1 Kongebok 21:16
Da Akab hørte at Nabot var død, brøt han opp for å dra ned til Nabots, jisreelittens, vinmark for å ta den i eie.
Da Akab hørte at Nabot var død, brøt han opp for å dra ned til Nabots, jisreelittens, vinmark for å ta den i eie.
Da Akab hørte at Nabot var død, sto han opp og gikk ned til Nabots vinmark i Jisreel for å ta den i besittelse.
Da Akab hørte at Nabot var død, reiste han seg og gikk ned til Nabots vingård, jisreelittens, for å ta den i eie.
Da Akab hørte at Nabot var død, sto Akab opp for å gå ned til jisreellitten Nabots vingård og ta den i eie.
Da Akab hørte at Nabot var død, stod han opp og gikk ned til Nabots vingård for å ta den i eie.
Da Akab hørte at Naboth var død, sto han opp for å gå ned til Naboths vingård i Jisre'el for å ta den i eie.
Og det skjedde, da Akab fikk vite at Nabot var død, at han reiste seg for å gå ned til vingården til Nabot, jezreelitten, for å ta besittelse av den.
Da Akab hørte at Naboth var død, reiste han seg og dro ned til Naboths vingård for å ta den i eie.
Da Akab hørte at Nabot var død, sto han opp for å få tak i Nabots vinmark i Jisre'el.
Da Akab hørte at Naboth var død, stod han opp og dro ned til vingården til Naboth fra Jisre’el for å ta den i eie.
Da Ahab hørte at Naboth var død, reiste han seg for å gå ned til Naboths vinmark og ta den i besittelse.
Da Akab hørte at Naboth var død, stod han opp og dro ned til vingården til Naboth fra Jisre’el for å ta den i eie.
Da Akab hørte at Nabot var død, sto han opp for å gå ned til Nabots vingård og ta den i besittelse.
When Ahab heard that Naboth was dead, he got up and went down to take possession of Naboth’s vineyard.
Da Akab hørte at Nabot var død, gikk han ned for å ta Nabots vingård fra Jisre’el til eie.
Og det skede, der Achab hørte, at Naboth var død, da stod Achab op at gaae ned til Naboths, den Jisreeliters, Viingaard, at indtage den til Eiendom.
And it came to pass, when Ahab heard that Naboth was dead, that Ahab rose up to go down to the vineyard of Naboth the Jezreelite, to take possession of it.
Da Akab hørte at Naboth var død, reiste han seg og gikk ned for å ta i besittelse vingården til Naboth fra Jisre'el.
And it came to pass, when Ahab heard that Naboth was dead, that Ahab rose up to go down to the vineyard of Naboth the Jezreelite, to take possession of it.
Da Ahab hørte at Naboth var død, sto han opp for å gå ned til vingården til Naboth fra Jisreel for å ta den i eie.
Da Akab hørte at Naboth var død, reiste han seg og dro ned til Naboths vingård i Jisre’el for å ta den i eie.
Da Akab hørte at Naboth var død, reiste han seg for å gå ned til vingården til Naboth fra Jisre’el for å ta den i eie.
Da Akab hørte at Naboth var død, gikk han ned til vingården til Naboth fra Jisre'el for å ta den i eie.
And it came to pass, when Ahab heard that Naboth was dead, that Ahab rose up to go down to the vineyard of Naboth the Jezreelite, to take possession of it.
And it came to pass, when Ahab heard that Naboth was dead, that Ahab rose up to go down to the vineyard of Naboth the Jezreelite, to take possession of it.
And whan Achab herde yt Naboth was deed, he rose to go downe vnthe vyniarde of Naboth the Iesraelite, and to take possession of it.
And when Ahab heard that Naboth was dead, he rose to go downe to the vineyard of Naboth the Izreelite, to take possession of it.
And when Ahab hearde that Naboth was dead, he stoode vp to go downe to the vineyarde of Naboth the Iezraelite, and to take possession of it.
And it came to pass, when Ahab heard that Naboth was dead, that Ahab rose up to go down to the vineyard of Naboth the Jezreelite, to take possession of it.
It happened, when Ahab heard that Naboth was dead, that Ahab rose up to go down to the vineyard of Naboth the Jezreelite, to take possession of it.
And it cometh to pass, at Ahab's hearing that Naboth is dead, that Ahab riseth to go down unto the vineyard of Naboth the Jezreelite, to possess it.
