1 Krønikebok 19:3
Men lederne hos ammonittene sa til Hanun: Tror du at David vil hedre din far ved å sende trøstere til deg? Har ikke hans tjenere kommet for å undersøke, undergrave og speide ut landet?
Men lederne hos ammonittene sa til Hanun: Tror du at David vil hedre din far ved å sende trøstere til deg? Har ikke hans tjenere kommet for å undersøke, undergrave og speide ut landet?
Men lederne hos ammonittene sa til Hanun: Tror du at David vil ære din far i dine øyne fordi han har sendt trøstere til deg? Er det ikke for å undersøke, undergrave og speide ut landet at hans tjenere er kommet til deg?
Men lederne blant ammonittene sa til Hanun: «Tror du at David vil ære din far i dine øyne fordi han har sendt noen for å trøste deg? Er det ikke for å undersøke, undergrave og spionere i landet at hans tjenere er kommet til deg?»
sa Ammons barns fyrster til Hanun: Tror du David ærer din far ved å sende trøstere til deg? Er ikke hans tjenere kommet til deg for å utspeide, ødelegge og utforske landet?
Da sa ammonittenes ledere til Hanun: 'Tror du virkelig at David hedrer din far ved å sende trøstere til deg? Er det ikke for å utforske og spionere på landet for å ødelegge det, at hans tjenere har kommet til deg?'
Men høvdingene av Ammons barn sa til Hanun: Tror du at David ærer din far fordi han har sendt trøstere til deg? Har ikke hans tjenere kommet til deg for å utforske, for å rive ned og for å spionere på landet?
Men prinsene blant ammonittene sa til Hanun: Tror du virkelig at David ærer din far, siden han har sendt deg sine trøstere? Kommer ikke hans tjenere for å undersøke, styrte og spionere på landet?
Men lederne hos ammonittene sa til Hanun: Tror du virkelig at David hedret din far ved å sende folk for å trøste deg? Er det ikke for å utforske og undergrave landet at tjenerne hans er kommet til deg?
Men ammonittenes høvdinger sa til Hanun: "Tror du virkelig at David ærer din far med å sende folk for å trøste deg? Har ikke heller hans tjenere kommet til deg for å utforske, omstyrte og spionere på landet?"
Men lederne blant ammonittene sa til Hanun: Tror du at David viser ære til din far ved å sende trøstere til deg? Er det ikke for å undersøke, ødelegge og spionere på landet at hans tjenere har kommet til deg?
Men prinsene blant ammonittene spurte Hanun: «Tror du at David ærer din far ved å sende trøstere til deg? Er ikke hans tjenere kommet til deg for å speide, for å skade deg, og for å undersøke landet?»
Men lederne blant ammonittene sa til Hanun: Tror du at David viser ære til din far ved å sende trøstere til deg? Er det ikke for å undersøke, ødelegge og spionere på landet at hans tjenere har kommet til deg?
Men ammonittenes høvdinger sa til Hanun: "Tror du David æres din far ved å sende trøstere til deg? Har ikke hans tjenere kommet for å utforske og ødelegge og spionere ut landet?"
the princes of the Ammonites said to Hanun, 'Do you think David is honoring your father by sending you comforters? Isn't it in order to explore, overthrow, and spy out the land that his servants have come to you?'
sa ammonittenes ledere til Hanun: 'Tror du virkelig at David ærer din far ved å sende trøstere til deg? Har ikke hans tjenere kommet til deg for å utforske og spionere på landet for å ødelegge det?'
Da sagde Ammons Børns Fyrster til Hanon: (Synes det) for dine Øine, at David ærer din Fader ved det, han sender dig Trøstere? mon hans Tjenere ikke ere komne til dig for at udforske og at omkaste og at speide Landet?
But the princes of the children of Ammon said to Hanun, Thinkest thou that David doth honour thy father, that he hath sent comforters unto thee? are not his servants come unto thee for to search, and to overthrow, and to spy out the land?
Men ammonittenes ledere sa til Hanun: «Tror du at David ærer din far ved å sende trøstere til deg? Har ikke hans tjenere kommet til deg for å undersøke, ødelegge og spionere i landet?»
