Da Jabin, kongen i Hasor, hørte dette, sendte han bud til Jobab, kongen i Madon, og til kongen i Simron og til kongen i Aksjaf.

Han sendte også til kongene som var nord i fjellene og på slettene sør for Kinnerot, og i dalen, og i omegnen av Dor i vest,

og til kanaaneerne i øst og i vest, og til amorittene, hetittene, perisittene og jebusittene i fjellene, og til hivittene ved Hermon, i landet Mispa.

Da dro de ut, de og alle deres hærer med dem, et stort folk, like tallrikt som sanden på havets strand, og med svært mange hester og stridsvogner.

Alle disse kongene samlet seg og slo leir sammen ved Meroms vann for å kjempe mot Israel.

Da sa Herren til Josva: Vær ikke redd for dem, for i morgen på denne tiden vil jeg overgi dem alle i Israels hånd; de skal være slått i hjel. Du skal skjære hasene over på hestene deres og brenne stridsvognene deres.

Så kom Josva, med hele krigsfolket med seg, brått over dem ved Meroms vann, og de angrep dem.

Herren ga dem i Israels hånd. De slo dem og forfulgte dem til Store Sidon og til Misrefot-Majim og til Mispa-dalen mot øst. De slo dem til det ikke var noen igjen.

Josva gjorde med dem slik Herren hadde sagt: Han skar hasene over på hestene deres og brente stridsvognene med ild.

På den tiden vendte Josva tilbake og inntok Hasor. Han slo kongen der med sverd, for Hasor hadde tidligere vært hovedbyen for alle disse kongerikene.

De slo alle som var der inne med sverdets egg og utryddet dem fullstendig; det ble ikke igjen noen som pustet. Og han brente Hasor med ild.

Alle byene til disse kongene og kongene selv tok Josva, og han slo dem med sverdets egg og ødela dem fullstendig, slik Moses, Herrens tjener, hadde befalt.

Men byene som lå på sine hauger, brente Israel ikke, unntatt Hasor; den brente Josva.

Alt byttet fra disse byene og buskapen tok israelittene til seg. Men alle menneskene slo de med sverdets egg, til de hadde ødelagt dem fullstendig; de lot ikke noen bli igjen som pustet.

Slik Herren hadde befalt sin tjener Moses, slik befalte Moses Josva, og slik gjorde Josva. Han lot ikke noe bli ugjort av alt det Herren hadde befalt Moses.

Så tok Josva hele dette landet: fjellandet, hele Negev, hele landet Gosen, lavlandet og sletten, Israels fjell og de tilhørende dalene.

Fra fjellet Halak, som stiger opp mot Seir, helt til Baal-Gad i Libanondalen ved foten av Hermon-fjellet. Han tok alle kongene, slo dem og drepte dem.

Josva førte krig lenge med alle disse kongene.

Det var ingen by som sluttet fred med israelittene, unntatt hivittene som bodde i Gibeon; alle de andre tok de i kamp.

For det var fra Herren at han forherdet hjertene deres, så de gikk til kamp mot Israel, for at han skulle utrydde dem fullstendig og ikke vise dem noen nåde, men utslette dem, slik Herren hadde befalt Moses.

På den tiden kom Josva og utryddet anakittene fra fjellene, fra Hebron, fra Debir, fra Anab og fra alle fjellene i Juda og fra alle fjellene i Israel. Josva ødela dem fullstendig sammen med byene deres.

Det ble ikke igjen noen anakit i israelittenes land; bare i Gaza, i Gat og i Asjdod ble noen tilbake.

Slik tok Josva hele landet, i samsvar med alt det Herren hadde sagt til Moses. Og Josva ga det som arv til Israel, etter deres inndelinger etter stammer. Og landet fikk hvile fra krig.