Han hørte Labans sønner si: Jakob har tatt alt som var vår fars, og av det som var vår fars har han skaffet seg all denne rikdommen.

Og Jakob la merke til Labans ansikt; se, det var ikke som før mot ham.

Da sa Herren til Jakob: Vend tilbake til dine fedres land og til din slekt, så vil jeg være med deg.

Jakob sendte bud og kalte Rakel og Lea ut på marken til buskapen sin,

og han sa til dem: Jeg ser på deres fars ansikt at det ikke er som før mot meg, men min fars Gud har vært med meg.

Dere vet at jeg med all min kraft har tjent deres far.

Deres far har bedratt meg og endret lønnen min ti ganger, men Gud lot ham ikke skade meg.

Sa han: «De flekkete skal være din lønn», så fikk hele buskapen flekker; og sa han: «De stripete skal være din lønn», så fikk hele buskapen striper.

Slik har Gud tatt buskapen fra deres far og gitt den til meg.

Da buskapen kom i brunst, hendte det at jeg løftet blikket og så i en drøm: Hanndyrene som sprang på buskapen var stripete, flekkete og spraglete.

Og Guds engel talte til meg i en drøm og sa: «Jakob!» Jeg svarte: «Her er jeg.»

Da sa han: «Løft nå blikket og se: Alle hanndyrene som springer på buskapen, er stripete, flekkete og spraglete. For jeg har sett alt det Laban gjør mot deg.»

«Jeg er Gud i Betel, der du salvet støtten og avla et løfte til meg. Stå nå opp, bryt opp fra dette landet og vend tilbake til landet der din slekt bor.»

Da svarte Rakel og Lea ham: «Har vi fortsatt noen del eller arv i vår fars hus?

Regner han oss ikke som fremmede? For han har solgt oss og til og med fortært pengene våre.

For all den rikdom Gud har tatt fra vår far, tilhører oss og våre barn. Gjør derfor alt det Gud har sagt til deg.»

Da sto Jakob opp og satte sønnene og konene sine på kameler,

og han førte bort all buskapen sin og alt han hadde vunnet, buskapen han hadde skaffet seg i Paddan-Aram, for å dra til sin far Isak i Kanaans land.

Mens Laban var borte for å klippe sauene sine, stjal Rakel husgudene som tilhørte hennes far.

Jakob stakk av uten at Laban araméeren merket det; han fortalte ham ikke at han rømte.

Så flyktet han med alt han hadde. Han brøt opp, krysset elven og satte kursen mot fjellet Gilead.

Den tredje dagen fikk Laban høre at Jakob var flyktet.

Han tok med seg sine brødre og forfulgte ham i sju dagers reise, og de tok ham igjen i Gilead-fjellet.

Men Gud kom til Laban araméeren i en drøm om natten og sa til ham: «Vokt deg for å si noe til Jakob, verken godt eller ondt.»

Da nådde Laban Jakob igjen. Jakob hadde slått opp teltet i fjellet, og Laban og hans brødre slo leir i Gilead-fjellet.

Og Laban sa til Jakob: «Hva er det du har gjort? Du har stjålet deg bort fra meg og ført bort døtrene mine som fanger tatt med sverd!

Hvorfor rømte du i hemmelighet og stjal deg bort fra meg uten å fortelle meg det, så jeg kunne ha sendt deg av sted med glede og sanger, med tromme og harpe?

Du gav meg ikke engang lov til å kysse sønnene og døtrene mine. Du har handlet uklokt.»

«Jeg kunne ha gjort dere ondt. Men deres fars Gud talte til meg i natt og sa: Vokt deg for å si noe til Jakob, verken godt eller ondt.

Og nå, selv om du nødvendigvis ville dra fordi du lengtet så sterkt etter din fars hus, hvorfor har du da stjålet gudene mine?»

