2 Kongebok 2:6
Elia sa til ham: Bli her, jeg ber deg, for Herren har sendt meg til Jordan. Men han svarte: Så sant Herren lever, og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke. Og de to gikk videre.
Elia sa til ham: Bli her, jeg ber deg, for Herren har sendt meg til Jordan. Men han svarte: Så sant Herren lever, og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke. Og de to gikk videre.
Elia sa til ham: "Bli her, jeg ber deg, for Herren har sendt meg til Jordan." Men han sa: "Så sant Herren lever og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke." Så gikk de videre, begge to.
Elia sa til ham: Bli her, jeg ber deg, for Herren har sendt meg til Jordan. Men han svarte: Så sant Herren lever, og så sant du selv lever: Jeg forlater deg ikke. Og de to gikk videre.
Elia sa til ham: Bli her, for HERREN har sendt meg til Jordan. Han sa: Så sant HERREN lever, og så sant du lever, jeg forlater deg ikke. Så gikk de begge videre.
Elia sa til ham: 'Bli her, for Herren har sendt meg til Jordan.' Men han svarte: 'Så sant Herren lever og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke.' Så gikk de begge videre.
Elias sa til ham: "Bli her, jeg ber deg, for Herren har sendt meg til Jordan." Men han svarte: "Så sant Herren lever, og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke." Og de to gikk videre.
Og Elia sa til ham: «Bli her en stund, jeg ber deg; for Herren har sendt meg til Jordan.» Han svarte: «Så sant Herren lever, og så sant din sjel lever, jeg vil ikke forlate deg.» Og de to gikk videre.
Elias sa til ham: Vær så snill, bli her, for Herren har sendt meg til Jordan. Men han svarte: Så sant Herren lever og du selv lever, jeg vil ikke forlate deg, og de gikk videre sammen.
Elia sa til ham: "Bli her, for Herren har sendt meg til Jordan." Men han svarte: "Så sant Herren lever, og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke!" Så fortsatte de begge.
Elia sa til ham: «Bli her, jeg ber deg, for HERREN har sendt meg til Jordan.» Men han sa: «Så sant HERREN lever, og så sant du selv lever, jeg vil ikke forlate deg.» Så gikk de videre.
Og Elias sa til ham: «Bli du her, jeg ber deg, for HERREN har sendt meg til Jordan.» Han svarte: «Så sant som HERREN lever, og så sant som din sjel lever, vil jeg ikke forlate deg.» Og de to fortsatte videre.
Elia sa til ham: «Bli her, jeg ber deg, for HERREN har sendt meg til Jordan.» Men han sa: «Så sant HERREN lever, og så sant du selv lever, jeg vil ikke forlate deg.» Så gikk de videre.
Elia sa til ham: «Bli her, for Herren har sendt meg til Jordan.» Og han svarte: «Så sant Herren lever og så sant du selv lever, jeg vil ikke forlate deg.» Så de gikk begge sammen.
Then Elijah said to him, "Please stay here, for the LORD has sent me to the Jordan." But Elisha replied, "As the LORD lives and as you live, I will not leave you." So the two of them went on.
Elia sa til ham: "Bli her, for Herren har sendt meg til Jordan." Men Elisja svarte: "Så sant Herren lever, og så sant du selv lever, jeg vil ikke forlate deg." Så gikk de begge av sted.
Og Elias sagde til ham: Kjære, bliv her, thi Herren haver sendt mig til Jordanen; men han sagde: (Saa vist som) Herren lever, og din Sjæl lever, jeg forlader dig ikke; og de gik begge (tilsammen).
And Elijah said unto him, Tarry, I pray thee, here; for the LORD hath sent me to Jordan. And he said, As the LORD liveth, and as thy soul liveth, I will not leave thee. And they two went on.
Elia sa til ham: Bli her, jeg ber deg, for Herren har sendt meg til Jordan. Men han svarte: Så sant Herren lever, og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke. Så de to gikk videre.
And Elijah said to him, Stay here, I pray you; for the LORD has sent me to Jordan. And he said, As the LORD lives, and as your soul lives, I will not leave you. And they both went on.
Elia sa til ham: Jeg ber deg, bli her, for Herren har sendt meg til Jordan. Han svarte: Så sant Herren lever, og så sant du selv lever, jeg vil ikke forlate deg. Så de to gikk videre.
Elia sa til ham: 'Bli her, jeg ber deg, for Herren har sendt meg til Jordan.' Elisja svarte: 'Så sant Herren lever, og så sant du lever, jeg forlater deg ikke.' Så de to gikk videre.
Elia sa til ham: Bli her, vær så snill, for Herren har sendt meg til Jordan. Men han svarte: Så sant Herren lever, og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke. Så de to gikk videre.
Da sa Elia til ham: Bli her, for Herren har sendt meg til Jordan. Men han sa: Så sant Herren lever, og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke. Så gikk de videre sammen.
And Elias sayde vnto him: I praie the tary here, for ye LORDE hath sent me vnto Iordane. But he sayde: As truly as the LORDE lyueth, and as truly as thy soule lyueth, I wil not forsake the. And they wente both together.
