1 Kongebok 13:30
Han la liket i sin egen grav, og de sørget over ham og sa: Ve, min bror!
Han la liket i sin egen grav, og de sørget over ham og sa: Ve, min bror!
Han la liket i sin grav, og de holdt sørgehøytid over ham og sa: Ve, min bror!
Han la liket i sin grav, og de holdt klage over ham og sa: Ve, min bror!
Han la liket i sin egen grav, og de holdt dødsklage over ham og sa: Ve, min bror!
Og han la kroppen i sin egen grav. De holdt sørgehøytid over ham og ropte: 'Å, min bror!'
Han la hans lik i sin egen grav, og de sørget over ham og sa: Ve, min bror!
Og han la liket hans i sin egen grav; de gråt over ham og sa: Ve, min bror!
Han la liket i sin egen grav, og de sørget over ham og sa: Å, min bror!
Han la liket i sin egen grav, og de sørget over ham og sa: «Ve, min bror!»
Han la liket i sin egen grav, og de sørget over ham og sa: Å, min bror!
Han la liket i sin egen grav, og de holdt sørgehøytid over ham og sa: 'Å, min bror!'
He laid the body in his own tomb, and they mourned over him, saying, 'Alas, my brother!'
Han la liket i sin egen grav, og de sørget over ham og ropte: 'Å, min bror!'
Og han lagde hans Legeme i sin Grav, og de begræd ham (og sagde): Ak, min Broder!
And he laid his carcase in his own grave; and they mourned over him, saying, Alas, my brother!
Han la liket i sin egen grav, og de sørget over ham og sa: Å, min bror!
And he laid his corpse in his own grave; and they mourned over him, saying, Alas, my brother!
Han la liket i sin egen grav, og de sørget over ham og sa: Å, min bror!
Og han la liket i sin egen grav, og de sørget over ham og sa: 'Å, min bror!'
Han la hans legeme i sin egen grav, og de sørget over ham og sa: Å, min bror!
Han la kroppen i graven som han hadde gjort i stand til seg selv, og sørget over den, og sa: Å, min bror!
And he layed the coarse in his awne graue, and they mourned for him: Alas my brother.
And hee layed his bodie in his owne graue, and they lamented ouer him, saying, Alas, my brother.
And he layde his body in his owne graue, and then lamented ouer him saying Alas my brother.
And he laid his carcase in his own grave; and they mourned over him, [saying], Alas, my brother!
He laid his body in his own grave; and they mourned over him, [saying], Alas, my brother!
and he placeth his carcase in his own grave, and they mourn for him, `Oh, my brother!'
And he laid his body in his own grave; and they mourned over him, `saying', Alas, my brother!
And he laid his body in his own grave; and they mourned over him, [saying], Alas, my brother!
And he put the body in the resting-place made ready for himself, weeping and sorrowing over it, saying, O my brother!
He laid his body in his own grave; and they mourned over him, saying, "Alas, my brother!"
He put the body into his own tomb, and they mourned over him, saying,“Ah, my brother!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
31Etter at han hadde begravd ham, sa han til sønnene sine: Når jeg er død, så begrav meg i den graven der Guds mann er begravd; legg mine ben ved siden av hans ben.
28Han gikk av sted og fant liket hans ligge på veien, og eselet og løven sto ved liket; løven hadde verken spist av liket eller revet eselet.
29Da tok profeten opp liket av Guds mann, la det på eselet og brakte det tilbake. Den gamle profeten kom til byen for å sørge over ham og for å begrave ham.
18Derfor sier Herren om Jojakim, sønn av Josjia, kongen i Juda: De skal ikke klage over ham og si: «Å, min bror!» eller: «Å, søster!» De skal ikke klage over ham og si: «Å, herre!» eller: «Å, hans herlighet!»
19Han skal få et esels gravferd: slepes bort og kastes utenfor Jerusalems porter.
37Kongen døde og ble ført til Samaria, og de begravde kongen i Samaria.
18De begravde ham, og hele Israel sørget over ham, etter Herrens ord, som han hadde talt gjennom sin tjener profeten Ahia.
32Likevel blir han ført til graven, og han blir liggende i gravkammeret.
29Da disiplene hans fikk høre det, kom de og hentet liket hans og la det i en grav.
24Da tok tjenerne hans ham ut av den vognen og satte ham i den andre vognen han hadde. De førte ham til Jerusalem, og han døde og ble begravet i en av fedrenes graver. Hele Juda og Jerusalem sørget over Josjia.
31David sa til Joab og til alt folket som var med ham: Riv klærne deres, bind sekkestrie om dere og sørg foran Abner! Og kong David selv fulgte båren.
32De begravde Abner i Hebron. Kongen hevet stemmen og gråt ved Abners grav, og alt folket gråt.
20Elisa døde, og de begravde ham. Og moabittiske flokker trengte inn i landet ved begynnelsen av året.
