2 Kongebok 3:13
Elisa sa til Israels konge: Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til din fars profeter og din mors profeter! Men Israels konge sa til ham: Nei! For Herren har kalt disse tre kongene sammen for å gi dem i Moabs hånd.
Elisa sa til Israels konge: Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til din fars profeter og din mors profeter! Men Israels konge sa til ham: Nei! For Herren har kalt disse tre kongene sammen for å gi dem i Moabs hånd.
Elisja sa til Israels konge: «Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til din fars profeter og til din mors profeter!» Men Israels konge sa til ham: «Nei; det er Herren som har kalt disse tre kongene sammen for å gi dem i Moabs hånd.»
Elisja sa til Israels konge: «Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til din fars profeter og til din mors profeter!» Men Israels konge sa til ham: «Nei! For Herren har kalt disse tre kongene sammen for å gi dem i Moabs hånd.»
Elisja sa til Israels konge: Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til din fars profeter og din mors profeter. Israels konge sa til ham: Nei, for HERREN har kalt disse tre kongene sammen for å overgi dem i Moabs hånd.
Elisa sa til Israels konge: «Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til profetene dine foreldrene!» Israels konge svarte: «Nei, for Herren har ført disse tre kongene hit for å gi dem i Moabs hånd.»
Elisa sa til Israels konge: "Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til dine fars profeter og til dine mors profeter!" Men Israels konge sa til ham: "Nei, for Herren har kalt disse tre kongene sammen for å gi dem over i Moabs hånd."
Elisa sa til kongen av Israel: 'Hva har jeg å gjøre med deg? Gå til dine fars profeter og til din mors profeter.' Men kongen av Israel sa til ham: 'Nei! For Herren har kalt disse tre kongene sammen for å overgi dem i Moabs hånd.'
Elisa sa til Israels konge: Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til din fars og mors profeter. Men Israels konge sa til ham: Nei, for Herren har kalt disse tre kongene for å gi dem i Moabs hånd.
Men Elisha sa til Israels konge: 'Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til din fars og din mors profeter!' Israels konge svarte: 'Nei, for Herren har kalt disse tre kongene sammen for å gi dem i Moabs hånd.'
Elisja sa til Israels konge: «Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til din fars og mors profeter.» Men Israels konge sa til ham: «Nei, for Herren har kalt disse tre kongene sammen for å overgi dem til moabittenes hånd.»
Elisha sa til Israels konge: 'Hva har jeg med deg å gjøre? Gå heller til profetene til din far og din mor.' Men kongen svarte: 'Nei, for Herren har samlet disse tre kongene for å overgi dem i Moabs hender.'
Elisja sa til Israels konge: «Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til din fars og mors profeter.» Men Israels konge sa til ham: «Nei, for Herren har kalt disse tre kongene sammen for å overgi dem til moabittenes hånd.»
Elisha sa til Israels konge: 'Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til din fars profeter og din mors profeter.' Men Israels konge sa til ham: 'Nei, for det er Herren som har kalt disse tre kongene for å overgi dem i moabittenes hånd.'
Elisha said to the king of Israel, "What do we have to do with each other? Go to the prophets of your father and the prophets of your mother." But the king of Israel said to him, "No, because it is the LORD who has called these three kings together to hand them over to Moab."
Elisja sa til Israels konge: 'Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til din fars profeter og din mors profeter.' Men Israels konge sa til ham: 'Nei, for Herren har kalt disse tre konger sammen for å overgi dem i Moabs hånd.'
Da sagde Elisa til Israels Konge: Hvad haver jeg med dig at gjøre? gak til din Faders Propheter og til din Moders Propheter; og Israels Konge sagde til ham: (Ak) nei! thi Herren haver kaldet disse tre Konger at give dem i Moabs Haand.
And Elisha said unto the king of Israel, What have I to do with thee? get thee to the prophets of thy father, and to the prophets of thy mother. And the king of Israel said unto him, Nay: for the LORD hath called these three kings together, to deliver them into the hand of Moab.
Elisha sa til Israels konge: «Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til din fars profeter og din mors profeter.» Men Israels konge svarte ham: «Nei, for Herren har kalt disse tre kongene sammen for å overgi dem i Moabs hånd.»
And Elisha said to the king of Israel, "What have I to do with you? Go to the prophets of your father and to the prophets of your mother." And the king of Israel said to him, "No, for the LORD has called these three kings together to deliver them into the hand of Moab."
