2 Samuelsbok 10:19
Da alle kongene som var tjenere under Hadadeser så at de var blitt slått av Israel, sluttet de fred med Israel og tjente dem. Siden våget arameerne ikke lenger å hjelpe ammonittene.
Da alle kongene som var tjenere under Hadadeser så at de var blitt slått av Israel, sluttet de fred med Israel og tjente dem. Siden våget arameerne ikke lenger å hjelpe ammonittene.
Da alle kongene som var tjenere under Hadadeser, så at de var blitt slått av Israel, sluttet de fred med Israel og underkastet seg. Etter dette våget arameerne ikke lenger å hjelpe ammonittene.
Da alle kongene som var tjenere under Hadadeser, så at de var blitt slått av Israel, sluttet de fred med Israel og tjente dem. Og arameerne våget ikke lenger å hjelpe ammonittene.
Da alle kongene som var Hadadesers tjenere, så at de var slått av Israel, sluttet de fred med Israel og tjente dem. Arameerne våget ikke å hjelpe Ammons barn mer.
Da alle kongene som var tjenere hos Hadar-Eser så at de var blitt slått av Israel, inngikk de fred med Israel og begynte å tjene dem. Arameerne fryktet nå for å gi hjelp til Ammonittene igjen.
Da alle kongene som var i tjeneste hos Hadadezer, så at de var slått av israelittene, sluttet de fred med israelittene og tjente dem. Arameerne våget ikke å hjelpe ammonittene mer.
Og da alle kongene som var under Hadarezer så at de var blitt beseiret av Israel, gjorde de fred med Israel og tjente dem. Så syrerne var redde for å hjelpe ammonittene på nytt.
Da alle kongene som var tjenere under Hadadezer så at de var blitt beseiret av Israel, inngikk de fred med Israel og tjente dem, og arameerne våget ikke lenger å hjelpe ammonittene.
Da alle kongene som var Hadadesers tjenere så at de var blitt beseiret av Israel, sluttet de fred med Israel og tjente dem. Og arameerne fryktet å hjelpe ammonittene lenger.
Da alle kongene som tjente Hadadezer, så at de var blitt beseiret av Israel, sluttet de fred med Israel og tjente dem. Så arameerne fryktet for å hjelpe ammonittene mer.
Da alle kongene som tjente Hadarezer så at de var blitt overvunnet av Israel, inngikk de fred med Israel og tjente dem. Dermed fryktet syrianerne å bistå Ammonittene mer.
Da alle kongene som tjente Hadadezer, så at de var blitt beseiret av Israel, sluttet de fred med Israel og tjente dem. Så arameerne fryktet for å hjelpe ammonittene mer.
Da alle de kongene som var Hadadezers tjenere, så at de hadde blitt beseiret av Israel, sluttet de fred med Israel og ble deres undersåtter. Arameerne fryktet å hjelpe ammonittene videre.
When all the kings who were vassals of Hadadezer saw that they had been defeated by Israel, they made peace with Israel and became subject to them. So the Arameans were afraid to help the Ammonites anymore.
Da alle kongene som tjente Hadadezer så at de var blitt beseiret av Israel, sluttet de fred med Israel og underkastet seg. Arameerne torde ikke hjelpe ammonittene lenger.
Der alle de Konger, som vare Hadad-Esers Tjenere, saae, at de vare slagne for Israels Ansigt, da gjorde de Fred med Israel og tjente dem; og de Syrer frygtede at hjælpe Ammons Børn ydermere.
And when all the kings that were servants to Hadarezer saw that they were smitten before Israel, they made peace with Israel, and served them. So the Syrians feared to help the children of Ammon any more.
Da alle kongene som var Hadadesers tjenere så at de var blitt slått av Israel, sluttet de fred med Israel og tjente dem. Dermed våget ikke syrerne å hjelpe ammonittene mer.
And when all the kings that were servants to Hadarezer saw that they were defeated before Israel, they made peace with Israel, and served them. So the Syrians feared to help the children of Ammon any more.
Da alle kongene som var underlagt Hadad-Eser så at de hadde tapt for Israel, sluttet de fred med Israel og tjente dem. Arameerne torde ikke lenger hjelpe Ammons barn.
Alle kongene som var Hadadezers tjenere, så at de var blitt slått av Israel, og de sluttet fred med Israel og tjente dem. Arameerne våget ikke lenger å hjelpe ammonittene.
Da alle kongene, som var Hadarezers tjenere, så at de var blitt beseiret av Israel, sluttet de fred med Israel og tjente dem. Og syrerne våget ikke å hjelpe ammonittene mer.
Alle kongene som hadde tjent Hadadeser, så at de var blitt overvunnet av Israel. De sluttet fred med Israel og ble deres tjenere. Etter dette våget ikke arameerne å hjelpe ammonittene mer.
