over dette. Han kalte sine tjenere og sa til dem: Kan ingen av dere fortelle meg hvem som tar Israels konges side?
Therefore the heart of the king of Syria was greatly troubled by this thing; and he called his servants, and said to them, Will you not show me which of us is for the king of Israel?
Syrias konges hjerte ble svært urolig på grunn av dette; og han kalte sine tjenere og sa til dem: Vil dere ikke fortelle meg hvem av oss som er for Israels konge?
Kongen i Syria ble opprørt over dette. Han kalte sine tjenere til seg og sa til dem: «Kan dere ikke fortelle meg hvem av oss som er for kongen i Israel?»
Kongen av Aram ble svært urolig og sa til sine tjenere: Hvem av oss bidrar til Israels konge?
The was ye kynge of Syrias herte vexed therfore, and called his seruauntes, and sayde vnto them: Wyll ye not tell me, which of oure men is fled vnto the kynge of Israel?
And the heart of the King of Aram was troubled for this thing: therefore he called his seruants and saide vnto them, Will ye not shewe me, which of vs bewrayeth our counsel to the king of Israel?
And the heart of the king of Syria was troubled for this thing, and he called for his seruauntes, and said vnto them: Wil ye not shewe me, whiche of our men betrayght me to the king of Israel?
Therefore the heart of the king of Syria was sore troubled for this thing; and he called his servants, and said unto them, Will ye not shew me which of us [is] for the king of Israel?
The heart of the king of Syria was sore troubled for this thing; and he called his servants, and said to them, Won't you show me which of us is for the king of Israel?
And the heart of the king of Aram is tossed about concerning this thing, and he calleth unto his servants, and saith unto them, `Do ye not declare to me who of us `is' for the king of Israel?'
And the heart of the king of Syria was sore troubled for this thing; and he called his servants, and said unto them, Will ye not show me which of us is for the king of Israel?
And the heart of the king of Syria was sore troubled for this thing; and he called his servants, and said unto them, Will ye not show me which of us is for the king of Israel?
And at this, the mind of the king of Aram was greatly troubled, and he sent for his servants and said to them, Will you not make clear to me which of us is helping the king of Israel?
The heart of the king of Syria was very troubled about this. He called his servants, and said to them, "Won't you show me which of us is for the king of Israel?"
This made the king of Syria upset. So he summoned his advisers and said to them,“One of us must be helping the king of Israel.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12Da sa en av hans tjenere: Ingen, min herre konge! Men Elisa, profeten som er i Israel, forteller Israels konge de ordene du taler i sengekammeret ditt.
13Han sa: Gå og finn ut hvor han er, så jeg kan sende folk og hente ham. De meldte: Se, han er i Dotan.
8Kongen i Aram førte krig mot Israel og rådførte seg med sine tjenere og sa: På det og det stedet vil jeg slå leir.
9Da sendte Guds mann bud til Israels konge og sa: Vokt deg for å gå forbi det stedet, for dit har arameerne dratt ned.
10Israels konge sendte da folk til stedet som Guds mann hadde sagt fra om og advart ham mot, og han berget seg der, ikke bare én gang eller to.
30Kongen av Syria hadde gitt befaling til sjefene for stridsvognene som var med ham: Dere skal ikke kjempe mot noen, verken små eller store, annet enn mot Israels konge.
11Han ropte på portvaktene, og de meldte det videre inne i kongens hus.
12Kongen sto opp om natten og sa til tjenerne sine: «Jeg skal nå si dere hva arameerne har gjort mot oss. De vet at vi er sultne. Derfor har de gått ut av leiren og gjemt seg ute på marken. De sier: Når de kommer ut av byen, skal vi ta dem levende og så komme inn i byen.»
13En av tjenerne hans svarte: «La noen, jeg ber deg, ta fem av hestene som er igjen her i byen. Riktignok er de ikke i bedre stand enn resten av Israels folk som er igjen her; ja, de er ikke i bedre stand enn hele hopen av israelitter som er gått til grunne. La oss sende ut og se.»
