1 Kongebok 13:7
Kongen sa til Guds mann: Kom hjem med meg og styrk deg; jeg vil gi deg en gave.
Kongen sa til Guds mann: Kom hjem med meg og styrk deg; jeg vil gi deg en gave.
Kongen sa til Guds mann: Kom hjem med meg og få deg mat, så vil jeg gi deg en gave.
Kongen sa til Guds mann: Kom hjem med meg og styrk deg, så vil jeg gi deg en gave.
Kongen sa til gudsmannen: Kom hjem med meg og styrk deg, så skal jeg gi deg en gave.
Kongen sa til gudsmannen: 'Kom hjem med meg og få deg noe å spise, så skal jeg gi deg en gave.'
Kongen sa til Guds mann: Kom hjem til meg og styrk deg, så skal jeg gi deg en belønning.
Og kongen sa til mannen av Gud: Kom hjem til meg og hvil deg, så vil jeg gi deg en belønning.
Kongen sa til gudsmannen: 'Kom med meg hjem og få litt mat, så skal jeg gi deg en gave.'
Og kongen sa til mannen fra Gud: Kom hjem med meg og få deg noe å spise, så skal jeg gi deg en gave.
Så sa kongen til Guds mann: «Kom hjem med meg og hvil deg, så skal jeg gi deg en belønning.»
Og kongen sa til mannen fra Gud: Kom hjem med meg og få deg noe å spise, så skal jeg gi deg en gave.
Da sa kongen til Guds mannen: 'Kom hjem med meg og få deg et måltid, så vil jeg gi deg en gave.'
The king said to the man of God, 'Come home with me and refresh yourself, and I will give you a reward.'
Kongen sa til gudsmannen: 'Kom hjem med meg og få deg mat, så vil jeg gi deg en gave.'
Og Kongen sagde til den Guds Mand: Kom hjem med mig og vederqvæg dig, og jeg vil give dig en Gave.
And the king said unto the man of God, Come home with me, and refresh thyself, and I will give thee a reward.
Da sa kongen til gudsmannen: Kom hjem til meg og styrk deg, så skal jeg gi deg en belønning.
And the king said to the man of God, Come home with me, and refresh yourself, and I will give you a reward.
Kongen sa til gudsmannen: Kom hjem med meg, og ta deg til rette, så skal jeg gi deg en belønning.
Og kongen sa til Guds mann: 'Kom inn med meg til huset mitt, og forfrisk deg, så skal jeg gi deg en gave.'
Kongen sa til Guds mannen: Kom hjem med meg og ta deg noe å spise, så skal jeg belønne deg.
Kongen sa da til Guds mannen: Kom med meg hjem for mat og hvile, så skal jeg gi deg en belønning.
And the kynge sayde vnto the man of God: Come home with me, and dyne, and I wil geue the a rewarde.
Then the King sayde vnto the man of God, Come home with mee, that thou mayest dyne, and I will giue thee a reward.
And the king sayde vnto the man of God: Come home with me, that thou mayest dine, and I will geue thee a reward.
And the king said unto the man of God, Come home with me, and refresh thyself, and I will give thee a reward.
The king said to the man of God, Come home with me, and refresh yourself, and I will give you a reward.
And the king speaketh unto the man of God, `Come in with me to the house, and refresh thyself, and I give to thee a gift.'
And the king said unto the man of God, Come home with me, and refresh thyself, and I will give thee a reward.
And the king said unto the man of God, Come home with me, and refresh thyself, and I will give thee a reward.
And the king said to the man of God, Come with me to my house for food and rest, and I will give you a reward.
The king said to the man of God, "Come home with me, and refresh yourself, and I will give you a reward."
The king then said to the prophet,“Come home with me and have something to eat, so that I may give you a gift.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14Han dro etter Guds mann og fant ham sittende under en eik. Han sa til ham: Er du Guds mann som kom fra Juda? Han svarte: Det er jeg.
15Da sa han: Bli med meg hjem og spis.
16Men han sa: Jeg kan ikke vende tilbake med deg og ikke gå med deg inn; jeg vil heller ikke spise brød eller drikke vann sammen med deg på dette stedet.
