2 Samuelsbok 1:17

Norsk KJV Aug 2025

David klaget over Saul og over Jonatan, hans sønn, med denne klagesangen:

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Krøn 35:25 : 25 Jeremia stemte i en klagesang over Josjia. Alle sangerne, menn og kvinner, har siden omtalt Josjia i sine klagesanger til denne dag og gjort det til en skikk i Israel. Se, de er skrevet ned i klagesangene.
  • Jer 9:17-21 : 17 Så sier Herren, hærskarenes Gud: Tenk etter, kall på klagekvinnene så de kan komme; send bud etter kyndige kvinner, så de kan komme. 18 La dem skynde seg og stemme i en klagesang for oss, så øynene våre renner over av tårer og øyelokkene våre flommer av vann. 19 For en klagerøst høres fra Sion: Hvordan er vi plyndret! Vi er dypt beskjemmet og forvirret, fordi vi har forlatt landet, fordi boligene våre har kastet oss ut. 20 Men hør Herrens ord, dere kvinner, og la øret ta imot ordet fra hans munn. Lær døtrene deres klagesang, og lær hver av dere naboen sin sørgesang. 21 For døden har steget inn gjennom vinduene våre, kommet inn i palassene våre, for å ta bort barna ute og de unge mennene fra gatene.
  • 1 Mos 50:11 : 11 Da landets innbyggere, kanaaneerne, så sorgen på Atads treskeplass, sa de: Dette er en tung sorg for egypterne. Derfor ble stedet kalt Abel-Misraim, som ligger bortenfor Jordan.
  • 2 Sam 1:19 : 19 Israels pryd er drept på dine høyder. Hvordan er de mektige falt!

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 85%

    11Da tok David tak i klærne sine og rev dem i stykker, og det samme gjorde alle mennene som var hos ham.

    12De sørget og gråt og fastet til kvelden, for Saul og for Jonatan, hans sønn, og for Herrens folk og for Israels hus, fordi de var falt for sverd.

    13David sa til den unge mannen som fortalte ham dette: Hvor er du fra? Han svarte: Jeg er sønn av en innflytter, en amalekitt.

  • 83%

    22Av de falnes blod, av de mektiges fett, vek ikke Jonatans bue tilbake, og Sauls sverd vendte ikke tomt tilbake.

    23Saul og Jonatan, elsket og kjære i livet, og heller ikke i døden ble de skilt. De var raskere enn ørner, de var sterkere enn løver.

    24Israels døtre, gråt over Saul, som kledde dere i skarlagen og i prakt, som satte gullpryd på klærne deres.

    25Hvordan er de mektige falt midt i striden! Å, Jonatan, du ble drept på dine høyder.

    26Jeg sørger over deg, min bror Jonatan. Du var meg så kjær. Din kjærlighet til meg var underfull, mer enn kvinners kjærlighet.

    27Hvordan er de mektige falt, og krigens våpen omkommet!

  • 82%

    4David sa til ham: Hvordan gikk det? Jeg ber deg, fortell meg. Han svarte: Folket har flyktet fra slaget, og mange av folket har også falt og er døde. Også Saul og Jonatan, hans sønn, er døde.

    5Da sa David til den unge mannen som fortalte ham dette: Hvordan vet du at Saul og Jonatan, hans sønn, er døde?

    6Den unge mannen som fortalte det, sa: Da jeg tilfeldigvis kom opp på fjellet Gilboa, se, der støttet Saul seg til spydet sitt, og vognene og rytterne presset ham hardt.

  • 80%

    15Da kalte David på en av de unge mennene og sa: Gå bort og hugg ham ned. Og han slo ham så han døde.

    16Og David sa: Ditt blod være over ditt eget hode, for din egen munn har vitnet mot deg da du sa: Jeg har drept Herrens salvede.

  • 2Filisterne satte etter Saul og sønnene hans, og filisterne drepte Jonatan, Abinadab og Malkisjua, Sauls sønner.

  • 1Og det skjedde, da han var ferdig med å tale til Saul, at Jonatans sjel ble knyttet til Davids sjel, og Jonatan elsket ham som sin egen sjel.

  • 78%

    1Saul sa til sin sønn Jonatan og til alle tjenerne sine at de skulle drepe David.

    2Men Jonatan, Sauls sønn, var svært glad i David. Jonatan fortalte David: Min far Saul søker å drepe deg. Så jeg ber deg: Vær på vakt til i morgen, hold deg på et hemmelig sted og gjem deg.

  • 41Så snart gutten var gått, kom David fram fra stedet mot sør, falt med ansiktet mot jorden og bøyde seg tre ganger. De kysset hverandre og gråt sammen, til David gråt mest.

