1 Samuelsbok 11:1
Da kom Nahasj, ammonitten, og slo leir mot Jabesj i Gilead. Alle mennene i Jabesj sa til Nahasj: Slutt en pakt med oss, så skal vi tjene deg.
Da kom Nahasj, ammonitten, og slo leir mot Jabesj i Gilead. Alle mennene i Jabesj sa til Nahasj: Slutt en pakt med oss, så skal vi tjene deg.
Nahasj, ammonitten, dro opp og beleiret Jabesj i Gilead. Da sa alle mennene i Jabesj til Nahasj: Slutt en avtale med oss, så skal vi tjene deg.
Nahasj, ammonitten, dro opp og slo leir mot Jabesj i Gilead. Da sa alle mennene i Jabesj til Nahasj: «Slutt en avtale med oss, så vil vi tjene deg.»
Da dro ammonitten Nahasj opp og slo leir mot Jabesj i Gilead. Alle mennene i Jabesj sa til Nahasj: Slutt en pakt med oss, så vil vi tjene deg.
Da angrep Nahas fra Ammonittfolket Jabesj i Gilead. Alle mennene i Jabesj sa til Nahas: «Inngå en pakt med oss, så skal vi tjene deg.»
Da kom Nahas, ammonitten, opp og beleiret Jabesh Gilead, og alle mennene i Jabesh sa til Nahas: "Gjør en avtale med oss, så skal vi tjene deg."
Da kom Nahash, ammonitten, opp og angrep Jabeshgilead; og alle mennene i Jabesh sa til Nahash: "Lag en avtale med oss, så skal vi tjene deg."
Nahas, ammonitten, marsjerte mot Jabes i Gilead og beleiret byen. Menneskene der sa til Nahas: 'Lag en avtale med oss, så skal vi tjene deg.'
Nahash, ammonitten, dro opp og beleiret Jabesj i Gilead. Da sa alle mennene i Jabesj til Nahash: "Inngå en pakt med oss, så skal vi tjene deg."
Da kom Nahas fra Ammonittene og slo leir mot Jabesj i Gilead. Og alle mennene i Jabesj sa til Nahas: Gjør en pakt med oss, så skal vi tjene deg.
Da kom Nahash, ammonitten, opp og leirla seg ved Jabeshgilead; og alle mennene i Jabesh sa til Nahash: «Inngå en pakt med oss, så vil vi tjene deg.»
Da kom Nahas fra Ammonittene og slo leir mot Jabesj i Gilead. Og alle mennene i Jabesj sa til Nahas: Gjør en pakt med oss, så skal vi tjene deg.
Nahash ammonitten gikk opp og beleiret Jabesh i Gilead. Og alle mennene i Jabesh sa til Nahash: 'Gjør en avtale med oss, så skal vi tjene deg.'
Nahash the Ammonite went up and besieged Jabesh-Gilead. All the men of Jabesh said to Nahash, "Make a treaty with us, and we will serve you."
Nahash ammonitten dro opp og beleiret Jabesh-Gilead. Alle mennene i Jabesh sa til Nahash: «Inngå en pakt med oss, så skal vi tjene deg.»
Men Nahas, den Ammoniter, drog op og leirede sig mod Jabes i Gilead; og alle Mænd i Jabes sagde til Nahas: Gjør en Pagt med os, saa ville vi tjene dig.
Then Nahash the Ammonite came up, and encamped against Jabesh-gilead: and all the men of Jabesh said unto Nahash, Make a covenant with us, and we will serve thee.
Da dro Nahash, ammonitten, opp og beleiret Jabesh-gilead. Alle mennene i Jabesh sa til Nahash: Lag en avtale med oss, så skal vi tjene deg.
Then Nahash the Ammonite came up and encamped against Jabesh-gilead, and all the men of Jabesh said to Nahash, "Make a covenant with us, and we will serve you."
Da kom Nahas, ammonitten, og slo leir mot Jabesh i Gilead, og alle mennene i Jabesh sa til Nahas: Gjør en pakt med oss, så skal vi tjene deg.
Nahash, ammonitten, rykket opp og beleiret Jabesj i Gilead, og alle mennene i Jabesj sa til Nahash: 'Inngå en avtale med oss, så vil vi tjene deg.'
Da kom Nahas, ammonitten, og slo leir mot Jabesj i Gilead. Alle mennene i Jabesj sa til Nahas: Lag en pakt med oss, så skal vi tjene deg.
Omtrent en måned senere kom Nahas, ammonitten, og stilte sitt folk opp for å angripe Jabesj i Gilead. Alle mennene i Jabesj sa til Nahas: Gjør en avtale med oss, så skal vi bli dine tjenere.
Nahas ye Ammonite wete vp & layed sege vnto Iabes in Gilead. And all the men of Iabes sayde vnto Nahas: Be at one with vs, & we wyll serue the.
