2 Kongebok 6:22
Han svarte: Du skal ikke slå dem i hjel. Vil du da slå i hjel dem du har tatt til fange med sverdet og buen? Sett brød og vann fram for dem, så de kan spise og drikke og gå til sin herre.
Han svarte: Du skal ikke slå dem i hjel. Vil du da slå i hjel dem du har tatt til fange med sverdet og buen? Sett brød og vann fram for dem, så de kan spise og drikke og gå til sin herre.
Han svarte: Du skal ikke slå dem ned. Slår du dem i hjel som du har tatt til fange med ditt sverd og din bue? Sett fram brød og vann for dem, så de får spise og drikke og så gå til sin herre.
Han svarte: Du skal ikke slå dem i hjel. Slår du vel dem i hjel som du har tatt til fange med sverdet og buen din? Sett brød og vann fram for dem; la dem spise og drikke og så gå til sin herre.
Han svarte: Du skal ikke slå dem. Ville du slå dem du har tatt til fange med ditt sverd og din bue? Sett brød og vann foran dem, så de kan spise og drikke og gå tilbake til sin herre.
Elisha svarte: "Du skal ikke slå dem. Ville du slå dem du har tatt til fange med ditt sverd og bue? Sett mat og vann foran dem så de kan spise og drikke, og la dem dra tilbake til sin herre."
Men han svarte: Du skal ikke slå dem ihjel. Vil du slå dem ihjel som du har tatt til fange med ditt sverd og din bue? Sett mat og vann foran dem, så de kan spise og drikke, og gå til sin herre.
Og han svarte: "Du skal ikke slå dem! Vil du slå dem som du har fanget med ditt sverd og din bue? Sett frem brød og vann for dem, så de kan spise og drikke, og dra tilbake til sin herre."
Men han svarte: Du skal ikke slå dem. Vil du slå dem som du har tatt til fange med ditt sverd og din bue? Sett brød og vann foran dem, så de kan spise og drikke og dra tilbake til sin herre.
Han svarte: 'Nei, du skal ikke hugge dem ned. Slår du dem ned som du har tatt til fange med ditt sverd og din bue? Sett mat og drikke foran dem, så de kan spise og drikke og dra tilbake til sin herre.'
Men han svarte: Du skal ikke slå dem. Vil du slå dem som du har tatt til fange med ditt sverd og din bue? Sett brød og vann framfor dem, så de kan spise og drikke og dra tilbake til sin herre.
Men han svarte: Du skal ikke slå dem. Vil du slå dem som du har tatt til fange med ditt sverd og din bue? Sett brød og vann framfor dem, så de kan spise og drikke og dra tilbake til sin herre.
Han svarte: 'Du skal ikke slå dem ned. Ville du slå de du har tatt til fange med sverd og bue? Sett mat og drikke foran dem, så de kan spise og drikke og dra tilbake til sin herre.'
Elisha answered, "Do not kill them. Would you kill those you have captured with your sword or bow? Set food and water before them so they can eat and drink and then return to their master."
Han svarte: "Du skal ikke slå dem. Slår du dem som du har tatt til fange med ditt sverd og din bue? Sett mat og vann foran dem, så de kan spise og drikke, og la dem deretter dra tilbake til sin herre."
Og han sagde: Du skal ikke slaae (dem); skulde du slaae dem, som du haver fanget med dit Sværd og med din Bue? sæt Brød og Vand for dem, at de maae æde og drikke og drage til deres Herre.
And he answered, Thou shalt not smite them: wouldest thou smite those whom thou hast taken captive with thy sword and with thy bow? set bread and water before them, that they may eat and drink, and go to their master.
Han svarte: Du skal ikke slå dem ned. Ville du slå ned de du har tatt til fange med sverd og pil og bue? Set brød og vann foran dem, så de kan spise og drikke og vende tilbake til sin herre.
And he answered, You shall not strike them: would you strike those whom you have taken captive with your sword and with your bow? set bread and water before them, that they may eat and drink, and go to their master.
