2 Samuelsbok 15:13
Da kom det en budbærer til David og sa: Hjertene til Israels menn har vendt seg til Absalom.
Da kom det en budbærer til David og sa: Hjertene til Israels menn har vendt seg til Absalom.
Da kom en budbærer til David og sa: «Israels menns hjerter har vendt seg til Absalom.»
En budbringer kom til David og sa: «Israels folks hjerter har vendt seg til Absalom.»
Det kom en budbærer til David og sa: Israels menns hjerter følger Absalom.
En budbærer kom til David og sa: «Hjertet til Israels menn har snudd seg etter Absalom.»
Da kom en budbringer til David og sa: Israels menns hjerter har vendt seg til Absalom.
Og det kom en budbringer til David og sa: Israels menns hjerter er helt bak Absalom.
En budbringer kom til David og sa: 'Israels folks hjerter har vendt seg til Absalom!'
En budbringer kom til David og sa: 'Hjertene til Israels menn følger nå Absalom.'
En budbringer kom til David og sa: Israels folks hjerter er med Absalom.
En budbringer kom til David og sa: «Folket i Israel har sine hjerter vendt mot Absalom.»
En budbringer kom til David og sa: Israels folks hjerter er med Absalom.
En budbringer kom til David og sa: «Hjertene til Israels menn har vendt seg til Absalom.»
Then a messenger came to David and reported, 'The hearts of the men of Israel are with Absalom.'
En budbringer kom til David og sa: 'Israelittenes hjerter har vendt seg til Absalom.'
Da kom En, som forkyndte det for David og sagde: Hver Mands Hjerte i Israel er efter Absalom.
And there came a messenger to David, saying, The hearts of the men of Israel are after Absalom.
En budbringer kom til David og sa: Israels folks hjerter har vendt seg til Absalom.
And there came a messenger to David, saying, The hearts of the men of Israel are with Absalom.
En budbringer kom til David og sa: Israels menn har gitt sitt hjerte til Absalom.
En som brakte nyheter kom til David og sa: 'Israels menns hjerter har blitt vendt til Absalom.'
Da kom det en budbringer til David og sa: "Israels folks hjerter følger Absalom."
En mann kom til David og sa: Israels menn har vendt hjertene sine til Absalom.
Then came one which tolde Dauid, and sayde, that the hert of euery man in Israel folowed Absalom.
Then came a messenger to Dauid, saying, The hearts of the men of Israel are turned after Absalom.
And ther came a messenger to Dauid, and sayde: The heartes of the men of Israel are turned after Absalom.
¶ And there came a messenger to David, saying, The hearts of the men of Israel are after Absalom.
There came a messenger to David, saying, The hearts of the men of Israel are after Absalom.
And he who is declaring tidings cometh in unto David, saying, `The heart of the men of Israel hath been after Absalom.'
And there came a messenger to David, saying, The hearts of the men of Israel are after Absalom.
And there came a messenger to David, saying, The hearts of the men of Israel are after Absalom.
And one came to David and said, The hearts of the men of Israel have gone after Absalom.
A messenger came to David, saying, "The hearts of the men of Israel are after Absalom."
David Flees from Jerusalem Then a messenger came to David and reported,“The men of Israel are loyal to Absalom!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Slik gjorde Absalom mot hele Israel som kom til kongen for å få dom. På den måten stjal Absalom hjertene til Israels menn.
10Men Absalom sendte utsendinger gjennom alle Israels stammer og sa: Så snart dere hører lyden av hornet, skal dere si: Absalom er blitt konge i Hebron.
11Sammen med Absalom dro det også to hundre menn ut fra Jerusalem, som var innbudt; de gikk i god tro og visste ikke noe.
12Absalom sendte også bud etter Ahitofel, gilonitten, Davids rådgiver, fra hans by, fra Gilo, mens han ofret. Og sammensvergelsen ble sterk, for folket strømmet stadig til Absalom.
15Absalom og hele folket, Israels menn, kom til Jerusalem, og Ahitofel var med ham.
1Joab, sønn av Seruja, forstod at kongens hjerte var vendt mot Absalom.
24David kom så til Mahanaim. Absalom gikk over Jordan, han og alle Israels menn med ham.
14Da sa David til alle sine tjenere som var hos ham i Jerusalem: Stå opp, la oss flykte, ellers slipper vi ikke unna Absalom! Skynd dere å dra, så han ikke brått når oss igjen, fører ulykke over oss og slår byen med sverd.
15Kongens tjenere sa til kongen: Se, dine tjenere er klare til å gjøre alt min herre kongen bestemmer.
29Absaloms tjenere gjorde mot Amnon slik Absalom hadde befalt. Da reiste alle kongens sønner seg, og hver satte seg på sitt muldyr og flyktet.
30Mens de ennå var på veien, kom det bud til David og sa: Absalom har drept alle kongens sønner; det er ikke én av dem igjen.
37Så kom Husjaj, Davids venn, inn i byen, og Absalom kom til Jerusalem.
8Da reiste kongen seg og satte seg i porten. Og de meldte til hele folket: Se, kongen sitter i porten! Da kom hele folket fram for kongen. Men Israel hadde flyktet, hver til sitt telt.
9Og hele folket var i strid i alle Israels stammer og sa: Kongen har frelst oss fra våre fienders hånd, og han har fridd oss ut av filisternes hånd; og nå har han flyktet ut av landet for Absalom.
10Og Absalom, som vi salvet til å være over oss, er død i striden. Hvorfor taler dere da ikke om å føre kongen tilbake?
