1 Samuelsbok 14:17
Da sa Saul til folket som var med ham: Ta manntall og se hvem som er gått fra oss. Da de hadde tatt manntall, se, Jonatan og våpenbæreren hans var ikke der.
Da sa Saul til folket som var med ham: Ta manntall og se hvem som er gått fra oss. Da de hadde tatt manntall, se, Jonatan og våpenbæreren hans var ikke der.
Da sa Saul til folket som var hos ham: Ta manntall og se hvem som har gått fra oss! De tok manntall, og se, Jonatan og våpenbæreren hans var borte.
Da sa Saul til folket som var med ham: Tell og se hvem som har gått fra oss! De telte, og se, Jonatan og våpenbæreren hans var ikke der.
Saul sa til folket som var med ham: Mønstr nå og se hvem som har forlatt oss. Da de mønstret, se, da manglet Jonatan og hans våpenbærer.
Saul sa da til folket som var med ham: «Sjakk opp og se hvem som har gått bort fra oss.» Da de sjekket, oppdaget de at Jonatan og hans våpenbærer ikke var der.
Da sa Saul til folket som var med ham: "Tell nå, og se hvem som har gått fra oss." Og da de telte, se, Jonatan og hans våpenbærer var ikke der.
Da sa Saul til folket som var med ham: "Tell oss opp og se hvem som har forsvunnet fra oss." Og da de hadde talt opp, så de at Jonathan og hans assistent ikke var der.
Saul sa til folket rundt ham: «Tell opp og finn ut hvem som har forlatt oss.» Da de hadde telt, oppdaget de at Jonathan og våpenbæreren hans manglet.
Da sa Saul til folket som var med ham: «Gjør opprop og se hvem som har forlatt oss.» De gjorde opprop, og se, Jonatan og våpenbæreren hans var ikke der.
Da sa Saul til folket som var med ham: Tell nå og se hvem av oss som er borte. Da de hadde telt, var Jonatan og våpenbæreren hans ikke der.
Da sa Saul til de som var med ham: «Tell nå, og se hvem som har forsvunnet fra oss.» Og da de hadde talt, fant de ut at verken Jonathan eller rustningsbæreren var der.
Da sa Saul til folket som var med ham: Tell nå og se hvem av oss som er borte. Da de hadde telt, var Jonatan og våpenbæreren hans ikke der.
Da sa Saul til folket som var med ham: "Tell opp og se hvem som har forlatt oss." Da de telte, fant de at Jonatan og hans våpenbærer manglet.
Saul said to the men who were with him, 'Muster the troops and see who has left us.' When they counted, they found that Jonathan and his armor-bearer were gone.
Da sa Saul til folket som var med ham: «Tell opp og se hvem som har gått fra oss.» Da de telte opp, se, da manglet Jonatan og hans våpenbærer.
Da sagde Saul til Folket, som var hos ham: Tæller, Kjære, og seer til, hvo der er gaaen fra os; og de talte, og see, Jonathan og hans Vaabendrager vare der ikke.
Then said Saul unto the people that were with him, Number now, and see who is gone from us. And when they had numbered, behold, Jonathan and his armourbearer were not there.
Da sa Saul til folket som var med ham: 'Teller nå og se hvem som har gått bort fra oss.' Da de talte, se, Jonatan og hans rustningsbærer manglet.
Saul said to the people who were with him, "Number now and see who has gone from us." When they had numbered, behold, Jonathan and his armorbearer were not there.
Da sa Saul til folket som var med ham: Tell nå og se hvem som er borte fra oss. Da de hadde telt, se, da var Jonatan og hans våpenbærer ikke der.
Saul sa til folket som var med ham: «Tell og se hvem som har gått fra oss.» Og da de telte, se, der manglet Jonatan og våpenbæreren hans.
Saul sa til folket som var med ham: Tell nå, og se hvem som har forlatt oss. Da de hadde talt, var Jonatan og våpenbæreren hans borte.
Da sa Saul til folket som var med ham: Tell folket og se hvem som har gått bort fra oss. Og da de hadde talt, så de at Jonathan og våpenbæreren hans ikke var der.
Then said Saul unto the people that were with him, Number now, and see who is gone from us. And when they had numbered, behold, Jonathan and his armorbearer were not there.