17For ved HERRENS ord ble det sagt til meg: Du skal ikke spise brød og ikke drikke vann der, og du skal ikke vende tilbake og gå den veien du kom.
8Men Guds mann sa til kongen: Om du så ga meg halvparten av huset ditt, ville jeg ikke gå inn med deg, og jeg ville verken spise brød eller drikke vann på dette stedet.
9For slik har jeg fått pålegg ved HERRENS ord: Du skal ikke spise brød og ikke drikke vann og ikke vende tilbake den samme veien som du kom.
6Da sa kongen til Guds mann: Be nå til HERREN, din Gud, og be for meg, så hånden min kan bli frisk igjen. Guds mann ba til HERREN, og kongens hånd ble frisk igjen og var som før.
19Da vendte han tilbake med ham og spiste brød i huset hans og drakk vann.
20Mens de satt ved bordet, kom HERRENS ord til profeten som hadde brakt ham tilbake.
21Og han ropte til Guds mann som kom fra Juda: Så sier HERREN: Fordi du har vært ulydig mot HERRENS ord og ikke holdt det budet som HERREN din Gud ga deg,
22men vendte tilbake og har spist brød og drukket vann på det stedet hvor HERREN sa til deg: Du skal ikke spise brød og ikke drikke vann, derfor skal ditt lik ikke bli lagt i dine fedres grav.
33Kongen sa til Barsillai: Kom over med meg, så vil jeg sørge for deg hos meg i Jerusalem.
6Kongen spurte kvinnen, og hun fortalte ham alt. Så satte kongen en bestemt embetsmann over saken og sa: Gi henne tilbake alt som tilhørte henne, og all avkastning av åkeren fra den dagen hun forlot landet og fram til nå.
7Elisa kom til Damaskus. Ben-Hadad, kongen i Aram, var syk, og det ble sagt til ham: Guds mann er kommet hit.
8Da sa kongen til Hasael: Ta med en gave, gå og møt Guds mann, og spør Herren gjennom ham: Skal jeg bli frisk av denne sykdommen?
26Men han sa til ham: Var ikke hjertet mitt med deg da mannen vendte seg fra vognen og kom deg i møte? Er det tid for å ta imot penger og klær, olivenlunder og vingårder, sauer og okser, mannstjenere og tjenestekvinner?
36Din tjener vil gå et lite stykke over Jordan med kongen. Men hvorfor skulle kongen lønne meg for dette med en slik belønning?
15Så vendte han tilbake til Guds mann med hele følget sitt. Han kom, sto framfor ham og sa: Se, nå vet jeg at det ikke finnes noen Gud på hele jorden uten i Israel. Ta derfor imot en gave fra din tjener, jeg ber deg.
39Da kongen passerte, ropte han til ham og sa: Din tjener gikk ut midt i striden, og se, en mann kom bort og førte en mann til meg og sa: Vokt denne mannen! Skulle han på noen måte komme bort, skal ditt liv gjelde for hans liv, ellers skal du betale en talent sølv.
19For finner en mann sin fiende, lar han ham da gå bort i god behold? Derfor: Må Herren lønne deg med godt for det du har gjort mot meg i dag.
8Da kom Herrens ord til ham:
43Israels konge dro hjem, tung og vred, og kom til Samaria.
7Men en gudsmann kom til ham og sa: Konge, la ikke Israels hær dra med deg, for Herren er ikke med Israel, nemlig med hele Efraims folk.
14Han gikk så fra Elisa og kom til sin herre. Denne sa til ham: Hva sa Elisa til deg? Han svarte: Han sa at du helt sikkert kommer til å bli frisk.
9Da sendte kongen en kaptein over femti mann med sine femti til ham. Han gikk opp til Elia, og se, han satt på toppen av en høyde. Kapteinen ropte til ham: Du Guds mann, kongen sier: Kom ned!
4Kongen snakket med Gehasi, tjeneren til Guds mann, og sa: Fortell meg, jeg ber deg, om alle de store gjerningene Elisa har gjort.
11Da hun gikk for å hente det, ropte han etter henne og sa: Bring meg også, jeg ber deg, et stykke brød i hånden din.
