Jeremia 22:18
Derfor sier Herren om Jojakim, sønn av Josjia, kongen i Juda: De skal ikke klage over ham og si: «Å, min bror!» eller: «Å, søster!» De skal ikke klage over ham og si: «Å, herre!» eller: «Å, hans herlighet!»
Derfor sier Herren om Jojakim, sønn av Josjia, kongen i Juda: De skal ikke klage over ham og si: «Å, min bror!» eller: «Å, søster!» De skal ikke klage over ham og si: «Å, herre!» eller: «Å, hans herlighet!»
Derfor, så sier Herren om Jojakim, sønn av Josjia, kongen i Juda: De skal ikke holde sørgehøytid over ham og si: Å, min bror! Å, min søster! De skal ikke holde sørgehøytid over ham: Å, herre! Å, hans majestet!
Derfor sier Herren om Jojakim, sønn av Josjia, konge i Juda: Ingen skal sørge over ham og rope: Å, min bror! Å, søster! Ingen skal sørge over ham og rope: Å, herre! Å, hans velde!
Derfor, så sier HERREN om Jojakim, Josias sønn, Judas konge: De skal ikke holde klage over ham og si: Å, min bror! Å, søster! De skal ikke holde klage over ham og si: Å, herre! Å, hans herlighet!
Derfor sier Herren om Jojakim, Josjias sønn, Judas konge: De skal ikke gråte over ham og si: 'Akk, min bror' eller 'Akk, min søster'. De skal ikke gråte over ham og si: 'Akk, min herre' eller 'Akk, hans majestet'.
Derfor sier Herren om Jehoiakim, Josiahs sønn, Juda konge: De skal ikke sørge over ham og si: Å, min bror! eller, Å, søster! De skal ikke sørge over ham og si: Å, herre! eller, Å, hans herlighet!
Derfor sier Herren angående Jehoiakim, Josias' sønn, konge av Juda: De skal ikke sørge for ham, og si: Åh, min bror! eller: Åh, søster! De skal ikke sørge for ham, som sier: Åh, herre! eller: Åh, hans herlighet!
Derfor, så sa Herren om Jojakim, sønn av Josjia, kongen av Juda: De skal ikke sørge over ham og si: Å, min bror! Å, søster! De skal ikke sørge over ham og si: Å, herre! Å, hans majestet!
Derfor sier Herren om Jojakim, Josias sønn, kongen av Juda: De skal ikke sørge over ham og si: Å min bror! Å søster! De skal ikke sørge over ham og si: Å herre! Å høyhet!
Derfor sier Herren om Jojakim, Josias sønn, Juda konge: De skal ikke sørge over ham og si: Å, min bror! eller, Å, søster! De skal ikke sørge over ham og si: Å, herre! eller, Å, hans herlighet!
Derfor sier HERREN om Jehoiakim, Josias’ sønn og Judas konge: 'De skal ikke sørge for ham med å rope: Å, min bror! eller Å, min søster! De skal ikke klage: Å, herre! eller Å, hans herlighet!'
Derfor sier Herren om Jojakim, Josias sønn, Juda konge: De skal ikke sørge over ham og si: Å, min bror! eller, Å, søster! De skal ikke sørge over ham og si: Å, herre! eller, Å, hans herlighet!
Derfor, så sier Herren om Jojakim, Josias sønn, kongen av Juda: De skal ikke sørge over ham og si: Woe, min bror! eller Woe, søster! De skal ikke sørge over ham og si: Woe, herre! Woe, majestet!
Therefore this is what the LORD says about Jehoiakim son of Josiah, king of Judah: They will not mourn for him, saying, 'Alas, my brother!' or 'Alas, my sister!' They will not mourn for him, saying, 'Alas, my lord!' or 'Alas, his majesty!'
Derfor sier Herren om Jojakim, sønn av Josia, kongen av Juda: Ingen skal sørge over ham, rope: Ve, min bror! eller: Ve, søster! Ingen skal sørge over ham, rope: Ve, herre! eller: Ve, kongens herlighet!
Derfor, saa sagde Herren om Jojakim, Josias Søn, Kongen i Juda: De skulle ikke begræde ham (og ei sige): Ak min Broder! og: Ak Søster! de skulle ikke begræde ham (sigende): Ak Herre! og: Ak hans Majestæt!
