2 Krønikebok 25:19
Du sier: Se, du har slått edomittene, og hjertet ditt gjør deg hovmodig, så du vil skryte. Bli nå hjemme! Hvorfor skulle du blande deg inn til din egen skade, så du faller, både du og Juda med deg?
Du sier: Se, du har slått edomittene, og hjertet ditt gjør deg hovmodig, så du vil skryte. Bli nå hjemme! Hvorfor skulle du blande deg inn til din egen skade, så du faller, både du og Juda med deg?
Du sier: Se, jeg har slått Edom, og nå har ditt hjerte gjort deg stolt, så du vil gjøre deg stor. Bli nå hjemme! Hvorfor vil du utfordre ulykken, så du faller, både du og Juda med deg?
Du sier: Se, du har slått Edom, og hjertet ditt har løftet seg for å gjøre deg stor. Bli nå hjemme! Hvorfor vil du utfordre ulykken, så du faller, både du og Juda med deg?
Du sier: ‘Se, jeg har slått Edom!’ Og ditt hjerte opphøyer seg til skryt. Bli heller hjemme! Hvorfor vil du utfordre ulykken og falle, både du og Juda med deg?»
Du sier: 'Se, jeg har slått Edom, og ditt hjerte er blitt stolt av dette. Bli hjemme og vær der! Hvorfor søker du etter ulykke, slik at både du og Juda kan falle?'
Du sier: Se, jeg har slått edomittene; og ditt hjerte løfter deg opp til stolthet: Bli nå hjemme; hvorfor skulle du involvere deg selv til din skade at du skulle falle, både du og Juda med deg?
Du sier: "Se, du har slått edomittene; og ditt hjerte får deg til å skryte. Bli nå hjemme; hvorfor skulle du blande deg inn, så du skader deg selv og får Juda til å falle sammen med deg?"
Du sier: Se, jeg har slått edomittene, og ditt hjerte hever seg til stolthet. Men bli hjemme. Hvorfor vil du bringe ulykke over deg selv og Juda?
Du sier 'Jeg har slått Edom!' og du er blitt hovmodig i ditt hjerte. Vær nå hjemme. Hvorfor prøve å trekke ulykke over deg selv, så du faller og hele Juda med deg?"
Du sier: ‘Se, jeg har slått edomittene’; og ditt hjerte løfter deg opp til å skryte. Bli nå hjemme; hvorfor skulle du blande deg selv til skade, at du skulle falle, både du og Juda med deg?
Du sier: Se, du har slått edomittene, og ditt hjerte svulmer av stolthet. Forbli nå hjemme; hvorfor blande deg og utsette deg for fare, slik at både du og Juda faller?
Du sier: ‘Se, jeg har slått edomittene’; og ditt hjerte løfter deg opp til å skryte. Bli nå hjemme; hvorfor skulle du blande deg selv til skade, at du skulle falle, både du og Juda med deg?
Du sier i ditt hjerte: ‘Se, jeg har slått Edom,’ og nå blir du stor på det. Men bli hjemme! Hvorfor oppsøker du ulykken så du faller, du og Juda med deg?»
You say to yourself that you have defeated Edom, and now you are arrogant and proud. But stay at home! Why provoke disaster so that you and Judah will fall?
Du sier: 'Se, jeg har slått Edom!' og hjertet ditt har løftet deg opp til ære. Men bli hjemme nå. Hvorfor vil du utfordre ulykken så du faller, både du og Juda med deg?
Du siger: See, du haver slaget Edomiterne, og dit Hjerte ophøier sig til at æres; nu, bliv i dit Huus! hvi søger du Ulykke, at du skal falde, du og Juda med dig?
Thou sayest, Lo, thou hast smitten the Edomites; and thine heart lifteth thee up to boast: abide now at home; why shouldest thou meddle to thine hurt, that thou shouldest fall, even thou, and Judah with thee?
Du sier: Se, du har slått edomittene, og ditt hjerte har løftet deg opp til å skryte. Bli hjemme nå. Hvorfor skulle du blande deg inn til din skade, så du faller, du og Juda med deg?
You say, Lo, you have struck the Edomites; and your heart is lifted up to boast; stay now at home; why should you meddle to your hurt, that you should fall, even you, and Judah with you?
