Jeremia 25:21

Norsk KJV Aug 2025

Edom, Moab og Ammons barn;

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Jer 48:1-49:22 : 1 Mot Moab. Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Ve over Nebo! For den er ødelagt. Kirjatajim er til skamme og tatt; Misgab er til skamme og fylt av skrekk. 2 Det skal ikke lenger være ros av Moab. I Hesjbon har de lagt onde planer mot det: Kom, la oss utrydde det så det ikke lenger er et folk. Også du, Madmen, skal bli felt; sverdet skal forfølge deg. 3 Et rop skal høres fra Horonajim: plyndring og stor ødeleggelse. 4 Moab er knust; hennes små lar klagerop lyde. 5 For på oppstigningen til Luhit skal en uavlatelig gråt stige opp; for på nedstigningen til Horonajim har fiendene hørt et rop om ødeleggelse. 6 Flykt, redd livet, og vær som en ørkenbusk. 7 For fordi du stolte på dine gjerninger og dine skatter, skal også du bli tatt. Og Kemosj skal gå ut i fangenskap, sammen med prestene og fyrstene hans. 8 Ødeleggeren skal komme over hver by, og ingen by skal slippe unna. Også dalen skal gå til grunne, og sletten skal bli ødelagt, slik Herren har sagt. 9 Gi Moab vinger, så han kan fly og slippe unna! For byene hans skal bli øde, uten noen som bor der. 10 Forbannet være den som gjør Herrens gjerning svikefullt, og forbannet være den som holder sverdet sitt tilbake fra blod. 11 Moab har vært i ro fra sin ungdom, han har ligget i ro på sitt bunnfall. Han er ikke blitt helt fra kar til kar, og han er ikke gått i fangenskap. Derfor er smaken hans blitt værende i ham, og duften hans er ikke forandret. 12 Derfor, se, dager kommer, sier Herren, da jeg vil sende til ham menn som heller, som skal få ham til å vingle, og de skal tømme hans kar og knuse krukkene hans. 13 Og Moab skal bli til skamme for Kemosj, slik Israels hus ble til skamme for Betel, deres tillit. 14 Hvordan kan dere si: Vi er mektige, sterke menn til krig? 15 Moab er ødelagt, han er gått opp fra byene sine, og hans utvalgte unge menn har gått ned til slakten, sier Kongen, Herren, hærskarenes Gud er hans navn. 16 Moabs ulykke er nær, den kommer, og hans trengsel haster. 17 Alle som er omkring ham, klag over ham! Og alle som kjenner navnet hans, si: Hvordan er den sterke staven brutt, den vakre staven! 18 Du datter som bor i Dibon, stig ned fra din herlighet og sett deg i tørke! For Moabs ødelegger skal komme over deg og ødelegge dine sterke festninger. 19 Innbygger av Aroer, still deg ved veien og speid. Spør ham som flykter, og henne som slipper unna: Hva har hendt? 20 Moab er til skamme, for det er knust. Hyl og skrik! Kunngjør det ved Arnon: Moab er ødelagt. 21 Ja, dommen er kommet over slettelandet, over Holon og over Jahas og over Mefaat, 22 og over Dibon og over Nebo og over Bet-Diblatajim, 23 og over Kirjatajim og over Bet-Gamul og over Bet-Meon, 24 og over Kerijot og over Bosra og over alle byene i Moabs land, både fjerne og nære. 25 Moabs horn er avhugget, og hans arm er brutt, sier Herren. 26 Gjør ham drukken, for han har gjort seg stor mot Herren. Også Moab skal velte seg i sitt oppkast og bli til latter. 27 Var ikke Israel til latter for deg? Ble han funnet blant tyver? For fra den tid du talte om ham, hoppet du av glede. 28 Dere som bor i Moab, forlat byene og bo i klippen, og vær som duen som bygger rede i sidene ved hulens åpning. 29 Vi har hørt om Moabs stolthet – han er overmåte stolt – om hans hovmod og hans arroganse og hans stolthet og hans hjertes overmot. 30 Jeg kjenner hans harme, sier Herren, men det skal ikke gå slik; hans løgner skal ikke få det til å skje. 31 Derfor vil jeg hyle for Moab, jeg vil rope for hele Moab; mitt hjerte sørger for mennene i Kir-Heres. 32 Du vintre i Sibma, jeg vil gråte over deg med Jasers gråt. Dine planter har gått over havet, de rekker helt til Jasers hav. Ødeleggeren er falt over dine sommerfrukter og over din vintid. 