2 Kongebok 7:17
Kongen satte den stormannen som han pleide å støtte seg til, til å ha tilsyn med porten, men folket trampet ham ned i porten, og han døde – slik Guds mann hadde sagt, den gang kongen kom ned til ham.
Kongen satte den stormannen som han pleide å støtte seg til, til å ha tilsyn med porten, men folket trampet ham ned i porten, og han døde – slik Guds mann hadde sagt, den gang kongen kom ned til ham.
Kongen hadde satt adjutanten, han som han støttet seg på, til å ha tilsyn ved porten. Men folket tråkket ham ned i porten, så han døde, slik Guds mann hadde sagt, han som hadde sagt det da kongen kom ned til ham.
Kongen satte den offiseren som han støttet seg på, til å ha tilsyn ved porten. Men folket trampet ham ned i porten, så han døde, slik Guds mann hadde sagt, da kongen kom ned til ham.
Kongen hadde satt den offiseren som han støttet seg på, til å ha oppsyn med porten. Folket tråkte ham ned i porten, og han døde, slik gudsmannen hadde sagt da kongen kom ned til ham.
Kongen satte den offiseren han lente seg til, ved byporten, men folkemengden trampet ham ned ved porten, og han døde, slik Guds mann hadde sagt da kongen kom ned til ham.
Og kongen satte den adelsmannen som han lente seg til, til å ha ansvaret over porten, men folket trampet ham ned i porten, og han døde, som gudsmannen hadde sagt, da kongen kom ned til ham.
Og kongen utpekte den herre som han støttet seg til, til å ha ansvaret for porten; og folket tråkket på ham i porten, og han døde, som Guds mann hadde sagt, som talte da kongen kom ned til ham.
Kongen satte offiseren han stolte på ved porten, men folkemengden trampet ham ned der, så han døde, slik mannen fra Gud hadde sagt da kongen kom ned til ham.
Kongen hadde satt den offiseren som han lente seg til ved porten, og folket trampet ham ned i porten, så han døde, slik Guds mann hadde sagt den gang kongen kom ned til ham.
Kongen satte den herren som han lente seg på, til å ha ansvar for porten, men folket trampet ham ned i porten, og han døde, som Guds mann hadde sagt, den gangen kongen kom til ham.
Kongen utnevnte den herre som han hvilte på, til å ha ansvaret ved porten, men folket trådte over ham der, og han døde, slik Guds mann hadde forutsagt da kongen kom ned til ham.
Kongen satte den herren som han lente seg på, til å ha ansvar for porten, men folket trampet ham ned i porten, og han døde, som Guds mann hadde sagt, den gangen kongen kom til ham.
Kongen satte den offiseren som han lente seg på til å vokte porten, men folket trampet ham ned i porten, og han døde, slik Guds mann hadde talt når kongen kom ned til ham.
Now the king had put the officer on whose arm he leaned in charge of the gate, but the people trampled him in the gateway, and he died, just as the man of God had foretold when the king came down to his house.
Kongen hadde satt offiseren som han stolte på til å ha tilsyn ved porten, men folket tråkket ham ned ved porten, så han døde, som Guds mann hadde sagt da kongen kom ned til ham.
Men Kongen beskikkede den Høvedsmand, hvis Haand han hældede sig til, ved Porten, og Folket nedtraadte ham i Porten, at han døde, ligesom den Guds Mand havde sagt, som talede det, der Kongen kom ned til ham.
And the king appointed the lord on whose hand he leaned to have the charge of the gate: and the people trode upon him in the gate, and he died, as the man of God had said, who spake when the king came down to him.
Kongen satte adelsmannen, som han støttet seg til, til å ha kommando ved porten, men folket trampet ham i stykker i porten, og han døde, slik Guds mann hadde sagt, da kongen kom ned til ham.
And the king appointed the lord on whose hand he leaned to have charge of the gate: and the people trampled him in the gate, and he died, as the man of God had said, who spoke when the king came down to him.
