2 Kongebok 2:21
Han gikk ut til vannkilden, kastet saltet i og sa: Så sier Herren: Jeg har gjort dette vannet friskt; herfra skal det ikke lenger komme død eller ufruktbarhet.
Han gikk ut til vannkilden, kastet saltet i og sa: Så sier Herren: Jeg har gjort dette vannet friskt; herfra skal det ikke lenger komme død eller ufruktbarhet.
Så gikk han ut til vannkilden og kastet saltet der. Han sa: "Så sier Herren: Jeg har gjort dette vannet friskt. Herfra skal det ikke mer komme død eller barnløshet."
Han gikk ut til kilden, kastet saltet i og sa: Så sier Herren: Jeg har gjort dette vannet friskt. Herfra skal det ikke lenger komme død og barnløshet.
Han gikk ut til vannkilden og kastet saltet i den og sa: Så sier HERREN: Jeg har helbredet dette vannet. Det skal ikke mer komme død eller ufruktbarhet derfra.
Så gikk han ut til kilden, kastet saltet ned i den og sa: 'Så sier Herren: Jeg har gjort dette vannet rent; det skal ikke lenger forårsake død eller ufruktbarhet.'
Han gikk ut til vannkilden og kastet salt i den og sa: "Så sier Herren, Jeg har helbredet disse vannene; det skal ikke være mer død eller ufruktbarhet fra dem."
Så gikk han ut til kilden og kastet saltet i vannet, og sa: «Slik sier Herren, jeg har helbredet dette vannet; det skal ikke lenger være død eller øde land fra nå av.»
Han gikk ut til vannkilden, kastet saltet i vannet og sa: Så sier Herren: Jeg har gjort dette vannet friskt. Det skal ikke mer komme død eller ufruktbarhet fra det.
Da gikk han til kilden og kastet det i vannet og sa: "Så sier Herren: Jeg har gjort dette vannet friskt. Det skal ikke mer komme død og ufruktbarhet fra det."
gikk han ut til vannkilden, kastet saltet i den og sa: «Så sier HERREN: Jeg har gjort disse vannene friske; det skal ikke mer komme død eller ubær høst fra dem.»
Han gikk ut til kilden, kastet salt i vannet og sa: «Slik sier HERREN: Jeg har helbredet disse vann; herfra skal det ikke lenger være død eller øde land.»
gikk han ut til vannkilden, kastet saltet i den og sa: «Så sier HERREN: Jeg har gjort disse vannene friske; det skal ikke mer komme død eller ubær høst fra dem.»
Så gikk han ut til vannkilden, kastet salt i den og sa: «Så sier Herren: Jeg har gjort dette vannet friskt. Aldri igjen skal det forårsake død eller ufruktbarhet.»
Then he went out to the spring and threw the salt into it, saying, 'This is what the LORD says: I have healed this water. Never again will it cause death or make the land unproductive.'
Så gikk han til kildens utspring, kastet saltet i den og sa: "Så sier Herren: Jeg har gjort dette vannet friskt. Aldri mer skal det føre til død eller ufruktbarhet."
Da gik han ud til Vandspringet, og han kastede Saltet derhen og sagde: Saa sagde Herren: Jeg haver gjort dette Vand sundt, at der skal ingen Død eller Ufrugtbarhed ydermere komme deraf.
And he went forth unto the spring of the waters, and cast the salt in there, and said, Thus saith the LORD, I have healed these waters; there shall not be from thence any more death or barren land.
Han gikk ut til kilden, kastet salt i den og sa: Så sier Herren: Jeg har gjort dette vannet trygt; det skal heretter ikke være død eller ufruktbar jord der.
And he went forth to the spring of the waters, and cast the salt in there, and said, Thus says the LORD, I have healed these waters; there shall not be from here any more death or barren land.
Han gikk ut til vannkilden, kastet saltet i den, og sa: Så sier Herren: Jeg har gjort dette vannet friskt; det skal ikke lenger forårsake død eller ufruktbarhet.
Han gikk ut til kilden for vannet, kastet salt i det og sa: 'Så sier Herren: Jeg har gjort dette vannet friskt; det skal ikke lenger komme død og sterilitet derfra.'
Han gikk ut til kilden av vannet, kastet salt i den og sa: Så sier Herren: Jeg har gjort dette vannet friskt, det skal ikke mer komme død eller ufruktbarhet derfra.
Så gikk han ut til kilden for vannet, strødde salt i den og sa: Herren sier: Nå har jeg gjort dette vannet friskt, og det skal ikke lenger føre til død eller ufruktbarhet.
