Dommernes bok 10:9
Ammonittene gikk også over Jordan for å kjempe mot Juda, mot Benjamin og mot Efraims hus; så Israel ble hardt trengt.
Ammonittene gikk også over Jordan for å kjempe mot Juda, mot Benjamin og mot Efraims hus; så Israel ble hardt trengt.
Ammonittene gikk over Jordan for også å kjempe mot Juda, Benjamin og Efraims hus. Da kom Israel i stor nød.
Ammonittene gikk over Jordan for også å kjempe mot Juda, Benjamin og Efraims hus, og Israel ble sterkt trengt.
Og Ammons barn gikk over Jordan for også å stride mot Juda og mot Benjamin og mot Efraims hus, så Israel var i stor nød.
Ammonittene krysset Jordan for å angripe Juda, Benjamin og Efraims hus, og Israel var i stor nød.
Ammonittene krysset også Jordan for å kjempe mot Juda, Benjamin og Efraims hus, slik at Israel ble hardt presset.
Videre krysset ammonittene Jordan for å kjempe også mot Juda, og mot Benjamin, og mot Efraims hus; så Israel var sterkt i nød.
Ammonittene krysset Jordan for å kjempe mot Juda, Benjamin og Efraims hus, og Israel var i stor nød.
Ammonittene krysset også Jordan for å kjempe mot Juda, Benjamin og Efraims hus, og Israel ble hardt presset.
Ammonittene dro også over Jordan for å kjempe mot Juda, Benjamin og Efraims hus, så Israel var hardt presset.
I tillegg krysset ammonittene Jordan for å kjempe mot Juda, Benjamin og Efraims hus, og dermed ble Israel svært plaget.
Ammonittene dro også over Jordan for å kjempe mot Juda, Benjamin og Efraims hus, så Israel var hardt presset.
Ammons barn krysset også Jordan for å kjempe mot Juda, Benjamin og Efraims land. Israel var i stor nød.
The Ammonites also crossed over the Jordan to fight against Judah, Benjamin, and the house of Ephraim, and Israel was greatly distressed.
Ammonittene krysset også Jordan for å kjempe mot Juda, Benjamin og Efraims hus, og Israel var i stor nød.
Og Ammons Børn droge over Jordanen, at stride ogsaa imod Juda og imod Benjamin og imod Ephraims Huus, saa at Israel var saare trængt.
Moreover the children of Ammon passed over Jordan to fight also against Judah, and against Benjamin, and against the house of Ephraim; so that Israel was sore distressed.
Ammonittene krysset også Jordan for å kjempe mot Juda, Benjamin og Efraim-stammen, og Israel var i stor nød.
Moreover, the children of Ammon crossed over Jordan to fight against Judah, and against Benjamin, and against the house of Ephraim; so that Israel was greatly distressed.
Ammonittene dro over Jordan for å kjempe også mot Juda, Benjamin og Efraims hus, slik at Israel ble hardt trengt.
Ammonittene krysset Jordan for å kjempe mot Juda, Benjamin og Efraims hus, og Israel var i stor nød.
Ammonittene dro over Jordan for å kjempe mot Juda, Benjamin og Efraims hus, og Israel ble hardt presset.
Og ammonittene gikk over Jordan for å føre krig mot Juda, Benjamin og Efraims hus; og Israel var i stor nød.
The children of Ammon also wente ouer Iordane, and fought agaynst Iuda, Ben Iamin, and agaynst the house of Ephraim, so that Israel was very sore troubled.
Moreouer, the children of Ammon went ouer Iorden to fight against Iudah, and against Beniamin, and against the house of Ephraim: so that Israel was sore tormented.
Moreouer, ye children of Ammon went ouer Iordane to fight agaynst Iuda, Beniamin, and the house of Ephraim, so that Israel was sore cumbred.
Moreover the children of Ammon passed over Jordan to fight also against Judah, and against Benjamin, and against the house of Ephraim; so that Israel was sore distressed.
The children of Ammon passed over the Jordan to fight also against Judah, and against Benjamin, and against the house of Ephraim; so that Israel was sore distressed.