Han svarte: Du skal ikke slå dem; ville du slå dem du har tatt til fange med sverd og bue? Sett frem brød og vann foran dem, så de kan spise og drikke, og så dra til sin herre.
Han svarte: «Du skal ikke slå dem ned. Slår du dem ned som du har tatt til fange med ditt sverd og din bue? Sett mat og drikke foran dem så de kan spise og drikke og dra til sin herre.»
Men han svarte: Du skal ikke drepe dem. Har du rett til å drepe dem du ikke har tatt til fange med ditt sverd og din bue? Sett mat og drikke foran dem, så de kan spise og drikke og gå tilbake til sin herre.
He saide: Thou shalt not smyte the: loke whom thou takest with thy swerde and bowe, smyte those. Set bred and water before them, that they maye eate and drynke, and let them departe vnto their lorde.
And he answered, Thou shalt not smite them: doest thou not smite them that thou hast taken with thy sworde, and with thy bowe? but set bread and water before them, that they may eate and drinke and goe to their master.
And he aunswered, Thou shalt not smyte them: But smyte those that thou hast taken with thine owne sworde, and with thyne owne bowe: But rather set bread and water before them, that they may eate & drinke, & go to their maister.
And he answered, Thou shalt not smite [them]: wouldest thou smite those whom thou hast taken captive with thy sword and with thy bow? set bread and water before them, that they may eat and drink, and go to their master.
He answered, You shall not strike them: would you strike those whom you have taken captive with your sword and with your bow? set bread and water before them, that they may eat and drink, and go to their master.
And he saith, `Thou dost not smite; those whom thou hast taken captive with thy sword and with thy bow art thou smiting? set bread and water before them, and they eat, and drink, and go unto their lord.'
And he answered, Thou shalt not smite them: wouldest thou smite those whom thou hast taken captive with thy sword and with thy bow? set bread and water before them, that they may eat and drink, and go to their master.
And he answered, Thou shalt not smite them: wouldest thou smite those whom thou hast taken captive with thy sword and with thy bow? set bread and water before them, that they may eat and drink, and go to their master.
But he said in answer, You are not to put them to death; have you any right to put to death those whom you have not taken prisoner with your sword and your bow? put bread and water before them, so that they may have food and drink and go to their master.
He answered, "You shall not strike them. Would you strike those whom you have taken captive with your sword and with your bow? Set bread and water before them, that they may eat and drink, and go to their master."
He replied,“Do not strike them down! You did not capture them with your sword or bow, so what gives you the right to strike them down? Give them some food and water, so they can eat and drink and then go back to their master.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18Da de kom ned mot ham, ba Elisa til Herren og sa: Slå dette folket, jeg ber deg, med blindhet! Og han slo dem med blindhet, slik Elisa hadde sagt.
19Elisa sa til dem: Dette er ikke veien, og dette er ikke byen. Følg meg, så skal jeg føre dere til mannen dere søker. Og han førte dem til Samaria.
20Da de kom inn i Samaria, sa Elisa: Herre, åpne øynene på disse mennene, så de kan se. Herren åpnet øynene deres, og de så, og se, de var midt i Samaria.
21Da Israels konge fikk se dem, sa han til Elisa: Min far, skal jeg slå dem i hjel? Skal jeg slå dem i hjel?
23Han gjorde i stand en stor bevertning for dem. Da de hadde spist og drukket, sendte han dem av sted, og de dro til sin herre. Etter dette gjorde ikke arameiske streifstyrker mer innfall i Israels land.
43Hans tjener sa: Skal jeg sette dette fram for hundre menn? Men han sa igjen: Gi det til folket, så de kan spise! For så sier Herren: De skal spise, og det skal bli til overs.
44Da satte han det fram for dem, og de spiste, og det ble til overs, etter Herrens ord.
12Kongen sto opp om natten og sa til tjenerne sine: «Jeg skal nå si dere hva arameerne har gjort mot oss. De vet at vi er sultne. Derfor har de gått ut av leiren og gjemt seg ute på marken. De sier: Når de kommer ut av byen, skal vi ta dem levende og så komme inn i byen.»