Kongen satte den kapteinen han støttet seg på til å ha oppsyn med porten, men folket trampet ham ned i porten, og han døde, som mannen av Gud hadde sagt, da kongen kom ned til ham.
Kongen hadde satt kapteinen han støttet seg til ved porten, og folket trampet ham ned i porten, og han døde, som Guds mann hadde sagt da kongen kom ned til ham.
Og kongen satte den høvdingen som han lente seg på til å ha ansvar for porten: og folket trampet ham i hjel i porten, og han døde, som Guds mann hadde sagt når kongen kom ned til ham.
Kongen satte kapteinen, som han støtte seg på, til å ha kontroll ved byporten; men folket trampet ham ihjel der, slik mannen fra Gud hadde sagt da kongen kom ned til ham.
But the kynge appoynted the knyghte (vpon whose hande he leened) to be at the gate, & the people trode vpon him, so that he dyed, euen as the man of God sayde, whan the kynge came downe vnto him.
And the King gaue the prince (on whose hande he leaned) the charge of the gate, and the people trode vpon him in the gate, and he dyed, as the man of God had saide, which spake it, when the King came downe to him.
And the king appoynted that lorde (on whose hand he leaned) to be at the gate: And the people trode vpon him in the gate, and he dyed according to the word of the man of God whiche he sayde when the king came downe to him.
And the king appointed the lord on whose hand he leaned to have the charge of the gate: and the people trode upon him in the gate, and he died, as the man of God had said, who spake when the king came down to him.
The king appointed the captain on whose hand he leaned to have the charge of the gate: and the people trod on him in the gate, and he died as the man of God had said, who spoke when the king came down to him.
And the king hath appointed the captain, by whose hand he is supported, over the gate, and the people tread him down in the gate, and he dieth, as the man of God spake, which he spake in the coming down of the king unto him,
And the king appointed the captain on whose hand he leaned to have the charge of the gate: and the people trod upon him in the gate, and he died as the man of God had said, who spake when the king came down to him.
And the king appointed the captain on whose hand he leaned to have the charge of the gate: and the people trod upon him in the gate, and he died as the man of God had said, who spake when the king came down to him.
And the king gave authority to that captain, on whose arm he was supported, to have control over the doorway into the town; but he was crushed to death there under the feet of the people, as the man of God had said when the king went down to him.
The king appointed the captain on whose hand he leaned to be in charge of the gate: and the people trod on him in the gate, and he died as the man of God had said, who spoke when the king came down to him.
Now the king had placed the officer who was his right-hand man at the city gate. When the people rushed out, they trampled him to death in the gate. This fulfilled the prophet’s word which he had spoken when the king tried to arrest him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18Det gikk altså som Guds mann hadde sagt til kongen: «I morgen ved denne tiden skal to måleenheter bygg koste én sekel, og en måleenhet fint mel én sekel, ved porten i Samaria.»
19Og den stormannen hadde svart Guds mann: «Se, om Herren så gjorde vinduer i himmelen, kunne slikt skje?» Da hadde han sagt: «Se, du skal få se det med egne øyne, men du skal ikke få spise av det.»
20Og slik gikk det med ham: Folket trampet ham ned i porten, og han døde.
37Kongen døde og ble ført til Samaria, og de begravde kongen i Samaria.
1Da sa Elisa: «Hør Herrens ord! Så sier Herren: I morgen ved denne tiden skal en måleenhet fint mel selges for én sekel, og to måleenheter bygg for én sekel, ved porten i Samaria.»
2Da svarte en stormann, han som kongen pleide å støtte seg til, Guds mann og sa: «Se, om Herren så gjorde vinduer i himmelen – kunne dette skje?» Han sa: «Se, du skal få se det med egne øyne, men du skal ikke få spise av det.»
3Ved portinngangen var det fire spedalske menn. De sa til hverandre: «Hvorfor sitter vi her til vi dør?»
11Han ropte på portvaktene, og de meldte det videre inne i kongens hus.
