2 Kongebok 7:11
Han ropte på portvaktene, og de meldte det videre inne i kongens hus.
Han ropte på portvaktene, og de meldte det videre inne i kongens hus.
Portvaktene ropte det ut, og de fortalte det inne i kongens hus.
Portvokterne ropte det ut og meldte det inne i kongens hus.
Portvokterne ropte og brakte bud inn i kongens hus.
Portvaktene ropte det ut, og det ble meldt til kongepalasset.
Og portvaktene ropte ut, og de fortalte det til kongens hus innenfor.
Og han ropte til portnerne; og de fortalte det til kongens hus som var innenfor.
Så ropte portvokteren, og de ga beskjed inne i kongens hus.
Vokterne ropte, og meldingen ble fortalt inn til kongens hus.
Og vakten ropte det ut, og de fortalte det videre i kongens hus.
Han tilkalte porterne, og de ga straks beskjed til kongens husholdning.
Og vakten ropte det ut, og de fortalte det videre i kongens hus.
Og portvaktene ropte ut, og det ble fortalt til kongens hus innvendig.
The gatekeepers shouted the news, and it was reported inside the palace.
Da ropte portvaktene det ut, og det ble fortalt i kongens hus.
Da raabte (en af) Portnerne, og de forkyndte det inden i Kongens Huus.
And he called the porters; and they told it to the king's house within.
Og han kalte portvaktene, og de fortalte det til kongens hus der inne.
And he called the gatekeepers; and they told it to the king's house within.
Han ropte på portvaktene, og de fortalte det til kongens hus.
Så ropte portvakten det ut, og det ble fortalt til kongens hus.
Og han kalte på portvokterne, og de fortalte det til kongens hus innenfor.
Portvaktene ropte ut nyhetene til de som var i kongens hus.
Then cried ye porters and tolde it within in ye kynges house.
And the porters cryed and declared to the Kings house within.
And so the man called vnto the porters, and they told the kinges house within.
And he called the porters; and they told [it] to the king's house within.
He called the porters; and they told it to the king's household within.
and he calleth the gatekeepers, and they declare to the house of the king within.
And he called the porters; and they told it to the king's household within.
And he called the porters; and they told it to the king's household within.
Then the door-keepers, crying out, gave the news to those inside the king's house.
He called the porters; and they told it to the king's household within.
The gatekeepers relayed the news to the royal palace.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5I skumringen sto de opp for å gå til arameernes leir. Da de kom til den ytterste delen av leiren, se, der var det ikke et menneske.
6For Herren hadde latt arameerhæren høre lyden av vogner og lyden av hester, lyden av en stor hær. De sa til hverandre: «Se, Israels konge har leid mot oss hettittenes konger og egypternes konger, så de skal falle over oss.»
7Derfor brøt de opp og flyktet i skumringen. De lot teltene, hestene og eslene bli igjen – ja, hele leiren slik den sto – og flyktet for livet.
8Da disse spedalske kom til den ytterste delen av leiren, gikk de inn i et telt, spiste og drakk, og tok med seg sølv, gull og klær og gikk og gjemte det. Så kom de tilbake, gikk inn i et annet telt, tok også derfra og gikk og gjemte det.
9Da sa de til hverandre: «Det vi gjør, er ikke rett. Denne dagen er en dag med gode nyheter, og likevel tier vi. Venter vi til morgengry, vil straff ramme oss. Kom nå, la oss gå og fortelle det til kongens hus.»
10Så kom de og ropte på portvakten i byen, og de fortalte ham: «Vi kom til arameernes leir, og se, det var ikke et menneske der, ikke en lyd av mennesker – bare hester bundet og esler bundet, og teltene sto som de var.»
12Kongen sto opp om natten og sa til tjenerne sine: «Jeg skal nå si dere hva arameerne har gjort mot oss. De vet at vi er sultne. Derfor har de gått ut av leiren og gjemt seg ute på marken. De sier: Når de kommer ut av byen, skal vi ta dem levende og så komme inn i byen.»
13En av tjenerne hans svarte: «La noen, jeg ber deg, ta fem av hestene som er igjen her i byen. Riktignok er de ikke i bedre stand enn resten av Israels folk som er igjen her; ja, de er ikke i bedre stand enn hele hopen av israelitter som er gått til grunne. La oss sende ut og se.»
14Da tok de to vogner med hester, og kongen sendte dem etter arameerhæren og sa: «Dra og se.»
15De dro etter dem helt til Jordan, og se, hele veien var full av klær og kar som arameerne hadde kastet fra seg i hastverket. Budbærerne kom tilbake og fortalte det til kongen.
5Han befalte dem: Dette skal dere gjøre: En tredjedel av dere som går på vakt på sabbaten, skal være vakt ved kongens hus.
6En tredjedel skal være ved Sur-porten, og en tredjedel ved porten bak vakten. Slik skal dere holde vakt omkring huset, så ingen trenger inn.
7De to andre avdelingene, alle dere som går av vakt på sabbaten, skal holde vakt ved Herrens hus, rundt kongen.
8Dere skal omringe kongen, hver med våpen i hånden. Den som kommer innenfor rekkene, skal drepes. Vær hos kongen når han går ut og når han kommer inn.
11Hver gang kongen gikk inn i Herrens hus, kom vakten og hentet dem, og siden bar de dem tilbake til vaktkammeret.