21Og det skjedde mens de var i ferd med å begrave en mann, at de fikk øye på en flokk; da kastet de mannen i Elisas grav. Da mannen kom ned og rørte ved Elisas knokler, fikk han liv igjen og reiste seg på føttene.
13Sønnene bar ham til Kanaans land og begravde ham i hulen på Makpela-marken, som Abraham hadde kjøpt sammen med marken av hetitten Efron til gravsted, ved Mamre.
14Deretter vendte Josef tilbake til Egypt, han og brødrene hans og alle som hadde dratt opp med ham for å begrave faren hans, etter at han hadde begravd sin far.
24Da han dro av sted, møtte en løve ham på veien og drepte ham. Liket hans ble liggende på veien, og eselet sto ved siden av det, og løven sto også ved liket.
25Se, noen mennesker kom forbi og så liket ligge på veien og løven stå ved liket. De kom og fortalte det i byen der den gamle profeten bodde.
13Joasj gikk til hvile hos fedrene sine, og Jeroboam satte seg på hans trone. Joasj ble begravd i Samaria sammen med Israels konger.
14Elisa var blitt syk av den sykdommen han skulle dø av. Da kom Joasj, Israels konge, ned til ham; han gråt over ansiktet hans og sa: Min far, min far! Du som er Israels vogner og ryttere.
28De brakte ham hjem på hester og gravla ham hos fedrene i Juda by.
13Hele Israel skal sørge over ham og begrave ham. For han alene av Jeroboams hus skal få en grav, fordi det er funnet noe godt hos ham overfor Herren, Israels Gud, i Jeroboams hus.
18Han sa: La ham være i fred; ingen må flytte knoklene hans. Så lot de knoklene hans være i fred, sammen med knoklene til profeten som kom fra Samaria.
22men vendte tilbake og har spist brød og drukket vann på det stedet hvor HERREN sa til deg: Du skal ikke spise brød og ikke drikke vann, derfor skal ditt lik ikke bli lagt i dine fedres grav.
22Men hans kropp kjenner smerte, og hans sjel i ham sørger.
26Sammen legger de seg i støvet, og marken dekker dem.
19Men du er kastet bort uten grav som en avskyelig kvist, som klærne til dem som er drept, gjennomboret av sverd, de som går ned til gropens steiner—som et kadaver tråkket ned.
29Isak utåndet og døde, og ble samlet til sitt folk, gammel og mett av dager. Hans sønner Esau og Jakob begravde ham.
12Disiplene hans kom, tok kroppen og begravde den, og så gikk de og fortalte det til Jesus.
29Da de hadde fullført alt som står skrevet om ham, tok de ham ned fra treet og la ham i en grav.
6De unge mennene sto opp, svøpte ham, bar ham ut og begravde ham.
14De begravde ham i hans egne gravkamre, som han hadde hogd ut for seg i Davids by. De la ham på et leie som var fylt med vellukt og mange slags krydder, tilberedt etter salveblandernes kunst, og de tente et meget stort bål for ham.
10Gråt ikke over den døde, sørg ikke over ham; men gråt bittert over den som drar bort, for han skal ikke vende tilbake mer og ikke se sitt hjemland igjen.
14Jeg oppførte meg som om han var min venn eller bror; jeg bøyde meg dypt, som en som sørger over sin mor.
13Han førte derfra opp knoklene av Saul og hans sønn Jonatan, og de samlet knoklene av dem som var blitt hengt.
31Siden kom brødrene hans og hele hans fars hus ned og tok ham. De bar ham opp og begravde ham mellom Sora og Esjtaol, på gravstedet til faren hans, Manoa. Han var dommer i Israel i tjue år.
35De gikk for å begrave henne, men de fant ikke mer av henne enn skallen, føttene og håndflatene.
13De tok knoklene deres, begravde dem under et tre i Jabesj og fastet i sju dager.
30Men jeg vil hvile hos mine fedre. Du skal føre meg ut av Egypt og begrave meg på deres gravsted. Han svarte: Jeg skal gjøre som du har sagt.
17David klaget over Saul og over Jonatan, hans sønn, med denne klagesangen:
9Joahas gikk til hvile hos fedrene sine, og de begravde ham i Samaria. Og Joasj, hans sønn, ble konge etter ham.
9Sønnene hans, Isak og Ismael, gravla ham i Makpela-hulen, på marken til hetitten Efron, Sohars sønn, som ligger ved Mamre,
16De begravde ham i Davidsbyen blant kongene, fordi han hadde gjort godt i Israel, både mot Gud og mot hans hus.
12sto alle de tapre mennene opp, hentet liket av Saul og likene av sønnene hans, brakte dem til Jabesj, og de begravde knoklene deres under eika i Jabesj og fastet i sju dager.
30Tjenerne hans fraktet ham død i vogn fra Megiddo, førte ham til Jerusalem og gravla ham i hans egen grav. Folket i landet tok Josjias sønn Joahas, salvet ham og gjorde ham til konge i farens sted.