Elisha sa til Israels konge: «Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til din fars profeter og til din mors profeter.» Israels konge sa til ham: «Nei; for Herren har kalt disse tre kongene sammen for å overgi dem i Moabs hånd.»
Elisja sa til Israels konge: 'Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til din fars profeter og din mors profeter.' Men Israels konge sa til ham: 'Nei, for Herren har kalt disse tre kongene sammen for å gi dem i Moabs hånd.'
Elisha sa til kongen av Israel: Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til din fars profeter og til din mors profeter. Men kongen av Israel sa til ham: Nei, for Herren har kalt disse tre kongene sammen for å overgi dem i Moabs hånd.
Men Elisja sa til Israels konge: Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til din fars og mors profeter. Og Israels konge sa: Nei; for Herren har samlet disse tre kongene for å gi dem i Moabs hender.
And Elisha said unto the king of Israel, What have I to do with thee? get thee to the prophets of thy father, and to the prophets of thy mother. And the king of Israel said unto him, Nay; for Jehovah hath called these three kings together to deliver them into the hand of Moab.
And Elisha said unto the king of Israel, What have I to do with thee? get thee to the prophets of thy father, and to the prophets of thy mother. And the king of Israel said unto him, Nay: for the LORD hath called these three kings together, to deliver them into the hand of Moab.
But Eliseus sayde vnto the kynge of Israel: What hast thou to do wt me? go to the prophetes of thy father & to yi mothers prophetes. The kinge of Israel saide vnto him: No, for ye LORDE hath called these thre kynges, to delyuer them in to the handes of the Moabites.
And Elisha sayde vnto the King of Israel, What haue I to doe with thee? get thee to the prophets of thy father and to the prophets of thy mother; the King of Israel saide vnto him, Nay: for the Lord hath called these three Kings, to giue them into the hande of Moab.
And Elias saide vnto the king of Israel: What haue I to do with thee? Get thee to the prophetes of thy father, & to the prophetes of thy mother. And the king of Israel saide vnto him, Oh naye: for the Lorde hath called these three kinges together, to deliuer them into the hand of Moab.
And Elisha said unto the king of Israel, What have I to do with thee? get thee to the prophets of thy father, and to the prophets of thy mother. And the king of Israel said unto him, Nay: for the LORD hath called these three kings together, to deliver them into the hand of Moab.
Elisha said to the king of Israel, What have I to do with you? get you to the prophets of your father, and to the prophets of your mother. The king of Israel said to him, No; for Yahweh has called these three kings together to deliver them into the hand of Moab.
And Elisha saith unto the king of Israel, `What -- to me and to thee? go unto the prophets of thy father, and unto the prophets of thy mother;' and the king of Israel saith to him, `Nay, for Jehovah hath called for these three kings to give them into the hand of Moab.'
And Elisha said unto the king of Israel, What have I to do with thee? get thee to the prophets of thy father, and to the prophets of thy mother. And the king of Israel said unto him, Nay; for Jehovah hath called these three kings together to deliver them into the hand of Moab.
And Elisha said unto the king of Israel, What have I to do with thee? get thee to the prophets of thy father, and to the prophets of thy mother. And the king of Israel said unto him, Nay; for Jehovah hath called these three kings together to deliver them into the hand of Moab.
But Elisha said to the king of Israel, What have I to do with you? go to the prophets of your father and your mother. And the king of Israel said, No; for the Lord has got these three kings together to give them up into the hands of Moab.
Elisha said to the king of Israel, "What have I to do with you? Go to the prophets of your father, and to the prophets of your mother." The king of Israel said to him, "No; for Yahweh has called these three kings together to deliver them into the hand of Moab."
Elisha said to the king of Israel,“Why are you here? Go to your father’s prophets or your mother’s prophets!” The king of Israel replied to him,“No, for the LORD is the one who summoned these three kings so that he can hand them over to Moab.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10Da sa Israels konge: Ve! Herren har kalt disse tre kongene sammen for å gi dem i Moabs hånd!
11Men Josjafat sa: Finnes det ikke her en profet for Herren, så vi kan rådspørre Herren gjennom ham? En av Israels konges tjenere svarte: Her er Elisa, Sjafats sønn, han som helte vann over Elias hender.
12Josjafat sa: Herrens ord er hos ham. Så drog Israels konge, Josjafat og Edoms konge ned til ham.