3Jeg sa til dem: Jerusalems porter skal ikke åpnes før solen står høyt. Og mens vaktene står der, skal dørene lukkes og sperres med bommer. Sett også ut vaktposter blant innbyggerne i Jerusalem, hver på sin post og hver rett overfor sitt hus.
17Kongen satte den stormannen som han pleide å støtte seg til, til å ha tilsyn med porten, men folket trampet ham ned i porten, og han døde – slik Guds mann hadde sagt, den gang kongen kom ned til ham.
11Da ble kongen i Aram svært urolig for dette. Han kalte sine tjenere til seg og sa: Kan dere ikke vise meg hvem av oss som holder med Israels konge?
12Da sa en av hans tjenere: Ingen, min herre konge! Men Elisa, profeten som er i Israel, forteller Israels konge de ordene du taler i sengekammeret ditt.
13Han sa: Gå og finn ut hvor han er, så jeg kan sende folk og hente ham. De meldte: Se, han er i Dotan.
14Da sendte han dit hester, vogner og en stor hærstyrke. De kom om natten og omringet byen.
15Tidlig neste morgen sto tjeneren til Guds mann opp og gikk ut, og se, en hær hadde omringet byen med hester og vogner. Tjeneren hans sa: Å, min herre! Hva skal vi gjøre?
7Da David hørte om dette, sendte han Joab av sted med hele hæren av de tapre mennene.
32Elisa satt i huset sitt, og de eldste satt hos ham. Kongen sendte en mann fra seg. Men før budbringeren kom til ham, sa han til de eldste: Ser dere at denne morderens sønn har sendt noen for å ta hodet mitt? Når budbringeren kommer, så steng døren og hold ham fast ved døren. Hører dere ikke lyden av hans herres skritt bak ham?
25Vakten ropte og meldte det til kongen. Kongen sa: Er han alene, har han et budskap. Og han kom raskt nærmere.
26Da så vakten en annen mann løpe. Vakten ropte til portvakten og sa: Se, en annen mann kommer løpende alene! Kongen sa: Også han bringer budskap.
7Og mennene satte etter dem på veien mot Jordan, helt til vadestedene. Så snart forfølgerne var gått ut, stengte de porten.
23Budbringeren sa til David: Mennene fikk overtaket på oss og kom ut mot oss i marken, men vi presset dem helt inn til byporten.
19Så sa HERREN til meg: Gå og still deg i Folkets port, der Judas konger går inn og ut, og ved alle Jerusalems porter,
20og si til dem: Hør HERRENS ord, dere Judas konger og hele Juda og alle Jerusalems innbyggere som går inn gjennom disse portene:
3Ved portinngangen var det fire spedalske menn. De sa til hverandre: «Hvorfor sitter vi her til vi dør?»
11Og om Judas konges hus skal du si: Hør Herrens ord!
28Hver gang kongen gikk inn i Herrens hus, bar vaktene dem, og etterpå brakte de dem tilbake til vaktkammeret.
27De bodde rundt omkring Guds hus, for ansvaret lå på dem, og det var deres oppgave å åpne det hver morgen.
1Da muren var bygd ferdig, og jeg hadde satt inn dørene, og dørvokterne, sangerne og levittene var satt til sine tjenester,
8En budbringer kom og meldte: De har brakt hodene til kongens sønner. Han sa: Legg dem i to hauger ved inngangen til byporten til i morgen tidlig.
36Ved solnedgang gikk det et rop gjennom hæren: Hver mann til sin by og hver mann til sitt land!
11Vakten sto, hver med våpen i hånden, rundt kongen fra høyre hjørne av tempelet til venstre hjørne av tempelet, langs alteret og tempelet.
6Likevel vil jeg i morgen på denne tiden sende mine tjenere til deg; de skal ransake ditt hus og dine tjeneres hus, og alt som du setter høyt, skal de ta i hendene og ta med seg.
7Da kalte Israels konge sammen alle de eldste i landet og sa: Legg merke til og se hvordan denne mannen søker ulykke! For han har sendt bud til meg om mine hustruer og mine barn og mitt sølv og mitt gull, og jeg nektet ham ikke.
6For slik sa Herren til meg: Gå, sett ut en vaktpost; la ham melde det han ser.
7Han så en vogn med et par ryttere, en eselvogn og en kamelvogn; og han lyttet nøye med stor oppmerksomhet.
17Han ropte på tjeneren som betjente ham, og sa: Få nå denne kvinnen ut herfra, og sett slåen for døren etter henne.
1Han ropte også i mine ører med høy røst: Kall hit dem som har tilsyn med byen, hver mann med sitt ødeleggelsesvåpen i hånden.
18De ropte på kongen, og da gikk Eljakim, sønn av Hilkia, som var hushovmester, ut til dem, sammen med Sjebna, sekretæren, og Joa, sønn av Asaf, kronikøren.
11Da sendte kongen bud etter Ahimelek presten, sønn av Ahitub, og hele hans fars hus, prestene som var i Nob, og de kom alle til kongen.
2Still deg i porten til Herrens hus og forkynn dette ordet der. Si: Hør Herrens ord, alle dere i Juda som går inn gjennom disse portene for å tilbe Herren.
19Han satte dørvoktere ved portene til Herrens hus, så ingen som var urene i noe henseende, skulle komme inn.
11En dag kom han dit, gikk opp i rommet og la seg der.