Obadja 1:12
Du skulle ikke ha sett skadefro på din brors dag, den dagen ulykken rammet ham; du skulle ikke ha gledet deg over Judas barn den dagen de gikk til grunne; du skulle ikke ha talt hovmodig på nødens dag.
Du skulle ikke ha sett skadefro på din brors dag, den dagen ulykken rammet ham; du skulle ikke ha gledet deg over Judas barn den dagen de gikk til grunne; du skulle ikke ha talt hovmodig på nødens dag.
Se ikke skadefro på din brors dag, på dagen for hans ulykke! Gled deg ikke over Judas barn på dagen for deres undergang! Skryt ikke med munnen på ulykkens dag!
Se ikke skadefro på din brors dag, på dagen da ulykken rammer ham. Gled deg ikke over Judas barn på deres undergangs dag. Pral ikke med munnen på nødens dag.
Du skulle ikke sett ned på din brors dag, på hans ulykkes dag. Du skulle ikke gledet deg over Judas barn på deres undergangs dag. Du skulle ikke talt store ord på nodens dag.
Du skulle ikke ha sett på din brors dag, den dagen han ble fremmed; og du skulle ikke ha gledet deg over Judas barns dag i ødeleggelse; du skulle ikke ha snakket nedlatende på dagen for deres nød.
Men du burde ikke ha sett på din brors dag, på dagen han ble en fremmed; heller ikke burde du ha gledet deg over Judas barn på dagen for deres ødeleggelse; heller ikke burde du ha talt med stolthet på nødens dag.
Men du skulle ikke ha sett på din brors dag da han ble en fremmed; heller ikke skulle du ha gledet deg over Judas barn på dagen for deres ødeleggelse; heller ikke skulle du ha talt med stolthet på nødens dag.
Du skulle ikke ha sett på din brors dag, på hans uventede dag, og du skulle ikke ha gledet deg over Judas barns undergang; heller ikke skulle du ha talt stort på trengselens dag.
Se ikke skade med glede på din brors dag, hans ulykkes dag; gled deg ikke over Judas barn på deres undergangs dag, og voks ikke stort din munn på trengselens dag.
Men du burde ikke ha gledet deg over din brors dag, den dagen han ble en fremmed; du burde ikke ha gledet deg over Judas barns dag av ødeleggelse, og du burde ikke ha talt i hovmod på trengselens dag.
Du skulle ikke ha observert din brors dag, den dagen han ble en fremmed; heller ikke skulle du ha gledet deg over Judas barn på deres undergang, og du skulle ikke ha talt hovent i nødens stund.
Men du burde ikke ha gledet deg over din brors dag, den dagen han ble en fremmed; du burde ikke ha gledet deg over Judas barns dag av ødeleggelse, og du burde ikke ha talt i hovmod på trengselens dag.
Du skal ikke ha sett på din brors dag, på hans undergangs dag; du skal ikke ha gledet deg over Judas folk på deres ødeleggende dag, og du skal ikke ha talt stolte ord på nødens dag.
But do not gloat over your brother on the day of his calamity; do not rejoice over the people of Judah on the day of their destruction; and do not boastfully speak on the day of distress.
Men du skulle ikke ha sett ned på din brors dag, den dag han ble en fremmed. Du skulle ikke ha gledet deg over Judas barn på deres ødelegges dag. Du skulle ikke ha talt med stolthet på deres trengsels dag.
Du skulde da ikke ville seet paa din Broders Dag paa den Dag, han blev fremmed, og ikke have glædet dig over Judæ Børn paa den Dag, de omkom, ikke heller gjort din Mund stor paa Trængsels Dag.
But thou shouldest not have looked on the day of thy brother in the day that he became a stranger; neither shouldest thou have rejoiced over the children of Judah in the day of their destruction; neither shouldest thou have spoken proudly in the day of distress.
