2 Samuelsbok 19:5
Da kom Joab inn i huset til kongen og sa: Du har i dag gjort alle dine tjenere til skamme, de som i dag har berget livet ditt, livet til dine sønner og dine døtre, og dine hustruers og medhustrers liv;
Da kom Joab inn i huset til kongen og sa: Du har i dag gjort alle dine tjenere til skamme, de som i dag har berget livet ditt, livet til dine sønner og dine døtre, og dine hustruers og medhustrers liv;
Kongen dekket til ansiktet og ropte med høy røst: «Min sønn Absalom! Absalom, min sønn, min sønn!»
Kongen dekket ansiktet og ropte med høy røst: «Min sønn Absalom, Absalom, min sønn, min sønn!»
Joab gikk inn til kongen i huset og sa: I dag har du dekket med skam alle dine tjeneres ansikt, de som i dag har reddet ditt liv og dine sønners og døtres liv, og dine hustruers og medhustruers liv.
Kongen dekket sitt ansikt, og han ropte med høy røst: 'Min sønn Absalom! Absalom, min sønn, min sønn!'
Joab kom inn i huset til kongen og sa: I dag har du skammet ansiktene til alle dine tjenere som i dag reddet ditt liv og livet til dine sønner, dine døtre, dine koner og dine medhustruer,
Da kom Joab inn i huset til kongen og sa: "Du har gjort dine tjenere skamfulle i dag, de som har reddet livet ditt og livene til dine sønner og døtre, samt livene til dine koner og medhustruer.
Joab gikk inn til kongen i hans hus og sa: I dag har du vannæret ansiktene til alle dine tjenere som i dag reddet ditt eget liv, dine sønners liv, dine døtres liv, dine hustruers liv og dine medhustruers liv.
Kongen dekket ansiktet og ropte høyt: 'Min sønn Absalom, Absalom, min sønn, min sønn!'
Joab gikk inn i huset til kongen og sa: «Du har i dag gjort dine tjeneres ansikter til skamme, de som i dag har reddet livet ditt, livet til sønnene og døtrene dine, og livet til konene og medhustruene dine.
Joab kom inn til kongen og sa: «I dag har du gjort alle dine tjenere til skamme – dem som denne dagen reddet ditt liv, liksom livene til dine sønner, døtre, hustruer og bihustruer.»
Joab gikk inn i huset til kongen og sa: «Du har i dag gjort dine tjeneres ansikter til skamme, de som i dag har reddet livet ditt, livet til sønnene og døtrene dine, og livet til konene og medhustruene dine.
Kongen dekket ansiktet og ropte høyt: "Min sønn Absalom! Absalom, min sønn, min sønn!"
The king covered his face and cried out in a loud voice, "My son Absalom! Absalom, my son, my son!"
Kongen dekket ansiktet sitt og ropte med høy røst: 'Min sønn Absalom, Absalom, min sønn, min sønn!'
Og Joab gik ind til Kongen i Huset og sagde: Du haver idag beskjæmmet alle dine Tjeneres Ansigt, som idag reddede dit Liv og dine Sønners og dine Døttres Liv, og dine Hustruers Liv og dine Medhustruers Liv,
And Joab came into the house to the king, and said, Thou hast shamed this day the faces of all thy servants, which this day have saved thy life, and the lives of thy sons and of thy daughters, and the lives of thy wives, and the lives of thy concubines;
Joab kom inn i huset til kongen og sa: Du har ydmyket dine tjenere i dag, dem som har reddet livet ditt, livet til dine sønner og døtre, og livet til dine koner og medhustruer.
And Joab came into the house to the king and said, You have shamed today the faces of all your servants, who this day have saved your life, and the lives of your sons and daughters, and the lives of your wives, and the lives of your concubines;
Joab kom inn i huset til kongen og sa: Du har i dag vanæret alle dine tjenere, som i dag har reddet ditt liv, og livet til dine sønner og dine døtre, og livet til dine koner og dine medhustruer;
Joab kom inn i huset til kongen og sa: «I dag har du gjort skam på alle dine tjeneres ansikter, de som har reddet ditt liv i dag, og livet til dine sønner og døtre, og livet til dine koner og medhustruer.