Then Nahash the Ammonite came vp, and besieged Iabesh Gilead: and all the men of Iabesh saide vnto Nahash, Make a couenant with vs, and we will be thy seruants.
Then Nahas ye Ammonite came vp, & besieged Iabes in Gilead: And all the men of Iabes sayd vnto Nahas, Make a couenaut with vs, and we wilbe thy seruauntes.
¶ Then Nahash the Ammonite came up, and encamped against Jabeshgilead: and all the men of Jabesh said unto Nahash, Make a covenant with us, and we will serve thee.
Then Nahash the Ammonite came up, and encamped against Jabesh Gilead: and all the men of Jabesh said to Nahash, Make a covenant with us, and we will serve you.
And Nahash the Ammonite cometh up, and encampeth against Jabesh-Gilead, and all the men of Jabesh say unto Nahash, `Make with us a covenant, and we serve thee.'
Then Nahash the Ammonite came up, and encamped against Jabesh-gilead: and all the men of Jabesh said unto Nahash, Make a covenant with us, and we will serve thee.
Then Nahash the Ammonite came up, and encamped against Jabesh-gilead: and all the men of Jabesh said unto Nahash, Make a covenant with us, and we will serve thee.
Then about a month after this, Nahash the Ammonite came up and put his forces in position for attacking Jabesh-gilead: and all the men of Jabesh said to Nahash, Make an agreement with us and we will be your servants.
Then Nahash the Ammonite came up, and encamped against Jabesh Gilead: and all the men of Jabesh said to Nahash, "Make a covenant with us, and we will serve you."
Saul Comes to the Aid of Jabesh Nahash the Ammonite marched against Jabesh Gilead. All the men of Jabesh Gilead said to Nahash,“Make a treaty with us and we will serve you.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Nahasj, ammonitten, svarte dem: På dette vilkåret vil jeg slutte pakt med dere: at jeg får stikke ut det høyre øyet på hver av dere og gjøre det til spott for hele Israel.
3De eldste i Jabesj sa til ham: Gi oss en frist på sju dager, så vi kan sende budbærere ut til hele Israels land. Finnes det da ingen som kan frelse oss, skal vi komme ut til deg.
4Budbærerne kom da til Sauls Gibea og fortalte budskapet for folket. Da brast hele folket i gråt.
5Og se, Saul kom fra marken etter buskapen. Saul sa: Hva er det med folket siden de gråter? De fortalte ham budskapet fra mennene i Jabesj.
9De sa til budbærerne som kom: Slik skal dere si til mennene i Jabesj i Gilead: I morgen, når solen er blitt varm, skal dere få hjelp. Budbærerne kom og fortalte det til mennene i Jabesj, og de ble glade.
10Da sa mennene i Jabesj: I morgen kommer vi ut til dere, og dere kan gjøre med oss det som synes godt for dere.
11Dagen etter delte Saul folket i tre avdelinger. I morgenvakten trengte de inn midt i leiren og slo ammonittene til dagens hete. De som ble igjen, ble spredt, slik at ikke to av dem var tilbake sammen.
1Etter dette døde Nahasj, kongen over ammonittene, og sønnen hans ble konge i hans sted.
4Etter en tid hendte det at ammonittene førte krig mot Israel.
5Da ammonittene gikk til krig mot Israel, dro Gileads eldste for å hente Jefta fra landet Tob.
6De sa til Jefta: Kom og bli vår anfører, så vi kan kjempe mot ammonittene.
11Derfor sa våre eldste og alle innbyggerne i landet vårt til oss: Ta med dere mat til reisen, gå og møt dem og si til dem: Vi er deres tjenere. Slutt nå en pakt med oss.
12Men da dere så at Nahasj, kongen over ammonittene, kom mot dere, sa dere til meg: Nei, en konge skal herske over oss! selv om Herren deres Gud var kongen deres.
17Så samlet ammonittene seg og slo leir i Gilead. Israelittene samlet seg også og slo leir i Mispa.
18Da sa folket og høvdingene i Gilead til hverandre: Hvem er den mannen som vil begynne kampen mot ammonittene? Han skal være leder over alle innbyggerne i Gilead.
8Gileads eldste sa til Jefta: Nettopp derfor vender vi oss nå til deg, så du kan gå med oss og kjempe mot ammonittene, og bli vårt overhode over alle innbyggerne i Gilead.
9Jefta sa til Gileads eldste: Dersom dere henter meg hjem igjen for å kjempe mot ammonittene, og Herren gir dem i min hånd, vil dere da gjøre meg til deres overhode?
10Gileads eldste sa til Jefta: Herren være vitne mellom oss: Vi skal gjøre slik du har sagt.
11Da gikk Jefta med Gileads eldste, og folket gjorde ham til overhode og anfører over seg. Jefta la fram alle sine ord for Herren i Mispa.
12Jefta sendte sendebud til kongen over ammonittene og sa: Hva har du med meg å gjøre siden du kommer mot meg for å kjempe i mitt land?