  • 16Da David hadde talt disse ordene til Saul, sa Saul: Er det din stemme, min sønn David? Og Saul hevet stemmen og gråt.

  • 77%

    12Da gikk David og hentet knoklene av Saul og av hans sønn Jonatan fra mennene i Jabesj i Gilead, som hadde tatt dem bort fra torget i Bet-Sjean, der filistrene hadde hengt dem, etter at filistrene hadde drept Saul på Gilboa.

    13Han førte derfra opp knoklene av Saul og hans sønn Jonatan, og de samlet knoklene av dem som var blitt hengt.

  • 2Filisterne forfulgte Saul og sønnene hans tett, og de drepte Jonatan, Abinadab og Malkisjua, Sauls sønner.

  • 17Saul kjente Davids stemme og sa: Er det din stemme, min sønn David? David sa: Det er min stemme, min herre, konge.

  • 76%

    32Da svarte Jonatan sin far Saul og sa til ham: Hvorfor skal han drepes? Hva har han gjort?

    33Da kastet Saul spydet mot ham for å slå ham i hjel. Da skjønte Jonatan at hans far hadde bestemt seg for å drepe David.

  • 76%

    4Jonatan talte godt om David til sin far Saul og sa: La ikke kongen synde mot sin tjener, mot David, for han har ikke syndet mot deg, og hans gjerninger mot deg har vært meget gode.

    5Han satte livet sitt på spill og slo filisteren i hjel, og Herren gav hele Israel en stor seier. Du så det og gledet deg. Hvorfor vil du da synde mot uskyldig blod ved å drepe David uten grunn?

    6Saul lyttet til Jonatans ord, og Saul sverget: Så sant Herren lever, han skal ikke drepes.

    7Jonatan ropte på David og fortalte ham alt dette. Så førte Jonatan David til Saul, og han var i hans nærhet som før.

  • 31David sa til Joab og til alt folket som var med ham: Riv klærne deres, bind sekkestrie om dere og sørg foran Abner! Og kong David selv fulgte båren.

  • 22Så skjedde det på kampens dag at det ikke fantes verken sverd eller spyd i hånden på noen av folket som var med Saul og Jonatan; bare hos Saul og hos Jonatan, hans sønn, fantes det.

  • 1David sa: Er det ennå noen som er igjen av Sauls hus, så jeg kan vise ham godhet for Jonatans skyld?

  • 5Da sendte David bud til mennene i Jabesj i Gilead og sa til dem: Velsignet være dere av Herren, fordi dere har vist denne godheten mot deres herre, Saul, og begravd ham.

  • 39For så sant Herren lever, han som frelser Israel: selv om det er hos Jonatan, min sønn, skal han sannelig dø. Men ingen av hele folket svarte ham.

  • 1David talte til Herren ordene i denne sangen den dagen da Herren hadde fridd ham fra alle hans fiender og fra Sauls hånd.

  • 57Da David kom tilbake etter at han hadde felt filisteren, tok Abner ham med og førte ham fram for Saul, med filisterens hode i hånden.

  • 18(Han befalte også at Judas barn skulle læres opp i bruk av buen. Se, det står skrevet i Den rettskafnes bok.)

  • 1Og det ble meldt Joab: Se, kongen gråter og sørger over Absalom.

  • 1Etter Sauls død, da David var vendt tilbake fra å ha slått amalekittene, og David hadde vært to dager i Siklag,

  • 1David flyktet fra Najot i Rama, kom og sa til Jonatan: Hva har jeg gjort? Hva er min misgjerning? Og hva er min synd overfor din far, siden han står meg etter livet?

  • 44Saul sa: Gud gjøre så mot meg og mer til: Du skal sannelig dø, Jonatan!

  • 31Da de hørte hva David sa, fortalte de det til Saul, og han sendte bud etter ham.

  • 11Da hele Jabesj i Gilead hørte alt det filisterne hadde gjort mot Saul,

    12sto alle de tapre mennene opp, hentet liket av Saul og likene av sønnene hans, brakte dem til Jabesj, og de begravde knoklene deres under eika i Jabesj og fastet i sju dager.

  • 17Da sa Saul til folket som var med ham: Ta manntall og se hvem som er gått fra oss. Da de hadde tatt manntall, se, Jonatan og våpenbæreren hans var ikke der.

  • 3Så sluttet Jonatan og David en pakt, fordi han elsket ham som sin egen sjel.

  • 18De to sluttet en pakt for Herrens ansikt. David ble værende i skogen, og Jonatan gikk hjem.

  • 8Neste dag, da filisterne kom for å plyndre de falne, fant de Saul og sønnene hans som lå på Gilboa-fjellet.

  • 28Jonatan svarte Saul: David ba meg inntrengende om lov til å gå til Betlehem.