Joab kom til kongens hus og sa: Du har i dag gjort alle dine tjenere skamfulle, som i dag har reddet ditt liv, dine sønners og døtres liv, dine hustruers liv, og din medhustruers liv;
Joab kom inn til kongen og sa: I dag har du latt alle dine tjenere skamme seg, de som har reddet deg og dine sønner, døtre, koner og medhustruer fra døden.
But Ioab came to the kynge in to the house, and sayde: This daye hast thou shamed all thy seruauntes (which haue delyuered thy soule this daye, and the soules of thy sonnes, of thy doughters, of thy wyues, and of thy cocubynes)
Then Ioab came into the house to the King, and said, Thou hast shamed this day the faces of all thy seruants, which this day haue saued thy life & the liues of thy sones, & of thy daughters, and the liues of thy wiues, and the liues of thy concubines,
And Ioab came into the house to the king, and sayd: Thou hast shamed this day the faces of all thy seruautes, which this day haue saued thy life, & the liues of thy sonnes, and of thy daughters, & the liues of thy wyues, and of thy concubines,
And Joab came into the house to the king, and said, Thou hast shamed this day the faces of all thy servants, which this day have saved thy life, and the lives of thy sons and of thy daughters, and the lives of thy wives, and the lives of thy concubines;
Joab came into the house to the king, and said, You have shamed this day the faces of all your servants, who this day have saved your life, and the lives of your sons and of your daughters, and the lives of your wives, and the lives of your concubines;
And Joab cometh in unto the king to the house, and saith, `Thou hast put to shame to-day the faces of all thy servants, those delivering thy life to-day, and the life of thy sons, and of thy daughters, and the life of thy wives, and the life of thy concubines,
And Joab came into the house to the king, and said, Thou hast shamed this day the faces of all thy servants, who this day have saved thy life, and the lives of thy sons and of thy daughters, and the lives of thy wives, and the lives of thy concubines;
And Joab came into the house to the king, and said, Thou hast shamed this day the faces of all thy servants, who this day have saved thy life, and the lives of thy sons and of thy daughters, and the lives of thy wives, and the lives of thy concubines;
And Joab came into the house to the king and said, Today you have put to shame the faces of all your servants who even now have kept you and your sons and your daughters and your wives and all your women safe from death;
Joab came into the house to the king, and said, "You have shamed this day the faces of all your servants, who this day have saved your life, and the lives of your sons and of your daughters, and the lives of your wives, and the lives of your concubines;
So Joab visited the king at his home. He said,“Today you have embarrassed all your servants who have saved your life this day, as well as the lives of your sons, your daughters, your wives, and your concubines.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Og det ble meldt Joab: Se, kongen gråter og sørger over Absalom.
2Og seieren den dagen ble forvandlet til sorg for hele folket, for folket hørte den dagen at kongen var bedrøvet over sin sønn.
3Og folket snek seg den dagen inn i byen, slik folk som skammer seg, sniker seg bort når de har flyktet i strid.
4Men kongen dekket til ansiktet, og kongen ropte høyt: Å, min sønn Absalom! Absalom, min sønn, min sønn!
6ved at du elsker dine fiender og hater dine venner. For i dag har du vist at du ikke bryr deg om verken fyrster eller tjenere. For i dag forstår jeg at dersom Absalom hadde vært i live og vi alle hadde dødd i dag, da ville det ha behaget deg.
7Stå derfor opp, gå ut og tal vennlig til dine tjenere! For jeg sverger ved Herren: Går du ikke ut, blir det ikke én hos deg i natt, og det vil bli verre for deg enn alt det onde som har rammet deg fra din ungdom og til nå.
35Da sa Jonadab til kongen: Se, kongens sønner kommer; det er som din tjener sa.
36Og straks han hadde sagt dette, kom kongens sønner. De hevet stemmen og gråt, og kongen og alle hans tjenere gråt bittert.