Then said Saul unto the people that were with him, Number now, and see who is gone from us. And when they had numbered, behold, Jonathan and his armourbearer were not there.
Saul sayde vnto the people that was with him: Tell and se which of vs is gone awaye. And whan they nombred, beholde, Ionathas & his wapen bearer was not there.
Therefore saide Saul vnto the people that were with him, Search nowe and see, who is gone from vs; when they had nombred, beholde, Ionathan and his armour bearer were not there.
Then sayd Saul vnto the people that was with him: Searche, and see who is gone away from vs. And when they had numbred, beholde, Ionathan and his harnesse bearer were not there.
Then said Saul unto the people that [were] with him, Number now, and see who is gone from us. And when they had numbered, behold, Jonathan and his armourbearer [were] not [there].
Then said Saul to the people who were with him, Number now, and see who is gone from us. When they had numbered, behold, Jonathan and his armor bearer were not there.
And Saul saith to the people who `are' with him, `Inspect, I pray you, and see; who hath gone from us?' and they inspect, and lo, Jonathan and the bearer of his weapons are not.
Then said Saul unto the people that were with him, Number now, and see who is gone from us. And when they had numbered, behold, Jonathan and his armorbearer were not there.
Then said Saul unto the people that were with him, Number now, and see who is gone from us. And when they had numbered, behold, Jonathan and his armorbearer were not there.
Then Saul said to the people who were with him, Let everyone be numbered and let us see who has gone from us. And when they had been numbered, it was seen that Jonathan and his servant were not there.
Then Saul said to the people who were with him, "Count now, and see who is missing from us." When they had counted, behold, Jonathan and his armor bearer were not there.
So Saul said to the army that was with him,“Muster the troops and see who is no longer with us.” When they mustered the troops, Jonathan and his armor bearer were not there.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16Sauls vaktposter i Gibea i Benjamin så, og se, hopen smuldret opp, og de slo hverandre ned.
1En dag sa Jonatan, Sauls sønn, til den unge mannen som bar våpnene hans: Kom, la oss gå over til filisternes vaktpost som er på den andre siden! Men han sa ikke noe til sin far.
2Saul holdt til i utkanten av Gibea, under et granatepletre i Migron. Folket som var med ham, var omkring seks hundre mann.
3Ahia, sønn av Ahitub, bror til Ikabod, sønn av Pinhas, sønn av Eli, Herrens prest i Sjilo, bar en efod. Folket visste ikke at Jonatan var gått bort.
22Så skjedde det på kampens dag at det ikke fantes verken sverd eller spyd i hånden på noen av folket som var med Saul og Jonatan; bare hos Saul og hos Jonatan, hans sønn, fantes det.
20Saul og alt folket som var med ham, samlet seg og kom fram til striden. Og se, hver manns sverd var vendt mot hans neste; det ble en meget stor forvirring.
21Dessuten, hebreerne som tidligere hadde vært hos filisterne, og som fra områdene rundt hadde gått opp med dem til leiren, også de sluttet seg til israelittene som var med Saul og Jonatan.
22Alle israelittene som hadde gjemt seg i Efraims fjell, hørte at filisterne flyktet; også de satte etter dem og deltok i striden.
11Begge to viste seg for filisternes vaktpost, og filisterne sa: Se, hebreerne kommer fram fra hullene der de har gjemt seg.
12Mennene på vaktposten ropte til Jonatan og våpenbæreren hans og sa: Kom opp til oss, så skal vi vise dere en ting! Da sa Jonatan til våpenbæreren sin: Kom opp etter meg, for Herren har gitt dem i Israels hånd.
13Jonatan klatret opp på hender og føtter, og våpenbæreren etter ham. De falt for Jonatan, og våpenbæreren drepte dem bak ham.
15Så brøt Samuel opp og dro fra Gilgal til Gibea i Benjamin. Saul talte det folket som var hos ham, omkring seks hundre mann.
16Saul og sønnen hans, Jonatan, og folket som var hos dem, ble værende i Gibea i Benjamin, men filistrene hadde slått leir i Mikmas.