And the Bene-Ammon pass over the Jordan to fight also against Judah, and against Benjamin, and against the house of Ephraim, and Israel hath great distress.
And the children of Ammon passed over the Jordan to fight also against Judah, and against Benjamin, and against the house of Ephraim; so that Israel was sore distressed.
And the children of Ammon passed over the Jordan to fight also against Judah, and against Benjamin, and against the house of Ephraim; so that Israel was sore distressed.
And the children of Ammon went over Jordan, to make war against Judah and Benjamin and the house of Ephraim; and Israel was in great trouble.
The children of Ammon passed over the Jordan to fight also against Judah, and against Benjamin, and against the house of Ephraim; so that Israel was very distressed.
The Ammonites crossed the Jordan to fight with Judah, Benjamin, and Ephraim. Israel suffered greatly.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Israelittene gjorde igjen det som var ondt i Herrens øyne. De dyrket Ba'alene og Astarte, og gudene i Syria, gudene i Sidon, gudene i Moab, gudene til ammonittene og gudene til filisterne. De forlot Herren og tjente ham ikke.
7Da flammet Herrens vrede mot Israel, og han overga dem i hendene på filisterne og i hendene på ammonittene.
8Det året plaget og undertrykte de israelittene; i atten år alle israelittene som bodde på østsiden av Jordan, i amorittenes land i Gilead.
17Så samlet ammonittene seg og slo leir i Gilead. Israelittene samlet seg også og slo leir i Mispa.
4Etter en tid hendte det at ammonittene førte krig mot Israel.
5Da ammonittene gikk til krig mot Israel, dro Gileads eldste for å hente Jefta fra landet Tob.
6De sa til Jefta: Kom og bli vår anfører, så vi kan kjempe mot ammonittene.
32Så dro Jefta mot ammonittene for å kjempe mot dem, og Herren ga dem i hans hånd.
33Han slo dem fra Aroer helt til Minnit, tjue byer, og til vinmarkssletten, med et svært stort mannefall. Slik ble ammonittene underlagt israelittene.
1Det hendte også etter dette at moabittene og ammonittene, og sammen med dem også andre, foruten ammonittene, dro ut for å føre krig mot Josjafat.
19Da alle kongene som var tjenere under Hadadeser så at de var blitt slått av Israel, sluttet de fred med Israel og tjente dem. Siden våget arameerne ikke lenger å hjelpe ammonittene.
10Da ropte israelittene til Herren og sa: Vi har syndet mot deg, for vi har forlatt vår Gud og også dyrket Ba'alene.
11Herren sa til israelittene: Var det ikke jeg som fridde dere ut fra egypterne og fra amorittene, fra ammonittene og fra filisterne?
12Også sidonierne, amalekittene og maonittene undertrykte dere; dere ropte til meg, og jeg fridde dere ut av deres hånd.
3Hver gang Israel hadde sådd, kom midianittene opp, og amalekittene og østens folk; de dro opp mot dem.
24Men Israel slo ham med sverd og tok landet hans i eie fra Arnon til Jabbok, helt til ammonittene, for ammonittenes grense var sterk.
2Jefta sa til dem: «Jeg og folket mitt var i hard strid med ammonittene. Da jeg kalte på dere, reddet dere meg ikke ut av deres hånd.»
12Jefta sendte sendebud til kongen over ammonittene og sa: Hva har du med meg å gjøre siden du kommer mot meg for å kjempe i mitt land?
13Kongen over ammonittene svarte sendebudene fra Jefta: Israel tok landet mitt da de kom opp fra Egypt, fra Arnon helt til Jabbok og til Jordan. Gi nå landene tilbake i fred.
14Jefta sendte på nytt sendebud til kongen over ammonittene.
15Han sa til ham: Så sier Jefta: Israel tok verken landet til Moab eller landet til ammonittene.
1Og det skjedde, da alle kongene vest for Jordan, i fjellene og i dalene og langs hele kysten av det store havet, opp mot Libanon, hetittene, amorittene, kanaanittene, perisittene, hivittene og jebusittene, hørte om dette,
2at de samlet seg for å kjempe mot Josva og Israel, med ett sinn.
