1 Kongebok 18:46
Herrens hånd kom over Elia. Han bandt kjortelen opp om livet og løp foran Ahab helt til inngangen til Jisreel.
Herrens hånd kom over Elia. Han bandt kjortelen opp om livet og løp foran Ahab helt til inngangen til Jisreel.
Herrens hånd kom over Elia; han bandt opp kjortelen om livet og løp foran Akab helt til han kom til Jisreel.
Herrens hånd kom over Elia. Han bandt kappen opp om livet og løp foran Ahab helt til Jisreel.
HERRENs hand var over Elia. Han bandt opp klærne om livet og sprang foran Akab til inngangen til Jisreel.
Herrens hånd kom over Elia, og han bandt opp kappene sine og løp foran Akab helt til inngangen til Jisre'el.
Herrens hånd var over Elia, og han bandt opp sitt belte og løp foran Akab til inngangen til Jisre'el.
Og Herrens hånd var over Elias; han spente opp sine klær, og løp foran Ahab til inngangen til Jezreel.
Herrens hånd var over Elia. Han bandt opp klærne og løp foran Akab helt til Jisreel.
Herrens hånd var over Elia. Han bandt opp om livet og løp foran Akab hele veien til Jisre'el.
Herrens hånd var over Elia; han bandt opp klærne sine og løp foran Akab til inngangen av Jisre'el.
Herrens hånd var over Elias; han bøyde seg, løp foran Ahab og kom til inngangen ved Jezreel.
Herrens hånd var over Elia; han bandt opp klærne sine og løp foran Akab til inngangen av Jisre'el.
Herrens hånd kom over Elia, og han bandt opp kappen om livet og løp foran Akab helt til Jisre'el.
The hand of the LORD came upon Elijah, and he tucked his cloak into his belt and ran ahead of Ahab all the way to Jezreel.
Herrens hånd kom over Elia. Han festet beltet om livet og løp foran Akab helt til Jisre'el.
Og Herrens Haand var over Elias, og han ombandt sig om sine Lænder og løb frem for Achab, indtil man kommer til Jisreel.
And the hand of the LORD was on Elijah; and he girded up his loins, and ran before Ahab to the entrance of Jezreel.
Herrens hånd var over Elia, og han spente belte om hoftene og løp foran Akab helt til inngangen til Jisre'el.
And the hand of the LORD was on Elijah; and he girded up his loins, and ran before Ahab to the entrance of Jezreel.
og Herrens hånd var over Elia; han bandt opp sin kappe og løp foran Akab til inngangen til Jisre'el.
Herrens hånd var over Elia. Han bandt opp kjortelen og løp foran Akab til Jisreel.
Herren var med Elia. Han bandt opp om seg og løp foran Akab til inngangen til Jisreel.
Herrens hånd var over Elia; han bandt opp sine klær og løp foran Akab til Jisre'el.
And the hade of ye LORDE came vpo Elias, and he gyrde his loynes, & ranne before Achab, tyll he came vnto Iesrael.
And the hand of the Lord was on Eliiah, and he girded vp his Ioynes, and ran before Ahab till he came to Izreel.
And the hande of the Lorde was on Elias, and he girded vp his loynes, and ranne before Ahab, till he came to Iezrahel.
And the hand of the LORD was on Elijah; and he girded up his loins, and ran before Ahab to the entrance of Jezreel.
and the hand of Yahweh was on Elijah; and he girded up his loins, and ran before Ahab to the entrance of Jezreel.
and the hand of Jehovah hath been on Elijah, and he girdeth up his loins, and runneth before Ahab, till thine entering Jezreel.
and the hand of Jehovah was on Elijah; and he girded up his loins, and ran before Ahab to the entrance of Jezreel.
and the hand of Jehovah was on Elijah; and he girded up his loins, and ran before Ahab to the entrance of Jezreel.
And the hand of the Lord was on Elijah; and he made himself strong, and went running before Ahab till they came to Jezreel.
The hand of Yahweh was on Elijah; and he tucked his cloak into his belt and ran before Ahab to the entrance of Jezreel.
