2 Kongebok 2:8
Elia tok kappen sin, rullet den sammen og slo på vannet; da delte det seg hit og dit, så de begge gikk over på tørr grunn.
Elia tok kappen sin, rullet den sammen og slo på vannet; da delte det seg hit og dit, så de begge gikk over på tørr grunn.
Da tok Elia kappen sin, rullet den sammen og slo på vannet. Vannet delte seg til begge sider, og de to gikk over på tørr grunn.
Da tok Elia kappen sin, rullet den sammen og slo på vannet. Vannet delte seg til begge sider, og de to gikk over på tørr grunn.
Elia tok sin kappe, rullet den sammen og slo på vannet. Det delte seg til begge sider, og de to gikk over på tørt land.
Elia tok kappen sin, rullet den sammen, slo på vannet, og vannet delte seg til begge sider, slik at de to kunne gå over på tørr grunn.
Elias tok kappen sin og rullet den sammen, slo på vannet, og det delte seg til begge sider, så de to gikk over på tørr grunn.
Og Elia tok sitt kappe, rullet det sammen, og slo på vannet, og vannet delte seg til høyre og venstre, slik at de to gikk over på tørr grunn.
Elias tok sin kappe, rullet den sammen, slo på vannet, og det delte seg til begge sider, slik at de gikk over på tørt land.
Elia tok kappen sin, rullet den sammen og slo på vannet. Da delte det seg til begge sider, og de gikk over tørrskodd.
Elia tok kappen sin, rullet den sammen og slo på vannet. Da delte det seg til begge sider, og de gikk over på tørr grunn.
Elias tok sin kappe, brettet den sammen og slo på vannene, slik at de delte seg og lot de to gå over på tørr grunn.
Elia tok kappen sin, rullet den sammen og slo på vannet. Da delte det seg til begge sider, og de gikk over på tørr grunn.
Da tok Elia kappen sin, rullet den sammen og slo på vannet; det delte seg i to, og de gikk tørrskodd over.
Elijah took his cloak, rolled it up, and struck the water with it. The water divided to the right and to the left, and the two of them crossed over on dry ground.
Elia tok kappen sin, rullet den sammen og slo på vannet. Vannet delte seg til begge sider, og de gikk over på tørre bunnen.
Da tog Elias sin Kappe og svøbte den tilsammen, og slog Vandet, og det skiltes ad til begge Sider, og de gik begge igjennem paa det Tørre.
And Elijah took his mantle, and wrapped it together, and smote the waters, and they were divided hither and thither, so that they two went over on dry ground.
Elia tok sin kappe, rullet den sammen og slo på vannet. Da delte det seg hit og dit, og de to gikk over på tørr grunn.
And Elijah took his mantle, and wrapped it together, and struck the waters, and they were divided here and there, so that they two went over on dry ground.
Elia tok kappen sin, rullet den sammen og slo på vannet, og det delte seg til begge sider, slik at de gikk over på tørr grunn.
Elia tok kappen sin, rullet den sammen og slo på vannet. Vannet delte seg til begge sider, og de gikk over på tørr grunn.
Elia tok kappen sin, rullet den sammen og slo på vannet. Da delte det seg til begge sider, og de to gikk over på tørr grunn.
Elia tok kappen sin, rullet den sammen og slo på vannet. Da delte vannet seg, og de gikk over på tørr grunn.
Then toke Elias his cloke, and wrapped it together, and smote the water, which deuyded it selfe on both the sydes, so that they wete dry shod thorow it.
Then Eliiah tooke his cloke, and wrapt it together, and smote the waters, and they were deuided hither and thither, and they twaine went ouer on the dry lande.
And Elias toke his mantell, & wrapt it together, and smote the waters, and they were deuided parte the one way, and part the other, so that they two went ouer through the drye lande.
And Elijah took his mantle, and wrapped [it] together, and smote the waters, and they were divided hither and thither, so that they two went over on dry ground.
Elijah took his mantle, and wrapped it together, and struck the waters, and they were divided here and there, so that they two went over on dry ground.
And Elijah taketh his robe, and wrappeth `it' together, and smiteth the waters, and they are halved, hither and thither, and they pass over both of them on dry land.
