2 Samuelsbok 18:5
Kongen befalte Joab, Abisjai og Ittai: Vis mildhet for min skyld mot den unge mannen Absalom. Og alt folket hørte hvordan kongen gav alle offiserene ordre angående Absalom.
Kongen befalte Joab, Abisjai og Ittai: Vis mildhet for min skyld mot den unge mannen Absalom. Og alt folket hørte hvordan kongen gav alle offiserene ordre angående Absalom.
Kongen gav Joab, Abisjai og Ittai denne ordren: "Skån den unge Absalom for min skyld!" Og alt folket hørte at kongen gav alle førerne ordre om Absalom.
Kongen bød Joab, Abisjai og Ittaj: «Skån den unge Absalom for min skyld.» Og alle hørte hvordan kongen gav alle høvedsmennene ordre om Absalom.
Kongen befalte Joab, Abisjai og Ittai og sa: Far varsomt med den unge mannen Absalom for min skyld. Alt folket hørte da kongen ga alle hærførerne ordre om Absalom.
Kongen ga ordre til Joab, Abisjai og Itai og sa: «Vis omsorg for min sønn Absalom.» Alle hørte kongens ordre til hærførerene angående Absalom.
Kongen befalte Joab, Abisjai og Itai og sa: Behandle den unge mannen, Absalom, skånsomt for min skyld. Og alt folket hørte det da kongen ga alle høvedsmennene ordre angående Absalom.
Og kongen befalte Joab, Abishai og Ittai, og sa: "Vær snill mot gutten Absalom på mine vegne."
Kongen befalte Joab, Abisjai og Itaj: Vis mildhet mot den unge mannen, Absalom, for min skyld! Alle hørte at kongen ga sine ledere denne instruksen angående Absalom.
Kongen befalte Joab, Abisjai og Ittai: "Vær mild mot den unge mannen, Absalom, for min skyld." Hele folket hørte når kongen ga alle lederne denne befaling angående Absalom.
Kongen befalte Joab, Abisjai og Ittai og sa: Vis mildhet for min skyld med den unge mannen Absalom. Og alt folket hørte det da kongen ga alle høvedsmennene befaling angående Absalom.
Kongen befalte deretter Joab, Abishai og Ittai: «For min skyld, behandle den unge mannen, Absalom, med varsomhet.» Hele folket hørte da kongen gi sine ordre om Absalom til alle lederne.
Kongen befalte Joab, Abisjai og Ittai og sa: Vis mildhet for min skyld med den unge mannen Absalom. Og alt folket hørte det da kongen ga alle høvedsmennene befaling angående Absalom.
Kongen ga Joab, Abisjai og Ittai denne befaling: "Behandle den unge Absalom varsomt for min skyld." Hele hæren hørte når kongen ga lederne denne befaling angående Absalom.
The king commanded Joab, Abishai, and Ittai, 'Be gentle with the young man Absalom for my sake.' All the troops heard the king’s orders concerning Absalom to all the commanders.
Kongen befalte Joab, Abisjai og Ittai: 'Vis hensyn til den unge Absalom.' Hele hæren hørte kongen gi dette påbudet til lederne om Absalom.
Og Kongen bød Joab og Abisai og Ithai, og sagde: (Farer) mig lemfældigen med den unge Mand, med Absalom! og alt Folket hørte det, at Kongen bød alle Høvedsmændene om Absalom.
And the king commanded Joab and Abishai and Ittai, saying, Deal gently for my sake with the young man, even with Absalom. And all the people heard when the king gave all the captains charge concerning Absalom.
Og kongen befalte Joab og Abisjai og Ittai og sa: Vær skånsom mot den unge mannen, Absalom, for min skyld. Og alt folket hørte da kongen gav alle høvedsmennene befaling angående Absalom.
And the king commanded Joab and Abishai and Ittai, saying, Deal gently for my sake with the young man, even with Absalom. And all the people heard when the king gave all the captains orders concerning Absalom.
Kongen befalte Joab, Abisjai og Ittai: Behandle den unge mannen Absalom skånsomt for min skyld. Hele folket hørte da kongen ga alle lederne beskjed om Absalom.
Kongen befalte Joab, Abisjai og Ittai: 'For min skyld, vær skånsom mot den unge mannen, Absalom.' Hele folket hørte kongens befaling til lederne angående Absalom.
Og kongen ga Joab og Abisjai og Ittai befaling og sa, Vær skånsom mot den unge mannen Absalom for min skyld. Og hele folket hørte da kongen befalte om Absalom.
Kongen ga ordre til Joab, Abisjai og Ittai og sa: For min skyld, vis omtanke for den unge mannen Absalom. Og alle folket hørte kongens ordre angående Absalom.
And ye kinge comaunded Ioab and Abisai, and Ithai, and sayde: Intreate me the yonge man Absalom gently. And all the people herde it, wha the kynge comaunded all the captaynes concernynge Absalom.
And the King commanded Ioab and Abishai, and Ittai, saying, Entreate the yong man Absalom gently for my sake; all the people heard whe the King gaue al the captaines charge concerning Absalom.