29Absaloms tjenere gjorde mot Amnon slik Absalom hadde befalt. Da reiste alle kongens sønner seg, og hver satte seg på sitt muldyr og flyktet.
30Mens de ennå var på veien, kom det bud til David og sa: Absalom har drept alle kongens sønner; det er ikke én av dem igjen.
31Da sto Joab opp, kom hjem til Absalom og sa til ham: Hvorfor har tjenerne dine satt fyr på åkeren min?
32Absalom svarte Joab: Se, jeg sendte bud på deg og sa: Kom hit, så jeg kunne sende deg til kongen og si: Hvorfor er jeg kommet fra Gesjur? Det hadde vært godt for meg å være der ennå. La meg nå få se kongens ansikt. Er det skyld hos meg, så la ham drepe meg.
33Joab gikk da til kongen og fortalte ham dette. Kongen lot kalle Absalom. Han kom til kongen og bøyde seg med ansiktet mot jorden for kongen, og kongen kysset Absalom.
19Kongen sa: Er ikke Joabs hånd med deg i alt dette? Kvinnen svarte: Så sant du lever, min herre konge, ingen kan komme utenom noe av det min herre kongen har sagt; for din tjener Joab, det var han som ba meg, og han la alle disse ordene i din tjenestekvinnes munn.
20For å få i stand denne måten å tale på, har din tjener Joab gjort dette. Og min herre er vis, med visdom som en Guds engel, til å vite alt som skjer på jorden.
21Kongen sa da til Joab: Se, nå har jeg gjort dette. Gå derfor og hent den unge mannen Absalom tilbake.
22Da kastet Joab seg ned til jorden på sitt ansikt, bøyde seg og takket kongen. Joab sa: I dag vet din tjener at jeg har funnet nåde i dine øyne, min herre konge, siden kongen har oppfylt sin tjeners bønn.
23Så brøt Joab opp, dro til Gesjur og førte Absalom til Jerusalem.
24Kongen sa: La ham gå til sitt eget hus, men han skal ikke se mitt ansikt. Så gikk Absalom til sitt eget hus og fikk ikke se kongens ansikt.
5Kongen befalte Joab, Abisjai og Ittai: Vis mildhet for min skyld mot den unge mannen Absalom. Og alt folket hørte hvordan kongen gav alle offiserene ordre angående Absalom.
9Og hele folket var i strid i alle Israels stammer og sa: Kongen har frelst oss fra våre fienders hånd, og han har fridd oss ut av filisternes hånd; og nå har han flyktet ut av landet for Absalom.
10Og Absalom, som vi salvet til å være over oss, er død i striden. Hvorfor taler dere da ikke om å føre kongen tilbake?
13Ellers ville jeg ha satt mitt eget liv i fare ved å handle troløst; for ingenting er skjult for kongen, og du selv ville ha vendt deg mot meg.
14Da sa Joab: Jeg kan ikke stå her og kaste bort tiden med deg. Han tok tre spyd i hånden og stakk dem gjennom hjertet på Absalom, mens han ennå var i live der inne i eiken.
15Og ti unge menn, Joabs våpenbærere, omringet Absalom, slo ham og drepte ham.
5Dessuten vet du også hva Joab, Serujas sønn, gjorde mot meg, og hva han gjorde mot to hærførere i Israel: mot Abner, Ners sønn, og mot Amasa, Jeters sønn, som han drepte. Han lot krigsblod flyte i fredstid og fikk krigsblod på beltet som var om hoftene hans og i sandalene på føttene hans.
24Da gikk Joab inn til kongen og sa: Hva er det du har gjort? Se, Abner kom til deg. Hvorfor har du sendt ham av sted, så han er sluppet unna?
1Joab, sønn av Seruja, forstod at kongens hjerte var vendt mot Absalom.
2Joab sendte da til Tekoa og hentet derfra en klok kvinne. Han sa til henne: Jeg ber deg, lat som du er en sørgende, ta på deg sørgeklær og salv deg ikke med olje, men vær som en kvinne som lenge har sørget over en død.