32Elisa satt i huset sitt, og de eldste satt hos ham. Kongen sendte en mann fra seg. Men før budbringeren kom til ham, sa han til de eldste: Ser dere at denne morderens sønn har sendt noen for å ta hodet mitt? Når budbringeren kommer, så steng døren og hold ham fast ved døren. Hører dere ikke lyden av hans herres skritt bak ham?
15Elisa sa til ham: Ta bue og piler! Og han tok bue og piler.
16Så sa han til Israels konge: Legg hånden din på buen! Han la hånden sin på den, og Elisa la sine hender på kongens hender.
17Deretter sa han: Åpne vinduet mot øst! Og han åpnet det. Da sa Elisa: Skyt! Han skjøt. Og han sa: Det er HERRENS seierspil, pilen til utfrielse fra Aram; for du skal slå arameerne ved Afek til du har gjort ende på dem.
18Så sa han: Ta pilene! Han tok dem. Han sa til Israels konge: Slå mot bakken! Han slo tre ganger og stanset.
19Da ble Guds mann vred på ham og sa: Du skulle ha slått fem eller seks ganger; da ville du ha slått Aram til det var tilintetgjort. Men nå skal du bare slå Aram tre ganger.
11Da ble kongen i Aram svært urolig for dette. Han kalte sine tjenere til seg og sa: Kan dere ikke vise meg hvem av oss som holder med Israels konge?
12Da sa en av hans tjenere: Ingen, min herre konge! Men Elisa, profeten som er i Israel, forteller Israels konge de ordene du taler i sengekammeret ditt.
13Han sa: Gå og finn ut hvor han er, så jeg kan sende folk og hente ham. De meldte: Se, han er i Dotan.
9Han sa da til Ben-Hadads sendebud: Si til min herre kongen: Alt det du først sendte bud om til din tjener, vil jeg gjøre; men dette kan jeg ikke gå med på. Sendebudene gikk og brakte ham svar.
27og si: Så sier kongen: Sett denne mannen i fengsel, og gi ham nødens brød og nødens vann, til jeg kommer tilbake i fred.
14Han gikk så fra Elisa og kom til sin herre. Denne sa til ham: Hva sa Elisa til deg? Han svarte: Han sa at du helt sikkert kommer til å bli frisk.
21Så vendte han tilbake fra ham, tok et par okser og slaktet dem. Han kokte kjøttet med oksenes redskaper som brensel, og ga det til folket, og de spiste. Deretter sto han opp, fulgte etter Elia og tjente ham.
26og si: Så sier kongen: Sett denne mannen i fengsel, og gi ham nødens brød og nødens vann, til jeg kommer trygt tilbake.
2Da svarte en stormann, han som kongen pleide å støtte seg til, Guds mann og sa: «Se, om Herren så gjorde vinduer i himmelen – kunne dette skje?» Han sa: «Se, du skal få se det med egne øyne, men du skal ikke få spise av det.»
16De sa til ham: Se, dine tjenere har femti sterke menn; la dem gå, vi ber deg, og lete etter din mester. Kanskje Herrens Ånd har løftet ham opp og kastet ham på et eller annet fjell eller i en dal. Men han sa: Dere skal ikke sende noen.
19Da vendte han tilbake med ham og spiste brød i huset hans og drakk vann.
15Da sa han: Bli med meg hjem og spis.
31Tjenerne hans sa til ham: Hør nå, vi har hørt at kongene i Israels hus er nådige konger. La oss, ber vi, binde sekkestrie om hoftene og legge tau om hodene våre og gå ut til Israels konge; kanskje vil han spare livet ditt.
32Da bandt de sekkestrie om hoftene og la tau på hodene sine og kom til Israels konge og sa: Din tjener Ben-Hadad sier: La meg, jeg ber deg, få leve. Han sa: Lever han ennå? Han er min bror.
