Da Adoni-Sedek, kongen i Jerusalem, hørte at Josva hadde tatt Aj og fullstendig ødelagt byen – slik han hadde gjort med Jeriko og dens konge – og at innbyggerne i Gibeon hadde sluttet fred med Israel og var blant dem,

ble de svært redde, fordi Gibeon var en stor by, som en av kongebyene, og fordi den var større enn Aj, og alle mennene der var sterke krigere.

Da sendte Adoni-Sedek, kongen i Jerusalem, bud til Hoham, kongen i Hebron, til Piram, kongen i Jarmut, til Jafia, kongen i Lakish, og til Debir, kongen i Eglon, og sa:

Kom opp til meg og hjelp meg, så vi kan slå Gibeon. For de har sluttet fred med Josva og israelittene.

Da samlet de fem amorittkongene seg – kongen i Jerusalem, kongen i Hebron, kongen i Jarmut, kongen i Lakish og kongen i Eglon – og drog opp med alle hærene sine. De slo leir foran Gibeon og førte krig mot byen.

Da sendte mennene i Gibeon bud til Josva i leiren i Gilgal og sa: Ikke svikt dine tjenere! Kom raskt opp til oss, frels oss og hjelp oss, for alle de amorittiske kongene som bor i fjellandet, har samlet seg mot oss.

Så drog Josva opp fra Gilgal, han og hele krigsfolket med ham, alle de veldige krigerne.

Og Herren sa til Josva: Frykt dem ikke, for jeg har gitt dem i din hånd. Ingen av dem skal kunne stå seg mot deg.

Da kom Josva uventet over dem; han hadde gått opp fra Gilgal hele natten.

Herren brakte dem i forvirring for Israel. Han slo dem med et stort mannefall ved Gibeon, forfulgte dem langs veien opp mot Bet-Horon og slo dem helt til Aseka og til Makkeda.

Mens de flyktet for Israel og var på nedstigningen mot Bet-Horon, lot Herren store haglsteiner falle over dem fra himmelen helt til Aseka, så de døde. Det var flere som døde av haglsteinene enn dem israelittene hogg ned med sverd.

Den dagen Herren overgav amorittene til israelittene, talte Josva til Herren, og i Israels påsyn sa han: Sol, stå stille over Gibeon! Og du, måne, over Ajjalons dal!

Da stod solen stille, og månen stanset, til folket hadde tatt hevn over sine fiender. Står ikke dette skrevet i Den rettskafnes bok? Slik stod solen stille midt på himmelen og skyndte seg ikke ned på nær en hel dag.

Aldri før eller siden har det vært en dag som denne, da Herren hørte på en manns røst. For Herren kjempet for Israel.

Så vendte Josva tilbake til leiren i Gilgal, og hele Israel med ham.

Men de fem kongene flyktet og gjemte seg i en hule ved Makkeda.

Da fikk Josva melding: De fem kongene er funnet, de har gjemt seg i en hule ved Makkeda.

Josva sa: Velt store steiner foran hulens munn, og sett menn der som vakt over dem.

Men stans ikke; sett etter fiendene og slå dem i baktroppen! La dem ikke komme inn i byene sine, for Herren deres Gud har gitt dem i deres hånd.

Da Josva og israelittene hadde avsluttet nedslaktingen og gjort ende på dem, var resten som var igjen, kommet seg inn i befestede byer.

Og hele folket vendte i fred tilbake til leiren til Josva ved Makkeda. Ingen våget å si et ord mot noen av israelittene.

Så sa Josva: Åpne hulens munn og før de fem kongene ut til meg fra hulen.

De gjorde det og førte de fem kongene ut til ham fra hulen: kongen i Jerusalem, kongen i Hebron, kongen i Jarmut, kongen i Lakish og kongen i Eglon.

Da de hadde ført kongene ut til Josva, kalte Josva på alle Israels menn og sa til offiserene blant krigsmennene som var gått med ham: Kom hit, sett føttene på halsen til disse kongene. De kom fram og satte føttene på halsen deres.

Josva sa til dem: Vær ikke redde og bli ikke motløse! Vær sterke og frimodige, for slik vil Herren gjøre med alle fiendene dere kjemper mot.

Deretter slo Josva dem og drepte dem og hengte dem på fem trær. De hang på trærne til om kvelden.

Ved solnedgang ga Josva befaling, og de tok dem ned fra trærne og kastet dem inn i hulen der de hadde gjemt seg. Så la de store steiner foran hulens munn. De ligger der den dag i dag.

Samme dag inntok Josva Makkeda. Han hogg byen ned med sverd; både kongen og alle som bodde der utryddet han fullstendig. Han lot ingen bli igjen. Med kongen i Makkeda gjorde han som med kongen i Jeriko.

Så dro Josva fra Makkeda, og hele Israel med ham, til Libna og kjempet mot Libna.

Også Libna og kongen der overgav Herren i Israels hånd. Han hogg byen ned med sverd, og alle som bodde der; han lot ingen bli igjen i byen. Med kongen der gjorde han som med kongen i Jeriko.

Deretter dro Josva fra Libna, og hele Israel med ham, til Lakish. De slo leir mot byen og kjempet mot den.

Herren ga Lakish i Israels hånd, og de inntok den på den andre dagen. De hogg alle som bodde der ned med sverd, slik han hadde gjort med Libna.

Da kom Horam, kongen i Geser, opp for å hjelpe Lakish. Josva slo ham og folket hans, til han ikke hadde noen igjen.

Fra Lakish dro Josva til Eglon, og hele Israel med ham. De slo leir mot byen og kjempet mot den.

Samme dag inntok de byen og hogg alle som bodde der ned med sverd. Den dagen utryddet han alle som var der, slik han hadde gjort med Lakish.

Så dro Josva opp fra Eglon, og hele Israel med ham, til Hebron, og de kjempet mot byen.

De inntok den og hogg den ned med sverd, både kongen der, alle byene som hørte til den, og alle som bodde der. Han lot ingen bli igjen, slik han hadde gjort med Eglon, men utryddet byen fullstendig sammen med alle som bodde der.

Så vendte Josva, og hele Israel med ham, mot Debir og kjempet mot byen.

Han inntok den, kongen der og alle byene som hørte til den. De hogg dem ned med sverd og utryddet alle som bodde der; han lot ingen bli igjen. Som han hadde gjort med Hebron, slik gjorde han med Debir og kongen der; og som han hadde gjort med Libna og kongen der.

Slik slo Josva hele landet: fjellandet, Negev, lavlandet og skråningene, og alle kongene deres. Han lot ingen bli igjen, men utryddet alt som pustet, slik Herren, Israels Gud, hadde befalt.

Josva slo dem fra Kadesj-Barnea like til Gaza, og hele landet Gosjen helt til Gibeon.

Alle disse kongene og landet deres tok Josva på én gang, fordi Herren, Israels Gud, kjempet for Israel.

Deretter vendte Josva tilbake til leiren i Gilgal, og hele Israel med ham.