Så dro Jakob videre, og Guds engler møtte ham.

Da Jakob så dem, sa han: Dette er Guds leir. Og han kalte stedet Mahanaim.

Jakob sendte budbærere i forveien til Esau, broren sin, til landet Se'ir, Edoms land.

Han bød dem og sa: Slik skal dere si til min herre Esau: Din tjener Jakob sier: Jeg har bodd hos Laban og blitt der til nå.

Jeg har okser og esler, småfe og storfe, tjenere og tjenestekvinner. Jeg har sendt bud til min herre for å fortelle det, for at jeg kan finne nåde i dine øyne.

Budbærerne kom tilbake til Jakob og sa: Vi kom til din bror Esau, og han kommer også for å møte deg, og fire hundre mann med ham.

Da ble Jakob svært redd og grepet av angst. Han delte folket som var med ham, og småfeet, storfeet og kamelene, i to leirer.

Han sa: Hvis Esau kommer over den ene leiren og slår den, skal den andre leiren som er igjen slippe unna.

Og Jakob sa: Å Gud, min far Abrahams Gud og min far Isaks Gud, du, Herren, som sa til meg: Vend tilbake til landet ditt og til slekten din, så vil jeg gjøre vel mot deg.

Jeg er ikke verdig den minste av all den miskunn og all den trofasthet du har vist din tjener. For med staven min gikk jeg over denne Jordan, og nå er jeg blitt til to leirer.

Frels meg, jeg ber deg, fra min brors hånd, fra Esaus hånd! For jeg frykter at han kommer og slår i hjel meg og mor med barn.

Du har jo sagt: Jeg vil sannelig gjøre vel mot deg og gjøre din ætt som havets sand, som ikke kan telles for mengde.

Han ble der den samme natten, og av det som han hadde for hånden tok han en gave til broren sin Esau:

To hundre geiter og tjue bukker, to hundre søyer og tjue værer,

tretti melkekameler med ungene deres, førti kyr og ti okser, tjue eselhopper og ti føll.

Han overlot dem til tjenerne sine, hver flokk for seg, og sa til tjenerne: Gå i forveien, og la det være et mellomrom mellom flokk og flokk.

Til den første bød han: Når broren min Esau møter deg og spør: Hvem hører du til? Hvor skal du? Og hvem eier alt dette som er foran deg?

da skal du si: De tilhører din tjener Jakob; det er en gave sendt til min herre Esau. Og se, han er selv bak oss.

Slik bød han også den andre og den tredje og alle som fulgte flokkene: På denne måten skal dere tale til Esau når dere møter ham.

Og dere skal også si: Se, din tjener Jakob er bak oss. For han sa: Jeg vil gjøre ham mild med gaven som går foran meg; siden vil jeg se ansiktet hans. Kanskje vil han ta imot meg.

Slik gikk gaven i forveien, mens han selv ble i leiren den natten.

Den natten sto han opp, tok sine to koner, sine to tjenestekvinner og sine elleve sønner og gikk over vadestedet ved Jabbok.

Han tok dem og førte dem over bekken og sendte også over alt han eide.

Jakob ble igjen alene, og en mann kjempet med ham til det grydde av dag.

Da han så at han ikke kunne vinne over ham, rørte han ved hofteskålen hans, og Jakobs hofteskål gikk ut av ledd mens han kjempet med ham.

Han sa: Slipp meg, for det gryr av dag. Men han sa: Jeg slipper deg ikke uten at du velsigner meg.

Han sa til ham: Hva heter du? Han svarte: Jakob.

Da sa han: Du skal ikke lenger hete Jakob, men Israel, for du har kjempet med Gud og med mennesker og vunnet.

Jakob spurte ham: Si meg, jeg ber deg, hva du heter. Han sa: Hvorfor spør du etter navnet mitt? Og han velsignet ham der.

Jakob kalte stedet Peniel, for jeg har sett Gud ansikt til ansikt, og livet mitt ble berget.

Da han gikk forbi Penuel, steg solen opp over ham, og han haltet på grunn av hoften.

Derfor spiser ikke Israels barn den senen som trakk seg sammen, den som er over hofteskålen, til denne dag. For han rørte ved Jakobs hofteskål i den senen som trakk seg sammen.