3Gå så til kongen og tal til ham på denne måten. Joab la ordene i hennes munn.
21Ahitofel sa til Absalom: Gå inn til din fars medhustruer, som han har latt bli igjen for å ta vare på huset. Da skal hele Israel få høre at du har gjort deg avskyelig for din far, og så skal motet styrkes hos alle som er med deg.
22Så slo de opp et telt for Absalom på taket, og Absalom gikk inn til sin fars medhustruer for øynene på hele Israel.
8Herren har latt alt blodet fra Sauls hus, i hvis sted du har vært konge, komme over deg. Herren har gitt kongedømmet i din sønn Absaloms hånd, og se, du er fanget i din ulykke, fordi du er en blodig mann.
19Da sa Ahimaas, sønn av Sadok: La meg løpe og bringe kongen bud om at Herren har hevnet ham på hans fiender.
20Men Joab sa til ham: I dag skal du ikke bringe bud; en annen dag kan du bringe bud. Men i dag skal du ikke bringe bud, for kongens sønn er død.
28Ahimaas ropte og sa til kongen: Alt står vel til! Han falt ned med ansiktet mot jorden for kongen og sa: Velsignet være Herren din Gud, som har overgitt i din hånd de mennene som løftet hånd mot min herre kongen.
29Kongen spurte: Går det bra med den unge Absalom? Ahimaas svarte: Da Joab sendte kongens tjener, og meg, din tjener, så jeg et stort oppstyr, men jeg visste ikke hva det var.
14Da sa David til alle sine tjenere som var hos ham i Jerusalem: Stå opp, la oss flykte, ellers slipper vi ikke unna Absalom! Skynd dere å dra, så han ikke brått når oss igjen, fører ulykke over oss og slår byen med sverd.
15Kongens tjenere sa til kongen: Se, dine tjenere er klare til å gjøre alt min herre kongen bestemmer.
33Kongen ble dypt rystet. Han gikk opp i rommet over porten og gråt. Mens han gikk, sa han: Å, min sønn Absalom, min sønn, min sønn Absalom! Om jeg bare hadde fått dø i ditt sted! Å Absalom, min sønn, min sønn!
38Kongen sa til sine tjenere: Skjønner dere ikke at det i dag er falt en fyrste og en stor mann i Israel?
24David kom så til Mahanaim. Absalom gikk over Jordan, han og alle Israels menn med ham.
9Se, nå har han gjemt seg i en hule eller et annet sted. Når noen av dine blir slått i første trefning, vil enhver som hører det, si: Det er blitt et nederlag blant dem som følger Absalom.
31Kongen sa til ham: Gjør som han har sagt! Slå ham ned og begrav ham, så du tar bort fra meg og fra min fars hus det uskyldige blodet som Joab har utøst.
32Herren vil la hans blod komme tilbake over hans eget hode, han som overfalt to menn som var mer rettferdige og bedre enn han, og drepte dem med sverd uten at min far David visste det – Abner, Ners sønn, hærføreren for Israel, og Amasa, Jeters sønn, hærføreren for Juda.
31David sa til Joab og til alt folket som var med ham: Riv klærne deres, bind sekkestrie om dere og sørg foran Abner! Og kong David selv fulgte båren.
34Etter Akitofel kom Jojada, sønn av Benaja, og Abjatar. Hærføreren for kongens hær var Joab.
9Hvorfor har du foraktet Herrens bud og gjort det som er ondt i hans øyne? Du har slått hetitten Uria i hjel med sverd, og hans hustru har du tatt til hustru for deg; du drepte ham med ammonittenes sverd.
34Men hvis du vender tilbake til byen og sier til Absalom: Jeg vil være din tjener, konge; slik jeg har vært din fars tjener til nå, slik vil jeg nå også være din tjener, da kan du for min skyld forpurre Ahitofels råd.
17Da han kom nær henne, sa kvinnen: Er du Joab? Han svarte: Det er jeg. Da sa hun til ham: Hør din tjenestekvinnes ord. Han svarte: Jeg hører.