Whan the kynges which were vnder Adad Eser, sawe, that they were smytten before Israel, they made peace with Israel, and were subdued vnto them. And the Syrians were afrayed to helpe the children of Ammon enymore.
And when all the Kings, that were seruants to Hadarezer, saw that they fell before Israel, they made peace with Israel, and serued them; the Aramites feared to helpe the children of Ammon any more.
And when all the kinges that were seruauntes to Hadarezer, saw that they fel before Israel, they made peace with Israel, and serued them: and so the Syrians feared to helpe the children of Ammon any more.
And when all the kings [that were] servants to Hadarezer saw that they were smitten before Israel, they made peace with Israel, and served them. So the Syrians feared to help the children of Ammon any more.
When all the kings who were servants to Hadarezer saw that they were put to the worse before Israel, they made peace with Israel, and served them. So the Syrians feared to help the children of Ammon any more.
And all the kings -- servants of Hadadezer -- see that they have been smitten before Israel, and make peace with Israel, and serve them; and Aram is afraid to help any more the Bene-Ammon.
And when all the kings that were servants to Hadarezer saw that they were put to the worse before Israel, they made peace with Israel, and served them. So the Syrians feared to help the children of Ammon any more.
And when all the kings that were servants to Hadarezer saw that they were put to the worse before Israel, they made peace with Israel, and served them. So the Syrians feared to help the children of Ammon any more.
And when all the kings who were servants of Hadadezer saw that they were overcome by Israel, they made peace with Israel and became their servants. So the Aramaeans, in fear, gave no more help to the children of Ammon.
When all the kings who were servants to Hadadezer saw that they were defeated before Israel, they made peace with Israel, and served them. So the Syrians feared to help the children of Ammon any more.
When all the kings who were subject to Hadadezer saw they were defeated by Israel, they made peace with Israel and became subjects of Israel. The Arameans were no longer willing to help the Ammonites.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14Så rykket Joab og folket som var med ham fram for å møte arameerne i kamp, og de flyktet for ham.
15Da ammonittene så at arameerne flyktet, flyktet de også for Abisjai, broren hans, og gikk inn i byen. Deretter dro Joab tilbake til Jerusalem.
16Da arameerne så at de hadde lidd nederlag for Israel, sendte de bud og kalte ut arameerne som var bortenfor elven. Shofak, hærføreren til Hadadeser, dro i spissen for dem.
17Dette ble meldt til David. Han samlet hele Israel, krysset Jordan, rykket fram mot dem og stilte opp til kamp mot dem. Da David hadde stilt opp til kamp mot arameerne, tok de kampen opp med ham.
18Men arameerne flyktet for Israel. David felte sju tusen av dem som kjempet med stridsvogner og førti tusen fotsoldater, og han drepte Shofak, hærføreren.
19Da tjenerne til Hadadeser så at de hadde lidd nederlag for Israel, sluttet de fred med David og ble hans tjenere. Arameerne ville ikke lenger hjelpe ammonittene.
13Så rykket Joab fram, han og folket som var med ham, til kamp mot arameerne, og de flyktet for ham.
14Da ammonittene så at arameerne hadde flyktet, flyktet også de for Abisjai og trakk seg inn i byen. Joab vendte da tilbake fra ammonittene og kom til Jerusalem.
15Da arameerne så at de var blitt slått av Israel, samlet de seg igjen.
16Hadadeser sendte bud og hentet ut arameerne som var på den andre siden av elven. De kom til Helam, og Sjofak, øverstkommanderende for Hadadesers hær, dro foran dem.
17Da det ble meldt til David, samlet han hele Israel, krysset Jordan og kom til Helam. Arameerne stilte seg opp mot David og gikk til kamp med ham.
18Men arameerne flyktet for Israel, og David slo i hjel vognfolket til sju hundre vogner av arameerne og førti tusen ryttere. Han slo også Sjofak, øverstkommanderende for hæren deres, så han døde der.
6Da ammonittene forsto at de hadde vakt Davids avsky, sendte de bud og leide arameerne fra Bet-Rehob og arameerne fra Soba, tjue tusen fotsoldater, og fra kong Ma'aka tusen mann, og fra Isj-Tob tolv tusen mann.
7Da David hørte om dette, sendte han Joab av sted med hele hæren av de tapre mennene.
8Ammonittene rykket ut og stilte opp til kamp ved inngangen til byporten, mens arameerne fra Soba og Rehob og fra Isj-Tob og Ma'aka sto for seg ute på marken.
9Da Joab så at kampfronten var mot ham både foran og bak, valgte han ut de beste av Israels menn og stilte dem opp mot arameerne.
6Da ammonittene forsto at de hadde gjort seg avskyelige for David, sendte Hanun og ammonittene tusen talenter sølv for å leie stridsvogner og ryttere fra Mesopotamia, fra Aram-Maaka og fra Soba.
7De leide trettito tusen stridsvogner, og kongen av Maaka med folket sitt; de kom og slo leir foran Medeba. Ammonittene samlet seg også fra byene sine og rykket ut til kamp.