2Da svarte en stormann, han som kongen pleide å støtte seg til, Guds mann og sa: «Se, om Herren så gjorde vinduer i himmelen – kunne dette skje?» Han sa: «Se, du skal få se det med egne øyne, men du skal ikke få spise av det.»
17Kongen satte den stormannen som han pleide å støtte seg til, til å ha tilsyn med porten, men folket trampet ham ned i porten, og han døde – slik Guds mann hadde sagt, den gang kongen kom ned til ham.
13Han sa til ham: Si nå til henne: Se, du har vist oss all denne omsorgen. Hva kan vi gjøre for deg? Vil du at vi skal tale din sak for kongen eller for hærføreren? Hun svarte: Jeg bor blant mitt eget folk.
7Bli boende i det samme huset, spis og drikk det de byr dere; for arbeideren er sin lønn verd. Gå ikke fra hus til hus.
2Da kom Herrens ord til ham:
22Han svarte: Du skal ikke slå dem i hjel. Vil du da slå i hjel dem du har tatt til fange med sverdet og buen? Sett brød og vann fram for dem, så de kan spise og drikke og gå til sin herre.
14Så kom kongen og hele folket som var med ham, utslitte fram, og de styrket seg der.
11Det bodde en gammel profet i Betel. Sønnene hans kom og fortalte ham alt det Guds mann hadde gjort den dagen i Betel; også ordene han hadde talt til kongen, fortalte de til faren sin.
5Jeg vil hente et stykke brød, så dere kan styrke deres hjerter. Etterpå kan dere dra videre, for derfor er dere kommet til deres tjener. De sa: Gjør som du har sagt.
8Kongen sa til kvinnen: Gå hjem, så skal jeg gi ordre i din sak.
6De svarte: En mann kom oss i møte og sa til oss: Gå tilbake til kongen som sendte dere, og si til ham: Så sier Herren: Er det fordi det ikke finnes noen Gud i Israel at du sender for å spørre Baal-Sebub, guden i Ekron? Derfor skal du ikke stå opp fra sengen du ligger i; du skal sannelig dø.
15Da sa Herrens engel til Elia: Gå ned med ham; vær ikke redd for ham. Han sto opp og gikk ned med ham til kongen.
3Da sa en av dem: Vær så snill og bli med dine tjenere. Han svarte: Jeg skal gå.
35En av profetdisiplene sa på Herrens ord til sin neste: Slå meg, jeg ber deg. Men mannen nektet å slå ham.
7Gå og si til Jeroboam: Så sier Herren, Israels Gud: Fordi jeg løftet deg opp fra folket og gjorde deg til fyrste over mitt folk Israel,
4De skal hilse deg og gi deg to brød, som du skal ta imot av deres hånd.
9Han sa da til Ben-Hadads sendebud: Si til min herre kongen: Alt det du først sendte bud om til din tjener, vil jeg gjøre; men dette kan jeg ikke gå med på. Sendebudene gikk og brakte ham svar.
9Da sa Amasja til gudsmannen: Men hva skal vi da gjøre med de hundre talentene som jeg har gitt til Israels hær? Gudsmannen svarte: Herren kan gi deg mye mer enn dette.
19Og den stormannen hadde svart Guds mann: «Se, om Herren så gjorde vinduer i himmelen, kunne slikt skje?» Da hadde han sagt: «Se, du skal få se det med egne øyne, men du skal ikke få spise av det.»
7Da Israels konge hadde lest brevet, flengte han klærne sine og sa: Er jeg Gud, så jeg kan ta liv og gi liv, siden han sender bud til meg om å helbrede en mann for spedalskheten? Legg merke til det, jeg ber dere, og se at han søker en anledning til strid med meg.
1Da kongen satt i sitt hus, og Herren hadde gitt ham ro rundt om fra alle hans fiender,
12Stå nå opp, gå til ditt hus. Når føttene dine går inn i byen, skal barnet dø.
7Da sa Saul til tjeneren: Men om vi går, hva skal vi ta med til mannen? For brødet i våre sekker er brukt opp, og vi har ingen gave å ta med til Guds mann. Hva har vi?