And the king commaunded Ioab, and Abisai, and Ithai, saying: Intreate the young man Absalom gently for my sake. And all the people hearde that the king gaue all the captaynes charge concerning Absalom.
And the king commanded Joab and Abishai and Ittai, saying, [Deal] gently for my sake with the young man, [even] with Absalom. And all the people heard when the king gave all the captains charge concerning Absalom.
The king commanded Joab and Abishai and Ittai, saying, Deal gently for my sake with the young man, even with Absalom. All the people heard when the king gave all the captains charge concerning Absalom.
and the king chargeth Joab, and Abishai, and Ittai, saying, `Gently -- for me, for the youth, for Absalom;' and all the people heard in the king's charging all the heads concerning Absalom.
And the king commanded Joab and Abishai and Ittai, saying, Deal gently for my sake with the young man, even with Absalom. And all the people heard when the king gave all the captains charge concerning Absalom.
And the king commanded Joab and Abishai and Ittai, saying, Deal gently for my sake with the young man, even with Absalom. And all the people heard when the king gave all the captains charge concerning Absalom.
And the king gave orders to Joab and Abishai and Ittai, saying, Because of me, be gentle to the young man Absalom. And this order about Absalom was given in the hearing of all the people.
The king commanded Joab and Abishai and Ittai, saying, "Deal gently for my sake with the young man, even with Absalom." All the people heard when the king commanded all the captains concerning Absalom.
The king gave this order to Joab, Abishai, and Ittai:“For my sake deal gently with the young man Absalom.” Now the entire army was listening when the king gave all the leaders this order concerning Absalom.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Kongen sa til dem: Det dere mener er best, vil jeg gjøre. Så stilte kongen seg ved siden av porten, og alt folket dro ut i hundre- og tusenmannsavdelinger.
12Men mannen sa til Joab: Selv om jeg fikk tusen sekel sølv i hånden, ville jeg ikke rekke ut hånden mot kongens sønn. For vi hørte hvordan kongen befalte deg og Abisjai og Ittai: Pass på at ingen rører den unge Absalom.
13Ellers ville jeg ha satt mitt eget liv i fare ved å handle troløst; for ingenting er skjult for kongen, og du selv ville ha vendt deg mot meg.
14Da sa Joab: Jeg kan ikke stå her og kaste bort tiden med deg. Han tok tre spyd i hånden og stakk dem gjennom hjertet på Absalom, mens han ennå var i live der inne i eiken.
15Og ti unge menn, Joabs våpenbærere, omringet Absalom, slo ham og drepte ham.
1Og det ble meldt Joab: Se, kongen gråter og sørger over Absalom.
2Og seieren den dagen ble forvandlet til sorg for hele folket, for folket hørte den dagen at kongen var bedrøvet over sin sønn.
4Men kongen dekket til ansiktet, og kongen ropte høyt: Å, min sønn Absalom! Absalom, min sønn, min sønn!
5Da kom Joab inn i huset til kongen og sa: Du har i dag gjort alle dine tjenere til skamme, de som i dag har berget livet ditt, livet til dine sønner og dine døtre, og dine hustruers og medhustrers liv;
6ved at du elsker dine fiender og hater dine venner. For i dag har du vist at du ikke bryr deg om verken fyrster eller tjenere. For i dag forstår jeg at dersom Absalom hadde vært i live og vi alle hadde dødd i dag, da ville det ha behaget deg.
21Kongen sa da til Joab: Se, nå har jeg gjort dette. Gå derfor og hent den unge mannen Absalom tilbake.
32Kongen spurte kusjitten: Går det bra med den unge Absalom? Kusjitten svarte: Måtte min herre kongens fiender og alle som reiser seg for å gjøre deg ondt, bli som den unge mannen.
33Kongen ble dypt rystet. Han gikk opp i rommet over porten og gråt. Mens han gikk, sa han: Å, min sønn Absalom, min sønn, min sønn Absalom! Om jeg bare hadde fått dø i ditt sted! Å Absalom, min sønn, min sønn!
6Så dro folket ut på marken for å møte Israel, og slaget sto i Efraimskogen.
1Joab, sønn av Seruja, forstod at kongens hjerte var vendt mot Absalom.
29Kongen spurte: Går det bra med den unge Absalom? Ahimaas svarte: Da Joab sendte kongens tjener, og meg, din tjener, så jeg et stort oppstyr, men jeg visste ikke hva det var.
30Kongen sa til ham: Gå til side og stå her. Han gikk til side og sto stille.
24Absalom kom til kongen og sa: Se, din tjener har saueklipping; la kongen og hans tjenere gå med din tjener, jeg ber deg.
25Kongen sa til Absalom: Nei, min sønn, la oss ikke alle gå nå, så vi ikke blir deg til byrde. Han ba ham inntrengende, men han ville ikke gå; og han velsignet ham.
26Da sa Absalom: Hvis ikke, så la min bror Amnon gå med oss, jeg ber deg. Kongen sa til ham: Hvorfor skulle han gå med deg?