Now the LORD energized Elijah with power; he tucked his robe into his belt and ran ahead of Ahab all the way to Jezreel.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
40Elia sa: Grip Baals profeter! La ingen av dem slippe unna! De grep dem, og Elia førte dem ned til bekken Kison og drepte dem der.
41Elia sa til Ahab: Gå opp, spis og drikk, for det lyder som bruset av mye regn.
42Ahab gikk opp for å spise og drikke. Men Elia gikk opp på toppen av Karmel. Han bøyde seg ned mot jorden og la ansiktet mellom knærne.
43Han sa til tjeneren sin: Gå opp nå og se ut mot havet! Han gikk opp, så og sa: Det er ingenting. Da sa Elia: Gå tilbake, sju ganger.
44Den sjuende gangen skjedde det at han sa: Se, en liten sky stiger opp av havet, så liten som en manns hånd. Da sa Elia: Gå opp og si til Ahab: Spenn for vognen og dra ned, så ikke regnet stanser deg.
45I mellomtiden ble himmelen svart av skyer og vind, og det kom et kraftig regn. Ahab kjørte og dro til Jisreel.
27Da Akab hørte disse ordene, rev han klærne sine og tok sekkestrie om kroppen. Han fastet, lå i sekkestrie og gikk stille og forsiktig.
28Da kom Herrens ord til Elia fra Tisjbe og sa:
1Elia tisbiten, en av innbyggerne i Gilead, sa til Akab: Så sant Herren, Israels Gud, lever, han som jeg står for, skal det ikke komme dugg eller regn i disse årene uten etter mitt ord.
2Da kom Herrens ord til ham:
1Etter lang tid kom Herrens ord til Elia i det tredje året: Gå og vis deg for Ahab, så vil jeg sende regn over landet.
2Elia gikk av sted for å vise seg for Ahab. Det var en hard hungersnød i Samaria.
3Ahab kalte til seg Obadja, som var forvalter i huset hans. (Obadja fryktet Herren svært:
1Og det skjedde, da Herren skulle ta Elia opp til himmelen i en virvelvind, at Elia dro sammen med Elisa fra Gilgal.
11Og nå sier du: Gå, si til din herre: Se, Elia er her.
12Men så snart jeg går fra deg, vil Herrens Ånd føre deg bort til et sted jeg ikke vet; og når jeg kommer og sier det til Ahab, og han ikke finner deg, vil han drepe meg. Men jeg, din tjener, har fryktet Herren fra min ungdom.
13Ble det ikke fortalt min herre hva jeg gjorde da Jesabel drepte Herrens profeter, hvordan jeg gjemte hundre av Herrens profeter i huler, femti i hver, og ga dem brød og vann?
14Og nå sier du: Gå, si til din herre: Se, Elia er her – da kommer han til å drepe meg.
15Da sa Elia: Så sant Herren, hærskarenes Gud, lever, han som jeg står for: I dag skal jeg sannelig vise meg for ham.
16Obadja gikk da for å møte Ahab og fortalte det. Og Ahab gikk for å møte Elia.
8Elia tok kappen sin, rullet den sammen og slo på vannet; da delte det seg hit og dit, så de begge gikk over på tørr grunn.
11Mens de gikk videre og snakket sammen, se, da kom det en ildvogn med ildhester som skilte dem fra hverandre, og Elia fór opp til himmelen i en virvelvind.
12Elisa så det og ropte: Min far, min far! Israels vogn og dets ryttere! Og han så ham ikke mer. Han grep tak i sine egne klær og rev dem i to stykker.
13Han tok også opp Elias kappe som var falt av ham, og gikk tilbake og stilte seg ved bredden av Jordan.
14Han tok Elias kappe som var falt av ham, og slo på vannet og sa: Hvor er Herren, Elias Gud? Da også han slo på vannet, delte det seg hit og dit, og Elisa gikk over.
15Da profetdisiplene som sto og så på i Jeriko, fikk øye på ham, sa de: Elias ånd hviler over Elisa. De kom ham i møte og bøyde seg til jorden foran ham.