Du sier, Se, du har slått Edom; og ditt hjerte gjør deg stor for å skryte: Forbli nå hjemme; hvorfor skal du utsette deg for ulykke, så du faller, du og Juda med deg?
Du sier: Se, jeg har slått Edom, og ditt hjerte har løftet deg til å skryte. Bli nå i ditt hus, for hvorfor forårsaker du din egen undergang, som gjør at du faller, du og Juda med deg?'
Du sier: Se, du har slått Edom, og ditt hjerte løfter deg opp til å rose deg. Bli nå hjemme; hvorfor skal du blande deg inn og skade deg selv, slik at du faller, både du og Juda med deg?
Du sier, Se, jeg har overvunnet Edom; og ditt hjerte er oppblåst av stolthet: hold deg nå i ditt land; hvorfor skaper du årsaker til trøbbel ved å sette deg selv og Juda med deg i fare for fall?
Thou thinkest: Beholde, I haue smytten the Edomites, therfore is thine hert proude to boaste. Now byde at home: why stryuest thou after mysfortune, that thou mayest fall & Iuda wt the?
Thou thinkest: lo, thou hast smitten Edom, and thine heart lifteth thee vp to bragge: abide now at home: why doest thou prouoke to thine hurt, that thou shouldest fall, and Iudah with thee?
Thou sayest: Loe, thou hast smitten the Edomites, & thyne heart maketh thee proude to glorifie thy selfe: Now therefore byde at home, why doest thou prouoke vnto euyll, that thou mayest perishe, both thou and Iuda with thee?
Thou sayest, Lo, thou hast smitten the Edomites; and thine heart lifteth thee up to boast: abide now at home; why shouldest thou meddle to [thine] hurt, that thou shouldest fall, [even] thou, and Judah with thee?
You say, Behold, you have struck Edom; and your heart lifts you up to boast: abide now at home; why should you meddle to [your] hurt, that you should fall, even you, and Judah with you?
Thou hast said, Lo, I have smitten Edom; and thy heart hath lifted thee up to boast; now, abide in thy house, why dost thou stir thyself up in evil, that thou hast fallen, thou, and Judah with thee?'
Thou sayest, Lo, thou hast smitten Edom; and thy heart lifteth thee up to boast: abide now at home; why shouldest thou meddle to `thy' hurt, that thou shouldest fall, even thou, and Judah with thee?
Thou sayest, Lo, thou hast smitten Edom; and thy heart lifteth thee up to boast: abide now at home; why shouldest thou meddle to [thy] hurt, that thou shouldest fall, even thou, and Judah with thee?
You say, See, I have overcome Edom; and your heart is lifted up with pride: now keep in your country; why do you make causes of trouble, putting yourself, and Judah with you, in danger of downfall?
You say to yourself that you have struck Edom; and your heart lifts you up to boast. Now stay at home. Why should you meddle with trouble, that you should fall, even you, and Judah with you?'"
You defeated Edom and it has gone to your head. Gloat over your success, but stay in your palace. Why bring calamity on yourself? Why bring down yourself and Judah along with you?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7I Saltdalen slo han ti tusen av Edom, og han inntok Sela i krig og ga byen navnet Jokteel, som den heter til denne dag.
8Så sendte Amasja sendebud til Joasj, sønn av Joahas, sønn av Jehu, Israels konge, og sa: Kom, la oss se hverandre i øynene.
9Joasj, Israels konge, sendte da dette svaret til Amasja, Judas konge: Tistelen på Libanon sendte bud til cedertreet på Libanon og sa: Gi din datter til min sønn til kone. Men et vilt dyr som var på Libanon, kom forbi og trampet tistelen ned.
10Du har riktig nok slått Edom, og hjertet ditt har blitt hovmodig. Vær tilfreds med dette og hold deg hjemme! Hvorfor vil du utfordre ulykken, så du faller, både du og Juda med deg?
11Men Amasja ville ikke høre. Da dro Joasj, Israels konge, opp, og han og Amasja, Judas konge, møttes ansikt til ansikt ved Bet-Sjemesj, som hører til Juda.
