1 Kongebok 18:45
I mellomtiden ble himmelen svart av skyer og vind, og det kom et kraftig regn. Ahab kjørte og dro til Jisreel.
I mellomtiden ble himmelen svart av skyer og vind, og det kom et kraftig regn. Ahab kjørte og dro til Jisreel.
Imens ble himmelen mørk av skyer og vind, og det kom et stort regn. Akab steg opp i vognen og kjørte til Jisreel.
Imens ble himmelen mørk av skyer og vind, og det kom et kraftig regn. Ahab steg opp i vognen og kjørte til Jisreel.
I mellomtiden ble himmelen svart av skyer og vind, og det kom et kraftig regn. Akab kjørte av sted og drog til Jisreel.
På dette tidspunktet ble himmelen sort av skyer og vind, og et stort regn kom. Akab kjørte bort og dro til Jisre'el.
Og i mellomtiden ble himmelen svart med skyer og vind, og det kom et stort regn. Akab red og dro til Jisre'el.
Og det skjedde i mellomtiden, at himmelen ble svart med skyer og vind; et stort regn kom, og Ahab red til Jezreel.
Mens dette skjedde, ble himmelen svart av skyer og vind, og det kom en stor regn. Akab steg opp i vognen og dro til Jisreel.
I løpet av kort tid var himmelen mørk av skyer og vind, og det kom en stor regnbyge. Akab steg opp i vognen og dro mot Jisre'el.
I mellomtiden ble himmelen svart av skyer og vind, og det kom et kraftig regnvær. Akab satte seg i vognen og dro til Jisre'el.
I mellomtiden hadde himmelen blitt mørk av skyer og vind, og et voldsomt regn brøt ut. Ahab red da og dro til Jezreel.
I mellomtiden ble himmelen svart av skyer og vind, og det kom et kraftig regnvær. Akab satte seg i vognen og dro til Jisre'el.
På et øyeblikk ble himmelen svart av skyer og vind, og det kom et stort regn. Akab steg opp i vognen og dro til Jisre'el.
In a short while, the sky grew dark with clouds and wind, and a heavy rain began to fall. Ahab mounted his chariot and rode to Jezreel.
I mellomtiden skylte himmelen over med mørke skyer, vind kom og det ble et stort regn. Akab steg i vognen og dro til Jisre'el.
Og det skede, idet man gik hid og did, da blev Himmelen sort af Skyer og Veir, og der kom en stor Regn; men Achab foer og drog til Jisreel.
And it came to pass in the mean while, that the heaven was black with clouds and wind, and there was a great rain. And Ahab rode, and went to Jezreel.
I mellomtiden ble himmelen svart av skyer og vind, og det kom et sterkt regn. Akab red og dro til Jisre'el.
And it came to pass in the meantime, that the sky became black with clouds and wind, and there was a great rain. And Ahab rode, and went to Jezreel.
Det skjedde på en liten stund at himmelen ble svart med skyer og vind, og det kom et stort regn. Akab kjørte av sted og dro til Jisre'el,
I mellomtiden ble himmelen svart av skyer og vind, og det kom et sterkt regn. Akab red av sted og dro til Jisreel.
På den tiden ble himmelen svart med skyer og vind, og det kom et voldsomt regn. Akab red og dro til Jisreel.
Og etter en liten stund, ble himmelen svart av skyer og vind, og det kom et kraftig regn. Akab dro i sin vogn til Jisre'el.
And or a ma coulde turne him, the heauen was blacke wt cloudes & wynde, & there came a greate rayne. But Achab rode his waie, & departed vnto Iesrael.
And in the meane while the heauen was blacke with cloudes and winde, and there was a great rayne. Then Ahab went vp and came to Izreel.
And it came to passe, that in the meane whyle the heauen was blacke with cloudes and winde, & there was a great rayne: And Ahab gat vp, and came to Iezrahel.
And it came to pass in the mean while, that the heaven was black with clouds and wind, and there was a great rain. And Ahab rode, and went to Jezreel.