But the princes of the children of Ammon said to Hanun, Do you think that David honors your father, that he has sent comforters to you? Have not his servants come to search, and to overthrow, and to spy out the land?
Men fyrstene blant ammonittene sa til Hanun: Tror du at David virkelig ærer din far ved å sende trøstere til deg? Har ikke hans tjenere kommet for å utforske, ødelegge og spionere på landet?
Men lederne blant ammonittene sa til Hanun: 'Ærer David din far i egne øyne, siden han har sendt deg trøstere? Er det ikke for å utforske, for å ødelegge og for å spionere på landet at hans tjenere er kommet til deg?'
Men ammonittenes stormenn sa til Hanun: Tror du at David gjør ære på din far ved å sende trøstere til deg? Har ikke hans tjenere kommet til deg for å utforske, ødelegge og spionere på landet?
Men høvdingene blant Ammonittene sa til Hanun: Ser det ut for deg som om David viser ære for faren din ved å sende trøstere til deg? Er det ikke klart at disse mennene bare har kommet for å snuse rundt i landet og for å gjøre hemmelige undersøkelser, slik at de kan overvinne det?
the prynces of the children of Ammon sayde vnto Hanun: Thinkest thou that Dauid honoureth thy father in thy sighte, that he hath sent coforters vnto the? Yee his seruauntes are come vnto the, to search and to ouerthrowe, and to spye out the londe.
And the princes of the children of Ammon said to Hanun, Thinkest thou that Dauid doeth honour thy father, that he hath sent comforters vnto thee? Are not his seruants come to thee to search, to seeke and to spie out the land?
But the lordes of the children of Ammon sayd to Hanon: Thinkest thou that Dauid doeth honour thy father in thy sight, that he hath sent comforters vnto thee? Are not his seruauntes come to search, to loke, and espie out the land?
But the princes of the children of Ammon said to Hanun, Thinkest thou that David doth honour thy father, that he hath sent comforters unto thee? are not his servants come unto thee for to search, and to overthrow, and to spy out the land?
But the princes of the children of Ammon said to Hanun, Think you that David does honor your father, in that he has sent comforters to you? Aren't his servants come to you to search, and to overthrow, and to spy out the land?
and the heads of the sons of Ammon say to Hanun, `Is David honouring thy father, in thine eyes, because he hath sent to thee comforters? in order to search, and to overthrow, and to spy out, the land, have not his servants come in unto thee?'
But the princes of the children of Ammon said to Hanun, Thinkest thou that David doth honor thy father, in that he hath sent comforters unto thee? are not his servants come unto thee to search, and to overthrow, and to spy out the land?
But the princes of the children of Ammon said to Hanun, Thinkest thou that David doth honor thy father, in that he hath sent comforters unto thee? are not his servants come unto thee to search, and to overthrow, and to spy out the land?
But the chiefs of the children of Ammon said to Hanun, Does it seem to you that David is honouring your father, by sending comforters to you? is it not clear that these men have only come to go through the land and to make secret observation of it so that they may overcome it?
But the princes of the children of Ammon said to Hanun, "Do you think that David honors your father, in that he has sent comforters to you? Haven't his servants come to you to search, to overthrow, and to spy out the land?"
the Ammonite officials said to Hanun,“Do you really think David is trying to honor your father by sending these messengers to express his sympathy? No, his servants have come to you so they can get information and spy out the land!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Etter dette døde ammonittenes konge, og sønnen hans, Hanon, ble konge etter ham.
2Da sa David: Jeg vil vise Hanon, Nahasjs sønn, godhet, slik hans far viste meg godhet. David sendte sine tjenere for å trøste ham etter faren. Davids tjenere kom til ammonittenes land.
3Men fyrstene blant ammonittene sa til sin herre Hanon: Tror du at David vil hedre din far, siden han har sendt trøstere til deg? Har ikke David tvert imot sendt sine tjenere til deg for å undersøke byen, for å speide i den og for å ødelegge den?
4Da tok Hanon Davids tjenere, barberte av dem halve skjegget, klippet av klærne deres midt på, helt ned til baken, og sendte dem bort.
5Da de fortalte det til David, sendte han noen for å møte dem, for mennene var svært skamfulle. Kongen sa: Bli i Jeriko til skjegget deres har vokst ut igjen, og kom så tilbake.