Then wete he forth vnto the well of water, and cast the salt therin, & sayde: Thus sayeth the LORDE: I haue healed this water: from hence forth shal there no deed ner vnfrutefulnes come of it.
And he went vnto the spring of the waters, and cast there the salt, and said, Thus saith the Lorde, I haue healed this water: death shall no more come thereof, neither barennesse to the ground.
And he went vnto the spring of the waters, and cast the salt in thyther, and saide, thus saith the Lord: I haue healed these waters, there shall not come hencefoorth either death or barennesse.
And he went forth unto the spring of the waters, and cast the salt in there, and said, Thus saith the LORD, I have healed these waters; there shall not be from thence any more death or barren [land].
He went forth to the spring of the waters, and cast salt therein, and said, Thus says Yahweh, I have healed these waters; there shall not be from there any more death or miscarrying.
and he goeth out unto the source of the waters, and casteth there salt, and saith, `Thus said Jehovah, I have given healing to these waters; there is not thence any more death and sterility.'
And he went forth unto the spring of the waters, and cast salt therein, and said, Thus saith Jehovah, I have healed these waters; there shall not be from thence any more death or miscarrying.
And he went forth unto the spring of the waters, and cast salt therein, and said, Thus saith Jehovah, I have healed these waters; there shall not be from thence any more death or miscarrying. [
Then he went out to the spring from which the water came, and put salt in it, and said, The Lord says, Now I have made this water sweet; no longer will it be death-giving or unfertile.
He went out to the spring of the waters, and threw salt into it, and said, "Thus says Yahweh, 'I have healed these waters. There shall not be from there any more death or miscarrying.'"
He went out to the spring and threw the salt in. Then he said,“This is what the LORD has said,‘I have purified this water. It will no longer cause death or fail to produce crops.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22Slik ble vannet friskt til denne dag, etter det ordet Elisa hadde talt.
18Da de kom tilbake til ham (for han hadde blitt værende i Jeriko), sa han til dem: Sa jeg ikke til dere at dere ikke skulle gå?
19Mennene i byen sa til Elisa: Se, vi ber deg, denne byens beliggenhet er god, slik min herre ser; men vannet er dårlig, og landet er ufruktbart.
20Han sa: Bring meg en ny krukke og ha salt i den. De brakte den til ham.
11Men sumpene og myrene der skal ikke bli friske; de skal overgis til salt.
8Han sa til meg: Dette vannet renner ut mot øst, går ned i ørkenen og ut i havet. Når det kommer ut i havet, blir vannet der friskt.
13Han tok også opp Elias kappe som var falt av ham, og gikk tilbake og stilte seg ved bredden av Jordan.
14Han tok Elias kappe som var falt av ham, og slo på vannet og sa: Hvor er Herren, Elias Gud? Da også han slo på vannet, delte det seg hit og dit, og Elisa gikk over.
9Na’aman kom da med hestene og vognen sin og stanset ved døren til Elisas hus.
10Elisa sendte en budbærer til ham og sa: Gå og vask deg sju ganger i Jordan, så skal huden din bli frisk igjen, og du skal bli ren.
11Men Na’aman ble vred, dro sin vei og sa: Se, jeg tenkte: Han vil sikkert komme ut til meg, stå der, påkalle Herren sin Guds navn, føre hånden over stedet og gjøre den spedalske frisk.
12Er ikke Abana og Parpar, elvene i Damaskus, bedre enn alt vann i Israel? Kunne jeg ikke vaske meg i dem og bli ren? Så snudde han seg og dro bort i raseri.
13Da kom tjenerne hans bort til ham og sa: Far, hvis profeten hadde bedt deg gjøre noe stort, ville du ikke ha gjort det? Hvor mye mer når han sier til deg: Vask deg, og bli ren!
14Da gikk han ned og dyppet seg sju ganger i Jordan, slik Guds mann hadde sagt. Huden hans ble som huden til et lite barn, og han ble ren.
15Så vendte han tilbake til Guds mann med hele følget sitt. Han kom, sto framfor ham og sa: Se, nå vet jeg at det ikke finnes noen Gud på hele jorden uten i Israel. Ta derfor imot en gave fra din tjener, jeg ber deg.
10Elisa sa til ham: Gå og si til ham: Du kommer til å bli frisk. Men Herren har vist meg at han likevel skal dø.
35Vannet rant rundt alteret, og han fylte også grøften med vann.
41Han sa: Hent mel. Han kastet det i gryten og sa: Øs opp til folket, så de kan spise. Da var det ikke lenger noe skadelig i gryten.