12fra Aram og Moab og ammonittene og filisterne og Amalek, og fra byttet tatt fra Hadadeser, sønn av Rehob, kongen i Soba.
29Frykten for Gud kom over alle rikene i de landene da de hørte at Herren hadde stridd mot Israels fiender.
9Ammonittene gikk også over Jordan for å kjempe mot Juda, mot Benjamin og mot Efraims hus; så Israel ble hardt trengt.
12Han sa: Hvis arameerne blir for sterke for meg, skal du hjelpe meg; men hvis ammonittene blir for sterke for deg, vil jeg hjelpe deg.
5Da arameerne fra Damaskus kom for å hjelpe Hadadeser, kongen i Soba, felte David 22 000 av arameerne.
6Så satte David garnisoner i Aram-Damaskus, og arameerne ble Davids tjenere og brakte gaver. Slik hjalp Herren David overalt hvor han dro fram.
5Da arameerne fra Damaskus kom for å hjelpe Hadadeser, kongen i Soba, slo David 22 000 av arameerne.
6Så satte David garnisoner i Aram, i Damaskus. Arameerne ble Davids tjenere og brakte gaver. Herren lot David ha framgang overalt hvor han dro.
23Tjenerne til Arams konge sa til ham: Gudene deres er guder for fjellene; derfor var de sterkere enn oss. Men la oss kjempe mot dem på sletten; da skal vi sannelig være sterkere enn de.
9Da Toi, kongen i Hamat, fikk høre at David hadde slått hele hæren til Hadadeser,
11Han sa: Hvis arameerne blir for sterke for meg, skal du komme meg til hjelp; men hvis ammonittene blir for sterke for deg, kommer jeg for å hjelpe deg.
9Da To’i, kongen i Hamat, hørte at David hadde slått hele hæren til Hadadeser, kongen i Soba,
1Arams konge Ben-Hadad samlet hele hæren sin; det var to og tretti konger med ham, med hester og vogner. Han dro opp og beleiret Samaria og førte krig mot den.
27Israelittene ble også mønstret og var alle til stede; de dro ut mot dem. Israel slo leir midt imot dem, som to små geiteflokker, mens arameerne fylte landet.
10Da kom frykten for Herren over alle kongerikene i landene rundt Juda, så de ikke førte krig mot Josjafat.
30Kongen av Syria hadde gitt befaling til sjefene for stridsvognene som var med ham: Dere skal ikke kjempe mot noen, verken små eller store, annet enn mot Israels konge.
9Ammonittene rykket ut og stilte seg opp til kamp foran byporten, og kongene som var kommet, sto for seg selv ute på marken.
10Da Joab så at han hadde fienden både foran og bak, valgte han ut noen av de beste i Israel og stilte seg opp mot arameerne.
19Så gikk disse unge mennene som hørte til provinsfyrstene, ut av byen, og hæren fulgte dem.
20De felte hver sin mann, og arameerne flyktet; Israel satte etter dem. Arams konge Ben-Hadad slapp unna på en hest sammen med rytterne.
21Israels konge dro ut, slo hestene og vognene i stykker og hogg arameerne ned i stort mannefall.
1Etter dette døde ammonittenes konge, og sønnen hans, Hanon, ble konge etter ham.
2Da sa David: Jeg vil vise Hanon, Nahasjs sønn, godhet, slik hans far viste meg godhet. David sendte sine tjenere for å trøste ham etter faren. Davids tjenere kom til ammonittenes land.
6For Herren hadde latt arameerhæren høre lyden av vogner og lyden av hester, lyden av en stor hær. De sa til hverandre: «Se, Israels konge har leid mot oss hettittenes konger og egypternes konger, så de skal falle over oss.»
25Sett sammen en hær for deg lik den du mistet – hest for hest og vogn for vogn – så vil vi kjempe mot dem på sletten; da skal vi sannelig være sterkere enn de. Han hørte på dem og gjorde slik.
23Han gjorde i stand en stor bevertning for dem. Da de hadde spist og drukket, sendte han dem av sted, og de dro til sin herre. Etter dette gjorde ikke arameiske streifstyrker mer innfall i Israels land.
29Slik lå de i leir rett imot hverandre i sju dager. På den sjuende dagen kom det til kamp, og israelittene hogg ned hundre tusen fotsoldater av arameerne på én dag.
1Etter dette døde Nahasj, kongen over ammonittene, og sønnen hans ble konge i hans sted.
1Da kom Nahasj, ammonitten, og slo leir mot Jabesj i Gilead. Alle mennene i Jabesj sa til Nahasj: Slutt en pakt med oss, så skal vi tjene deg.
3Men lederne hos ammonittene sa til Hanun: Tror du at David vil hedre din far ved å sende trøstere til deg? Har ikke hans tjenere kommet for å undersøke, undergrave og speide ut landet?