Men du skulle ikke ha sett på din brors dag i den dagen han ble en fremmed; du skulle heller ikke ha gledet deg over Judas barn i den dagen de ble ødelagt; og du skulle ikke ha talt stolt på nødens dag.
But you should not have gazed on the day of your brother in the day of his calamity; nor should you have rejoiced over the children of Judah in the day of their destruction; nor should you have spoken proudly in the day of distress.
Men ikke se ned på din bror den dagen hans ulykke rammer, og ikke fryd deg over Judas barn den dagen deres ødeleggelse skjer. Ikke snakk med stolthet på nødens dag.
Du skal ikke stirre skadefro på din brors dag, på hans fremmedgjørings dag. Du skal ikke glede deg over Judas barns ødeleggelse eller snakke stort på katastrofens dag.
Men se ikke ned på din brors dag i hans ulykkes dag, og gled deg ikke over Judas barn på deres undergangs dag; og snakk ikke hovmodig på nødens dag.
Ikke fryd deg over din brors ulykke på den dagen han ble straffet, og gled deg ikke over Judas barns ødeleggelse, eller hån dem på dagen for deres trengsel.
But thou shouldest not have looked on the day of thy brother in the day that he became a stranger; neither shouldest thou have rejoiced over the children of Judah in the day of their destruction; neither shouldest thou have spoken proudly in the day of distress.
Thou shalt nomore se the daye of thy brother, thou shalt nomore beholde the tyme of his captiuyte: thou shalt nomore reioyse ouer the children of Iuda, in the daye of their destruccion, thou shalt tryumphe nomore in the tyme of their trouble.
But thou shouldest not haue beholden the day of thy brother, in the day that hee was made a stranger, neither shouldest thou haue reioyced ouer the children of Iudah, in the day of their destruction: thou shouldest not haue spoken proudly in the day of affliction.
But thou shouldest not haue beholden the day of thy brother in the day that he was made a straunger, neither shouldest thou haue reioyced ouer the childre of Iuda in the day of their destruction, thou shouldest not haue spoken proudly in the day of affliction:
But thou shouldest not have looked on the day of thy brother in the day that he became a stranger; neither shouldest thou have rejoiced over the children of Judah in the day of their destruction; neither shouldest thou have spoken proudly in the day of distress.
But don't look down on your brother in the day of his disaster, and don't rejoice over the children of Judah in the day of their destruction. Don't speak proudly in the day of distress.
And -- thou dost not look on the day of thy brother, On the day of his alienation, Nor dost thou rejoice over sons of Judah, In the day of their destruction, Nor make great thy mouth in a day of distress.
But look not thou on the day of thy brother in the day of his disaster, and rejoice not over the children of Judah in the day of their destruction; neither speak proudly in the day of distress.
But look not thou on the day of thy brother in the day of his disaster, and rejoice not over the children of Judah in the day of their destruction; neither speak proudly in the day of distress. [
Do not see with pleasure your brother's evil day, the day of his fate, and do not be glad over the children of Judah on the day of their destruction, or make wide your mouth on the day of trouble.
But don't look down on your brother in the day of his disaster, and don't rejoice over the children of Judah in the day of their destruction. Don't speak proudly in the day of distress.
You should not have gloated when your relatives suffered calamity. You should not have rejoiced over the people of Judah when they were destroyed. You should not have boasted when they suffered adversity.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13Du skulle ikke ha gått inn gjennom porten til mitt folk den dagen ulykken rammet dem; ja, du skulle ikke ha sett på deres nød den dagen ulykken rammet dem, og du skulle ikke ha lagt hånd på deres eiendom den dagen ulykken rammet dem.
14Du skulle heller ikke ha stått ved veikrysset for å stanse dem som slapp unna; du skulle ikke ha utlevert dem som var igjen på nødens dag.
15For Herrens dag er nær over alle folkeslagene. Som du har gjort, skal det gjøres mot deg; gjengjeld skal falle tilbake på ditt eget hode.