14Da sa Elisa: Så sant Herren over hærskarene lever, han som jeg står for: Var det ikke fordi jeg har respekt for Josjafat, Juda-kongen, ville jeg verken se på deg eller bry meg om deg.
21Da Israels konge fikk se dem, sa han til Elisa: Min far, skal jeg slå dem i hjel? Skal jeg slå dem i hjel?
2I det tredje året kom Josjafat, Judas konge, ned til Israels konge.
3Israels konge sa til sine tjenere: Vet dere at Ramot i Gilead er vårt? Men vi sitter stille og tar det ikke ut av hånden til Arams konge.
4Han sa til Josjafat: Vil du dra med meg til strid mot Ramot i Gilead? Josjafat sa til Israels konge: Jeg er som du, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester.
5Josjafat sa til Israels konge: Søk, jeg ber deg, råd hos Herren i dag.
6Da samlet Israels konge profetene, omkring fire hundre menn, og sa til dem: Skal jeg dra opp mot Ramot i Gilead til strid, eller skal jeg la være? De sa: Dra opp, for Herren vil gi det i kongens hånd.
7Men Josjafat sa: Er det ikke her en profet for Herren til, så vi kan rådføre oss med ham?
17Israels konge sa til Josjafat: Sa jeg ikke at han ikke ville profetere godt om meg, men bare ondt?
18Israels konge sa til Josjafat: Sa jeg ikke til deg at han ikke profeterer noe godt om meg, men bare ondt?
3Men Herrens engel sa til Elia fra Tisjbe: Stå opp, gå ut og møt sendebudene fra kongen i Samaria, og si til dem: Er det fordi det ikke finnes noen Gud i Israel at dere går for å spørre Baal-Sebub, guden i Ekron?
18Han svarte: Det er ikke jeg som fører ulykke over Israel, men du og din fars hus, fordi dere har forlatt Herrens bud, og du har fulgt Baalene.
11Da ble kongen i Aram svært urolig for dette. Han kalte sine tjenere til seg og sa: Kan dere ikke vise meg hvem av oss som holder med Israels konge?
12Da sa en av hans tjenere: Ingen, min herre konge! Men Elisa, profeten som er i Israel, forteller Israels konge de ordene du taler i sengekammeret ditt.
13Han sa: Gå og finn ut hvor han er, så jeg kan sende folk og hente ham. De meldte: Se, han er i Dotan.
13Se, en profet kom til Akab, Israels konge, og sa: Så sier Herren: Har du sett hele denne store hæren? Se, i dag vil jeg gi den i din hånd, og du skal kjenne at jeg er Herren.
3Akab, Israels konge, sa til Josjafat, Judas konge: Vil du dra med meg til Ramot i Gilead? Han svarte: Jeg er som du, og mitt folk som ditt folk; vi skal være med deg i krigen.
4Men Josjafat sa til Israels konge: La oss, jeg ber deg, spørre etter Herrens ord i dag.
5Da samlet Israels konge fire hundre profeter og sa til dem: Skal vi dra opp for å kjempe mot Ramot i Gilead, eller skal jeg la det være? De sa: Dra opp, for Gud vil gi det i kongens hånd.
6Men Josjafat sa: Finnes det ikke her i tillegg en profet for Herren, så vi kan spørre ham?
7Da Israels konge hadde lest brevet, flengte han klærne sine og sa: Er jeg Gud, så jeg kan ta liv og gi liv, siden han sender bud til meg om å helbrede en mann for spedalskheten? Legg merke til det, jeg ber dere, og se at han søker en anledning til strid med meg.
8Men da Elisa, Guds mann, fikk høre at Israels konge hadde flengt klærne sine, sendte han bud til kongen og sa: Hvorfor har du flengt klærne dine? La ham komme til meg, så skal han få kjenne at det er en profet i Israel.
15Da sa Herrens engel til Elia: Gå ned med ham; vær ikke redd for ham. Han sto opp og gikk ned med ham til kongen.
16Han sa til kongen: Så sier Herren: Fordi du har sendt sendebud for å spørre Baal-Sebub, guden i Ekron – er det fordi det ikke finnes noen Gud i Israel som du kan søke råd hos? – derfor skal du ikke stå opp fra sengen du ligger i; du skal sannelig dø.
7Han sendte også bud til Josjafat, kongen i Juda: Kongen av Moab har gjort opprør mot meg. Vil du dra med meg mot Moab til kamp? Han svarte: Jeg drar opp. Jeg er som du, mitt folk som ditt folk, og mine hester som dine hester.