33 Glede og fryd er tatt bort fra den fruktbare marken og fra Moabs land. Jeg har gjort at vinen svikter i vinpressene. Ingen skal trå med jubelrop; ropet deres skal ikke være noe jubelrop. 34 Fra ropet i Hesjbon helt til Elale, og helt til Jahas, har de løftet sin røst; fra Soar helt til Horonajim, som en tre år gammel kvige. For også Nimrims vann skal bli øde. 35 Jeg vil også la i Moab opphøre, sier Herren, den som ofrer på haugene, og den som brenner røkelse for sine guder. 36 Derfor skal mitt hjerte klinge for Moab som fløyter, og mitt hjerte skal klinge som fløyter for mennene i Kir-Heres, fordi rikdommen han har vunnet, er gått tapt. 37 For hvert hode skal være snaut, og hvert skjegg avklipt. På alle hender skal det være risp, og om hoftene sekkestrie. 38 Klage skal det være overalt på Moabs hustak og på gatene der, for jeg har knust Moab som et kar det ikke er glede i, sier Herren. 39 De skal hyle og si: Hvordan er det knust! Hvordan har Moab vendt ryggen i skam! Slik skal Moab bli til latter og til skrekk for alle rundt ham. 40 For så sier Herren: Se, han skal fly som en ørn og bre sine vinger over Moab. 41 Kerijot er tatt, og de sterke festningene er overrumplet. Og de mektige menns hjerter i Moab skal den dagen være som hjertet til en kvinne i sine veer. 42 Og Moab skal bli utslettet som folk, fordi han har gjort seg stor mot Herren. 43 Redsel, grop og snare skal komme over deg, Moabs innbygger, sier Herren. 44 Den som flykter fra redselen, faller i gropen; og den som kommer opp av gropen, blir tatt i snaren. For jeg lar komme over det, også over Moab, året for deres straff, sier Herren. 45 De som flyktet, sto i Hesjbons skygge på grunn av makten. Men en ild skal gå ut fra Hesjbon, en flamme fra Sihons midte, og den skal fortære Moabs hjørne og kronen på hodet til de larmende. 46 Ve deg, Moab! Kemosjs folk går til grunne. For dine sønner blir tatt til fange, og dine døtre til fangenskap. 47 Likevel vil jeg føre Moab tilbake fra fangenskap i de siste dager, sier Herren. Så langt er dommen over Moab. 1 Om ammonittene. Så sier Herren: Har ikke Israel sønner? Har han ingen arving? Hvorfor arver da deres konge Gad, og hans folk bor i Gads byer? 2 Derfor, se, dager kommer, sier Herren, da jeg lar krigsrop høres i Rabba hos ammonittene; den skal bli til en øde ruinhaug, og datterbyene hennes skal brennes opp med ild. Da skal Israel ta i arv dem som tok hans arv, sier Herren. 3 Klag, Hesjbon, for Aj er ødelagt! Rop, dere Rabbas døtre! Kled dere i sekkestrie, klag, og løp hit og dit langs gjerdene! For deres konge skal gå i fangenskap, og hans prester og fyrster sammen med ham. 4 Hvorfor skryter du av dalene, din frodige dal, du frafalne datter, du som stolte på dine skatter og sa: Hvem kan komme mot meg? 5 Se, jeg lar redsel komme over deg fra alle som omgir deg, sier Herren, hærskarenes Gud. Dere skal drives ut, hver og en rett fram, og ingen skal samle opp den som flakker omkring. 6 Og siden vil jeg vende ammonittenes skjebne, sier Herren. 7 Om Edom. Så sier Herren, hærskarenes Gud: Er det ikke mer visdom i Teman? Er rådet gått tapt for de kloke? Er deres visdom forsvunnet? 8 Flykt, vend om, hold dere i skjul i dypet, dere som bor i Dedan! For jeg fører ulykke over Esau, den tiden jeg hjemsøker ham. 9 Kommer druehøstere til deg, lar de ikke noen etterhøst bli igjen? Kommer tyver om natten, ødelegger de ikke bare til de har nok? 10 Men jeg har gjort Esau naken, jeg har avdekket hans skjulte steder, og han kan ikke gjemme seg. Hans ætt er plundret, hans brødre og hans naboer, og han er ikke mer. 11 La dine farløse bli igjen, jeg skal holde dem i live; og la dine enker sette sin lit til meg. 12 For så sier Herren: Se, de som ikke skulle drikke begeret, har sannelig drukket. Og skulle du være den som helt går fri? Du skal ikke gå fri, men du skal visselig drikke. 13 For jeg har sverget ved meg selv, sier Herren, at Bosra skal bli til øde, til spott, til ruin og til forbannelse, og alle byene der skal være evige ødemarker. 