2 Samuelsbok 13:39
Og kong David lengtet etter å dra ut til Absalom; for han hadde funnet trøst når det gjaldt Amnon, siden han var død.
Og kong David lengtet etter å dra ut til Absalom; for han hadde funnet trøst når det gjaldt Amnon, siden han var død.
Kong David ga opp å dra ut mot Absalom; han var blitt trøstet etter Amnon, som var død.
Og kong David lengtet etter å dra ut til Absalom; han hadde funnet trøst etter Amnon, som var død.
Kong Davids sjel lengtet etter å dra ut til Absalom, for han var trøstet over Amnon, som jo var død.
Davids hjerte lengtet etter Absalom, for han var trøstet over Amnon, som var død.
Kong Davids sjel lengtet etter å dra til Absalom, for han hadde funnet trøst etter Amnon, da han var død.
Og sjelen til kong David lengtet etter å gå ut til Absalom; for han var trøstet angående Amnon, siden han var død.
Og kong David ønsket å reise ut til Absalom, for han hadde funnet trøst etter Amnon, som var død.
David, kongen, lengtet etter å gå ut til Absalom, for han hadde trøstet seg over Amnons død.
Kong David lengtet etter å dra ut til Absalom, for han var trøstet over Amnons død.
Kong Davids hjerte lengtet etter å få møte Absalom, for han fant trøst i at Amnon nå var død.
Kong David lengtet etter å dra ut til Absalom, for han var trøstet over Amnons død.
Kong David lengtet etter å gå ut mot Absalom, for han var trøstet etter Amnons død.
King David longed to go to Absalom, for he had been consoled concerning Amnon’s death.
Kong David lengtet etter å gå til Absalom, for han hadde sluttet å sørge over Amnon, siden han var død.
Og Kong Davids (Sjæl) længtes efter at drage ud til Absalom; thi han havde trøstet sig over Amnon, at han var død.
And the soul of king David longed to go forth unto Absalom: for he was comforted concerning Amnon, seeing he was dead.
Kong David lengtet etter å gå ut til Absalom, for han hadde blitt trøstet over Amnons død.
And King David longed to go forth to Absalom: for he was comforted concerning Amnon, since he was dead.
[sinnet til] kong David lengtet etter å gå til Absalom; for han var trøstet over Amnon, for han var død.
Kong Davids ånd lengtet etter å dra til Absalom, for han hadde fått trøst for Amnon, som nå var død.
Og kong David lengtet etter å gå ut til Absalom; for han var trøstet etter Amnon, da han så at han var død.
Davids hjerte lengtet etter Absalom, for han var trøstet over Amnons død.
And kynge Dauid ceassed from goinge out agaynst Absalom, for he had comforted him selfe ouer Ammon that he was deed.
And King Dauid desired to go forth vnto Absalom, because he was pacified concerning Amnon, seeing he was dead.
And king Dauid desired to go foorth vnto Absalom: For where as Amnon was dead, he was comforted ouer him.
And [the soul of] king David longed to go forth unto Absalom: for he was comforted concerning Amnon, seeing he was dead.
[the soul of] king David longed to go forth to Absalom: for he was comforted concerning Amnon, seeing he was dead.
and `the soul of' king David determineth to go out unto Absalom, for he hath been comforted for Amnon, for `he is' dead.
And `the soul of' king David longed to go forth unto Absalom: for he was comforted concerning Amnon, seeing he was dead.
And [the soul of] king David longed to go forth unto Absalom: for he was comforted concerning Amnon, seeing he was dead.
And the heart of David was wasted with desire for Absalom: for he was comforted for the death of Amnon.
[the soul of] king David longed to go forth to Absalom: for he was comforted concerning Amnon, since he was dead.
The king longed to go to Absalom, for he had since been consoled over the death of Amnon.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
23Etter to hele år hadde Absalom saueklipping i Baal-Hazor, som ligger ved Efraim, og Absalom innbød alle kongens sønner.