And it came to pass, when Ahab heard that Naboth was dead, that Ahab rose up to go down to the vineyard of Naboth the Jezreelite, to take possession of it.
And it came to pass, when Ahab heard that Naboth was dead, that Ahab rose up to go down to the vineyard of Naboth the Jezreelite, to take possession of it.
So Ahab, hearing that Naboth was dead, went down to the vine-garden of Naboth the Jezreelite to take it as his heritage.
It happened, when Ahab heard that Naboth was dead, that Ahab rose up to go down to the vineyard of Naboth the Jezreelite, to take possession of it.
When Ahab heard that Naboth was dead, he got up and went down to take possession of the vineyard of Naboth the Jezreelite.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Mennene i byen hans, både de eldste og stormennene som bodde der, gjorde slik Jesabel hadde sendt bud om, slik det sto skrevet i brevene hun hadde sendt dem.
12De ropte ut en faste og lot Nabot få hedersplassen blant folket.
13Så kom det to menn, Belials sønner, og satte seg foran ham. Og disse mennene, Belials sønner, vitnet mot ham – mot Nabot – i folkets påhør og sa: Nabot har spottet Gud og kongen. Da førte de ham ut av byen og steinet ham til døde.
14Deretter sendte de bud til Jesabel og sa: Nabot er steinet og er død.
15Da Jesabel hørte at Nabot var steinet og død, sa hun til Akab: Reis deg, ta Nabots, jisreelittens, vinmark i eie, den han nektet å gi deg for penger. For Nabot lever ikke mer; han er død.
1Etter dette skjedde det at Nabot, jisreelitten, hadde en vinmark i Jisreel, like ved palasset til Akab, kongen i Samaria.
2Akab sa til Nabot: Gi meg vinmarken din, så jeg kan gjøre den til urtehage, for den ligger nær huset mitt. Jeg vil gi deg en bedre vinmark i bytte; eller, hvis du heller vil, skal du få verdien i penger.
3Men Nabot sa til Akab: Herren forbyr meg å gi deg mine fedres arv.
4Akab gikk hjem, tung og misfornøyd over det ordet Nabot, jisreelitten, hadde sagt til ham – for han hadde sagt: Jeg vil ikke gi deg mine fedres arv. Han la seg på sengen, vendte ansiktet bort og ville ikke spise.
5Da kom hans kone Jesabel inn til ham og sa: Hvorfor er du så nedstemt at du ikke vil spise?
6Han svarte henne: Fordi jeg talte til Nabot, jisreelitten, og sa til ham: Gi meg vinmarken din for penger, eller om du vil, skal jeg gi deg en annen vinmark i stedet. Men han svarte: Jeg vil ikke gi deg vinmarken min.
7Da sa Jesabel, hans kone, til ham: Er det du som styrer Israels rike? Reis deg, spis, og vær ved godt mot! Jeg skal gi deg Nabots, jisreelittens, vinmark.
8Så skrev hun brev i Akabs navn, beseglet dem med hans segl og sendte brevene til de eldste og stormennene i hans by, de som bodde sammen med Nabot.
9I brevene skrev hun: Rop ut en faste, og la Nabot sitte fremst blant folket.
17Da kom Herrens ord til Elia fra Tisjbe og sa:
18Reis deg, gå ned og møt Akab, Israels konge, som er i Samaria. Se, han er i Nabots vinmark, der han er gått ned for å ta den i eie.
19Tal til ham og si: Så sier Herren: Har du både drept og også tatt i eie? Tal videre og si: Så sier Herren: På det stedet hvor hundene slikket Nabots blod, skal hundene slikke ditt blod – ja, ditt.
20Akab sa til Elia: Har du funnet meg, min fiende? Han svarte: Jeg har funnet deg, fordi du har solgt deg til å gjøre det som er ondt i Herrens øyne.
25Da sa Jehu til sin offiser Bidkar: Ta ham opp og kast ham på jordstykket til Nabot fra Jisreel. Husk hvordan Herren la denne dommen over ham da jeg og du red sammen etter hans far Ahab.
26Sannelig, jeg så i går Nabots blod og blodet av sønnene hans, sier Herren, og på dette jordstykket vil jeg gjengjelde deg, sier Herren. Ta ham derfor og kast ham på jordstykket, i samsvar med Herrens ord.
27Da Ahasja, kongen i Juda, så dette, flyktet han på veien mot hagehuset. Jehu forfulgte ham og sa: Slå også ham i vognen! De gjorde det ved oppstigningen til Gur, som er ved Jibleam. Han flyktet til Megiddo og døde der.