14 Jeg har hørt et budskap fra Herren, og en sendemann er sendt til folkene: Samle dere og kom mot henne, og reis dere til strid. 15 For se, jeg gjør deg liten blant folkene, foraktet blant mennesker. 16 Din fryktinngytelse har forført deg, og ditt hjertes stolthet, du som bor i fjellets kløfter, som holder høyden på haugen. Om du så bygger ditt rede høyt som ørnen, skal jeg bringe deg ned derfra, sier Herren. 17 Også Edom skal bli til øde; hver den som går forbi, skal bli slått av undring og plystre hånlig over alle plagene der. 18 Som ved omstyrtingen av Sodoma og Gomorra og nabobyene deres, sier Herren, skal ingen bo der, heller ikke skal noen menneskesønn slå seg ned der. 19 Se, han kommer opp som en løve fra krattet ved Jordan mot det sikre beitet. Men jeg lar ham brått flykte fra det. Og hvem er den utvalgte jeg kan sette over henne? For hvem er som jeg? Hvem kan stevne meg? Og hvilken hyrde kan stå seg mot meg? 20 Derfor, hør Herrens råd som han har rådslått om Edom, og hans planer han har planlagt mot innbyggerne i Teman: Ja, den minste i flokken skal dra dem bort; ja, han skal gjøre deres bosteder øde sammen med dem. 21 Jorden skjelver ved støyen av deres fall; ropet, lyden av det, høres helt til Rødehavet. 22 Se, han stiger opp og flyr som en ørn og brer vingene ut over Bosra. Den dagen skal hjertet til Edoms mektige være som hjertet til en kvinne i rier.
  • Sal 137:7 : 7 Husk, Herre, Edoms barn på Jerusalems dag, de som sa: Riv det ned, riv det ned, helt til grunnen.
  • Jer 9:26 : 26 Egypt og Juda og Edom og Ammons barn og Moab, og alle med klipte tinninger som bor i ørkenen. For alle disse folkeslagene er uomskårne, og hele Israels hus er uomskåret på hjertet.
  • Jer 27:3 : 3 og send dem til kongen av Edom, til kongen av Moab, til kongen av ammonittene, til kongen av Tyrus og til kongen av Sidon, med utsendingene som kommer til Jerusalem til Sidkia, kongen i Juda.
  • Jes 15:1-9 : 1 Utsagnet om Moab. For om natten blir Ar i Moab lagt øde og brakt til taushet; for om natten blir Kir i Moab lagt øde og brakt til taushet. 2 Han går opp til tempelet og til Dibon, til offerhaugene, for å gråte. Moab skal jamre over Nebo og over Medeba; på alle hoder er håret barbert, og hvert skjegg er klipt av. 3 I gatene binder de sekkestrie om seg; på hustakene og i gatene skal alle hyle og gråte bittert. 4 Hesjbon og Eleale roper; deres røst høres helt til Jahas. Derfor roper Moabs væpnede menn; livet blir dem tungt. 5 Mitt hjerte roper for Moab; hans flyktninger flykter til Soar, en treårig kvige. For på oppstigningen til Luhit går de gråtende opp; på veien til Horonajim hever de rop om ødeleggelse. 6 For Nimrims vann blir øde; høyet er visnet, gresset svikter, det finnes ikke noe grønt. 7 Derfor bærer de bort den overfloden de har vunnet, og det de har samlet, til Pilebekken. 8 For skriket har gått rundt hele Moabs grense; jamringen når til Eglaim, og jamringen når til Beer-Elim. 9 For Dimons vann blir fulle av blod; for jeg vil føre mer over Dimon: løver over den som slipper unna fra Moab, og over dem som er igjen i landet.
  • Jes 25:10 : 10 For på dette fjellet skal Herrens hånd hvile, og Moab skal tråkkes ned under ham, som halm tråkkes ned i gjødselgropa.
  • Jes 34:1-9 : 1 Kom nær, dere folkeslag, og hør; lytt, dere folk! La jorden høre, med alt som er på den, verden, med alt som springer fram av den. 2 For Herrens harme er over alle folkene, og hans vrede over alle deres hærer; han har ødelagt dem fullstendig, han har overgitt dem til slakting. 3 De drepte blir også kastet ut, stanken stiger opp fra likene deres, og fjellene skal flyte av deres blod. 4 Alle himmelens hær skal oppløses, og himmelen rulles sammen som en bokrull. Hele deres hær faller ned som løv faller av vinranken, og som en fiken som faller fra fikentreet. 