24Absalom kom til kongen og sa: Se, din tjener har saueklipping; la kongen og hans tjenere gå med din tjener, jeg ber deg.
25Kongen sa til Absalom: Nei, min sønn, la oss ikke alle gå nå, så vi ikke blir deg til byrde. Han ba ham inntrengende, men han ville ikke gå; og han velsignet ham.
26Da sa Absalom: Hvis ikke, så la min bror Amnon gå med oss, jeg ber deg. Kongen sa til ham: Hvorfor skulle han gå med deg?
27Men Absalom presset ham, så han lot Amnon og alle kongens sønner gå med ham.
28Absalom hadde gitt sine tjenere denne ordre: Legg merke til når Amnons hjerte er lett av vin. Når jeg så sier til dere: Slå Amnon! – da skal dere drepe ham. Frykt ikke; er det ikke jeg som har befalt dere? Vær sterke og tapre.
29Absaloms tjenere gjorde mot Amnon slik Absalom hadde befalt. Da reiste alle kongens sønner seg, og hver satte seg på sitt muldyr og flyktet.
30Mens de ennå var på veien, kom det bud til David og sa: Absalom har drept alle kongens sønner; det er ikke én av dem igjen.
31Da reiste kongen seg, flerret klærne sine og la seg på jorden; og alle hans tjenere sto ved med klærne sine flerret.
32Da tok Jonadab, sønn av Sjima, Davids bror, til orde og sa: La ikke min herre mene at de har drept alle de unge mennene, kongens sønner; for bare Amnon er død. Etter Absaloms beslutning har dette vært bestemt fra den dagen han tvang sin søster Tamar.
33La derfor ikke min herre kongen ta dette så tungt, og tro at alle kongens sønner er døde; for bare Amnon er død.
34Men Absalom flyktet. Og unggutten som holdt vakt, løftet blikket og så: Se, det kom en stor flokk på veien opp langs fjellsiden bak ham.
35Da sa Jonadab til kongen: Se, kongens sønner kommer; det er som din tjener sa.
36Og straks han hadde sagt dette, kom kongens sønner. De hevet stemmen og gråt, og kongen og alle hans tjenere gråt bittert.
37Men Absalom flyktet og dro til Talmai, sønn av Ammihud, kongen i Gesjur. Og David sørget over sin sønn hver dag.
38Så flyktet Absalom og dro til Gesjur, og han var der i tre år.
32Kongen spurte kusjitten: Går det bra med den unge Absalom? Kusjitten svarte: Måtte min herre kongens fiender og alle som reiser seg for å gjøre deg ondt, bli som den unge mannen.
33Kongen ble dypt rystet. Han gikk opp i rommet over porten og gråt. Mens han gikk, sa han: Å, min sønn Absalom, min sønn, min sønn Absalom! Om jeg bare hadde fått dø i ditt sted! Å Absalom, min sønn, min sønn!
1Og det ble meldt Joab: Se, kongen gråter og sørger over Absalom.
2Og seieren den dagen ble forvandlet til sorg for hele folket, for folket hørte den dagen at kongen var bedrøvet over sin sønn.
3Og folket snek seg den dagen inn i byen, slik folk som skammer seg, sniker seg bort når de har flyktet i strid.
4Men kongen dekket til ansiktet, og kongen ropte høyt: Å, min sønn Absalom! Absalom, min sønn, min sønn!
24David kom så til Mahanaim. Absalom gikk over Jordan, han og alle Israels menn med ham.
32Absalom svarte Joab: Se, jeg sendte bud på deg og sa: Kom hit, så jeg kunne sende deg til kongen og si: Hvorfor er jeg kommet fra Gesjur? Det hadde vært godt for meg å være der ennå. La meg nå få se kongens ansikt. Er det skyld hos meg, så la ham drepe meg.