20Men Amasja ville ikke høre; for dette kom fra Gud, for at han skulle overgi dem i fiendenes hånd, fordi de hadde søkt Edoms guder.
21Da dro Joas, Israels konge, opp, og han og Amasja, Judas konge, møttes ansikt til ansikt ved Bet-Sjemesj, som hører til Juda.
22Og Juda ble overmannet av Israel, og de flyktet hver til sitt telt.
23Og Joas, Israels konge, tok Amasja, Judas konge, sønn av Joas, sønn av Joahas, ved Bet-Sjemesj, og han førte ham til Jerusalem og brøt ned Jerusalems mur fra Efraim-porten til Hjørneporten, fire hundre alen.
12Så sier Herren Gud: Fordi Edom har handlet hevngjerrig mot Judas hus, begått stor skyld og tatt hevn over dem,
13derfor, så sier Herren Gud: Jeg vil også rekke ut hånden mot Edom og utrydde både mennesker og dyr der. Jeg vil gjøre det øde fra Teman av, og de i Dedan skal falle for sverdet.
14Jeg vil la min hevn ramme Edom ved mitt folk Israels hånd. De skal gjøre med Edom etter min vrede og min harme. Og de skal kjenne min hevn, sier Herren Gud.
15Da ble Herrens vrede tent mot Amasja, og han sendte en profet til ham, som sa: Hvorfor har du søkt de folkenes guder, som ikke engang kunne redde sitt eget folk ut av din hånd?
16Mens han talte til ham, sa kongen: Er du satt til kongens råd? Hold opp! Hvorfor skulle du bli slått? Da lot profeten være og sa: Jeg vet at Gud har bestemt å ødelegge deg, fordi du har gjort dette og ikke har lyttet til mitt råd.
17Deretter rådførte Amasja, Judas konge, seg og sendte bud til Joas, sønn av Joahas, sønn av Jehu, Israels konge: Kom, la oss møtes ansikt til ansikt.
18Og Joas, Israels konge, sendte dette svaret til Amasja, Judas konge: Tistelen i Libanon sendte til sedertreet i Libanon og sa: Gi din datter til min sønn til kone. Men et vilt dyr som var i Libanon, kom forbi og trampet tistelen ned.
8Men hvis du vil dra, så gjør det; vær sterk i striden! Likevel vil Gud la deg falle for fienden, for Gud har makt både til å hjelpe og til å felle.
9Da sa Amasja til gudsmannen: Men hva skal vi da gjøre med de hundre talentene som jeg har gitt til Israels hær? Gudsmannen svarte: Herren kan gi deg mye mer enn dette.
10Da skilte Amasja dem ut, nemlig den hæren som var kommet til ham fra Efraim, og lot dem dra hjem igjen. Derfor ble sinnet deres sterkt tent mot Juda, og de vendte hjem i stor vrede.
16Din fryktinngytelse har forført deg, og ditt hjertes stolthet, du som bor i fjellets kløfter, som holder høyden på haugen. Om du så bygger ditt rede høyt som ørnen, skal jeg bringe deg ned derfra, sier Herren.
17Også Edom skal bli til øde; hver den som går forbi, skal bli slått av undring og plystre hånlig over alle plagene der.
11Den dagen du sto på avstand, den dagen fremmede førte hans krigere bort som fanger, og utlendinger gikk inn gjennom hans porter og kastet lodd om Jerusalem, da var også du som en av dem.
12Du skulle ikke ha sett skadefro på din brors dag, den dagen ulykken rammet ham; du skulle ikke ha gledet deg over Judas barn den dagen de gikk til grunne; du skulle ikke ha talt hovmodig på nødens dag.
13Du skulle ikke ha gått inn gjennom porten til mitt folk den dagen ulykken rammet dem; ja, du skulle ikke ha sett på deres nød den dagen ulykken rammet dem, og du skulle ikke ha lagt hånd på deres eiendom den dagen ulykken rammet dem.
14Du skulle heller ikke ha stått ved veikrysset for å stanse dem som slapp unna; du skulle ikke ha utlevert dem som var igjen på nødens dag.
17For edomittene var igjen kommet, hadde slått Juda og ført bort fanger.