5 For mitt sverd er badet i himmelen; se, det faller ned over Edom, over folket som er under min forbannelse, til dom. 6 Herrens sverd er fylt av blod, det er mettet med fett, med blodet av lam og geiter, med fettet omkring værers nyrer. For Herren har et slaktoffer i Bosra og en stor slakt i Edoms land. 7 Da skal villoksene komme ned sammen med dem, og oksekalvene sammen med oksene; landet deres blir gjennomtrukket av blod, og støvet blir mettet med fett. 8 For dette er Herrens hevns dag, gjengjeldelsens år for Sions sak. 9 Strømmene der blir gjort om til bek, og støvet der til svovel; landet blir til brennende bek. 10 Det skal ikke slukkes, verken natt eller dag; røyken derfra stiger opp for alltid. Fra slekt til slekt skal det ligge øde; ingen skal gå gjennom det til evig tid. 11 Pelikan og pinnsvin skal ta det i eie; ugle og ravn skal bo der. Han strekker kaosets målesnor over det og tomhetens loddsteiner. 12 Landets stormenn kalles til kongedømme, men ingen er der; alle hennes fyrster er til intet. 13 Torner skyter opp i hennes palasser, nesler og tistler i festningsverkene; det blir en bolig for sjakaler, et sted for ugler. 14 Ørkenens ville dyr skal også møte øyenes villdyr, og geitebukken roper til sin make; der skal også nattuglen slå seg ned og finne seg et hvilested. 15 Der skal hubroen bygge rede, legge og klekke, og samle ungene under skyggen sin; der skal også gribbene samles, hver med sin make. 16 Søk i Herrens bok og les: Ingen av disse skal utebli, ingen skal mangle sin make. For min munn har befalt det, og hans Ånd har samlet dem. 17 Han har kastet lodd for dem, hans hånd har delt det ut til dem med målesnor; de skal eie det for alltid, fra slekt til slekt skal de bo der.
  • Jes 63:1-6 : 1 Hvem er dette som kommer fra Edom, i fargede klær fra Bosra? Han som er strålende i sin drakt, som skrider fram i sin store styrkes kraft? Det er jeg som taler i rettferdighet, mektig til å frelse. 2 Hvorfor er du rød i klærne, og hvorfor er dine plagg som hos en som tråkker vinpressen? 3 Jeg har tråkket vinpressen alene, og av folket var ingen med meg; for jeg vil tråkke dem i min vrede og trampe dem ned i min harme. Deres blod skal sprute på mine klær, og jeg vil gjøre alle mine klær tilsølt. 4 For hevnens dag er i mitt hjerte, og året for mine gjenløste er kommet. 5 Jeg så meg om, men det var ingen som hjalp; jeg undret meg over at ingen støttet. Derfor skaffet min egen arm meg frelse, og min harme, den støttet meg. 6 Jeg vil trampe folkene ned i min vrede, gjøre dem beruset i min harme, og jeg vil la deres styrke falle til jorden.
  • Klag 4:21-22 : 21 Gled og fryd deg, Edoms datter, du som bor i Us’ land! Også til deg skal begeret gå rundt; du skal bli beruset og blotte deg. 22 Sions datter, straffen for din skyld er fullbyrdet; han vil ikke lenger føre deg bort i fangenskap. Han vil straffe din skyld, Edoms datter; han vil avsløre dine synder.
  • Esek 25:2-9 : 2 Menneskesønn, vend ansiktet mot ammonittene og profeter mot dem; 3 Og si til ammonittene: Hør Herrens Guds ord! Så sier Herren Gud: Fordi du sa: Ha! mot min helligdom da den ble vanhelliget, og mot Israels land da det ble lagt øde, og mot Judas hus da de ble ført i fangenskap, 4 skal jeg derfor overgi deg som eiendom til folkene fra Østen. De skal reise sine palasser hos deg og slå seg ned der. De skal spise frukten din og drikke melken din. 5 Jeg vil gjøre Rabba til stall for kameler og ammonittenes land til liggeplass for småfe. Og dere skal kjenne at jeg er Herren. 6 For så sier Herren Gud: Fordi du klappet i hendene, stampet med føttene og jublet i hjertet med all din forakt mot Israels land, 7 skal jeg derfor rekke ut hånden mot deg og overgi deg som bytte til hedningene. Jeg vil utrydde deg fra folkene og la deg gå til grunne blant landene. Jeg vil ødelegge deg, og du skal kjenne at jeg er Herren. 