15Da sa Herrens engel til Elia: Gå ned med ham; vær ikke redd for ham. Han sto opp og gikk ned med ham til kongen.
13Da Elia hørte det, dekket han ansiktet med kappen sin, gikk ut og stilte seg ved inngangen til hulen. Og se, en røst kom til ham og sa: Hva gjør du her, Elia?
17Da kom Herrens ord til Elia fra Tisjbe og sa:
18Reis deg, gå ned og møt Akab, Israels konge, som er i Samaria. Se, han er i Nabots vinmark, der han er gått ned for å ta den i eie.
8Så sto han opp, spiste og drakk, og styrket av den maten gikk han i førti dager og førti netter til Horeb, Guds fjell.
9Der kom han til en hule og tok inn der. Og se, Herrens ord kom til ham, og han sa til ham: Hva gjør du her, Elia?
1Akab fortalte Jesabel alt det Elia hadde gjort, og også hvordan han hadde drept alle profetene med sverd.
2Da sendte Jesabel et sendebud til Elia og sa: Må gudene gjøre så med meg og mer til om jeg ikke gjør ditt liv som livet til en av dem innen i morgen på denne tiden.
3Da han så det, brøt han opp og flyktet for livet. Han kom til Beersjeba, som hører til Juda, og lot tjeneren sin bli igjen der.
6De delte så landet mellom seg for å dra gjennom det. Ahab gikk én vei for seg selv, og Obadja gikk en annen vei for seg selv.
7Mens Obadja var på vei, se, da møtte Elia ham. Obadja kjente ham igjen, kastet seg ned med ansiktet mot jorden og sa: Er det du, min herre Elia?
19Så dro han derfra og fant Elisa, sønn av Sjafat, som pløyde med tolv par okser; selv gikk han med det tolvte. Elia gikk forbi ham og kastet kappen sin over ham.
8De svarte: Han hadde en kappe av hår og et lærbelte om livet. Da sa han: Det er Elia fra Tisjbe.
35Vannet rant rundt alteret, og han fylte også grøften med vann.
36Ved tiden for kveldsofferet trådte Elia, profeten, fram og sa: Herre, Abrahams, Isaks og Israels Gud, la det bli kjent i dag at du er Gud i Israel, og at jeg er din tjener, og at jeg har gjort alt dette etter ditt ord.
8Da kom Herrens ord til ham:
11Da sa han: Gå ut og still deg på fjellet for Herrens ansikt. Og se, Herren gikk forbi. En stor og sterk vind rev fjellene i stykker og knuste klippene foran Herren, men Herren var ikke i vinden. Etter vinden kom et jordskjelv, men Herren var ikke i jordskjelvet.
6Elia sa til ham: Bli her, jeg ber deg, for Herren har sendt meg til Jordan. Men han svarte: Så sant Herren lever, og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke. Og de to gikk videre.
17Den som slipper unna Hasaels sverd, skal Jehu drepe, og den som slipper unna Jehus sverd, skal Elisa drepe.
13Igjen sendte han en tredje kaptein over femti med sine femti. Den tredje kapteinen gikk opp, kom og falt på kne for Elia og ba ham: Guds mann, jeg ber deg, la livet mitt og livet til disse dine femti tjenere være verdifulle i dine øyne.
21Så vendte han tilbake fra ham, tok et par okser og slaktet dem. Han kokte kjøttet med oksenes redskaper som brensel, og ga det til folket, og de spiste. Deretter sto han opp, fulgte etter Elia og tjente ham.
3Men Herrens engel sa til Elia fra Tisjbe: Stå opp, gå ut og møt sendebudene fra kongen i Samaria, og si til dem: Er det fordi det ikke finnes noen Gud i Israel at dere går for å spørre Baal-Sebub, guden i Ekron?
4Derfor sier Herren: Du skal ikke stå opp fra sengen du ligger i; du skal sannelig dø. Og Elia gikk.
4Elia sa til ham: Elisa, bli her, jeg ber deg, for Herren har sendt meg til Jeriko. Men han svarte: Så sant Herren lever, og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke. Så kom de til Jeriko.