Da svarte Job Herren og sa:

Jeg vet at du makter alt, og at ingenting du planlegger, blir hindret.

Hvem er det som formørker råd uten kunnskap? Derfor har jeg talt om det jeg ikke forstod, om ting som er for underfulle for meg, som jeg ikke kjente.

Hør, jeg ber deg, så vil jeg tale; jeg vil spørre deg, og du skal gi meg svar.

Bare av høresagn hadde jeg hørt om deg, men nå har øyet mitt sett deg.

Derfor avskyr jeg meg selv og angrer i støv og aske.

Da Herren hadde talt disse ordene til Job, sa Herren til Elifas fra Teman: Min vrede er tent mot deg og mot dine to venner, for dere har ikke talt rett om meg, slik min tjener Job har.

Ta derfor nå sju okser og sju værer, gå til min tjener Job og bær fram et brennoffer for dere selv; og min tjener Job skal be for dere. Ham vil jeg ta imot, så jeg ikke gjør med dere etter deres dårskap; for dere har ikke talt rett om meg, slik som min tjener Job.

Så gikk Elifas fra Teman, Bildad fra Sjuah og Sofar fra Na'ama og gjorde slik Herren hadde befalt dem; og Herren tok også imot Job.

Herren vendte Jobs skjebne da han ba for vennene sine; Herren ga også Job dobbelt så mye som han hadde hatt før.

Da kom alle hans brødre og alle hans søstre og alle som hadde kjent ham før, og de spiste sammen med ham i huset hans. De viste medlidenhet med ham og trøstet ham for alt det onde som Herren hadde latt komme over ham. Hver av dem ga ham en mynt og hver en gullørering.

Slik velsignet Herren Jobs siste dager mer enn hans første. Han fikk fjorten tusen sauer, seks tusen kameler, tusen par okser og tusen eselhopper.

Han fikk også sju sønner og tre døtre.

Den første kalte han Jemima, den andre Kesia, og den tredje Keren-Happuk.

I hele landet fantes det ikke kvinner så vakre som Jobs døtre. Faren deres ga dem arv sammen med brødrene.

Deretter levde Job hundre og førti år og fikk se sine sønner og sine sønnesønner, til fjerde ledd.

Så døde Job, gammel og mett av dager.