6Da ammonittene forsto at de hadde vakt Davids avsky, sendte de bud og leide arameerne fra Bet-Rehob og arameerne fra Soba, tjue tusen fotsoldater, og fra kong Ma'aka tusen mann, og fra Isj-Tob tolv tusen mann.
7Da David hørte om dette, sendte han Joab av sted med hele hæren av de tapre mennene.
1Etter dette døde Nahasj, kongen over ammonittene, og sønnen hans ble konge i hans sted.
2David sa: Jeg vil vise godhet mot Hanun, Nahasjs sønn, fordi faren hans viste godhet mot meg. David sendte da utsendinger for å trøste ham i sorgen over faren. Davids tjenere kom til Hanun i ammonittenes land for å trøste ham.
4Da tok Hanun Davids tjenere, rakte dem og skar av dem klærne midt på, helt opp ved baken, og sendte dem bort.
5Noen gikk og fortalte David hvordan mennene var blitt behandlet. Han sendte folk for å møte dem, for mennene skammet seg stort. Kongen sa: Bli i Jeriko til skjegget deres har vokst ut igjen, så kan dere vende tilbake.
6Da ammonittene forsto at de hadde gjort seg avskyelige for David, sendte Hanun og ammonittene tusen talenter sølv for å leie stridsvogner og ryttere fra Mesopotamia, fra Aram-Maaka og fra Soba.
7De leide trettito tusen stridsvogner, og kongen av Maaka med folket sitt; de kom og slo leir foran Medeba. Ammonittene samlet seg også fra byene sine og rykket ut til kamp.
8Da David hørte dette, sendte han Joab og hele hæren av de veldige.
9Ammonittene rykket ut og stilte seg opp til kamp foran byporten, og kongene som var kommet, sto for seg selv ute på marken.
19Da tjenerne til Hadadeser så at de hadde lidd nederlag for Israel, sluttet de fred med David og ble hans tjenere. Arameerne ville ikke lenger hjelpe ammonittene.
17Da gikk David ut for å møte dem og sa til dem: Kommer dere i fred til meg for å hjelpe meg, da skal mitt hjerte knyttes til dere; men kommer dere for å forråde meg til mine fiender, enda det ikke er urett i mine hender, da må våre fedres Gud se det og straffe det.
19Da alle kongene som var tjenere under Hadadeser så at de var blitt slått av Israel, sluttet de fred med Israel og tjente dem. Siden våget arameerne ikke lenger å hjelpe ammonittene.
24Sauls tjenere fortalte ham og sa: Slik talte David.
7Jeg har nå hørt at du har saueklippere. Gjeterne dine som var hos oss, gjorde vi ikke noe ondt, og det manglet dem ikke noe hele tiden de var i Karmel.
8Spør de unge mennene dine, så vil de fortelle deg det. La derfor de unge mennene finne velvilje hos deg, for vi er kommet på en god dag. Gi, jeg ber deg, det som faller deg lett for hånden, til dine tjenere og til din sønn David.
9Da Davids unge menn kom fram, talte de til Nabal etter alle disse ordene i Davids navn og tidde.
12Han sa: Hvis arameerne blir for sterke for meg, skal du hjelpe meg; men hvis ammonittene blir for sterke for deg, vil jeg hjelpe deg.
3Da sa fyrstene blant filisterne: Hva gjør disse hebreerne her? Akisj sa til filisternes fyrster: Er ikke dette David, tjeneren til Saul, Israels konge? Han har vært hos meg disse dagene, ja disse årene, og fra den dagen han sluttet seg til meg og til denne dag har jeg ikke funnet noe å utsette på ham.
9Da To’i, kongen i Hamat, hørte at David hadde slått hele hæren til Hadadeser, kongen i Soba,
27Han har baktalt din tjener for min herre kongen. Men min herre kongen er som en Guds engel; gjør derfor det som er godt i dine øyne.
