Jesus gikk til Oljeberget.

Tidlig neste morgen kom han igjen til tempelet. Alt folket kom til ham, og han satte seg og underviste dem.

Da førte de skriftlærde og fariseerne til ham en kvinne som var grepet i ekteskapsbrudd. De stilte henne fram midt blant dem,

og sa til ham: Mester, denne kvinnen ble grepet i ekteskapsbrudd, på fersk gjerning.

I loven har Moses påbudt oss at slike skal steines. Hva sier du?

Dette sa de for å sette ham på prøve, så de kunne ha noe å anklage ham for. Men Jesus bøyde seg ned og skrev med fingeren på jorden, som om han ikke hørte dem.

Da de fortsatte å spørre ham, rettet han seg opp og sa: Den av dere som er uten synd, han skal kaste den første steinen på henne.

Så bøyde han seg ned igjen og skrev på jorden.

De som hørte det, ble truffet av sin samvittighet og gikk bort én etter én, fra de eldste til de yngste. Jesus ble alene igjen, og kvinnen sto der.

Da Jesus rettet seg opp og ikke så andre enn kvinnen, sa han: Kvinne, hvor er dine anklagere? Har ingen fordømt deg?

Hun svarte: Ingen, Herre. Da sa Jesus: Heller ikke jeg fordømmer deg. Gå, og synd ikke mer.

Så talte Jesus igjen til dem og sa: Jeg er verdens lys. Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys.

Fariseerne sa da til ham: Du vitner om deg selv; ditt vitnesbyrd er ikke sant.

Jesus svarte: Selv om jeg vitner om meg selv, er mitt vitnesbyrd sant, for jeg vet hvor jeg kommer fra og hvor jeg går. Men dere vet ikke hvor jeg kommer fra eller hvor jeg går.

Dere dømmer etter det ytre; jeg dømmer ingen.

Og selv om jeg dømmer, er min dom sann, for jeg er ikke alene; jeg er sammen med Faderen som har sendt meg.

I deres lov står det også skrevet at to vitners vitnesbyrd er sant.

Jeg er den som vitner om meg selv, og Faderen som har sendt meg, vitner om meg.

Da sa de til ham: Hvor er din Far? Jesus svarte: Dere kjenner verken meg eller min Far. Hadde dere kjent meg, ville dere også kjent min Far.

Dette sa Jesus ved skattkammeret mens han underviste i tempelet. Men ingen grep ham, for hans time var ennå ikke kommet.

Igjen sa han til dem: Jeg går bort, og dere skal lete etter meg, og dere skal dø i deres synder. Dit jeg går, kan dere ikke komme.

Da sa jødene: Vil han ta sitt eget liv, siden han sier: Dit jeg går, kan dere ikke komme?

Han sa til dem: Dere er nedenfra, jeg er ovenfra. Dere er av denne verden; jeg er ikke av denne verden.

Derfor sa jeg til dere at dere skal dø i deres synder. For hvis dere ikke tror at jeg er den jeg er, skal dere dø i deres synder.

Da sa de: Hvem er du? Jesus svarte: Nettopp det jeg har sagt dere fra begynnelsen.

Jeg har mye å si om dere, og mye å dømme. Men han som har sendt meg, er sann, og det jeg har hørt fra ham, det taler jeg til verden.

De forsto ikke at han talte til dem om Faderen.

Da sa Jesus: Når dere har løftet Menneskesønnen opp, da skal dere forstå at jeg er den jeg er, og at jeg ikke gjør noe av meg selv, men taler slik Faderen har lært meg.

Han som har sendt meg, er med meg. Faderen har ikke latt meg være alene, for jeg gjør alltid det som behager ham.

Da han sa dette, kom mange til tro på ham.

Jesus sa da til de jødene som hadde kommet til tro på ham: Hvis dere blir i mitt ord, er dere virkelig mine disipler,

og dere skal kjenne sannheten, og sannheten skal gjøre dere fri.

De svarte ham: Vi er Abrahams ætt og har aldri vært slaver under noen. Hvordan kan du si: Dere skal bli satt fri?

Jesus svarte: Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hver den som gjør synd, er syndens slave.

Slaven blir ikke i huset for alltid; Sønnen blir der for alltid.

Får Sønnen frigjort dere, da blir dere virkelig fri.

Jeg vet at dere er Abrahams ætt. Likevel søker dere å drepe meg, fordi mitt ord ikke får rom i dere.

Jeg taler om det jeg har sett hos min Far; og dere gjør det dere har sett hos deres far.

De svarte og sa: Abraham er vår far. Jesus sa til dem: Var dere Abrahams barn, ville dere gjøre Abrahams gjerninger.

Men nå søker dere å drepe meg, et menneske som har sagt dere sannheten jeg har hørt fra Gud. Slik gjorde ikke Abraham.

Dere gjør gjerningene til deres far. De sa til ham: Vi er ikke født i hor. Vi har én Far: Gud.

Jesus sa til dem: Var Gud deres Far, ville dere elske meg, for jeg er utgått fra Gud og er kommet. Jeg er ikke kommet av meg selv, men han har sendt meg.

Hvorfor forstår dere ikke det jeg sier? Fordi dere ikke tåler å høre mitt ord.

Dere har djevelen til far, og dere vil gjøre det deres far begjærer. Han var en morder fra begynnelsen og sto ikke i sannheten, fordi det ikke er sannhet i ham. Når han taler løgn, taler han ut fra sitt eget, for han er en løgner og løgnens far.

Men fordi jeg taler sannhet, tror dere meg ikke.

Hvem av dere kan overbevise meg om synd? Og hvis jeg taler sannhet, hvorfor tror dere meg ikke?

Den som er av Gud, hører Guds ord. Dere hører dem derfor ikke, fordi dere ikke er av Gud.

Da svarte jødene og sa til ham: Har vi ikke rett når vi sier at du er en samaritan og har en demon?

Jesus svarte: Jeg har ikke en demon. Jeg ærer min Far, men dere vanærer meg.

Jeg søker ikke min egen ære. Det er én som søker den og dømmer.

Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Om noen holder fast på mitt ord, skal han aldri se døden.

Da sa jødene til ham: Nå vet vi at du har en demon. Abraham er død, og profetene også, og du sier: Om noen holder fast på mitt ord, skal han aldri smake døden.

Er du større enn vår far Abraham, som er død? Og profetene er døde. Hvem gjør du deg selv til?

Jesus svarte: Hvis jeg ærer meg selv, er min ære ingenting. Det er min Far som ærer meg, han som dere sier er deres Gud.

Likevel kjenner dere ham ikke. Jeg kjenner ham. Og om jeg skulle si: Jeg kjenner ham ikke, da ville jeg være en løgner som dere. Men jeg kjenner ham og holder hans ord.

Abraham, deres far, jublet over å skulle få se min dag. Han så den og gledet seg.

Da sa jødene til ham: Du er ennå ikke femti år, og har du sett Abraham?

Jesus sa til dem: Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Før Abraham var, er jeg.

Da tok de opp steiner for å kaste på ham. Men Jesus skjulte seg og gikk ut av tempelet; han gikk midt gjennom dem og kom seg bort.