8Elia tok kappen sin, rullet den sammen og slo på vannet; da delte det seg hit og dit, så de begge gikk over på tørr grunn.
17Etter dette hendte det at sønnen til kvinnen, husets frue, ble syk; og sykdommen ble så alvorlig at det ikke var ånde igjen i ham.
14Han gikk så fra Elisa og kom til sin herre. Denne sa til ham: Hva sa Elisa til deg? Han svarte: Han sa at du helt sikkert kommer til å bli frisk.
2Da kom Herrens ord til ham:
25Derfra gikk han til Karmel, og derfra vendte han tilbake til Samaria.
20Elisa døde, og de begravde ham. Og moabittiske flokker trengte inn i landet ved begynnelsen av året.
21Og det skjedde mens de var i ferd med å begrave en mann, at de fikk øye på en flokk; da kastet de mannen i Elisas grav. Da mannen kom ned og rørte ved Elisas knokler, fikk han liv igjen og reiste seg på føttene.
11Men Josjafat sa: Finnes det ikke her en profet for Herren, så vi kan rådspørre Herren gjennom ham? En av Israels konges tjenere svarte: Her er Elisa, Sjafats sønn, han som helte vann over Elias hender.
16Han sa: Så sier Herren: Gjør denne dalen full av grøfter.
5Så gikk han og gjorde som Herrens ord sa; han gikk og bosatte seg ved bekken Kerit, øst for Jordan.
32Da Elisa kom inn i huset, se, da lå gutten død på sengen hans.
21Og han ropte til Guds mann som kom fra Juda: Så sier HERREN: Fordi du har vært ulydig mot HERRENS ord og ikke holdt det budet som HERREN din Gud ga deg,
22men vendte tilbake og har spist brød og drukket vann på det stedet hvor HERREN sa til deg: Du skal ikke spise brød og ikke drikke vann, derfor skal ditt lik ikke bli lagt i dine fedres grav.
6Han overleverte brevet til Israels konge, og det lød: Når dette brevet kommer til deg, så har jeg sendt min tjener Na’aman til deg, for at du skal helbrede ham for hans spedalskhet.
20Han ropte til Herren og sa: Herre min Gud, har du også latt ulykke ramme den enken jeg bor hos, ved å ta livet av sønnen hennes?
21Så strakte han seg ut over barnet tre ganger og ropte til Herren: Herre min Gud, jeg ber deg, la dette barnets sjel vende tilbake i ham.
31Han sa: Gud må gjøre så mot meg og mer til om hodet til Elisa, Sjafats sønn, blir sittende på ham i dag.
25Han ropte til Herren, og Herren viste ham et tre. Da han kastet det i vannet, ble vannet godt å drikke. Der satte han en lov og en bestemmelse for dem, og der satte han dem på prøve.
23Så skal presten skrive disse forbannelsene i en bok og stryke dem ut med det bitre vannet.
3Hun sa til sin frue: Om bare min herre var hos profeten i Samaria! Da ville han helbrede ham for spedalskheten.
4Na’aman gikk og fortalte sin herre: Slik og slik sa jenta fra Israels land.
27Derfor skal Na’amans spedalskhet hefte ved deg og din ætt for alltid. Og han gikk ut fra ham, spedalsk, hvit som snø.
4Elia sa til ham: Elisa, bli her, jeg ber deg, for Herren har sendt meg til Jeriko. Men han svarte: Så sant Herren lever, og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke. Så kom de til Jeriko.
34et fruktbart land til ødemark, på grunn av ondskapen hos dem som bor der.
20Om morgenen, da matofferet ble ofret, se, da kom det vann fra retning Edom, og området ble fylt med vann.
1Da sa Elisa til kvinnen hvis sønn han hadde gjort levende igjen: Stå opp, reis bort, du og din husstand, og ta opphold hvor dere kan; for Herren har kalt fram en hungersnød, og den skal ramme landet i sju år.
8Da kom Herrens ord til ham:
2Elia sa til Elisa: Bli her, jeg ber deg, for Herren har sendt meg til Betel. Men Elisa svarte: Så sant Herren lever, og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke. Så gikk de ned til Betel.
23Elia tok barnet, bar det ned fra kammeret inn i huset og ga det til moren. Og Elia sa: Se, sønnen din lever.
17Da sa Na’aman: Kan ikke din tjener da få to muldyrlass med jord? For din tjener vil heretter ikke bære fram verken brennoffer eller slaktoffer til andre guder, bare til Herren.
15Elisa sa til ham: Ta bue og piler! Og han tok bue og piler.