5Da kom Joab inn i huset til kongen og sa: Du har i dag gjort alle dine tjenere til skamme, de som i dag har berget livet ditt, livet til dine sønner og dine døtre, og dine hustruers og medhustrers liv;
6ved at du elsker dine fiender og hater dine venner. For i dag har du vist at du ikke bryr deg om verken fyrster eller tjenere. For i dag forstår jeg at dersom Absalom hadde vært i live og vi alle hadde dødd i dag, da ville det ha behaget deg.
21David hadde sagt: Sannelig, forgjeves har jeg voktet alt det denne mannen har i ødemarken, så ingenting ble borte av alt som tilhørte ham, og han har gjengjeldt meg ondt for godt.
12Da vendte Davids unge menn om, dro tilbake og fortalte ham alle disse ordene.
24Da gikk Joab inn til kongen og sa: Hva er det du har gjort? Se, Abner kom til deg. Hvorfor har du sendt ham av sted, så han er sluppet unna?
25Du kjenner Abner, Ners sønn, at han kom for å bedra deg, for å finne ut av ditt komme og gå og for å kjenne til alt det du gjør.
10Og nå: se, ammonittene og moabittene og Se’ir-fjellet – dem du ikke lot Israel angripe da de kom fra Egyptens land, men de gikk utenom dem og utryddet dem ikke –
11se hvordan de lønner oss ved å komme for å drive oss ut av din eiendom, som du har gitt oss til arv.
19Hør nå, jeg ber deg, min herre konge, din tjeners ord. Er det Herren som har egget deg mot meg, så la ham ta imot et offer; men er det mennesker, forbannet være de for Herrens åsyn, for i dag har de drevet meg bort fra å ha del i Herrens arv, idet de sier: Gå og tjen andre guder.
9David sa til Saul: Hvorfor hører du på folks ord som sier: Se, David søker å gjøre deg ondt?
9Da Toi, kongen i Hamat, fikk høre at David hadde slått hele hæren til Hadadeser,
6Likevel vil jeg i morgen på denne tiden sende mine tjenere til deg; de skal ransake ditt hus og dine tjeneres hus, og alt som du setter høyt, skal de ta i hendene og ta med seg.
19Da sendte Saul budbringere til Isai og sa: Send meg din sønn David, han som er hos småfeet.
17Og kongen sa til livvaktene som sto omkring ham: Vend dere og slå Herrens prester i hjel, for også deres hånd er med David; de visste at han flyktet og fortalte det ikke til meg. Men kongens tjenere ville ikke rekke ut hånden og falle over Herrens prester.
27Da David kom til Mahanaim, skjedde det at Sjobi, Nakasjs sønn, fra Rabba hos ammonittene, og Makir, Ammiels sønn, fra Lo-Debar, og Barsillai gileaditten fra Rogelim,
36Hun sa til ham: Min far, hvis du har åpnet din munn for Herren, så gjør med meg etter det som har gått ut av din munn, siden Herren har gitt deg hevn over dine fiender, ammonittene.
38Kongen sa til sine tjenere: Skjønner dere ikke at det i dag er falt en fyrste og en stor mann i Israel?
36Din tjener vil gå et lite stykke over Jordan med kongen. Men hvorfor skulle kongen lønne meg for dette med en slik belønning?
15Da ammonittene så at arameerne flyktet, flyktet de også for Abisjai, broren hans, og gikk inn i byen. Deretter dro Joab tilbake til Jerusalem.
8Siden dere alle har sammensverget dere mot meg, og det er ingen som forteller meg at min sønn har inngått pakt med Isais sønn, og ingen av dere synes synd på meg eller forteller meg at min sønn har egget min tjener opp mot meg, så han ligger på lur, slik som i dag?
15Kongens tjenere sa til kongen: Se, dine tjenere er klare til å gjøre alt min herre kongen bestemmer.
41Se, da kom alle Israels menn til kongen og sa til ham: Hvorfor har våre brødre, Judas menn, lurt deg bort og ført kongen og hans hus og alle Davids menn med ham over Jordan?
4Davids menn sa til ham: Se, dette er dagen Herren talte om da han sa til deg: Se, jeg vil gi fienden din i din hånd, så du kan gjøre med ham det du finner for godt. Da reiste David seg og skar i hemmelighet av fliken på Sauls kappe.
14Da sa David til ham: Hvordan våget du å løfte hånden for å drepe Herrens salvede?