8 Så sier Herren Gud: Fordi Moab og Se’ir sier: Se, Judas hus er likt alle de andre folkene, 9 skal jeg derfor blottlegge Moabs side, fra byene hans på grensene – landets pryd: Bet-Jesjimot, Baal-Meon og Kirjatajim – 10 til folkene fra Østen sammen med ammonittene; jeg vil gi dem til eiendom, så ammonittene ikke lenger blir husket blant folkene. 11 Jeg vil fullbyrde dom over Moab, og de skal kjenne at jeg er Herren. 12 Så sier Herren Gud: Fordi Edom har handlet hevngjerrig mot Judas hus, begått stor skyld og tatt hevn over dem, 13 derfor, så sier Herren Gud: Jeg vil også rekke ut hånden mot Edom og utrydde både mennesker og dyr der. Jeg vil gjøre det øde fra Teman av, og de i Dedan skal falle for sverdet. 14 Jeg vil la min hevn ramme Edom ved mitt folk Israels hånd. De skal gjøre med Edom etter min vrede og min harme. Og de skal kjenne min hevn, sier Herren Gud.
  • Esek 32:29 : 29 Der er Edom, hennes konger og alle hennes fyrster, som med sin makt er lagt hos dem som ble drept med sverd. De skal ligge hos de uomskårne, sammen med dem som går ned i graven.
  • Esek 35:1-9 : 1 Herrens ord kom til meg, og det lød: 2 Menneskesønn, vend ansiktet mot Se'ir-fjellet og profeter mot det, 3 og si til det: Så sier Herren Gud: Se, Se'ir-fjellet, jeg er imot deg. Jeg vil rekke hånden ut mot deg og gjøre deg svært øde. 4 Jeg vil legge byene dine øde, og du skal bli øde. Da skal du kjenne at jeg er Herren. 5 Fordi du har båret et evig hat og har utøst blodet til Israels barn med sverdets kraft i deres ulykkes tid, i den tid da deres misgjerning fikk sin ende, 6 derfor, så sant jeg lever, sier Herren Gud: Jeg overgir deg til blod, og blod skal forfølge deg. Siden du ikke hatet blod, ja, blod skal forfølge deg. 7 Slik vil jeg gjøre Se'ir-fjellet til en ødemark uten like og utrydde fra det både den som går ut og den som kommer tilbake. 8 Jeg vil fylle fjellene der med drepte; på dine åser, i dine daler og i alle dine elver skal de falle, de som er slått ned med sverd. 9 Jeg vil gjøre deg til evige ødemarker, og byene dine skal ikke bli gjenreist. Og dere skal kjenne at jeg er Herren. 10 Fordi du har sagt: Disse to folkene og disse to landene skal bli mine, og vi skal ta dem i eie — enda Herren var der, 11 derfor, så sant jeg lever, sier Herren Gud: Jeg vil gjøre med deg etter din vrede og etter din misunnelse som du lot drive deg i ditt hat mot dem. Og jeg vil gjøre meg kjent blant dem når jeg har dømt deg. 12 Og du skal kjenne at jeg er Herren, og at jeg har hørt alle dine bespottelser som du har talt mot Israels fjell, idet du sa: De er lagt øde, de er gitt oss til å fortære. 13 Slik har dere med munnen gjort dere store mot meg og latt ordene deres mot meg bli mange; jeg har hørt det. 14 Så sier Herren Gud: Når hele jorden gleder seg, vil jeg gjøre deg øde. 15 Slik du gledet deg over arven til Israels hus, fordi den var øde, slik vil jeg gjøre med deg: Du skal bli øde, Se'ir-fjellet, og hele Edom, alt sammen. Og de skal kjenne at jeg er Herren.
  • Amos 1:11-2:3 : 11 Så sier Herren: For tre misgjerninger av Edom, ja for fire, vil jeg ikke holde straffen tilbake, fordi han forfulgte sin bror med sverd, la all medlidenhet til side, lot sin vrede rase uten opphør og holdt sin harme ved like for alltid. 12 Men jeg vil sende ild mot Teman; den skal fortære Bosras palasser. 13 Så sier Herren: For tre misgjerninger av ammonittene, ja for fire, vil jeg ikke holde straffen tilbake, fordi de skar opp de gravide kvinnene i Gilead for å utvide grensene sine. 14 Men jeg vil tenne ild i Rabbas mur, og den skal fortære palassene der, med stridsrop på kampens dag, med en storm på virvelvindens dag. 15 Og deres konge skal gå i fangenskap, han og hans fyrster sammen, sier Herren. 1 Så sier Herren: For tre overtredelser av Moab, ja for fire, vil jeg ikke holde straffen tilbake, fordi han brente knoklene til kongen av Edom til kalk. 2 Men jeg sender en ild over Moab; den skal fortære palassene i Kerijot. Og Moab skal gå til grunne i larm, i rop og ved lyden av hornet. 3 Jeg utrydder dommeren midt iblant dem og dreper alle deres fyrster sammen med ham, sier Herren.