12Kongen sto opp om natten og sa til tjenerne sine: «Jeg skal nå si dere hva arameerne har gjort mot oss. De vet at vi er sultne. Derfor har de gått ut av leiren og gjemt seg ute på marken. De sier: Når de kommer ut av byen, skal vi ta dem levende og så komme inn i byen.»
42Han sa til ham: Så sier Herren: Fordi du lot en mann slippe unna din hånd, en som jeg hadde bestemt til fullstendig ødeleggelse, skal ditt liv gjelde for hans liv, og ditt folk for hans folk.
15De la hånd på henne. Da hun kom til inngangen til Hestporten ved kongens hus, drepte de henne der.
7Levittene skal omringe kongen, hver med våpnene i hånden. Enhver annen som går inn i huset, skal drepes. Vær hos kongen når han går inn og når han går ut.
31Han sa: Gud må gjøre så mot meg og mer til om hodet til Elisa, Sjafats sønn, blir sittende på ham i dag.
32Elisa satt i huset sitt, og de eldste satt hos ham. Kongen sendte en mann fra seg. Men før budbringeren kom til ham, sa han til de eldste: Ser dere at denne morderens sønn har sendt noen for å ta hodet mitt? Når budbringeren kommer, så steng døren og hold ham fast ved døren. Hører dere ikke lyden av hans herres skritt bak ham?
33Mens han ennå talte med dem, kom budbringeren ned til ham, og han sa: Se, denne ulykken er fra Herren. Hvorfor skulle jeg vente på Herren lenger?
16Han sa til kongen: Så sier Herren: Fordi du har sendt sendebud for å spørre Baal-Sebub, guden i Ekron – er det fordi det ikke finnes noen Gud i Israel som du kan søke råd hos? – derfor skal du ikke stå opp fra sengen du ligger i; du skal sannelig dø.
17Så døde han, etter Herrens ord som Elia hadde talt. Joram ble konge i hans sted, i det andre året av Joram, sønn av Josjafat, kongen i Juda, fordi han ikke hadde noen sønn.
17Så sa han: Hva er det for et minnesmerke jeg ser? Mennene i byen svarte ham: Det er graven til gudsmannen som kom fra Juda og forkynte det du har gjort mot alteret i Betel.
39Da kongen passerte, ropte han til ham og sa: Din tjener gikk ut midt i striden, og se, en mann kom bort og førte en mann til meg og sa: Vokt denne mannen! Skulle han på noen måte komme bort, skal ditt liv gjelde for hans liv, ellers skal du betale en talent sølv.
40Men mens din tjener hadde nok å gjøre både her og der, var han borte. Da sa Israels konge til ham: Slik blir din dom; du har selv avgjort den.
26Da profeten som hadde brakt ham tilbake fra veien, hørte det, sa han: Det er Guds mann, som var ulydig mot HERRENS ord. Derfor har HERREN overgitt ham til løven, som har revet ham og drept ham, slik HERREN sa til ham.
16Så sant jeg lever, sier Herren Gud: På stedet der kongen bor, han som gjorde ham til konge, han hvis ed han foraktet og hvis pakt han brøt – hos ham, midt i Babylon, skal han dø.
16Da sa kongen: Du skal visselig dø, Ahimelek, du og hele din fars hus.
17Og kongen sa til livvaktene som sto omkring ham: Vend dere og slå Herrens prester i hjel, for også deres hånd er med David; de visste at han flyktet og fortalte det ikke til meg. Men kongens tjenere ville ikke rekke ut hånden og falle over Herrens prester.
6De svarte: En mann kom oss i møte og sa til oss: Gå tilbake til kongen som sendte dere, og si til ham: Så sier Herren: Er det fordi det ikke finnes noen Gud i Israel at du sender for å spørre Baal-Sebub, guden i Ekron? Derfor skal du ikke stå opp fra sengen du ligger i; du skal sannelig dø.