5I skumringen sto de opp for å gå til arameernes leir. Da de kom til den ytterste delen av leiren, se, der var det ikke et menneske.
6For Herren hadde latt arameerhæren høre lyden av vogner og lyden av hester, lyden av en stor hær. De sa til hverandre: «Se, Israels konge har leid mot oss hettittenes konger og egypternes konger, så de skal falle over oss.»
31Arams konge hadde befalt de trettito anførerne som hadde kommandoen over stridsvognene hans: Kjemp verken mot liten eller stor, men bare mot Israels konge.
32Da anførerne for stridsvognene fikk øye på Josjafat, sa de: Det må være Israels konge! De svingte av for å angripe ham, og Josjafat ropte.
4Na’aman gikk og fortalte sin herre: Slik og slik sa jenta fra Israels land.
5Da sa Arams konge: Gå, dra av sted! Jeg skal sende et brev til Israels konge. Han dro og tok med seg ti talenter sølv, seks tusen sjekel gull og ti klesskift.
6Han overleverte brevet til Israels konge, og det lød: Når dette brevet kommer til deg, så har jeg sendt min tjener Na’aman til deg, for at du skal helbrede ham for hans spedalskhet.
7Da Israels konge hadde lest brevet, flengte han klærne sine og sa: Er jeg Gud, så jeg kan ta liv og gi liv, siden han sender bud til meg om å helbrede en mann for spedalskheten? Legg merke til det, jeg ber dere, og se at han søker en anledning til strid med meg.
8Men da Elisa, Guds mann, fikk høre at Israels konge hadde flengt klærne sine, sendte han bud til kongen og sa: Hvorfor har du flengt klærne dine? La ham komme til meg, så skal han få kjenne at det er en profet i Israel.
21Da Israels konge fikk se dem, sa han til Elisa: Min far, skal jeg slå dem i hjel? Skal jeg slå dem i hjel?
31Han sa: Gud må gjøre så mot meg og mer til om hodet til Elisa, Sjafats sønn, blir sittende på ham i dag.
32Elisa satt i huset sitt, og de eldste satt hos ham. Kongen sendte en mann fra seg. Men før budbringeren kom til ham, sa han til de eldste: Ser dere at denne morderens sønn har sendt noen for å ta hodet mitt? Når budbringeren kommer, så steng døren og hold ham fast ved døren. Hører dere ikke lyden av hans herres skritt bak ham?
6Likevel vil jeg i morgen på denne tiden sende mine tjenere til deg; de skal ransake ditt hus og dine tjeneres hus, og alt som du setter høyt, skal de ta i hendene og ta med seg.
7Da kalte Israels konge sammen alle de eldste i landet og sa: Legg merke til og se hvordan denne mannen søker ulykke! For han har sendt bud til meg om mine hustruer og mine barn og mitt sølv og mitt gull, og jeg nektet ham ikke.
3Israels konge sa til sine tjenere: Vet dere at Ramot i Gilead er vårt? Men vi sitter stille og tar det ikke ut av hånden til Arams konge.
10Da sa Israels konge: Ve! Herren har kalt disse tre kongene sammen for å gi dem i Moabs hånd!
11Men Josjafat sa: Finnes det ikke her en profet for Herren, så vi kan rådspørre Herren gjennom ham? En av Israels konges tjenere svarte: Her er Elisa, Sjafats sønn, han som helte vann over Elias hender.
15Tidlig neste morgen sto tjeneren til Guds mann opp og gikk ut, og se, en hær hadde omringet byen med hester og vogner. Tjeneren hans sa: Å, min herre! Hva skal vi gjøre?
22Profeten kom til Israels konge og sa: Gå og styrk deg; legg merke til og se hva du gjør, for ved årsskiftet vil Arams konge dra opp mot deg igjen.
23Tjenerne til Arams konge sa til ham: Gudene deres er guder for fjellene; derfor var de sterkere enn oss. Men la oss kjempe mot dem på sletten; da skal vi sannelig være sterkere enn de.