It happened in a little while, that the sky grew black with clouds and wind, and there was a great rain. Ahab rode, and went to Jezreel:
And it cometh to pass, in the meantime, that the heavens have become black -- thick clouds and wind -- and the shower is great; and Ahab rideth, and goeth to Jezreel,
And it came to pass in a little while, that the heavens grew black with clouds and wind, and there was a great rain. And Ahab rode, and went to Jezreel:
And it came to pass in a little while, that the heavens grew black with clouds and wind, and there was a great rain. And Ahab rode, and went to Jezreel:
And after a very little time, the heaven became black with clouds and wind, and there was a great rain. And Ahab went in his carriage to Jezreel.
It happened in a little while, that the sky grew black with clouds and wind, and there was a great rain. Ahab rode, and went to Jezreel.
Meanwhile the sky was covered with dark clouds, the wind blew, and there was a heavy rainstorm. Ahab rode toward Jezreel.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
41Elia sa til Ahab: Gå opp, spis og drikk, for det lyder som bruset av mye regn.
42Ahab gikk opp for å spise og drikke. Men Elia gikk opp på toppen av Karmel. Han bøyde seg ned mot jorden og la ansiktet mellom knærne.
43Han sa til tjeneren sin: Gå opp nå og se ut mot havet! Han gikk opp, så og sa: Det er ingenting. Da sa Elia: Gå tilbake, sju ganger.
44Den sjuende gangen skjedde det at han sa: Se, en liten sky stiger opp av havet, så liten som en manns hånd. Da sa Elia: Gå opp og si til Ahab: Spenn for vognen og dra ned, så ikke regnet stanser deg.
46Herrens hånd kom over Elia. Han bandt kjortelen opp om livet og løp foran Ahab helt til inngangen til Jisreel.
1Etter lang tid kom Herrens ord til Elia i det tredje året: Gå og vis deg for Ahab, så vil jeg sende regn over landet.
2Elia gikk av sted for å vise seg for Ahab. Det var en hard hungersnød i Samaria.
3Ahab kalte til seg Obadja, som var forvalter i huset hans. (Obadja fryktet Herren svært:
27Da Akab hørte disse ordene, rev han klærne sine og tok sekkestrie om kroppen. Han fastet, lå i sekkestrie og gikk stille og forsiktig.
28Da kom Herrens ord til Elia fra Tisjbe og sa:
29Ser du hvordan Akab ydmyker seg for meg? Fordi han ydmyker seg for meg, vil jeg ikke føre ulykken i hans dager. Først i hans sønns dager vil jeg føre ulykken over hans hus.
1Elia tisbiten, en av innbyggerne i Gilead, sa til Akab: Så sant Herren, Israels Gud, lever, han som jeg står for, skal det ikke komme dugg eller regn i disse årene uten etter mitt ord.
2Da kom Herrens ord til ham:
16Obadja gikk da for å møte Ahab og fortalte det. Og Ahab gikk for å møte Elia.
17Da Ahab fikk se Elia, sa han til ham: Er det du som fører ulykke over Israel?
16Da Akab hørte at Nabot var død, brøt han opp for å dra ned til Nabots, jisreelittens, vinmark for å ta den i eie.
17Da kom Herrens ord til Elia fra Tisjbe og sa:
18Reis deg, gå ned og møt Akab, Israels konge, som er i Samaria. Se, han er i Nabots vinmark, der han er gått ned for å ta den i eie.
11Mens de gikk videre og snakket sammen, se, da kom det en ildvogn med ildhester som skilte dem fra hverandre, og Elia fór opp til himmelen i en virvelvind.
1Akab fortalte Jesabel alt det Elia hadde gjort, og også hvordan han hadde drept alle profetene med sverd.
2Da sendte Jesabel et sendebud til Elia og sa: Må gudene gjøre så med meg og mer til om jeg ikke gjør ditt liv som livet til en av dem innen i morgen på denne tiden.
3Da han så det, brøt han opp og flyktet for livet. Han kom til Beersjeba, som hører til Juda, og lot tjeneren sin bli igjen der.
1Og det skjedde, da Herren skulle ta Elia opp til himmelen i en virvelvind, at Elia dro sammen med Elisa fra Gilgal.
11Og nå sier du: Gå, si til din herre: Se, Elia er her.