Moreouer Eliiah saide vnto him, Tarie, I pray thee, here: for the Lorde hath sent me to Iorden. But he saide, As the Lorde liueth, and as thy soule liueth, I will not leaue thee. So they went both together.
And Elias said vnto him: Tary I pray thee here, for the Lorde hath sent me to Iordane. He saide: As the Lord liueth, & as thy soule lyueth, I wyll not leaue thee. And so they two went together.
And Elijah said unto him, Tarry, I pray thee, here; for the LORD hath sent me to Jordan. And he said, [As] the LORD liveth, and [as] thy soul liveth, I will not leave thee. And they two went on.
Elijah said to him, "Please wait here, for Yahweh has sent me to the Jordan." He said, "As Yahweh lives, and as your soul lives, I will not leave you." They two went on.
And Elijah saith to him, `Abide, I pray thee, here, for Jehovah hath sent me to the Jordan;' and he saith, `Jehovah liveth, and thy soul liveth, if I leave thee;' and they go on both of them,
And Elijah said unto him, Tarry here, I pray thee; for Jehovah hath sent me to the Jordan. And he said, As Jehovah liveth, and as thy soul liveth, I will not leave thee. And they two went on.
And Elijah said unto him, Tarry here, I pray thee; for Jehovah hath sent me to the Jordan. And he said, As Jehovah liveth, and as thy soul liveth, I will not leave thee. And they two went on.
Then Elijah said to him, Come no farther, for the Lord has sent me to Jordan. But he said, As the Lord is living and as your soul is living, I will not be parted from you. So they went on together.
Elijah said to him, "Please wait here, for Yahweh has sent me to the Jordan." He said, "As Yahweh lives, and as your soul lives, I will not leave you." They both went on.
Elijah said to him,“Stay here, for the LORD has sent me to the Jordan.” But he replied,“As certainly as the LORD lives and as you live, I will not leave you.” So they traveled on together.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Og det skjedde, da Herren skulle ta Elia opp til himmelen i en virvelvind, at Elia dro sammen med Elisa fra Gilgal.
2Elia sa til Elisa: Bli her, jeg ber deg, for Herren har sendt meg til Betel. Men Elisa svarte: Så sant Herren lever, og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke. Så gikk de ned til Betel.
3Profetdisiplene i Betel kom ut til Elisa og sa til ham: Vet du at Herren vil ta din mester bort fra deg i dag? Han svarte: Ja, jeg vet det. Vær stille.
4Elia sa til ham: Elisa, bli her, jeg ber deg, for Herren har sendt meg til Jeriko. Men han svarte: Så sant Herren lever, og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke. Så kom de til Jeriko.
5Profetdisiplene i Jeriko kom bort til Elisa og sa til ham: Vet du at Herren vil ta din mester bort fra deg i dag? Han svarte: Ja, jeg vet det. Vær stille.
7Femti mann av profetdisiplene gikk og stilte seg et stykke unna for å se på, og de to sto ved Jordan.
8Elia tok kappen sin, rullet den sammen og slo på vannet; da delte det seg hit og dit, så de begge gikk over på tørr grunn.
9Da de var kommet over, sa Elia til Elisa: Be om hva jeg skal gjøre for deg før jeg blir tatt bort fra deg. Elisa sa: Jeg ber deg, la en dobbelt del av din ånd komme over meg.
10Han svarte: Du har bedt om en vanskelig ting. Likevel: Hvis du ser meg når jeg blir tatt bort fra deg, skal det bli slik for deg; hvis ikke, blir det ikke slik.
11Mens de gikk videre og snakket sammen, se, da kom det en ildvogn med ildhester som skilte dem fra hverandre, og Elia fór opp til himmelen i en virvelvind.
12Elisa så det og ropte: Min far, min far! Israels vogn og dets ryttere! Og han så ham ikke mer. Han grep tak i sine egne klær og rev dem i to stykker.
13Han tok også opp Elias kappe som var falt av ham, og gikk tilbake og stilte seg ved bredden av Jordan.
14Han tok Elias kappe som var falt av ham, og slo på vannet og sa: Hvor er Herren, Elias Gud? Da også han slo på vannet, delte det seg hit og dit, og Elisa gikk over.
15Da profetdisiplene som sto og så på i Jeriko, fikk øye på ham, sa de: Elias ånd hviler over Elisa. De kom ham i møte og bøyde seg til jorden foran ham.
16De sa til ham: Se, dine tjenere har femti sterke menn; la dem gå, vi ber deg, og lete etter din mester. Kanskje Herrens Ånd har løftet ham opp og kastet ham på et eller annet fjell eller i en dal. Men han sa: Dere skal ikke sende noen.
30Barnets mor sa: Så sant Herren lever, og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke. Da reiste han seg og fulgte henne.
13Igjen sendte han en tredje kaptein over femti med sine femti. Den tredje kapteinen gikk opp, kom og falt på kne for Elia og ba ham: Guds mann, jeg ber deg, la livet mitt og livet til disse dine femti tjenere være verdifulle i dine øyne.