21Hvis din fiende er sulten, gi ham brød å spise; og hvis han er tørst, gi ham vann å drikke.
26Men han sa til ham: Var ikke hjertet mitt med deg da mannen vendte seg fra vognen og kom deg i møte? Er det tid for å ta imot penger og klær, olivenlunder og vingårder, sauer og okser, mannstjenere og tjenestekvinner?
42Han sa til ham: Så sier Herren: Fordi du lot en mann slippe unna din hånd, en som jeg hadde bestemt til fullstendig ødeleggelse, skal ditt liv gjelde for hans liv, og ditt folk for hans folk.
30Kongen av Syria hadde gitt befaling til sjefene for stridsvognene som var med ham: Dere skal ikke kjempe mot noen, verken små eller store, annet enn mot Israels konge.
7Kongen sa til Guds mann: Kom hjem med meg og styrk deg; jeg vil gi deg en gave.
8Men Guds mann sa til kongen: Om du så ga meg halvparten av huset ditt, ville jeg ikke gå inn med deg, og jeg ville verken spise brød eller drikke vann på dette stedet.
9For slik har jeg fått pålegg ved HERRENS ord: Du skal ikke spise brød og ikke drikke vann og ikke vende tilbake den samme veien som du kom.
31Arams konge hadde befalt de trettito anførerne som hadde kommandoen over stridsvognene hans: Kjemp verken mot liten eller stor, men bare mot Israels konge.
22men vendte tilbake og har spist brød og drukket vann på det stedet hvor HERREN sa til deg: Du skal ikke spise brød og ikke drikke vann, derfor skal ditt lik ikke bli lagt i dine fedres grav.
35En av profetdisiplene sa på Herrens ord til sin neste: Slå meg, jeg ber deg. Men mannen nektet å slå ham.
8Kongen i Aram førte krig mot Israel og rådførte seg med sine tjenere og sa: På det og det stedet vil jeg slå leir.
18Han sa: Enten de kommer ut for fred eller de kommer ut for krig – ta dem levende.
13Elisa sa til Israels konge: Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til din fars profeter og din mors profeter! Men Israels konge sa til ham: Nei! For Herren har kalt disse tre kongene sammen for å gi dem i Moabs hånd.
9Han sa: Hva har jeg gjort, siden du vil overgi din tjener i Ahabs hånd, så han dreper meg?
13Ble det ikke fortalt min herre hva jeg gjorde da Jesabel drepte Herrens profeter, hvordan jeg gjemte hundre av Herrens profeter i huler, femti i hver, og ga dem brød og vann?
17For ved HERRENS ord ble det sagt til meg: Du skal ikke spise brød og ikke drikke vann der, og du skal ikke vende tilbake og gå den veien du kom.
41Han sa: Hent mel. Han kastet det i gryten og sa: Øs opp til folket, så de kan spise. Da var det ikke lenger noe skadelig i gryten.
28Kongen sa til henne: Hva er det med deg? Hun svarte: Denne kvinnen sa til meg: Gi sønnen din, så vi kan spise ham i dag, så skal vi spise min sønn i morgen.
6Da samlet Israels konge profetene, omkring fire hundre menn, og sa til dem: Skal jeg dra opp mot Ramot i Gilead til strid, eller skal jeg la være? De sa: Dra opp, for Herren vil gi det i kongens hånd.
11Men Josjafat sa: Finnes det ikke her en profet for Herren, så vi kan rådspørre Herren gjennom ham? En av Israels konges tjenere svarte: Her er Elisa, Sjafats sønn, han som helte vann over Elias hender.
18Da de kom tilbake til ham (for han hadde blitt værende i Jeriko), sa han til dem: Sa jeg ikke til dere at dere ikke skulle gå?
39Da kongen passerte, ropte han til ham og sa: Din tjener gikk ut midt i striden, og se, en mann kom bort og førte en mann til meg og sa: Vokt denne mannen! Skulle han på noen måte komme bort, skal ditt liv gjelde for hans liv, ellers skal du betale en talent sølv.