  • Obad 1:1-9 : 1 Obadjas syn. Så sier Herren Gud om Edom: Vi har hørt et budskap fra Herren, og en utsending er sendt ut blant folkeslagene: 'Reis dere, la oss reise oss mot henne til kamp.' 2 Se, jeg har gjort deg liten blant folkeslagene; du er sterkt foraktet. 3 Hjertets stolthet har forført deg, du som bor i klippekløftene, du som har din bolig høyt oppe, du som sier i ditt hjerte: 'Hvem kan styrte meg ned til jorden?' 4 Selv om du gjør deg høy som ørnen og legger redet ditt blant stjernene, skal jeg derfra styrte deg ned, sier Herren. 5 Hvis tyver kom til deg, hvis nattens røvere kom (å, hvor ødelagt du er!), ville de ikke stjele bare så mye de trenger? Hvis drueplukkere kom til deg, ville de ikke la noe ligge igjen? 6 Hvor er Esaus rikdom ransaket! Hans skjulte skatter oppsporet! 7 Alle dine forbundsfeller har drevet deg helt til grensen; de som levde i fred med deg, har bedratt deg og fått overtaket; de som spiste ditt brød, har lagt en snare for deg. Det er ingen forstand i deg. 8 Skal jeg ikke den dagen, sier Herren, utrydde de vise av Edom og forstanden fra Esaus fjell? 9 Dine mektige menn, Teman, skal bli forferdet, så hver eneste en på Esaus fjell blir hugget ned. 10 For volden mot din bror Jakob skal skam dekke deg, og du skal bli utryddet for alltid. 11 Den dagen du sto på avstand, den dagen fremmede førte hans krigere bort som fanger, og utlendinger gikk inn gjennom hans porter og kastet lodd om Jerusalem, da var også du som en av dem. 12 Du skulle ikke ha sett skadefro på din brors dag, den dagen ulykken rammet ham; du skulle ikke ha gledet deg over Judas barn den dagen de gikk til grunne; du skulle ikke ha talt hovmodig på nødens dag. 13 Du skulle ikke ha gått inn gjennom porten til mitt folk den dagen ulykken rammet dem; ja, du skulle ikke ha sett på deres nød den dagen ulykken rammet dem, og du skulle ikke ha lagt hånd på deres eiendom den dagen ulykken rammet dem. 14 Du skulle heller ikke ha stått ved veikrysset for å stanse dem som slapp unna; du skulle ikke ha utlevert dem som var igjen på nødens dag. 15 For Herrens dag er nær over alle folkeslagene. Som du har gjort, skal det gjøres mot deg; gjengjeld skal falle tilbake på ditt eget hode. 16 For slik som dere har drukket på mitt hellige berg, slik skal alle folkeslagene drikke ustanselig; ja, de skal drikke og svelge ned, og det skal bli som om de aldri hadde vært.
  • Obad 1:18 : 18 Jakobs hus skal være en ild, Josefs hus en flamme, og Esaus hus halm; de skal sette dem i brann og fortære dem, og det skal ikke bli noen igjen av Esaus hus – for Herren har talt.
  • Sef 2:8-9 : 8 Jeg har hørt Moabs hån og Ammons barns skjellsord, hvordan de har hånet mitt folk og gjort seg store mot deres grense. 9 Derfor — så sant jeg lever, sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud —: Sannelig, Moab skal bli som Sodoma og Ammons barn som Gomorra, et sted for nesler, saltgroper og evig øde. Resten av mitt folk skal plyndre dem, og det som er igjen av mitt folk skal ta landet deres i eie. 10 Dette får de for sin stolthet, fordi de har hånet og gjort seg store mot folket til Herren, hærskarenes Gud.
  • Mal 1:2-4 : 2 Jeg har elsket dere, sier Herren. Men dere sier: Hvordan har du elsket oss? Var ikke Esau bror til Jakob? sier Herren. Likevel elsket jeg Jakob. 3 Men Esau hatet jeg, og jeg gjorde hans fjell og arv til en ødemark for ørkenens sjakaler. 4 Om Edom sier: 'Vi er knust, men vi skal vende tilbake og bygge opp ruinene', så sier Herren over hærskarene: De skal bygge, men jeg skal rive ned. Da skal folk kalle dem 'ondskapens land' og 'folket som Herren er vred på for alltid'.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • Jer 25:19-20
    2 vers
    82%