21Og han ropte til Guds mann som kom fra Juda: Så sier HERREN: Fordi du har vært ulydig mot HERRENS ord og ikke holdt det budet som HERREN din Gud ga deg,
8Dere skal omringe kongen, hver med våpen i hånden. Den som kommer innenfor rekkene, skal drepes. Vær hos kongen når han går ut og når han kommer inn.
16De la hånd på henne. Hun ble ført ut på veien der hestene går inn i kongens hus, og der ble hun drept.
37Deretter fant han en annen mann og sa: Slå meg, jeg ber deg. Mannen slo ham og slo ham så hardt at han ble såret.
16Da gikk folket ut og plyndret arameernes leir. Slik ble en måleenhet fint mel solgt for én sekel, og to måleenheter bygg for én sekel, etter Herrens ord.
15Da kalte David på en av de unge mennene og sa: Gå bort og hugg ham ned. Og han slo ham så han døde.
17Etter Jojadas død kom lederne i Juda og bøyde seg for kongen. Da lyttet kongen til dem.
20Han tok høvedsmennene over hundre, stormennene, folkets førere og alt folket i landet og førte kongen ned fra Herrens hus. De kom gjennom Øvre porten til kongens hus og satte kongen på kongedømmets trone.
7Da brevet kom til dem, tok de kongens sønner og drepte sytti menn, la hodene deres i kurver og sendte dem til ham i Jisreel.
8En budbringer kom og meldte: De har brakt hodene til kongens sønner. Han sa: Legg dem i to hauger ved inngangen til byporten til i morgen tidlig.
9Om morgenen gikk han ut, stilte seg fram og sa til alt folket: Dere er skyldfrie. Se, jeg sammensverget meg mot min herre og drepte ham. Men hvem var det som drepte alle disse?
5Også alteret revnet, og asken ble spilt ut fra alteret, i samsvar med tegnet Guds mann hadde gitt ved HERRENS ord.
25Og kong Salomo sendte Benaja, Jojadas sønn, og han slo ham i hjel.
12Stå nå opp, gå til ditt hus. Når føttene dine går inn i byen, skal barnet dø.
11For slik sier Amos: Jeroboam skal dø for sverdet, og Israel skal helt sikkert føres bort i fangenskap fra sitt land.
7Elisa kom til Damaskus. Ben-Hadad, kongen i Aram, var syk, og det ble sagt til ham: Guds mann er kommet hit.
27Da Ahasja, kongen i Juda, så dette, flyktet han på veien mot hagehuset. Jehu forfulgte ham og sa: Slå også ham i vognen! De gjorde det ved oppstigningen til Gur, som er ved Jibleam. Han flyktet til Megiddo og døde der.
19Så sa HERREN til meg: Gå og still deg i Folkets port, der Judas konger går inn og ut, og ved alle Jerusalems porter,
16Mens han talte til ham, sa kongen: Er du satt til kongens råd? Hold opp! Hvorfor skulle du bli slått? Da lot profeten være og sa: Jeg vet at Gud har bestemt å ødelegge deg, fordi du har gjort dette og ikke har lyttet til mitt råd.
15Kongen ville ikke høre på folket, for dette kom fra Gud, for at Herren skulle oppfylle det ordet han hadde talt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn.
40Så øste de opp til mennene for at de skulle spise. Men mens de spiste av gryteretten, ropte de: Å, Guds mann, det er død i gryten! Og de kunne ikke spise.
7Kongen sa til Guds mann: Kom hjem med meg og styrk deg; jeg vil gi deg en gave.
4Da sa fyrstene til kongen: Vi ber deg, la denne mannen dø! For med slike ord svekker han motet hos krigsmennene som er igjen i denne byen, og hos hele folket. Denne mannen søker ikke dette folkets beste, men dets ulykke.
7Men en gudsmann kom til ham og sa: Konge, la ikke Israels hær dra med deg, for Herren er ikke med Israel, nemlig med hele Efraims folk.
35Kampen ble hard den dagen, og kongen ble holdt oppreist i vognen mot arameerne; ved kveldstid døde han. Blodet rant fra såret og ned i bunnen av vognen.