Og mens Jesus gikk forbi, så han en mann som var blind fra fødselen av.

Og disiplene hans spurte ham: Mester, hvem har syndet, denne mannen eller hans foreldre, siden han ble født blind?

Jesus svarte: Verken denne mannen har syndet, eller hans foreldre; men dette skjedde for at Guds gjerninger skulle bli åpenbart i ham.

Jeg må gjøre gjerningene til ham som sendte meg, mens det er dag. Natten kommer, da ingen kan arbeide.

Så lenge jeg er i verden, er jeg verdens lys.

Da han hadde sagt dette, spyttet han på bakken, laget leire av spyttet og smurte leiren på øynene til den blinde.

Og han sa til ham: Gå og vask deg i Siloa-dammen (som betyr: Utsendt). Han gikk av sted, vasket seg og kom tilbake seende.

Da sa naboene og de som før hadde sett ham som blind: Er ikke dette han som satt og tigget?

Noen sa: Det er han. Andre sa: Nei, han ligner på ham. Men han sa: Det er meg.

Da sa de til ham: Hvordan ble øynene dine åpnet?

Han svarte: En mann som heter Jesus laget leire, smurte den på øynene mine og sa til meg: Gå til Siloa-dammen og vask deg. Så gikk jeg og vasket meg, og jeg fikk synet.

De sa til ham: Hvor er han? Han sa: Det vet jeg ikke.

De førte ham som tidligere hadde vært blind, til fariseerne.

Det var sabbat den dagen Jesus laget leiren og åpnet øynene hans.

Fariseerne spurte ham også igjen hvordan han hadde fått synet. Han sa til dem: Han la leire på øynene mine, jeg vasket meg, og nå ser jeg.

Da sa noen av fariseerne: Denne mannen er ikke fra Gud, for han holder ikke sabbaten. Andre sa: Hvordan kan en mann som er en synder, gjøre slike mirakler? Og det ble splittelse blant dem.

De sa igjen til den blinde: Hva sier du om ham, siden han har åpnet øynene dine? Han sa: Han er en profet.

Men jødene ville ikke tro om ham at han hadde vært blind og fått synet, før de kalte inn foreldrene til ham som hadde fått synet.

De spurte dem: Er dette sønnen deres, han som dere sier ble født blind? Hvordan kan han da se nå?

Foreldrene hans svarte: Vi vet at dette er vår sønn, og at han ble født blind.

Men hvordan det har seg at han nå ser, vet vi ikke, og hvem som har åpnet øynene hans, vet vi ikke. Han er myndig; spør ham, han får tale for seg selv.

Dette sa foreldrene hans fordi de var redde for jødene; for jødene hadde allerede blitt enige om at hvis noen bekjente at han var Messias, skulle han bli utestengt fra synagogen.

Derfor sa foreldrene hans: Han er myndig; spør ham.

De kalte da for annen gang inn mannen som hadde vært blind, og sa til ham: Gi Gud æren! Vi vet at denne mannen er en synder.

Han svarte: Om han er en synder eller ikke, vet jeg ikke. Én ting vet jeg: Jeg var blind, og nå ser jeg.

Da sa de til ham igjen: Hva gjorde han med deg? Hvordan åpnet han øynene dine?

Han svarte dem: Jeg har allerede sagt det til dere, og dere ville ikke høre. Hvorfor vil dere høre det igjen? Vil dere også bli hans disipler?

Da hånte de ham og sa: Du er hans disippel, men vi er Moses' disipler.

Vi vet at Gud talte til Moses; men om denne mannen, hvor han er fra, vet vi ikke.

Mannen svarte: Det er da merkelig at dere ikke vet hvor han er fra, og likevel har han åpnet øynene mine.

Vi vet at Gud ikke hører syndere; men den som tilber Gud og gjør hans vilje, ham hører han.

Siden verden ble til, har det ikke vært hørt at noen har åpnet øynene på en som var født blind.

Hvis denne mannen ikke var fra Gud, kunne han ikke gjøre noe.

De svarte ham: Du er helt igjennom født i synder, og du vil lære oss? Og de kastet ham ut.

Jesus fikk høre at de hadde kastet ham ut, og da han fant ham, sa han: Tror du på Guds Sønn?

Han svarte: Hvem er han, Herre, så jeg kan tro på ham?

Jesus sa til ham: Du har sett ham, og det er han som taler med deg.

Han sa: Herre, jeg tror. Og han tilba ham.

Og Jesus sa: Til dom er jeg kommet til denne verden, for at de som ikke ser, skal få se, og de som ser, skal bli blinde.

Noen av fariseerne som var sammen med ham, hørte dette og sa til ham: Er vi også blinde?

Jesus sa til dem: Var dere blinde, hadde dere ingen synd; men nå sier dere: Vi ser. Derfor blir synden deres stående.