    19Farao, kongen av Egypt, hans tjenere, hans fyrster og hele hans folk;

    20og hele blandingsfolket, alle kongene i landet Us, alle kongene i filisternes land – Askalon, Gaza, Ekron – og det som er igjen av Asjdod;

  • Dan 11:41
    77%

    41Han skal også gå inn i det herlige landet, og mange skal falle. Men disse skal unnslippe hans hånd: Edom og Moab og de fremste blant Ammons sønner.

  • 2 Krøn 20:23
    76%

    23For ammonittene og moabittene reiste seg mot innbyggerne på Se’ir-fjellet for fullstendig å slå og utrydde dem. Og da de var ferdige med Seirs innbyggere, hjalp de hverandre til å ødelegge hverandre.

  • Esek 25:8-10
    3 vers
    76%

    8Så sier Herren Gud: Fordi Moab og Se’ir sier: Se, Judas hus er likt alle de andre folkene,

    9skal jeg derfor blottlegge Moabs side, fra byene hans på grensene – landets pryd: Bet-Jesjimot, Baal-Meon og Kirjatajim –

    10til folkene fra Østen sammen med ammonittene; jeg vil gi dem til eiendom, så ammonittene ikke lenger blir husket blant folkene.

  • Jer 25:22-25
    4 vers
    76%

    22alle kongene i Tyrus, alle kongene i Sidon og kongene på øyene som ligger bortenfor havet;

    23Dedan, Tema og Bus, og alle som klipper hårlokkene ved tinningene;

    24alle kongene i Arabia og alle kongene over blandingsfolket som bor i ørkenen;

    25alle kongene i Zimri, alle kongene i Elam og alle kongene i Media;

  • 2 Krøn 20:10
    76%

    10Og nå: se, ammonittene og moabittene og Se’ir-fjellet – dem du ikke lot Israel angripe da de kom fra Egyptens land, men de gikk utenom dem og utryddet dem ikke –

  • Sef 2:8-9
    2 vers
    75%

    8Jeg har hørt Moabs hån og Ammons barns skjellsord, hvordan de har hånet mitt folk og gjort seg store mot deres grense.

    9Derfor — så sant jeg lever, sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud —: Sannelig, Moab skal bli som Sodoma og Ammons barn som Gomorra, et sted for nesler, saltgroper og evig øde. Resten av mitt folk skal plyndre dem, og det som er igjen av mitt folk skal ta landet deres i eie.

  • Esek 25:1-3
    3 vers
    75%

    1Herrens ord kom igjen til meg og sa:

    2Menneskesønn, vend ansiktet mot ammonittene og profeter mot dem;

    3Og si til ammonittene: Hør Herrens Guds ord! Så sier Herren Gud: Fordi du sa: Ha! mot min helligdom da den ble vanhelliget, og mot Israels land da det ble lagt øde, og mot Judas hus da de ble ført i fangenskap,

  • 2 Kong 3:21
    75%

    21Da alle moabittene hørte at kongene hadde kommet opp for å kjempe mot dem, samlet de alle som kunne ta på seg rustning, fra de yngste og oppover, og de stilte seg ved grensen.

  • Sal 83:6-7
    2 vers
    75%

    6Edoms telt og ismaelittene, Moab og hagarittene;

    7Gebal, Ammon og Amalek; filisterne sammen med innbyggerne i Tyrus;

  • 2 Krøn 20:1
    74%

    1Det hendte også etter dette at moabittene og ammonittene, og sammen med dem også andre, foruten ammonittene, dro ut for å føre krig mot Josjafat.

  • 1 Mos 15:21
    73%

    21amorittene, kanaanittene, girgasittene og jebusittene.

  • 4 Mos 20:20-21
    2 vers
    72%

    20Han sa: Du skal ikke gå gjennom. Og Edom kom ut mot dem med mange folk og med sterk hånd.

    21Slik nektet Edom å gi Israel gjennomfart gjennom sitt område. Derfor tok Israel av fra ham.

  • 4 Mos 22:2-3
    2 vers
    72%

    2Balak, Sippors sønn, så alt det Israel hadde gjort mot amorittene.

