2 Kongebok 4:32
Da Elisa kom inn i huset, se, da lå gutten død på sengen hans.
Da Elisa kom inn i huset, se, da lå gutten død på sengen hans.
Da Elisja kom inn i huset, fikk han se gutten som lå død på sengen hans.
Da Elisja kom inn i huset, lå gutten død på sengen hans.
Da Elisja kom inn i huset, lå gutten død på hans seng.
Da Elisja kom til huset, lå gutten død på sengen hans.
Da Elisja kom inn i huset, se, der lå gutten død på hans seng.
Da Elisha kom inn i huset, se, barnet var dødt og lå på sengen hans.
Da Elisa kom inn i huset, lå gutten død på sengen hans.
Da Elisja kom inn i huset, så han gutten ligge død på sengen hans.
Da Elisja kom til huset, så han gutten lå død på sengen.
Da Elisha kom inn i huset, fant han barnet dødt og liggende på sengen.
Da Elisja kom til huset, så han gutten lå død på sengen.
Da Elisja kom til huset, lå gutten død på sengen hans.
When Elisha arrived at the house, there was the boy, lying dead on his bed.
Da Elisja kom til huset, se, da var gutten død, lagt på hans seng.
Og der Elisa kom i Huset, see, da var den døde Dreng lagt paa hans Seng.
And when Elisha was come into the house, behold, the child was dead, and laid upon his bed.
Når Elisja kom inn i huset, så han gutten ligge død på sengen hans.
And when Elisha came into the house, behold, the child was dead, and laid upon his bed.
Da Elisja kom til huset, se, gutten var død og lå på hans seng.
Da Elisja kom inn i huset, lå gutten død på sengen.
Da Elisja kom inn i huset, så han gutten ligge død på sengen hans.
Da Elisa kom inn i huset, lå barnet død på sengen hans.
And whan Eliseus came into the house, beholde, ye childe laye deed vpo his bed.
Then came Elisha into the house, and beholde, the childe was dead, and layed vpon his bedde.
And when Elisa was come into the house, behold the childe was dead, and layde vpon his bed.
And when Elisha was come into the house, behold, the child was dead, [and] laid upon his bed.
When Elisha was come into the house, behold, the child was dead, and laid on his bed.
And Elisha cometh in to the house, and lo, the youth is dead, laid on his bed,
And when Elisha was come into the house, behold, the child was dead, and laid upon his bed.
And when Elisha was come into the house, behold, the child was dead, and laid upon his bed.
And when Elisha came into the house he saw the child dead, stretched on his bed.
When Elisha had come into the house, behold, the child was dead, and laid on his bed.
When Elisha arrived at the house, there was the child lying dead on his bed.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
29Han sa til Gehasi: Gjør deg klar, ta staven min i hånden og gå. Møter du noen, så hils ikke på ham, og hilser noen på deg, så svar ikke. Legg staven min på ansiktet til gutten.
30Barnets mor sa: Så sant Herren lever, og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke. Da reiste han seg og fulgte henne.
31Gehasi gikk i forveien og la staven på ansiktet til gutten, men det var verken lyd eller reaksjon. Han gikk tilbake og møtte ham og sa: Gutten har ikke våknet.
17Kvinnen ble med barn og fødte en sønn året etter, på samme tid som Elisa hadde sagt.
18Gutten vokste til. En dag gikk han ut til sin far, til høstarbeiderne.
19Da ropte han til faren: Hodet mitt! Hodet mitt! Faren sa til en gutt: Bær ham til moren hans.
20Han tok ham og bar ham til moren. Gutten satt på fanget hennes til midt på dagen, og så døde han.
21Hun gikk opp og la ham i Guds manns seng, lukket døren etter seg og gikk ut.
33Han gikk inn, stengte døren så de var alene, og ba til Herren.
34Så gikk han opp og la seg over gutten, la sin munn mot hans munn, sine øyne mot hans øyne og sine hender mot hans hender. Han strakte seg ut over ham, og guttens kropp ble varm.
35Han gikk tilbake og vandret fram og tilbake i huset. Så gikk han opp igjen og strakte seg ut over ham. Da nøs gutten sju ganger, og han åpnet øynene.
36Han ropte på Gehasi og sa: Kall hit sjunemittkvinnen. Han kalte henne, og da hun kom inn til ham, sa han: Ta opp sønnen din.
37Da gikk hun inn, falt ned for føttene hans og bøyde seg til jorden. Så tok hun opp sønnen og gikk ut.
17Etter dette hendte det at sønnen til kvinnen, husets frue, ble syk; og sykdommen ble så alvorlig at det ikke var ånde igjen i ham.
18Da sa hun til Elia: Hva har jeg med deg å gjøre, du Guds mann? Er du kommet til meg for å minne om min synd og ta livet av sønnen min?
19Han sa til henne: Gi meg sønnen din. Så tok han ham fra fanget hennes, bar ham opp i loftsrommet der han bodde, og la ham på sin egen seng.
20Han ropte til Herren og sa: Herre min Gud, har du også latt ulykke ramme den enken jeg bor hos, ved å ta livet av sønnen hennes?
21Så strakte han seg ut over barnet tre ganger og ropte til Herren: Herre min Gud, jeg ber deg, la dette barnets sjel vende tilbake i ham.