27Men Absalom presset ham, så han lot Amnon og alle kongens sønner gå med ham.
28Absalom hadde gitt sine tjenere denne ordre: Legg merke til når Amnons hjerte er lett av vin. Når jeg så sier til dere: Slå Amnon! – da skal dere drepe ham. Frykt ikke; er det ikke jeg som har befalt dere? Vær sterke og tapre.
29Absaloms tjenere gjorde mot Amnon slik Absalom hadde befalt. Da reiste alle kongens sønner seg, og hver satte seg på sitt muldyr og flyktet.
30Mens de ennå var på veien, kom det bud til David og sa: Absalom har drept alle kongens sønner; det er ikke én av dem igjen.
31Da sto Joab opp, kom hjem til Absalom og sa til ham: Hvorfor har tjenerne dine satt fyr på åkeren min?
32Absalom svarte Joab: Se, jeg sendte bud på deg og sa: Kom hit, så jeg kunne sende deg til kongen og si: Hvorfor er jeg kommet fra Gesjur? Det hadde vært godt for meg å være der ennå. La meg nå få se kongens ansikt. Er det skyld hos meg, så la ham drepe meg.
33Joab gikk da til kongen og fortalte ham dette. Kongen lot kalle Absalom. Han kom til kongen og bøyde seg med ansiktet mot jorden for kongen, og kongen kysset Absalom.
1Deretter skaffet Absalom seg vogner og hester, og femti mann til å løpe foran ham.
2Absalom sto tidlig opp og stilte seg ved veien ved byporten. Og hver gang noen som hadde en tvist kom til kongen for å få dom, ropte Absalom på ham og sa: Fra hvilken by er du? Han svarte: Din tjener er fra en av Israels stammer.
3Da sa Absalom til ham: Se, saken din er god og rett, men det er ingen som er utpekt av kongen til å høre på deg.
4Absalom sa videre: Å, om jeg var satt til dommer i landet, så hver som hadde en sak eller klage kunne komme til meg! Da skulle jeg gi ham rett.
5Og når noen kom nær for å bøye seg for ham, rakte han ut hånden, tok ham i hånden og kysset ham.
6Slik gjorde Absalom mot hele Israel som kom til kongen for å få dom. På den måten stjal Absalom hjertene til Israels menn.
7Etter førti år hendte det at Absalom sa til kongen: Jeg ber deg, la meg dra og oppfylle mitt løfte, som jeg har lovet Herren, i Hebron.
8Da reiste kongen seg og satte seg i porten. Og de meldte til hele folket: Se, kongen sitter i porten! Da kom hele folket fram for kongen. Men Israel hadde flyktet, hver til sitt telt.
9Og hele folket var i strid i alle Israels stammer og sa: Kongen har frelst oss fra våre fienders hånd, og han har fridd oss ut av filisternes hånd; og nå har han flyktet ut av landet for Absalom.
10Og Absalom, som vi salvet til å være over oss, er død i striden. Hvorfor taler dere da ikke om å føre kongen tilbake?
13Da kom det en budbærer til David og sa: Hjertene til Israels menn har vendt seg til Absalom.
14Da sa David til alle sine tjenere som var hos ham i Jerusalem: Stå opp, la oss flykte, ellers slipper vi ikke unna Absalom! Skynd dere å dra, så han ikke brått når oss igjen, fører ulykke over oss og slår byen med sverd.
34Men Absalom flyktet. Og unggutten som holdt vakt, løftet blikket og så: Se, det kom en stor flokk på veien opp langs fjellsiden bak ham.
24Kongen sa: La ham gå til sitt eget hus, men han skal ikke se mitt ansikt. Så gikk Absalom til sitt eget hus og fikk ikke se kongens ansikt.
9Se, nå har han gjemt seg i en hule eller et annet sted. Når noen av dine blir slått i første trefning, vil enhver som hører det, si: Det er blitt et nederlag blant dem som følger Absalom.
24David kom så til Mahanaim. Absalom gikk over Jordan, han og alle Israels menn med ham.
4Dette forslaget behaget Absalom og alle Israels eldste.
5Så sa Absalom: Kall også hit Husjai arkitten, så får vi høre hva også han sier.
36Og straks han hadde sagt dette, kom kongens sønner. De hevet stemmen og gråt, og kongen og alle hans tjenere gråt bittert.
7Men vis godhet mot Barsillai gileadittens sønner, og la dem være blant dem som spiser ved ditt bord. For slik kom de meg i møte da jeg flyktet for din bror Absalom.
10Men Absalom sendte utsendinger gjennom alle Israels stammer og sa: Så snart dere hører lyden av hornet, skal dere si: Absalom er blitt konge i Hebron.
9Absalom støtte på Davids tjenere. Absalom red på et muldyr, og muldyret kom inn under de tette grenene på en stor eik. Hodet hans hang seg fast i eiken, og han ble hengende mellom himmel og jord, mens muldyret han satt på, løp videre.
10En mann så det og meldte det til Joab og sa: Se, jeg så Absalom henge i en eik.