13Men soldatene fra den hæren som Amasja hadde sendt tilbake, så de ikke skulle gå med ham i strid, falt inn i Judas byer, fra Samaria helt til Bet-Horon. De slo tre tusen av dem og tok stort bytte.
4Hvorfor skryter du av dalene, din frodige dal, du frafalne datter, du som stolte på dine skatter og sa: Hvem kan komme mot meg?
2Se, jeg har gjort deg liten blant folkeslagene; du er sterkt foraktet.
3Hjertets stolthet har forført deg, du som bor i klippekløftene, du som har din bolig høyt oppe, du som sier i ditt hjerte: 'Hvem kan styrte meg ned til jorden?'
6For så sier Herren Gud: Fordi du klappet i hendene, stampet med føttene og jublet i hjertet med all din forakt mot Israels land,
7Alle dine forbundsfeller har drevet deg helt til grensen; de som levde i fred med deg, har bedratt deg og fått overtaket; de som spiste ditt brød, har lagt en snare for deg. Det er ingen forstand i deg.
8Skal jeg ikke den dagen, sier Herren, utrydde de vise av Edom og forstanden fra Esaus fjell?
9Dine mektige menn, Teman, skal bli forferdet, så hver eneste en på Esaus fjell blir hugget ned.
10Du har planlagt skam for ditt hus ved å utrydde mange folk, og du har syndet mot din sjel.
8Så sier Herren Gud: Fordi Moab og Se’ir sier: Se, Judas hus er likt alle de andre folkene,
18Men Edom svarte ham: Du skal ikke gå gjennom landet mitt. Ellers kommer jeg mot deg med sverd.
10Og nå vil dere holde Judas og Jerusalems barn nede som slaver og slavekvinner for dere. Men er det ikke også hos dere, ja hos dere, synder mot Herren deres Gud?
11Så sier Herren: For tre misgjerninger av Edom, ja for fire, vil jeg ikke holde straffen tilbake, fordi han forfulgte sin bror med sverd, la all medlidenhet til side, lot sin vrede rase uten opphør og holdt sin harme ved like for alltid.
4Om Edom sier: 'Vi er knust, men vi skal vende tilbake og bygge opp ruinene', så sier Herren over hærskarene: De skal bygge, men jeg skal rive ned. Da skal folk kalle dem 'ondskapens land' og 'folket som Herren er vred på for alltid'.
21Edom, Moab og Ammons barn;
19Hvorfor adlød du da ikke Herrens røst? Hvorfor kastet du deg over byttet og gjorde det som var ondt i Herrens øyne?
11Du har jo hørt hva Assyrias konger har gjort med alle land: lagt dem fullstendig øde. Og du skulle bli frelst?
3Og si til ammonittene: Hør Herrens Guds ord! Så sier Herren Gud: Fordi du sa: Ha! mot min helligdom da den ble vanhelliget, og mot Israels land da det ble lagt øde, og mot Judas hus da de ble ført i fangenskap,
26Men når det gjelder Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si til ham: Så sier Herren, Israels Gud, om de ordene du har hørt:
20I hans dager gjorde Edom opprør og rev seg løs fra Judas herredømme, og de satte en konge over seg selv.
23Gjennom dine sendebud har du spottet Herren og sagt: Med mengden av mine vogner har jeg dratt opp til fjellenes høyder, til Libanons utkanter. Jeg vil hogge ned de høye sedrene der og de utvalgte sypressene; jeg vil trenge inn i hans ytterste tilholdssteder, inn i hans frodige skog.
21Men han sendte sendebud til ham og sa: Hva har jeg med deg å gjøre, du konge i Juda? Jeg kommer ikke mot deg i dag, men mot det huset jeg fører krig mot. For Gud har befalt meg å skynde meg. Hold deg unna, så du ikke setter deg opp mot Gud som er med meg, for at han ikke skal ødelegge deg.
13men har vandret på Israels kongers vei og har fått Juda og Jerusalems innbyggere til å drive hor, slik som Akabs hus gjorde, og også har drept dine brødre i din fars hus, som var bedre enn deg,
15Da David var i Edom, og Joab, hærføreren, dro opp for å begrave de falne, etter at han hadde hugget ned alle mennene i Edom,