33Joab gikk da til kongen og fortalte ham dette. Kongen lot kalle Absalom. Han kom til kongen og bøyde seg med ansiktet mot jorden for kongen, og kongen kysset Absalom.
13Da kom det en budbærer til David og sa: Hjertene til Israels menn har vendt seg til Absalom.
1Joab, sønn av Seruja, forstod at kongens hjerte var vendt mot Absalom.
9Og hele folket var i strid i alle Israels stammer og sa: Kongen har frelst oss fra våre fienders hånd, og han har fridd oss ut av filisternes hånd; og nå har han flyktet ut av landet for Absalom.
10Og Absalom, som vi salvet til å være over oss, er død i striden. Hvorfor taler dere da ikke om å føre kongen tilbake?
23Men nå er det dødt. Hvorfor skulle jeg da faste? Kan jeg få ham tilbake? Jeg skal gå til ham, men han kommer ikke tilbake til meg.
24David trøstet sin hustru Batseba. Han gikk inn til henne og lå med henne, og hun fødte en sønn. Han ga ham navnet Salomo. Herren elsket ham.
23Så brøt Joab opp, dro til Gesjur og førte Absalom til Jerusalem.
24Kongen sa: La ham gå til sitt eget hus, men han skal ikke se mitt ansikt. Så gikk Absalom til sitt eget hus og fikk ikke se kongens ansikt.
28Absalom bodde to hele år i Jerusalem uten å få se kongens ansikt.
29Da sendte Absalom bud på Joab for å be ham gå til kongen for ham, men han ville ikke komme til ham. Han sendte bud en gang til, for annen gang, men han ville ikke komme.
1Etter dette hendte det at Absalom, Davids sønn, hadde en vakker søster som het Tamar; og Amnon, Davids sønn, elsket henne.
4Han sa til ham: Hvorfor er du, som kongens sønn, mager fra dag til dag? Vil du ikke fortelle meg det? Amnon sa til ham: Jeg elsker Tamar, min bror Absaloms søster.
20Og hennes bror Absalom sa til henne: Har din bror Amnon vært hos deg? Men ti nå stille, min søster; han er din bror. Ta deg ikke dette så nær. Så ble Tamar boende ensom i sin bror Absaloms hus.
21Da kong David hørte om alt dette, ble han meget vred.
6Slik gjorde Absalom mot hele Israel som kom til kongen for å få dom. På den måten stjal Absalom hjertene til Israels menn.
7Etter førti år hendte det at Absalom sa til kongen: Jeg ber deg, la meg dra og oppfylle mitt løfte, som jeg har lovet Herren, i Hebron.
31David sa til Joab og til alt folket som var med ham: Riv klærne deres, bind sekkestrie om dere og sørg foran Abner! Og kong David selv fulgte båren.
21Kongen sa da til Joab: Se, nå har jeg gjort dette. Gå derfor og hent den unge mannen Absalom tilbake.
9Se, nå har han gjemt seg i en hule eller et annet sted. Når noen av dine blir slått i første trefning, vil enhver som hører det, si: Det er blitt et nederlag blant dem som følger Absalom.
9Kongen sa til ham: Gå i fred. Så sto han opp og dro til Hebron.
5Kongen befalte Joab, Abisjai og Ittai: Vis mildhet for min skyld mot den unge mannen Absalom. Og alt folket hørte hvordan kongen gav alle offiserene ordre angående Absalom.
19Da sa Ahimaas, sønn av Sadok: La meg løpe og bringe kongen bud om at Herren har hevnet ham på hans fiender.
17David klaget over Saul og over Jonatan, hans sønn, med denne klagesangen:
14Da sa Joab: Jeg kan ikke stå her og kaste bort tiden med deg. Han tok tre spyd i hånden og stakk dem gjennom hjertet på Absalom, mens han ennå var i live der inne i eiken.
4Dette forslaget behaget Absalom og alle Israels eldste.