Jakob svarte Laban: «Fordi jeg var redd. Jeg tenkte at du kanskje ville ta døtrene dine fra meg med makt.

Men den du finner gudene dine hos, skal ikke få leve. Foran våre brødre, undersøk nøye hva som er ditt hos meg, og ta det med deg.» Jakob visste ikke at Rakel hadde stjålet dem.

Så gikk Laban inn i Jakobs telt, og inn i Leas telt, og inn i teltene til de to tjenestekvinnene, men han fant dem ikke. Da gikk han ut av Leas telt og inn i Rakels telt.

Rakel hadde tatt husgudene og lagt dem i kamelens sal og satt seg på dem. Laban gjennomsøkte hele teltet, men fant dem ikke.

Hun sa til sin far: «Ta det ikke ille opp, herre, at jeg ikke kan reise meg for deg; for det er med meg som det pleier å være med kvinner.» Han lette, men fant ikke husgudene.

Da ble Jakob vred og tok Laban hardt i rette. Han sa til Laban: «Hva er min skyld? Hva er min synd, siden du har forfulgt meg så heftig?

Når du nå har gjennomsøkt alle mine eiendeler, hva av husets eiendeler har du funnet? Sett det her fram for mine og dine brødre, så de kan dømme mellom oss to.

I tjue år har jeg vært hos deg. Dine søyer og geiter har ikke kastet, og værene i flokken din har jeg ikke spist.

Det som rovdyrene hadde revet, brakte jeg ikke til deg; jeg bar tapet. Du krevde det av min hånd, enten det var stjålet om dagen eller stjålet om natten.

Slik hadde jeg det: Om dagen fortærte tørken meg, og om natten kulden, og søvnen forsvant fra øynene mine.

I tjue år har jeg vært i ditt hus. Jeg tjente deg i fjorten år for dine to døtre og seks år for din buskap, og du har endret lønnen min ti ganger.

Hadde ikke min fars Gud, Abrahams Gud, han som Isak fryktet, vært med meg, ville du nå sikkert ha sendt meg bort tomhendt. Men Gud har sett min nød og mine henders slit og refset deg i natt.

Da svarte Laban og sa til Jakob: «Disse døtrene er mine døtre, og disse barna er mine barn, og denne buskapen er min buskap, og alt du ser, er mitt. Men hva kan jeg i dag gjøre for disse døtrene mine eller for barna de har født?

Kom nå, la oss slutte en pakt, du og jeg, og den skal være et vitne mellom meg og deg.»

Da tok Jakob en stein og satte den opp som en støtte.

Og Jakob sa til sine brødre: «Sank sammen steiner!» De tok steiner og laget en røys, og de spiste der på røysen.

Laban kalte den Jegar-Sahaduta, men Jakob kalte den Galeed.

Da sa Laban: «Denne røysen skal i dag være et vitne mellom meg og deg.» Derfor ble den kalt Galeed,

og Mispa, for han sa: «Herren våke mellom meg og deg når vi er borte fra hverandre.»

Hvis du gjør døtrene mine noe vondt, eller hvis du tar andre koner ved siden av døtrene mine – selv om ingen andre er her – så se: Gud er vitne mellom meg og deg.»

Laban sa til Jakob: «Se denne røysen og se denne støtten som jeg har satt mellom meg og deg.

Denne røysen skal være et vitne, og denne støtten skal være et vitne: Jeg skal ikke gå forbi denne røysen til deg, og du skal ikke gå forbi denne røysen og denne støtten til meg for å gjøre skade.

Abrahams Gud og Nahors Gud, deres fars Gud, få dømme mellom oss.» Jakob svor ved han som Isak fryktet.

Deretter ofret Jakob på fjellet og innbød brødrene sine til et måltid. De spiste og ble natten over på fjellet.

Tidlig neste morgen sto Laban opp, kysset sønnene og døtrene sine og velsignet dem. Så dro Laban av sted og vendte tilbake til sitt sted.