14Se, ild falt ned fra himmelen og brente opp de to første kapteinene med deres femti mann hver. La nå livet mitt være verdifullt i dine øyne.
15Da sa Herrens engel til Elia: Gå ned med ham; vær ikke redd for ham. Han sto opp og gikk ned med ham til kongen.
1Elia tisbiten, en av innbyggerne i Gilead, sa til Akab: Så sant Herren, Israels Gud, lever, han som jeg står for, skal det ikke komme dugg eller regn i disse årene uten etter mitt ord.
2Da kom Herrens ord til ham:
10Så sant Herren din Gud lever: Det finnes ikke et folk eller rike som min herre ikke har sendt for å lete etter deg. Og når de sa: Han er ikke her, tok han ed av det riket og det folket på at de ikke hadde funnet deg.
11Og nå sier du: Gå, si til din herre: Se, Elia er her.
12Men så snart jeg går fra deg, vil Herrens Ånd føre deg bort til et sted jeg ikke vet; og når jeg kommer og sier det til Ahab, og han ikke finner deg, vil han drepe meg. Men jeg, din tjener, har fryktet Herren fra min ungdom.
1Da sa profetsønnene til Elisa: Se nå, stedet hvor vi bor sammen med deg, er for trangt for oss.
2La oss gå til Jordan, ber vi deg, og hver av oss ta en bjelke derfra, så kan vi bygge oss et sted der vi kan bo. Han svarte: Gå.
3Da sa en av dem: Vær så snill og bli med dine tjenere. Han svarte: Jeg skal gå.
4Så gikk han med dem. Da de kom til Jordan, begynte de å felle trær.
19Så dro han derfra og fant Elisa, sønn av Sjafat, som pløyde med tolv par okser; selv gikk han med det tolvte. Elia gikk forbi ham og kastet kappen sin over ham.
20Da forlot han oksene, løp etter Elia og sa: La meg, jeg ber deg, få ta farvel med far og mor, så skal jeg følge deg. Han svarte ham: Gå tilbake igjen; hva har jeg vel gjort mot deg?
4Derfor sier Herren: Du skal ikke stå opp fra sengen du ligger i; du skal sannelig dø. Og Elia gikk.
14Og nå sier du: Gå, si til din herre: Se, Elia er her – da kommer han til å drepe meg.
15Da sa Elia: Så sant Herren, hærskarenes Gud, lever, han som jeg står for: I dag skal jeg sannelig vise meg for ham.
18Da de kom tilbake til ham (for han hadde blitt værende i Jeriko), sa han til dem: Sa jeg ikke til dere at dere ikke skulle gå?
13Elisa sa til Israels konge: Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til din fars profeter og din mors profeter! Men Israels konge sa til ham: Nei! For Herren har kalt disse tre kongene sammen for å gi dem i Moabs hånd.
14Da sa Elisa: Så sant Herren over hærskarene lever, han som jeg står for: Var det ikke fordi jeg har respekt for Josjafat, Juda-kongen, ville jeg verken se på deg eller bry meg om deg.
19Elisa sa til dem: Dette er ikke veien, og dette er ikke byen. Følg meg, så skal jeg føre dere til mannen dere søker. Og han førte dem til Samaria.
14Han gikk så fra Elisa og kom til sin herre. Denne sa til ham: Hva sa Elisa til deg? Han svarte: Han sa at du helt sikkert kommer til å bli frisk.
11Men Josjafat sa: Finnes det ikke her en profet for Herren, så vi kan rådspørre Herren gjennom ham? En av Israels konges tjenere svarte: Her er Elisa, Sjafats sønn, han som helte vann over Elias hender.
23Elia tok barnet, bar det ned fra kammeret inn i huset og ga det til moren. Og Elia sa: Se, sønnen din lever.
5Så gikk han og gjorde som Herrens ord sa; han gikk og bosatte seg ved bekken Kerit, øst for Jordan.
46Herrens hånd kom over Elia. Han bandt kjortelen opp om livet og løp foran Ahab helt til inngangen til Jisreel.
8Han svarte: Det er meg. Gå og si til din herre: Se, Elia er her.
9Da sendte kongen en kaptein over femti mann med sine femti til ham. Han gikk opp til Elia, og se, han satt på toppen av en høyde. Kapteinen ropte til ham: Du Guds mann, kongen sier: Kom ned!
31Han sa: Gud må gjøre så mot meg og mer til om hodet til Elisa, Sjafats sønn, blir sittende på ham i dag.
2Da sendte Jesabel et sendebud til Elia og sa: Må gudene gjøre så med meg og mer til om jeg ikke gjør ditt liv som livet til en av dem innen i morgen på denne tiden.
9Der kom han til en hule og tok inn der. Og se, Herrens ord kom til ham, og han sa til ham: Hva gjør du her, Elia?
7Han spurte dem: Hva slags mann var det som kom dere i møte og sa disse ordene til dere?
13Han sa: Gå og finn ut hvor han er, så jeg kan sende folk og hente ham. De meldte: Se, han er i Dotan.