12Men så snart jeg går fra deg, vil Herrens Ånd føre deg bort til et sted jeg ikke vet; og når jeg kommer og sier det til Ahab, og han ikke finner deg, vil han drepe meg. Men jeg, din tjener, har fryktet Herren fra min ungdom.
13Ble det ikke fortalt min herre hva jeg gjorde da Jesabel drepte Herrens profeter, hvordan jeg gjemte hundre av Herrens profeter i huler, femti i hver, og ga dem brød og vann?
17Elia var et menneske med natur som vår, og han ba inderlig om at det ikke måtte regne, og det regnet ikke på jorden i tre år og seks måneder.
18Så ba han igjen, og himmelen ga regn, og jorden bar sin frukt.
7Men etter en tid tørket bekken inn, for det hadde ikke regnet i landet.
8Da kom Herrens ord til ham:
20Ahab sendte da bud til alle israelittene og samlet profetene på fjellet Karmel.
5Ahab sa da til Obadja: Gå gjennom landet, til alle kilder og bekker. Kanskje vi kan finne gress så vi kan holde hester og muldyr i live og ikke miste alle dyrene.
6De delte så landet mellom seg for å dra gjennom det. Ahab gikk én vei for seg selv, og Obadja gikk en annen vei for seg selv.
16Jehu steg opp i vognen og dro til Jisreel, for Joram lå der. Kong Ahasja av Juda var kommet ned for å se til Joram.
1Etter dette skjedde det at Nabot, jisreelitten, hadde en vinmark i Jisreel, like ved palasset til Akab, kongen i Samaria.
15Da sa Herrens engel til Elia: Gå ned med ham; vær ikke redd for ham. Han sto opp og gikk ned med ham til kongen.
13Se, en profet kom til Akab, Israels konge, og sa: Så sier Herren: Har du sett hele denne store hæren? Se, i dag vil jeg gi den i din hånd, og du skal kjenne at jeg er Herren.
20Vakten meldte: Han kom fram til dem, men han vender ikke tilbake. Og kjøringen er som kjøringen til Jehu, Nimsis sønn, for han kjører vilt.
21Joram sa: Spenn for! De spente for hans vogn. Kong Joram av Israel og kong Ahasja av Juda dro ut, hver i sin vogn. De dro ut for å møte Jehu og traff ham på jordstykket til Nabot fra Jisreel.
10Vit nå at ikke noe av det Herren har talt mot Akabs hus, skal falle til jorden. For Herren har gjort det han talte gjennom sin tjener Elia.
18Så ropte Samuel til Herren, og Herren sendte torden og regn den dagen. Da ble hele folket grepet av stor frykt for Herren og for Samuel.
13Da Elia hørte det, dekket han ansiktet med kappen sin, gikk ut og stilte seg ved inngangen til hulen. Og se, en røst kom til ham og sa: Hva gjør du her, Elia?
16Han sa: Bli med meg og se min nidkjærhet for Herren. Så lot de ham kjøre i hans vogn.
17Da han kom til Samaria, drepte han alt som var igjen av Akabs hus i Samaria, helt til han hadde utslettet ham, slik Herren hadde talt til Elia.
11Da sa han: Gå ut og still deg på fjellet for Herrens ansikt. Og se, Herren gikk forbi. En stor og sterk vind rev fjellene i stykker og knuste klippene foran Herren, men Herren var ikke i vinden. Etter vinden kom et jordskjelv, men Herren var ikke i jordskjelvet.
9Der kom han til en hule og tok inn der. Og se, Herrens ord kom til ham, og han sa til ham: Hva gjør du her, Elia?
9Da sendte kongen en kaptein over femti mann med sine femti til ham. Han gikk opp til Elia, og se, han satt på toppen av en høyde. Kapteinen ropte til ham: Du Guds mann, kongen sier: Kom ned!
12Ved glansen foran ham fór de tette skyene forbi, med hagl og ildglør.
36Ved tiden for kveldsofferet trådte Elia, profeten, fram og sa: Herre, Abrahams, Isaks og Israels Gud, la det bli kjent i dag at du er Gud i Israel, og at jeg er din tjener, og at jeg har gjort alt dette etter ditt ord.
9Han sa: Hva har jeg gjort, siden du vil overgi din tjener i Ahabs hånd, så han dreper meg?