7Men en gudsmann kom til ham og sa: Konge, la ikke Israels hær dra med deg, for Herren er ikke med Israel, nemlig med hele Efraims folk.
30Kongen av Syria hadde gitt befaling til sjefene for stridsvognene som var med ham: Dere skal ikke kjempe mot noen, verken små eller store, annet enn mot Israels konge.
18Da sa hun til Elia: Hva har jeg med deg å gjøre, du Guds mann? Er du kommet til meg for å minne om min synd og ta livet av sønnen min?
2Elia sa til Elisa: Bli her, jeg ber deg, for Herren har sendt meg til Betel. Men Elisa svarte: Så sant Herren lever, og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke. Så gikk de ned til Betel.
3Profetdisiplene i Betel kom ut til Elisa og sa til ham: Vet du at Herren vil ta din mester bort fra deg i dag? Han svarte: Ja, jeg vet det. Vær stille.
4Elia sa til ham: Elisa, bli her, jeg ber deg, for Herren har sendt meg til Jeriko. Men han svarte: Så sant Herren lever, og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke. Så kom de til Jeriko.
21Men han sendte sendebud til ham og sa: Hva har jeg med deg å gjøre, du konge i Juda? Jeg kommer ikke mot deg i dag, men mot det huset jeg fører krig mot. For Gud har befalt meg å skynde meg. Hold deg unna, så du ikke setter deg opp mot Gud som er med meg, for at han ikke skal ødelegge deg.
9Han sa: Hva har jeg gjort, siden du vil overgi din tjener i Ahabs hånd, så han dreper meg?
31Han sa: Gud må gjøre så mot meg og mer til om hodet til Elisa, Sjafats sønn, blir sittende på ham i dag.
32Elisa satt i huset sitt, og de eldste satt hos ham. Kongen sendte en mann fra seg. Men før budbringeren kom til ham, sa han til de eldste: Ser dere at denne morderens sønn har sendt noen for å ta hodet mitt? Når budbringeren kommer, så steng døren og hold ham fast ved døren. Hører dere ikke lyden av hans herres skritt bak ham?
11Og nå sier du: Gå, si til din herre: Se, Elia er her.
26Men når det gjelder Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si til ham: Så sier Herren, Israels Gud, om de ordene du har hørt:
14Han gikk så fra Elisa og kom til sin herre. Denne sa til ham: Hva sa Elisa til deg? Han svarte: Han sa at du helt sikkert kommer til å bli frisk.
5Da han kom dit, satt hærførerne. Han sa: Jeg har et ærend til deg, hærfører. Jehu sa: Til hvem av oss alle? Han svarte: Til deg, hærfører.
42Han sa til ham: Så sier Herren: Fordi du lot en mann slippe unna din hånd, en som jeg hadde bestemt til fullstendig ødeleggelse, skal ditt liv gjelde for hans liv, og ditt folk for hans folk.
18Men til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud: Når det gjelder ordene du har hørt,
6Elia sa til ham: Bli her, jeg ber deg, for Herren har sendt meg til Jordan. Men han svarte: Så sant Herren lever, og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke. Og de to gikk videre.
12Da kom det et brev til ham fra profeten Elia, der det sto: Så sier Herren, din far Davids Gud: Fordi du ikke har vandret på din far Josjafats veier og heller ikke på Asas veier, kongen i Juda,
6De svarte: En mann kom oss i møte og sa til oss: Gå tilbake til kongen som sendte dere, og si til ham: Så sier Herren: Er det fordi det ikke finnes noen Gud i Israel at du sender for å spørre Baal-Sebub, guden i Ekron? Derfor skal du ikke stå opp fra sengen du ligger i; du skal sannelig dø.
7Da kalte Israels konge sammen alle de eldste i landet og sa: Legg merke til og se hvordan denne mannen søker ulykke! For han har sendt bud til meg om mine hustruer og mine barn og mitt sølv og mitt gull, og jeg nektet ham ikke.
14Elisa var blitt syk av den sykdommen han skulle dø av. Da kom Joasj, Israels konge, ned til ham; han gråt over ansiktet hans og sa: Min far, min far! Du som er Israels vogner og ryttere.
9Da kalte Israels konge på en hoffmann og sa: Skynd deg og hent Mika, sønn av Jimla.