10For volden mot din bror Jakob skal skam dekke deg, og du skal bli utryddet for alltid.
11Den dagen du sto på avstand, den dagen fremmede førte hans krigere bort som fanger, og utlendinger gikk inn gjennom hans porter og kastet lodd om Jerusalem, da var også du som en av dem.
17Gled deg ikke når din fiende faller, og la ikke hjertet ditt juble når han snubler,
18så Herren ikke skal se det og det mishage ham, og han vende sin vrede fra ham.
19Du sier: Se, du har slått edomittene, og hjertet ditt gjør deg hovmodig, så du vil skryte. Bli nå hjemme! Hvorfor skulle du blande deg inn til din egen skade, så du faller, både du og Juda med deg?
10Undertrykk ikke enken eller den farløse, innflytteren eller den fattige, og la ingen av dere legge onde planer mot sin bror i hjertet.
10Du har riktig nok slått Edom, og hjertet ditt har blitt hovmodig. Vær tilfreds med dette og hold deg hjemme! Hvorfor vil du utfordre ulykken, så du faller, både du og Juda med deg?
11Den dagen skal du ikke lenger skamme deg over alle dine gjerninger, som du har syndet mot meg med. For da vil jeg fjerne fra din midte dem som jubler i ditt hovmod, og du skal ikke mer være hovmodig på grunn av mitt hellige fjell.
3Derfor sier HERREN: Se, mot denne slekten legger jeg en ulykke; fra den skal dere ikke kunne fri nakken, og dere skal ikke gå fram i stolthet, for denne tiden er ond.
56Din søster Sodoma ble ikke nevnt med din munn den dagen du var stolt.
57Før din ondskap ble avslørt — slik det skjedde da du fikk spott fra Syrias døtre og fra alle rundt henne, filisternes døtre, som foraktet deg rundt omkring —
6Når en mann griper fatt i sin bror i sin fars hus og sier: Du har klær, bli du vår leder, og la denne ruinen være under din hånd,
17Men dine øyne og ditt hjerte er bare rettet mot din grådighet, til å utgyte uskyldig blod, og mot undertrykkelse og vold for å utføre det.
18Derfor sier Herren om Jojakim, sønn av Josjia, kongen i Juda: De skal ikke klage over ham og si: «Å, min bror!» eller: «Å, søster!» De skal ikke klage over ham og si: «Å, herre!» eller: «Å, hans herlighet!»
6Du skal ikke søke deres fred eller deres fremgang alle dine dager, for alltid.
7Du skal ikke avsky en edomitt, for han er din bror. Du skal heller ikke avsky en egypter, for du var en fremmed i hans land.
1Ve deg som plyndrer, selv om du ikke ble plyndret, og som handler svikefullt, selv om de ikke handlet svikefullt mot deg! Når du gjør slutt på å plyndre, skal du selv bli plyndret; når du setter punktum for din svikefullhet, skal de handle svikefullt mot deg.
1Du skal ikke se at din brors okse eller sau har gått seg bort og trekke deg unna; du skal uten videre føre dem tilbake til din bror.
13Dine øyne er for rene til å se på det onde, du kan ikke se på urett. Hvorfor ser du da på dem som handler svikefullt, og tier når den onde sluker en som er mer rettferdig enn ham?
8Han tok bort beskyttelsen over Juda, og den dagen så dere til våpnene i Skoghuset.
7Vær ikke som fedrene deres og brødrene deres, som var troløse mot Herren, deres fedres Gud. Derfor overgav han dem til ødeleggelse, slik dere ser.
17Du skal ikke hate din bror i ditt hjerte. Du skal sannelig irettesette din neste, så du ikke pådrar deg skyld på grunn av ham.
1Vær ikke misunnelig på onde menn, og ønsk ikke å være i lag med dem.
4Hver og en må vokte seg for sin neste, og stol ikke på noen bror; for hver bror bedrar fullstendig, og hver neste går omkring med baktalelser.