And Elijah took his mantle, and wrapped it together, and smote the waters, and they were divided hither and thither, so that they two went over on dry ground.
And Elijah took his mantle, and wrapped it together, and smote the waters, and they were divided hither and thither, so that they two went over on dry ground.
Then Elijah took off his robe, and, rolling it up, gave the water a blow with it, and the waters were parted, flowing back this way and that, so that they went over on dry land.
Elijah took his mantle, and wrapped it together, and struck the waters, and they were divided here and there, so that they two went over on dry ground.
Elijah took his cloak, folded it up, and hit the water with it. The water divided, and the two of them crossed over on dry ground.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Da de var kommet over, sa Elia til Elisa: Be om hva jeg skal gjøre for deg før jeg blir tatt bort fra deg. Elisa sa: Jeg ber deg, la en dobbelt del av din ånd komme over meg.
10Han svarte: Du har bedt om en vanskelig ting. Likevel: Hvis du ser meg når jeg blir tatt bort fra deg, skal det bli slik for deg; hvis ikke, blir det ikke slik.
11Mens de gikk videre og snakket sammen, se, da kom det en ildvogn med ildhester som skilte dem fra hverandre, og Elia fór opp til himmelen i en virvelvind.
12Elisa så det og ropte: Min far, min far! Israels vogn og dets ryttere! Og han så ham ikke mer. Han grep tak i sine egne klær og rev dem i to stykker.
13Han tok også opp Elias kappe som var falt av ham, og gikk tilbake og stilte seg ved bredden av Jordan.
14Han tok Elias kappe som var falt av ham, og slo på vannet og sa: Hvor er Herren, Elias Gud? Da også han slo på vannet, delte det seg hit og dit, og Elisa gikk over.
15Da profetdisiplene som sto og så på i Jeriko, fikk øye på ham, sa de: Elias ånd hviler over Elisa. De kom ham i møte og bøyde seg til jorden foran ham.
16De sa til ham: Se, dine tjenere har femti sterke menn; la dem gå, vi ber deg, og lete etter din mester. Kanskje Herrens Ånd har løftet ham opp og kastet ham på et eller annet fjell eller i en dal. Men han sa: Dere skal ikke sende noen.
4Elia sa til ham: Elisa, bli her, jeg ber deg, for Herren har sendt meg til Jeriko. Men han svarte: Så sant Herren lever, og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke. Så kom de til Jeriko.
5Profetdisiplene i Jeriko kom bort til Elisa og sa til ham: Vet du at Herren vil ta din mester bort fra deg i dag? Han svarte: Ja, jeg vet det. Vær stille.
6Elia sa til ham: Bli her, jeg ber deg, for Herren har sendt meg til Jordan. Men han svarte: Så sant Herren lever, og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke. Og de to gikk videre.
7Femti mann av profetdisiplene gikk og stilte seg et stykke unna for å se på, og de to sto ved Jordan.
1Og det skjedde, da Herren skulle ta Elia opp til himmelen i en virvelvind, at Elia dro sammen med Elisa fra Gilgal.
2Elia sa til Elisa: Bli her, jeg ber deg, for Herren har sendt meg til Betel. Men Elisa svarte: Så sant Herren lever, og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke. Så gikk de ned til Betel.
46Herrens hånd kom over Elia. Han bandt kjortelen opp om livet og løp foran Ahab helt til inngangen til Jisreel.
21Moses rakte hånden ut over havet, og Herren lot havet drive bort ved en sterk østavind hele natten. Han gjorde havet til tørt land, og vannet ble delt.
22Israelittene gikk midt gjennom havet på tørr grunn, og vannet stod som en mur for dem, på høyre og venstre side.
35Vannet rant rundt alteret, og han fylte også grøften med vann.
16Løft staven din, strekk hånden din ut over havet og del det, så israelittene kan gå på tørr grunn midt gjennom havet.
6De delte så landet mellom seg for å dra gjennom det. Ahab gikk én vei for seg selv, og Obadja gikk en annen vei for seg selv.
19Så dro han derfra og fant Elisa, sønn av Sjafat, som pløyde med tolv par okser; selv gikk han med det tolvte. Elia gikk forbi ham og kastet kappen sin over ham.
