Menneskers maktesløshet mot Leviatan: ikke fangst, lek eller handel
Kan du trekke Leviatan opp med en krok, eller holde tungen hans fast med en snor du senker ned?
Kan du sette en krok i nesen hans, eller gjennombore kjeven hans med en pigg?
Vil han bønnfalle deg mange ganger? Vil han tale milde ord til deg?
Vil han slutte en pakt med deg, så du kan ta ham til tjener for alltid?
Vil du leke med ham som med en fugl, eller binde ham for dine tjenestepiker?
Skal kameratene gjøre et gjestebud av ham? Skal de dele ham mellom kjøpmennene?
Kan du fylle huden hans med harpuner med mothaker, eller hodet hans med fiskespyd?
Fåfengt håp; frykt for Leviatan og Guds overherredømme
Legg hånden på ham; husk kampen – gjør det ikke mer.
Se, håpet om ham er forgjeves; blir ikke en slått til jorden bare ved synet av ham?
Ingen er så dristig at han våger å vekke ham; hvem kan da holde stand for meg?
Hvem har gitt meg noe først, så jeg må betale tilbake? Alt som er under hele himmelen, er mitt.
Leviatans kropp og uinntagelige skjold beskrevet i detalj
Jeg vil ikke tie om hans lemmer, hans kraft eller hans vakre form.
Hvem kan rive av ham hans drakt? Hvem kan komme til ham med dobbelt tømme?
Hvem kan åpne dørene til ansiktet hans? Rundt om er tennene hans forferdelige.
Skjellene hans er hans stolthet, tett lukket sammen som med et fast segl.
Det ene er så nær det andre at ingen luft kan komme imellom.
De sitter sammen, de henger fast til hverandre, så de ikke kan skilles.
Ild og røyk fra munn og nesebor – skremmende pust
Når han nyser, bryter lys fram, og øynene hans er som morgengryets øyelokk.
Fra hans munn går brennende fakler, og gnister av ild springer ut.
Av hans nesebor går røyk, som fra en kokende gryte eller kjele.
Pusten hans antenner kull, og en flamme går ut av hans munn.
Styrke i nakke, kjøtt og et hjerte hardt som stein
I hans nakke bor styrke, og sorg blir til glede foran ham.
Foldene i hans kjøtt er sammenføyd; de er faste i seg selv, de kan ikke rokkes.
Hjertet hans er fast som stein, ja hardt som en bit av den nederste kvernsteinen.
Våpen makter ikke ham – han forakter sverd, spyd og piler
Når han reiser seg, blir de mektige redde; ved braket renser de seg.
Sverdet til den som angriper ham, biter ikke på; heller ikke spyd, kastepil eller brynje.
Han regner jern som halm og bronse som råttent tre.
Pilen får ham ikke til å flykte; slyngesteiner blir for ham som strå.
Kastespyd regnes som halm; han ler av spydets dirring.
Han skurer dypet; havet koker og etterlater lysende kjølvann
Under ham er skarpe steiner; på gjørmen sprer han ut spisse ting.
Han får dypet til å koke som en gryte; han gjør havet som en gryte med salve.
Han lar en sti skinne etter seg; en skulle tro dypet var gråhvitt.
Uovertreffelig og fryktløs; konge over alt det stolte
På jorden finnes ingen som han – han er skapt uten frykt.
Han ser ned på alt som er høyt; han er en konge over alle de stoltes barn.