Therefore thus saith the LORD concerning Jehoiakim the son of Josiah king of Judah; They shall not lament for him, saying, Ah my brother! or, Ah sister! they shall not lament for him, saying, Ah lord! or, Ah his glory!
Derfor sier Herren om Jojakim, Josjias sønn, kongen av Juda: De skal ikke klage over ham, si: Å min bror! eller, Å søster! De skal ikke klage over ham, si: Å herre! eller, Å hans herlighet!
Therefore thus says the LORD concerning Jehoiakim the son of Josiah king of Judah; They shall not lament for him, saying, Ah my brother! or, Ah sister! they shall not lament for him, saying, Ah lord! or, Ah his glory!
Derfor, så sier Herren om Jojakim, sønn av Josiah, kongen av Juda: Man skal ikke klage over ham og si: Å, min bror! eller Å, søster! Man skal ikke klage over ham og si: Å, herre! eller Å, hans herlighet!
Derfor sier Herren om Jojakim, Josjas sønn, konge av Juda: De skal ikke sørge over ham: 'Å, min bror!' eller 'Å, min søster!' De skal ikke sørge over ham: 'Å, herre' eller 'Å, hans ære!'.
Derfor sier Herren om Jojakim, Josias sønn, kongen av Juda: De skal ikke sørge over ham, og si: Åh min bror! eller, Åh søster! De skal ikke sørge over ham, og si: Åh herre! eller, Åh hans herlighet!
Så dette er hva Herren har sagt om Jojakim, sønn av Josjia, konge av Juda: Det vil ikke bli sørget over ham, siende: Å min bror! eller, Å min søster! det vil ikke bli sørget over ham, siende: Å herre! eller, Å hans ære!
And therfore, thus saieth the LORDE agaynst Ioachim, ye sonne of Iosias kynge of Iuda: They shall not mourne for him (as they vse to do) alas brother, alas syster: Nether shall they saye vnto him: Alas syr, alas for that noble prynce.
Therefore thus saith the Lorde against Iehoiakim, the sonne of Iosiah king of Iudah, They shall not lament him, saying, Ah, my brother, or ah, sister: neither shall they mourne for him, saying, Ah, lord, or ah, his glorie.
And therefore thus saith the Lorde against Iehoakim the sonne of Iosias kyng of Iuda: They shall not mourne for hym as they vse to do Alas brother, alas sister: neither shall they say vnto him, Alas sir, alas for that noble prince.
Therefore thus saith the LORD concerning Jehoiakim the son of Josiah king of Judah; They shall not lament for him, [saying], Ah my brother! or, Ah sister! they shall not lament for him, [saying], Ah lord! or, Ah his glory!
Therefore thus says Yahweh concerning Jehoiakim the son of Josiah, king of Judah: they shall not lament for him, [saying], Ah my brother! or, Ah sister! They shall not lament for him, [saying] Ah lord! or, Ah his glory!
Therefore, thus said Jehovah concerning Jehoiakim son of Josiah king of Judah: They do not lament for him, Ah, my brother, and Ah, sister, They do not lament for him, Ah, lord, and Ah, his honour.
Therefore thus saith Jehovah concerning Jehoiakim the son of Josiah, king of Judah: they shall not lament for him, `saying', Ah my brother! or, Ah sister! They shall not lament for him, `saying' Ah lord! or, Ah his glory!
Therefore thus saith Jehovah concerning Jehoiakim the son of Josiah, king of Judah: they shall not lament for him, [saying], Ah my brother! or, Ah sister! They shall not lament for him, [saying] Ah lord! or, Ah his glory!
So this is what the Lord has said about Jehoiakim, the son of Josiah, king of Judah: They will make no weeping for him, saying, Ah my brother! or, Ah sister! they will make no weeping for him, saying, Ah lord! or, Ah his glory!
Therefore thus says Yahweh concerning Jehoiakim the son of Josiah, king of Judah: they shall not lament for him, [saying], Ah my brother! or, Ah sister! They shall not lament for him, [saying] Ah lord! or, Ah his glory!
So the LORD has this to say about Josiah’s son, King Jehoiakim of Judah: People will not mourn for him, saying,“This makes me sad, my brother! This makes me sad, my sister!” They will not mourn for him, saying,“Poor, poor lord! Poor, poor majesty!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19Han skal få et esels gravferd: slepes bort og kastes utenfor Jerusalems porter.