40Elia sa: Grip Baals profeter! La ingen av dem slippe unna! De grep dem, og Elia førte dem ned til bekken Kison og drepte dem der.
41Elia sa til Ahab: Gå opp, spis og drikk, for det lyder som bruset av mye regn.
21Han gikk ut til vannkilden, kastet saltet i og sa: Så sier Herren: Jeg har gjort dette vannet friskt; herfra skal det ikke lenger komme død eller ufruktbarhet.
22Slik ble vannet friskt til denne dag, etter det ordet Elisa hadde talt.
15Så snart de som bar arken kom til Jordan, og prestene som bar arken fikk føttene sine borti vannkanten – for Jordan går over alle sine bredder hele innhøstingstiden –
16da stanset vannet som kom ovenfra, og det reiste seg som en demning, langt borte ved byen Adam, som ligger ved siden av Saretan. Og det som rant ned mot Slettens hav, det vil si Saltsjøen, tok slutt og ble avskåret. Og folket gikk over rett imot Jeriko.
17Prestene som bar paktens ark for Herren sto støtt på tørr grunn midt i Jordan, og alle israelittene gikk over på tørr grunn, til hele folket hadde gått tvers over Jordan.
2Da kom Herrens ord til ham:
22Da skal dere la barna deres få vite: Israel gikk over denne Jordan på tørr grunn.
23For Herren deres Gud tørket ut Jordans vann foran dere, til dere var gått over, slik Herren deres Gud gjorde med Rødehavet. Han tørket det ut foran oss til vi var gått over.
2La oss gå til Jordan, ber vi deg, og hver av oss ta en bjelke derfra, så kan vi bygge oss et sted der vi kan bo. Han svarte: Gå.
11Du kløvde havet for dem, så de gikk gjennom midten av havet på tørr grunn, og forfølgerne deres kastet du i dypet, som en stein i veldige vann.
18Men da prestene som bar Herrens paktsark hadde kommet opp fra midt i Jordan, og prestenes fotsåler løftet seg opp på tørt land, vendte Jordans vann tilbake til sitt leie og flommet over alle sine bredder, som før.
13Så snart fotsålene til prestene som bærer paktens ark for Herren, Herren over hele jorden, hviler i Jordans vann, skal Jordans vann bli stanset – vannet som kommer ovenfra – og det skal samle seg og stå som en demning.
13Han kløvde havet og lot dem gå igjennom; han fikk vannene til å stå som en voll.
3Havet så det og flyktet; Jordan ble drevet tilbake.
32Med steinene bygde han et alter for Herrens navn. Rundt alteret laget han en grøft, så stor at den kunne romme to mål såkorn.
23La dem gi oss to okser. La dem velge seg én okse, skjære den i stykker, legge den på veden og ikke tenne ild under. Jeg skal gjøre i stand den andre oksen, legge den på veden og ikke tenne ild under.
29Men israelittene gikk på tørt land midt gjennom havet, og vannet stod som en mur for dem, på høyre og venstre side.
11Men Josjafat sa: Finnes det ikke her en profet for Herren, så vi kan rådspørre Herren gjennom ham? En av Israels konges tjenere svarte: Her er Elisa, Sjafats sønn, han som helte vann over Elias hender.
5Så gikk han og gjorde som Herrens ord sa; han gikk og bosatte seg ved bekken Kerit, øst for Jordan.
13Da Elia hørte det, dekket han ansiktet med kappen sin, gikk ut og stilte seg ved inngangen til hulen. Og se, en røst kom til ham og sa: Hva gjør du her, Elia?
15Da sa Herrens engel til Elia: Gå ned med ham; vær ikke redd for ham. Han sto opp og gikk ned med ham til kongen.
26Herren sa til Moses: Rekk hånden din ut over havet, så vannet kan vende tilbake over egypterne, over vognene og over rytterne deres.
15Elisa sa til ham: Ta bue og piler! Og han tok bue og piler.
28Han sa til dem: Følg etter meg! For Herren har gitt moabittene, deres fiender, i deres hånd. De gikk ned etter ham, tok vadestedene ved Jordan mot Moab og lot ikke en eneste mann komme over.