12Hos deg har de tatt gaver for å utgyte blod; du har tatt åger og rente, du har grådig vunnet deg vinning av dine naboer ved utpressing og har glemt meg, sier Herren Gud.
10Din egen venn og din fars venn, forlat dem ikke; og gå ikke inn i din brors hus på ulykkens dag, for bedre er en nabo nær enn en bror langt borte.
6For også dine brødre og din fars hus, også de har handlet troløst mot deg; ja, de har kalt sammen en mengde mot deg. Stol ikke på dem, selv om de taler vennlig til deg.
15Den dagen er en vredens dag, en dag med trengsel og angst, en dag med herjing og ødeleggelse, en dag med mørke og mulm, en dag med skyer og tett mørke,
20Du skal ikke bli lagt i graven sammen med dem, fordi du har ødelagt ditt land og drept ditt folk. En slekt av ugjerningsmenn skal aldri få ry.
9Vokt deg for at det ikke oppstår en ond tanke i hjertet ditt og du sier: Det sjuende året, ettergivelsesåret, er nær, og du ser ondt på din fattige bror og ikke gir ham noe, så han roper til Herren mot deg, og det blir synd for deg.
47Men du vandret ikke på deres veier og gjorde ikke etter deres vederstyggeligheter. Nei, som om det var en liten ting, ble du mer fordervet enn de på alle dine veier.
6For du har tatt pant av din bror uten grunn og revet klærne av de nakne.
15Se, over fjellene kommer føttene til ham som bringer godt budskap, som forkynner fred! Juda, hold dine høytider, oppfyll dine løfter! For den lovløse skal ikke lenger dra gjennom deg; han er fullstendig utryddet.
3Dere som skyver ulykkens dag langt bort, men bringer voldens sete nær.
7Hos deg har de vist ringeakt for far og mor; midt i deg har de handlet med undertrykkelse mot den fremmede; hos deg har de plaget den farløse og enken.
12Er det ingenting for dere, alle dere som går forbi? Se og se om det finnes en smerte lik min smerte, den som er påført meg, som HERREN har latt komme over meg på sin brennende vredes dag.
10Og nå vil dere holde Judas og Jerusalems barn nede som slaver og slavekvinner for dere. Men er det ikke også hos dere, ja hos dere, synder mot Herren deres Gud?
11Hør derfor på meg og la fangene, som dere har tatt fra deres brødre, vende tilbake, for Herrens brennende vrede er over dere.
10Motstanderen har rakt ut hånden mot alle hennes kostelige ting. For hun har sett hedningene gå inn i hennes helligdom, dem du bød at de ikke skulle gå inn i din forsamling.
11Fordi dere tramper på den fattige og krever kornavgift av ham: Dere har bygd hus av hogd stein, men dere skal ikke bo i dem; dere har plantet vakre vingårder, men dere skal ikke drikke vin fra dem.
1Se, Herrens dag kommer, og byttet ditt skal deles midt i byen.
10Forkynn det ikke i Gat, gråt ikke i det hele tatt! I Bet-Ofra, rull deg i støvet.
10Du har planlagt skam for ditt hus ved å utrydde mange folk, og du har syndet mot din sjel.
10Og hver gang det kommer til dere fra deres brødre som bor i byene deres en sak — enten om blodskyld eller om lov og bud, forskrifter og dommer — skal dere advare dem, så de ikke synder mot Herren og vrede kommer over dere og deres brødre. Gjør dette, så synder dere ikke.
15Hør og lytt! Vær ikke stolte, for Herren har talt.
29Hvis jeg gledet meg over undergangen for ham som hatet meg, eller gjorde meg stor da ulykken fant ham;
3Hva vil dere gjøre på hjemsøkelsens dag, når ødeleggelsen kommer fra det fjerne? Hvem vil dere flykte til for hjelp, og hvor vil dere gjøre av deres ære?