10Gråt ikke over den døde, sørg ikke over ham; men gråt bittert over den som drar bort, for han skal ikke vende tilbake mer og ikke se sitt hjemland igjen.
11For så sier Herren om Sjallum, sønn av Josjia, kongen i Juda, som ble konge i stedet for sin far Josjia, og som dro bort herfra: Han skal ikke vende tilbake hit mer.
12Men på det stedet de har ført ham som fange, der skal han dø, og dette landet skal han ikke se mer.
3For så sier HERREN om sønnene og døtrene som blir født på dette stedet, om mødrene som føder dem, og om fedrene som avler dem i dette landet:
4De skal dø en grusom død; det skal ikke sørges over dem, og de skal ikke bli begravet. De skal ligge som møkk på marken; de skal bli fortært av sverdet og av hungersnød, og likene deres skal bli mat for himmelens fugler og jordens dyr.
5For så sier HERREN: Gå ikke inn i sørgehuset, gå ikke for å klage eller vise medfølelse med dem. For jeg har tatt min fred bort fra dette folket, sier HERREN, ja min miskunn og barmhjertighet.
6Både stor og liten skal dø i dette landet; de skal ikke bli begravet, og ingen skal sørge over dem, ikke skjære seg eller rake hodet for dem.
7Ingen skal bryte brød for dem i sorg for å trøste dem over den døde, og ingen skal gi dem trøstens beger å drikke for far eller mor.
30Han la liket i sin egen grav, og de sørget over ham og sa: Ve, min bror!
29Og du skal si til Jojakim, kongen i Juda: Så sier Herren: Du har brent denne rullen og sagt: Hvorfor har du skrevet i den: Kongen av Babel skal sannelig komme og ødelegge dette landet og gjøre ende på både mennesker og dyr derfra?
30Derfor sier Herren om Jojakim, kongen i Juda: Han skal ikke ha noen som sitter på Davids trone. Hans døde kropp skal kastes ut så den ligger i solens hete om dagen og i nattens kulde.
4Men hør Herrens ord, du Sidkia, konge i Juda: Så sier Herren om deg: Du skal ikke dø for sverdet.
5Du skal dø i fred, og man skal brenne vellukt for deg, slik en gjorde for dine fedre, de tidligere kongene som var før deg. Og de skal klage over deg og si: "Å, herre!" For jeg har talt, sier Herren.
16Derfor sier Herren, hærskarenes Gud, Herren, så: Klagerop skal høres i alle gater, og på alle veier skal de si: «Ve! ve!» De skal kalle bonden til sørgesang og dem som er kyndige i klagesang, til klage.
16Og folket som de profeterer for, skal bli kastet ut på Jerusalems gater på grunn av hungersnød og sverd. Ingen skal begrave verken dem, konene deres, sønnene eller døtrene, for jeg vil la deres ondskap komme over dem.
17Du skal si dette ordet til dem: La mine øyne renne med tårer natt og dag og ikke stanse, for jomfruen, mitt folks datter, er knust med et stort brudd, et svært alvorlig slag.
24Da tok tjenerne hans ham ut av den vognen og satte ham i den andre vognen han hadde. De førte ham til Jerusalem, og han døde og ble begravet i en av fedrenes graver. Hele Juda og Jerusalem sørget over Josjia.
25Jeremia stemte i en klagesang over Josjia. Alle sangerne, menn og kvinner, har siden omtalt Josjia i sine klagesanger til denne dag og gjort det til en skikk i Israel. Se, de er skrevet ned i klagesangene.
14Derfor skal du ikke be for dette folket; løft ikke rop eller bønn for dem. For jeg vil ikke høre når de roper til meg i sin nød.
1På den tiden, sier Herren, skal de ta opp av gravene deres: bena til Judas konger, bena til Judas fyrster, bena til prestene, bena til profetene og bena til Jerusalems innbyggere.
2Og de skal spre dem ut for solen og månen og hele himmelens hær, som de har elsket, som de har tjent, som de har fulgt, som de har søkt og som de har tilbedt. De skal ikke samles og ikke begraves; de skal bli til møkk på markens flate.
3Og død skal foretrekkes fremfor liv av alle dem som blir igjen av denne onde slekten, alle steder hvor jeg har drevet dem, sier Herren, hærskarenes Gud.