    3Moab ble svært redd for folket, fordi de var så mange. Moab gruet seg for Israels barn.

  • 4 Mos 21:24
    72%

    24Men Israel slo ham med sverd og tok landet hans i eie fra Arnon til Jabbok, helt til ammonittene, for ammonittenes grense var sterk.

  • 4 Mos 21:26
    72%

    26For Hesjbon var byen til Sihon, amorittenes konge; han hadde ført krig mot den tidligere kongen av Moab og tatt hele landet hans fra ham, helt til Arnon.

  • Esek 25:12
    72%

    12Så sier Herren Gud: Fordi Edom har handlet hevngjerrig mot Judas hus, begått stor skyld og tatt hevn over dem,

  • Jes 11:14
    72%

    14De skal falle over filisternes områder i vest; sammen skal de plyndre folkeslagene i øst. De legger hånd på Edom og Moab, og Ammons barn skal adlyde dem.

  • 2 Kong 3:26
    72%

    26Da kongen av Moab så at slaget var for hardt for ham, tok han med seg sju hundre menn som trakk sverd, for å bryte gjennom helt fram til Edoms konge. Men de kunne ikke.

  • Jer 27:3
    72%

    3og send dem til kongen av Edom, til kongen av Moab, til kongen av ammonittene, til kongen av Tyrus og til kongen av Sidon, med utsendingene som kommer til Jerusalem til Sidkia, kongen i Juda.

  • 1 Mos 19:38
    72%

    38Den yngre fødte også en sønn og kalte ham Ben-Ammi; han er ammonittenes stamfar til denne dag.

  • 4 Mos 20:18
    71%

    18Men Edom svarte ham: Du skal ikke gå gjennom landet mitt. Ellers kommer jeg mot deg med sverd.

  • Dom 10:9
    71%

    9Ammonittene gikk også over Jordan for å kjempe mot Juda, mot Benjamin og mot Efraims hus; så Israel ble hardt trengt.

  • Sal 135:11
    71%

    11Sihon, amorittenes konge, og Og, kongen i Basan, og alle Kanaans riker:

  • 4 Mos 21:15
    71%

    15og ved strømmen av bekkene som renner ned til Ar og ligger ved Moabs grense.

  • 2 Sam 8:12
    71%

    12fra Aram og Moab og ammonittene og filisterne og Amalek, og fra byttet tatt fra Hadadeser, sønn av Rehob, kongen i Soba.

  • Jos 13:10
    71%

    10og alle byene til Sihon, amorittenes konge, som regjerte i Hesjbon, helt til ammonittenes grense;

  • 2 Krøn 25:19
    71%

    19Du sier: Se, du har slått edomittene, og hjertet ditt gjør deg hovmodig, så du vil skryte. Bli nå hjemme! Hvorfor skulle du blande deg inn til din egen skade, så du faller, både du og Juda med deg?

  • 4 Mos 21:30-31
    2 vers
    71%

    30Vi skjøt på dem. Hesjbon er gått til grunne, like til Dibon; vi har lagt dem øde like til Nofa, som strekker seg til Medeba.

    31Slik bodde Israel i amorittenes land.

  • Jer 48:23-24
    2 vers
    70%

    23og over Kirjatajim og over Bet-Gamul og over Bet-Meon,

    24og over Kerijot og over Bosra og over alle byene i Moabs land, både fjerne og nære.

  • Esek 21:20
    70%

    20Lag en vei så sverdet kan komme til Rabba i ammonittenes land, og til Juda, til den befestede byen Jerusalem.

  • 5 Mos 2:29
    70%

    29(Slik Esaus barn, som bor i Se’ir, og moabittene, som bor i Ar, gjorde mot meg) til jeg kommer over Jordan inn i det landet som Herren vår Gud gir oss.

  • 5 Mos 2:19
    70%

    19Og når du kommer nær ammonittene, gjør dem ikke urett og bland deg ikke i strid med dem. For jeg vil ikke gi deg noe av ammonittenes land som eiendom; jeg har gitt det til Lots barn som eiendom.

  • Jer 48:21
    70%

    21Ja, dommen er kommet over slettelandet, over Holon og over Jahas og over Mefaat,

  • Jer 49:1
    70%

    1Om ammonittene. Så sier Herren: Har ikke Israel sønner? Har han ingen arving? Hvorfor arver da deres konge Gad, og hans folk bor i Gads byer?

  • 2 Krøn 28:17
    70%

    17For edomittene var igjen kommet, hadde slått Juda og ført bort fanger.