8Så kom Amalek og kjempet mot Israel i Refidim.
9Ammonittene rykket ut og stilte seg opp til kamp foran byporten, og kongene som var kommet, sto for seg selv ute på marken.
10Og nå: se, ammonittene og moabittene og Se’ir-fjellet – dem du ikke lot Israel angripe da de kom fra Egyptens land, men de gikk utenom dem og utryddet dem ikke –
4Da samlet Jefta alle mennene i Gilead og kjempet mot Efraim. Gileadittene slo Efraim, fordi de sa: «Dere gileaditter er Efraims flyktninger, midt blant efraimittene og blant manassittene.»
9Fra Gibeas dager har du syndet, Israel; der ble de stående. Skal ikke striden nå dem i Gibea, de lovløses sønner?
3Moab ble svært redd for folket, fordi de var så mange. Moab gruet seg for Israels barn.
15Overalt hvor de dro ut, var Herrens hånd mot dem til ulykke, slik Herren hadde sagt, og slik Herren hadde sverget for dem. Og de kom i stor nød.
18Slik ble Israels barn kuet på den tiden, og Judas barn vant, fordi de hadde satt sin lit til Herren, sine fedres Gud.
23For ammonittene og moabittene reiste seg mot innbyggerne på Se’ir-fjellet for fullstendig å slå og utrydde dem. Og da de var ferdige med Seirs innbyggere, hjalp de hverandre til å ødelegge hverandre.
11Dere gikk over Jordan og kom til Jeriko. Jerikos menn, amorittene, perisittene, kanaanittene, hetittene, girgasjittene, hivittene og jebusittene kjempet mot dere; men jeg ga dem i deres hånd.
27Derfor har jeg ikke syndet mot deg, men du gjør meg urett når du fører krig mot meg. Herren, dommeren, får dømme i dag mellom israelittene og ammonittene.
12Juda ble slått av Israel, og de flyktet hver til teltene sine.
14Benjaminittene samlet seg fra byene til Gibea for å dra ut til kamp mot israelittene.
8Ammonittene rykket ut og stilte opp til kamp ved inngangen til byporten, mens arameerne fra Soba og Rehob og fra Isj-Tob og Ma'aka sto for seg ute på marken.
9Men da de glemte Herren sin Gud, overga han dem i hendene på Sisera, hærføreren i Hasor, og i hendene på filisterne, og i hendene på kongen i Moab, og de kjempet mot dem.
6Israel ble svært utarmet på grunn av midianittene, og Israels barn ropte til Herren.
6Da ammonittene forsto at de hadde vakt Davids avsky, sendte de bud og leide arameerne fra Bet-Rehob og arameerne fra Soba, tjue tusen fotsoldater, og fra kong Ma'aka tusen mann, og fra Isj-Tob tolv tusen mann.
29Da kom Herrens Ånd over Jefta. Han dro gjennom Gilead og Manasse, dro gjennom Mispa i Gilead, og fra Mispa i Gilead dro han mot ammonittene.
8Jeg har hørt Moabs hån og Ammons barns skjellsord, hvordan de har hånet mitt folk og gjort seg store mot deres grense.
22Og Juda ble overmannet av Israel, og de flyktet hver til sitt telt.
10og alle byene til Sihon, amorittenes konge, som regjerte i Hesjbon, helt til ammonittenes grense;
13Han samlet ammonittene og amalekittene til seg, dro av sted, slo Israel og tok Palmebyen i besittelse.
21Edom, Moab og Ammons barn;
1Da kom Nahasj, ammonitten, og slo leir mot Jabesj i Gilead. Alle mennene i Jabesj sa til Nahasj: Slutt en pakt med oss, så skal vi tjene deg.
14Da ammonittene så at arameerne hadde flyktet, flyktet også de for Abisjai og trakk seg inn i byen. Joab vendte da tilbake fra ammonittene og kom til Jerusalem.
16Israels barn flyktet for Juda, og Gud gav dem i deres hånd.