23Også om Jesabel talte Herren og sa: Hundene skal spise Jesabel ved muren i Jisreel.
24Den av Akabs ætt som dør i byen, skal hundene spise; og den som dør ute på marken, skal himmelens fugler spise.
25Det fantes ingen som Akab, han som solgte seg til å gjøre det som er ondt i Herrens øyne, egget av Jesabel, sin kone.
5Men da Akab var død, gjorde kongen av Moab opprør mot Israels konge.
27Da Akab hørte disse ordene, rev han klærne sine og tok sekkestrie om kroppen. Han fastet, lå i sekkestrie og gikk stille og forsiktig.
28Da kom Herrens ord til Elia fra Tisjbe og sa:
29Ser du hvordan Akab ydmyker seg for meg? Fordi han ydmyker seg for meg, vil jeg ikke føre ulykken i hans dager. Først i hans sønns dager vil jeg føre ulykken over hans hus.
21Joram sa: Spenn for! De spente for hans vogn. Kong Joram av Israel og kong Ahasja av Juda dro ut, hver i sin vogn. De dro ut for å møte Jehu og traff ham på jordstykket til Nabot fra Jisreel.
40Så la Akab seg til hvile hos sine fedre, og sønnen hans Ahasja ble konge etter ham.
1Akab fortalte Jesabel alt det Elia hadde gjort, og også hvordan han hadde drept alle profetene med sverd.
7Du skal slå din herre Ahabs hus, så jeg får hevnet blodet av mine tjenere, profetene, og blodet av alle Herrens tjenere, som Jesabel har utgytt.
31Det var som om det var en liten ting for ham å vandre i Jeroboam, Nebats sønns, synder; han tok også Jesabel, datter av Etba’al, kongen over sidonierne, til hustru, og han gikk og tjente Baal og tilba ham.
28Så la Omri seg til hvile hos fedrene sine og ble gravlagt i Samaria. Hans sønn Akab ble konge etter ham.
35De gikk for å begrave henne, men de fant ikke mer av henne enn skallen, føttene og håndflatene.
36De kom tilbake og fortalte det, og han sa: Dette er Herrens ord, som han talte ved sin tjener Elia fra Tisjbe: På Jisreels mark skal hundene spise Jesabels kjøtt.
37Jesabels lik skal bli som gjødsel på marken i Jisreels område, så ingen kan si: Dette er Jesabel.
10Hundene skal spise Jesabel på Jisreels mark, og ingen skal begrave henne. Så åpnet han døren og flyktet.
7Ahasjas undergang kom fra Gud ved at han kom til Joram; for da han kom dit, dro han ut sammen med Joram mot Jehu, Nimsjis sønn, som Herren hadde salvet til å utrydde Ahabs hus.
8Mens Jehu fullbyrdet dommen over Ahabs hus og fant fyrstene i Juda og sønnene av Ahasjas brødre, de som gjorde tjeneste for Ahasja, drepte han dem.
1Etter Akabs død gjorde Moab opprør mot Israel.
11Så drepte Jehu alt som var igjen av Akabs hus i Jisreel, og alle hans stormenn, hans nære slektninger og hans prester, til han ikke lot noen bli igjen.
6De delte så landet mellom seg for å dra gjennom det. Ahab gikk én vei for seg selv, og Obadja gikk en annen vei for seg selv.
45I mellomtiden ble himmelen svart av skyer og vind, og det kom et kraftig regn. Ahab kjørte og dro til Jisreel.
17Da han kom til Samaria, drepte han alt som var igjen av Akabs hus i Samaria, helt til han hadde utslettet ham, slik Herren hadde talt til Elia.
16Jehu steg opp i vognen og dro til Jisreel, for Joram lå der. Kong Ahasja av Juda var kommet ned for å se til Joram.
16Obadja gikk da for å møte Ahab og fortalte det. Og Ahab gikk for å møte Elia.
38Men da vinbøndene fikk se sønnen, sa de seg imellom: Dette er arvingen. Kom, la oss drepe ham og ta arven hans.
39De grep ham, kastet ham ut av vingården og drepte ham.
17Så døde han, etter Herrens ord som Elia hadde talt. Joram ble konge i hans sted, i det andre året av Joram, sønn av Josjafat, kongen i Juda, fordi han ikke hadde noen sønn.