6Da samlet Israels konge profetene, omkring fire hundre menn, og sa til dem: Skal jeg dra opp mot Ramot i Gilead til strid, eller skal jeg la være? De sa: Dra opp, for Herren vil gi det i kongens hånd.
24Etter dette hendte det at Ben-Hadad, kongen i Aram, samlet hele hæren sin og dro opp og beleiret Samaria.
13Da sa Hasael: Men hva? Er din tjener en hund, at han skulle gjøre noe så stort? Elisa svarte: Herren har vist meg at du skal bli konge over Aram.
14Han gikk så fra Elisa og kom til sin herre. Denne sa til ham: Hva sa Elisa til deg? Han svarte: Han sa at du helt sikkert kommer til å bli frisk.
7Elisa kom til Damaskus. Ben-Hadad, kongen i Aram, var syk, og det ble sagt til ham: Guds mann er kommet hit.
13Elisa sa til Israels konge: Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til din fars profeter og din mors profeter! Men Israels konge sa til ham: Nei! For Herren har kalt disse tre kongene sammen for å gi dem i Moabs hånd.
9Han sa da til Ben-Hadads sendebud: Si til min herre kongen: Alt det du først sendte bud om til din tjener, vil jeg gjøre; men dette kan jeg ikke gå med på. Sendebudene gikk og brakte ham svar.
31Tjenerne hans sa til ham: Hør nå, vi har hørt at kongene i Israels hus er nådige konger. La oss, ber vi, binde sekkestrie om hoftene og legge tau om hodene våre og gå ut til Israels konge; kanskje vil han spare livet ditt.
17Israels konge sa til Josjafat: Sa jeg ikke at han ikke ville profetere godt om meg, men bare ondt?
9Han sa: Hva har jeg gjort, siden du vil overgi din tjener i Ahabs hånd, så han dreper meg?
18Israels konge sa til Josjafat: Sa jeg ikke til deg at han ikke profeterer noe godt om meg, men bare ondt?
13Se, en profet kom til Akab, Israels konge, og sa: Så sier Herren: Har du sett hele denne store hæren? Se, i dag vil jeg gi den i din hånd, og du skal kjenne at jeg er Herren.
19Elisa sa til dem: Dette er ikke veien, og dette er ikke byen. Følg meg, så skal jeg føre dere til mannen dere søker. Og han førte dem til Samaria.
15Da sa Herren til ham: Gå og vend tilbake den veien du kom, til ødemarken ved Damaskus. Når du kommer dit, skal du salve Hasael til konge over Aram.
6De svarte: En mann kom oss i møte og sa til oss: Gå tilbake til kongen som sendte dere, og si til ham: Så sier Herren: Er det fordi det ikke finnes noen Gud i Israel at du sender for å spørre Baal-Sebub, guden i Ekron? Derfor skal du ikke stå opp fra sengen du ligger i; du skal sannelig dø.
19Og Herren sa: Hvem vil lokke Akab, Israels konge, så han drar opp og faller ved Ramot i Gilead? Den ene sa slik, den andre sånn.
28Da kom en Guds mann og sa til Israels konge: Så sier Herren: Fordi arameerne har sagt: Herren er fjellenes Gud, men han er ikke dalenes Gud, derfor vil jeg gi hele denne store hæren i din hånd, og dere skal kjenne at jeg er Herren.
1Arams konge Ben-Hadad samlet hele hæren sin; det var to og tretti konger med ham, med hester og vogner. Han dro opp og beleiret Samaria og førte krig mot den.
2Han sendte sendebud inn i byen til Akab, Israels konge, og sa til ham: Så sier Ben-Hadad:
5For Aram, Efraim og Remaljas sønn har lagt onde planer mot deg og sagt:
7Men en gudsmann kom til ham og sa: Konge, la ikke Israels hær dra med deg, for Herren er ikke med Israel, nemlig med hele Efraims folk.