13Kongen over ammonittene svarte sendebudene fra Jefta: Israel tok landet mitt da de kom opp fra Egypt, fra Arnon helt til Jabbok og til Jordan. Gi nå landene tilbake i fred.
14Jefta sendte på nytt sendebud til kongen over ammonittene.
15Han sa til ham: Så sier Jefta: Israel tok verken landet til Moab eller landet til ammonittene.
27Derfor har jeg ikke syndet mot deg, men du gjør meg urett når du fører krig mot meg. Herren, dommeren, får dømme i dag mellom israelittene og ammonittene.
28Men kongen over ammonittene ville ikke høre på de ordene Jefta sendte ham.
29Da kom Herrens Ånd over Jefta. Han dro gjennom Gilead og Manasse, dro gjennom Mispa i Gilead, og fra Mispa i Gilead dro han mot ammonittene.
30Jefta avla et løfte til Herren og sa: Hvis du sannelig gir ammonittene i min hånd,
31da skal det som enn kommer ut gjennom dørene i huset mitt for å møte meg når jeg vender tilbake i fred fra ammonittene, tilhøre Herren, og jeg vil ofre det som et brennoffer.
32Så dro Jefta mot ammonittene for å kjempe mot dem, og Herren ga dem i hans hånd.
11Da innbyggerne i Jabesj i Gilead hørte hva filisterne hadde gjort mot Saul,
36Hun sa til ham: Min far, hvis du har åpnet din munn for Herren, så gjør med meg etter det som har gått ut av din munn, siden Herren har gitt deg hevn over dine fiender, ammonittene.
8Så sa de: Hvilken av Israels stammer er det som ikke kom opp til Herren i Mispa? Og se, det kom ingen til leiren fra Jabesj i Gilead til forsamlingen.
9For folket ble talt opp, og se, ingen av innbyggerne i Jabesj i Gilead var der.
10Da sendte forsamlingen dit tolv tusen av de tapreste menn og bød dem: Gå og slå innbyggerne i Jabesj i Gilead med sverdets egg, også kvinner og barn.
19Da alle kongene som var tjenere under Hadadeser så at de var blitt slått av Israel, sluttet de fred med Israel og tjente dem. Siden våget arameerne ikke lenger å hjelpe ammonittene.
9Ammonittene gikk også over Jordan for å kjempe mot Juda, mot Benjamin og mot Efraims hus; så Israel ble hardt trengt.
11Da hele Jabesj i Gilead hørte alt det filisterne hadde gjort mot Saul,
2Jefta sa til dem: «Jeg og folket mitt var i hard strid med ammonittene. Da jeg kalte på dere, reddet dere meg ikke ut av deres hånd.»
3«Da jeg så at dere ikke kom meg til hjelp, satte jeg livet på spill, dro over mot ammonittene, og Herren ga dem i min hånd. Hvorfor har dere da kommet opp mot meg i dag for å kjempe mot meg?»
1Etter dette døde ammonittenes konge, og sønnen hans, Hanon, ble konge etter ham.
2Da sa David: Jeg vil vise Hanon, Nahasjs sønn, godhet, slik hans far viste meg godhet. David sendte sine tjenere for å trøste ham etter faren. Davids tjenere kom til ammonittenes land.
1Da Jabin, kongen i Hasor, hørte dette, sendte han bud til Jobab, kongen i Madon, og til kongen i Simron og til kongen i Aksjaf.
11Han sa: Hvis arameerne blir for sterke for meg, skal du komme meg til hjelp; men hvis ammonittene blir for sterke for deg, kommer jeg for å hjelpe deg.
6De kom til Josva i leiren i Gilgal og sa til ham og til mennene i Israel: Vi er kommet fra et land langt borte. Slutt nå en pakt med oss.
7Israels menn sa til hivittene: Kanskje dere bor nær oss. Hvordan kan vi da inngå en pakt med dere?
6Da ammonittene forsto at de hadde vakt Davids avsky, sendte de bud og leide arameerne fra Bet-Rehob og arameerne fra Soba, tjue tusen fotsoldater, og fra kong Ma'aka tusen mann, og fra Isj-Tob tolv tusen mann.
4Kom opp til meg og hjelp meg, så vi kan slå Gibeon. For de har sluttet fred med Josva og israelittene.
15Da ammonittene så at arameerne flyktet, flyktet de også for Abisjai, broren hans, og gikk inn i byen. Deretter dro Joab tilbake til Jerusalem.
11Men Amasja ville ikke høre. Da dro Joasj, Israels konge, opp, og han og Amasja, Judas konge, møttes ansikt til ansikt ved Bet-Sjemesj, som hører til Juda.
5Da svarte de kongen: Den mannen som ødela oss og tenkte ut å utrydde oss, så vi ikke skulle bli igjen noen steder i Israels land,