11Kong David sendte bud til prestene Sadok og Abjatar og sa: Tal til Judas eldste: Hvorfor er dere de siste til å føre kongen tilbake til hans hus, siden ordet fra hele Israel allerede er kommet til kongen, til hans hus?
34Men Absalom flyktet. Og unggutten som holdt vakt, løftet blikket og så: Se, det kom en stor flokk på veien opp langs fjellsiden bak ham.
35Da sa Jonadab til kongen: Se, kongens sønner kommer; det er som din tjener sa.
36Og straks han hadde sagt dette, kom kongens sønner. De hevet stemmen og gråt, og kongen og alle hans tjenere gråt bittert.
37Men Absalom flyktet og dro til Talmai, sønn av Ammihud, kongen i Gesjur. Og David sørget over sin sønn hver dag.
9Se, nå har han gjemt seg i en hule eller et annet sted. Når noen av dine blir slått i første trefning, vil enhver som hører det, si: Det er blitt et nederlag blant dem som følger Absalom.
10Selv den tapreste, han som har løvehjerte, vil miste motet helt. For hele Israel vet at din far er en mektig mann, og at de som er med ham, er tapre menn.
1Dessuten sa Ahitofel til Absalom: La meg nå velge ut tolv tusen mann, så vil jeg bryte opp og forfølge David i natt.
2Jeg vil falle over ham mens han er trett og kraftløs og skremme ham, så alt folket som er med ham, flykter; jeg skal bare slå kongen.
4Dette forslaget behaget Absalom og alle Israels eldste.
5Så sa Absalom: Kall også hit Husjai arkitten, så får vi høre hva også han sier.
1Deretter skaffet Absalom seg vogner og hester, og femti mann til å løpe foran ham.
2Absalom sto tidlig opp og stilte seg ved veien ved byporten. Og hver gang noen som hadde en tvist kom til kongen for å få dom, ropte Absalom på ham og sa: Fra hvilken by er du? Han svarte: Din tjener er fra en av Israels stammer.
3Da sa Absalom til ham: Se, saken din er god og rett, men det er ingen som er utpekt av kongen til å høre på deg.
30David gikk opp stigningen mot Oljeberget og gråt mens han gikk opp; han hadde hodet dekket og gikk barbent. Og alle som var med ham, dekket hver sitt hode, og de gikk opp, gråtende mens de gikk.
31Noen fortalte David: Ahitofel er blant dem som har sammensverget seg med Absalom. Da sa David: Å, Herre, jeg ber deg, gjør Ahitofels råd til dårskap.
14Da sa Absalom og alle mennene i Israel: Rådet til Husjai arkitten er bedre enn rådet til Ahitofel. For Herren hadde bestemt å gjøre det gode rådet fra Ahitofel til intet, for å føre ulykke over Absalom.
15Husjai sa så til prestene Sadok og Abjatar: Slik og slik rådet Ahitofel Absalom og Israels eldste, og slik og slik har jeg rådet.
16Send nå i all hast og si til David: Dere må ikke bli natten over ved vadestedene i ørkenen, men kom dere raskt over, så ikke kongen og alt folket som er med ham, blir oppslukt.
24Absalom kom til kongen og sa: Se, din tjener har saueklipping; la kongen og hans tjenere gå med din tjener, jeg ber deg.
39Og kong David lengtet etter å dra ut til Absalom; for han hadde funnet trøst når det gjaldt Amnon, siden han var død.
20Da Absaloms tjenere kom til kvinnen i huset og spurte: Hvor er Ahimaas og Jonatan? svarte kvinnen: De har gått over bekken. Da de lette uten å finne dem, vendte de tilbake til Jerusalem.
21Etter at de var dratt bort, kom de opp av brønnen, gikk og fortalte det til kong David og sa til David: Bryt opp og gå raskt over vannet, for slik har Ahitofel rådet mot dere.
34Men hvis du vender tilbake til byen og sier til Absalom: Jeg vil være din tjener, konge; slik jeg har vært din fars tjener til nå, slik vil jeg nå også være din tjener, da kan du for min skyld forpurre Ahitofels råd.
5Kongen befalte Joab, Abisjai og Ittai: Vis mildhet for min skyld mot den unge mannen Absalom. Og alt folket hørte hvordan kongen gav alle offiserene ordre angående Absalom.
32Absalom svarte Joab: Se, jeg sendte bud på deg og sa: Kom hit, så jeg kunne sende deg til kongen og si: Hvorfor er jeg kommet fra Gesjur? Det hadde vært godt for meg å være der ennå. La meg nå få se kongens ansikt. Er det skyld hos meg, så la ham drepe meg.
33Joab gikk da til kongen og fortalte ham dette. Kongen lot kalle Absalom. Han kom til kongen og bøyde seg med ansiktet mot jorden for kongen, og kongen kysset Absalom.
20Da sa Absalom til Ahitofel: Legg råd dere imellom om hva vi skal gjøre.
17Absalom sa til Husjai: Er dette din troskap mot din venn? Hvorfor gikk du ikke med din venn?
23Så brøt Joab opp, dro til Gesjur og førte Absalom til Jerusalem.
12Da vendte Davids unge menn om, dro tilbake og fortalte ham alle disse ordene.
1Og det ble meldt Joab: Se, kongen gråter og sørger over Absalom.
15Og ti unge menn, Joabs våpenbærere, omringet Absalom, slo ham og drepte ham.
3Og folket snek seg den dagen inn i byen, slik folk som skammer seg, sniker seg bort når de har flyktet i strid.
29Da sendte Absalom bud på Joab for å be ham gå til kongen for ham, men han ville ikke komme til ham. Han sendte bud en gang til, for annen gang, men han ville ikke komme.