17Men dine øyne og ditt hjerte er bare rettet mot din grådighet, til å utgyte uskyldig blod, og mot undertrykkelse og vold for å utføre det.
20Du skal ikke bli lagt i graven sammen med dem, fordi du har ødelagt ditt land og drept ditt folk. En slekt av ugjerningsmenn skal aldri få ry.
28Er denne mannen Jojakin et foraktet, knust avgudebilde? Er han et kar man ikke har glede i? Hvorfor er han og hans ætt kastet ut til et land de ikke kjenner?
29Land, land, land, hør Herrens ord!
30Så sier Herren: Skriv denne mannen som barnløs, en mann som ikke skal ha framgang i sine dager. For ingen av hans ætt skal lykkes med å sitte på Davids trone og herske mer i Juda.
16Du skal derfor ikke be for dette folket, ikke løfte klagerop eller bønn for dem, og ikke gå i forbønn for dem hos meg; for jeg vil ikke høre på deg.
12Du skulle ikke ha sett skadefro på din brors dag, den dagen ulykken rammet ham; du skulle ikke ha gledet deg over Judas barn den dagen de gikk til grunne; du skulle ikke ha talt hovmodig på nødens dag.
30Tjenerne hans fraktet ham død i vogn fra Megiddo, førte ham til Jerusalem og gravla ham i hans egen grav. Folket i landet tok Josjias sønn Joahas, salvet ham og gjorde ham til konge i farens sted.
6For jeg vil ikke lenger vise medynk med landets innbyggere, sier Herren; se, jeg overgir menneskene, hver og en, i sin nabos hånd og i deres konges hånd. De skal slå landet, og jeg vil ikke redde dem ut av deres hånd.
5For hvem vil ha medlidenhet med deg, Jerusalem? Hvem vil sørge over deg? Hvem vil gå av veien for å spørre hvordan det står til med deg?
15De som blir igjen av ham, skal legges i døden; og enkene hans skal ikke gråte.
5Det som ellers er å fortelle om Jojakim og alt det han gjorde, er det ikke skrevet i krønikeboken om Judas konger?
6Jojakim sovnet inn hos sine fedre, og Jojakin, hans sønn, ble konge i hans sted.
22Si: Så sier Herren: Menneskelikene skal falle som møkk på den åpne marken, som nek bak høstmannen, og ingen skal samle dem.
2Juda sørger, og byportene sygner hen; folk sitter i sørgeklær på bakken, og ropet fra Jerusalem stiger opp.
21Derfor, så sier Herren om mennene i Anatot, de som står deg etter livet og sier: Profeter ikke i Herrens navn, ellers dør du for vår hånd:
22derfor, så sier Herren, hærskarenes Gud: Se, jeg vil straffe dem. De unge mennene skal dø for sverdet; sønnene og døtrene deres skal dø av hungersnød,
16så skal dere vite at så sier Herren om kongen som sitter på Davids trone, om hele folket som bor i denne byen, og om deres brødre som ikke dro sammen med dere i fangenskap:
11Derfor, så sier Herren: Se, jeg fører ulykke over dem som de ikke skal kunne slippe unna. Når de roper til meg, vil jeg ikke høre dem.
11Og om Judas konges hus skal du si: Hør Herrens ord!
33På den dagen skal de som Herren slår i hjel, ligge fra den ene enden av jorden til den andre. De skal ikke bli sørget over, ikke samlet og ikke begravet; de skal ligge som møkk på marken.
3Derfor sier HERREN: Se, mot denne slekten legger jeg en ulykke; fra den skal dere ikke kunne fri nakken, og dere skal ikke gå fram i stolthet, for denne tiden er ond.
14Og jeg vil knuse dem mot hverandre, både fedre og sønner sammen, sier Herren. Jeg vil ikke synes synd på, ikke spare og ikke vise barmhjertighet, men gjøre ende på dem.
26Men når det gjelder Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si til ham: Så sier Herren, Israels Gud, om de ordene du har hørt:
18Men til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud: Når det gjelder ordene du har hørt,
18Men faren, fordi han har undertrykt med brutalitet, ranet sin bror ved vold og gjort det som ikke er godt blant sitt folk, se, han skal dø i sin skyld.
11Herren sa til meg: Be ikke for dette folket, til deres beste.