22Herren hørte Elias røst, og barnets sjel vendte tilbake i ham, og han ble levende igjen.
23Elia tok barnet, bar det ned fra kammeret inn i huset og ga det til moren. Og Elia sa: Se, sønnen din lever.
12Stå nå opp, gå til ditt hus. Når føttene dine går inn i byen, skal barnet dø.
4Kongen snakket med Gehasi, tjeneren til Guds mann, og sa: Fortell meg, jeg ber deg, om alle de store gjerningene Elisa har gjort.
5Mens han fortalte kongen hvordan han hadde vekket en død til live, se, da ropte kvinnen som hadde fått sønnen sin gjort levende igjen, til kongen om huset og jorden sin. Da sa Gehasi: Herre min, konge, dette er kvinnen, og dette er sønnen hennes, som Elisa gjorde levende igjen.
17Jeroboams kone sto opp og dro av sted og kom til Tirsa. Da hun nådde dørterskelen, døde barnet.
11En dag kom han dit, gikk opp i rommet og la seg der.
12Han sa til sin tjener Gehasi: Kall hit denne sjunemittkvinnen. Da han hadde kalt henne, sto hun foran ham.
18Den sjuende dagen hendte det at barnet døde. Davids tjenere våget ikke å fortelle ham at barnet var dødt, for de sa: Se, da barnet ennå levde, talte vi til ham, men han ville ikke høre på oss. Hvordan vil han da plage seg selv om vi sier at barnet er dødt?
19Men da David så at tjenerne hans hvisket seg imellom, forsto han at barnet var dødt. David sa da til sine tjenere: Er barnet dødt? De svarte: Det er dødt.
20Elisa døde, og de begravde ham. Og moabittiske flokker trengte inn i landet ved begynnelsen av året.
21Og det skjedde mens de var i ferd med å begrave en mann, at de fikk øye på en flokk; da kastet de mannen i Elisas grav. Da mannen kom ned og rørte ved Elisas knokler, fikk han liv igjen og reiste seg på føttene.
39Da han var kommet inn, sa han til dem: Hvorfor gjør dere oppstyr og gråter? Jenta er ikke død, hun sover.
1Da ropte en kvinne, en av konene til profetdisiplene, til Elisa og sa: Din tjener, min mann, er død, og du vet at din tjener hadde frykt for Herren. Nå er långiveren kommet for å ta mine to sønner som slaver.
14Elisa var blitt syk av den sykdommen han skulle dø av. Da kom Joasj, Israels konge, ned til ham; han gråt over ansiktet hans og sa: Min far, min far! Du som er Israels vogner og ryttere.
4Derfor sier Herren: Du skal ikke stå opp fra sengen du ligger i; du skal sannelig dø. Og Elia gikk.
19Men denne kvinnens barn døde om natten, fordi hun lå over det.
20Så sto hun opp ved midnatt, tok min sønn fra siden av meg mens din tjenestekvinne sov, la ham i sin favn og la sitt døde barn i min favn.
21Da jeg sto opp om morgenen for å amme barnet mitt, var det dødt. Men da jeg så nærmere på det om morgenen, var det ikke min sønn, som jeg hadde født.
14Da sa han: Hva kan vi da gjøre for henne? Gehasi svarte: Hun har ingen barn, og mannen hennes er gammel.
15Han sa: Kall henne. Da han hadde kalt henne, ble hun stående i døren.
37Kongen døde og ble ført til Samaria, og de begravde kongen i Samaria.
16Han sa til kongen: Så sier Herren: Fordi du har sendt sendebud for å spørre Baal-Sebub, guden i Ekron – er det fordi det ikke finnes noen Gud i Israel som du kan søke råd hos? – derfor skal du ikke stå opp fra sengen du ligger i; du skal sannelig dø.
17Så døde han, etter Herrens ord som Elia hadde talt. Joram ble konge i hans sted, i det andre året av Joram, sønn av Josjafat, kongen i Juda, fordi han ikke hadde noen sønn.
32Elisa satt i huset sitt, og de eldste satt hos ham. Kongen sendte en mann fra seg. Men før budbringeren kom til ham, sa han til de eldste: Ser dere at denne morderens sønn har sendt noen for å ta hodet mitt? Når budbringeren kommer, så steng døren og hold ham fast ved døren. Hører dere ikke lyden av hans herres skritt bak ham?
10Elisa sa til ham: Gå og si til ham: Du kommer til å bli frisk. Men Herren har vist meg at han likevel skal dø.
30Han la liket i sin egen grav, og de sørget over ham og sa: Ve, min bror!
31Etter at han hadde begravd ham, sa han til sønnene sine: Når jeg er død, så begrav meg i den graven der Guds mann er begravd; legg mine ben ved siden av hans ben.
27Da hun kom til Guds mann på høyden, grep hun om føttene hans. Gehasi kom nær for å skyve henne bort, men Guds mann sa: La henne være! Hun er dypt fortvilet, og Herren har skjult det for meg og ikke latt meg få vite det.
52Alle gråt og jamret over henne. Men han sa: Gråt ikke! Hun er ikke død, hun sover.
7Elisa kom til Damaskus. Ben-Hadad, kongen i Aram, var syk, og det ble sagt til ham: Guds mann er kommet hit.
15Så gikk Natan hjem. Herren slo barnet som Urias hustru hadde født David, og det ble svært sykt.