2valgte Saul seg tre tusen menn av Israel; to tusen var hos Saul i Mikmas og ved fjellet Betel, og tusen var hos Jonatan i Gibea i Benjamin. Resten av folket sendte han hver mann til sitt telt.
3Jonatan slo ned den filisterforposten som var i Geba, og filistrene hørte om det. Saul lot hornet lyde over hele landet og sa: La hebreerne få høre det!
6Jonatan sa til den unge mannen som bar våpnene hans: Kom, la oss gå over til vaktposten til disse uomskårne! Kanskje Herren vil handle for oss. For ingenting hindrer Herren i å frelse, enten ved mange eller ved få.
7Våpenbæreren hans sa til ham: Gjør alt som ligger deg på hjertet! Gå i gang! Se, jeg er med deg slik ditt hjerte vil.
8Da sa Jonatan: Se, vi vil gå over til mennene og vise oss for dem.
9Dersom de sier til oss: Vent til vi kommer bort til dere, så blir vi stående der vi er og går ikke opp til dem.
18Saul sa til Ahia: Bring hit Guds paktkiste! For Guds paktkiste var på den tiden hos Israels barn.
37Saul spurte Gud: Skal jeg dra ned etter filisterne? Vil du gi dem i Israels hånd? Men han svarte ham ikke den dagen.
38Da sa Saul: Kom hit, alle folkets høvdinger, og finn ut og se hvor denne synden har skjedd i dag.
39For så sant Herren lever, han som frelser Israel: selv om det er hos Jonatan, min sønn, skal han sannelig dø. Men ingen av hele folket svarte ham.
40Da sa han til hele Israel: Still dere på den ene siden, så står jeg og Jonatan, min sønn, på den andre siden. Folket sa til Saul: Gjør det som synes godt for deg.
41Saul sa til Herren, Israels Gud: Gi et klart svar! Og loddet traff Saul og Jonatan, men folket gikk fri.
42Saul sa: Kast lodd mellom meg og Jonatan, min sønn. Og loddet traff Jonatan.
4David sa til ham: Hvordan gikk det? Jeg ber deg, fortell meg. Han svarte: Folket har flyktet fra slaget, og mange av folket har også falt og er døde. Også Saul og Jonatan, hans sønn, er døde.
5Da sa David til den unge mannen som fortalte ham dette: Hvordan vet du at Saul og Jonatan, hans sønn, er døde?
6Den unge mannen som fortalte det, sa: Da jeg tilfeldigvis kom opp på fjellet Gilboa, se, der støttet Saul seg til spydet sitt, og vognene og rytterne presset ham hardt.
2Filisterne satte etter Saul og sønnene hans, og filisterne drepte Jonatan, Abinadab og Malkisjua, Sauls sønner.
2Filisterne forfulgte Saul og sønnene hans tett, og de drepte Jonatan, Abinadab og Malkisjua, Sauls sønner.
22Av de falnes blod, av de mektiges fett, vek ikke Jonatans bue tilbake, og Sauls sverd vendte ikke tomt tilbake.
12Saul ble redd for David, fordi Herren var med ham, men hadde gått bort fra Saul.
7Jonatan ropte på David og fortalte ham alt dette. Så førte Jonatan David til Saul, og han var i hans nærhet som før.
44Saul sa: Gud gjøre så mot meg og mer til: Du skal sannelig dø, Jonatan!
45Men folket sa til Saul: Skal Jonatan dø, han som har gitt Israel denne store frelsen? Aldri! Så sant Herren lever, skal ikke et hår på hans hode falle til jorden, for i dag har han handlet sammen med Gud. Så folket berget Jonatan, og han slapp å dø.
46Så sluttet Saul å forfølge filisterne, og filisterne dro til sine steder.
25Hvordan er de mektige falt midt i striden! Å, Jonatan, du ble drept på dine høyder.
11Jonatan sa til David: Kom, la oss gå ut på marken. Og de gikk begge ut på marken.
4Da samlet Saul folket og mønstret dem i Telaim: to hundre tusen fotsoldater og ti tusen menn fra Juda.
11Samuel sa: Hva er det du har gjort? Saul svarte: Fordi jeg så at folket spredte seg fra meg, og at du ikke kom innen den fastsatte tiden, og at filistrene samlet seg ved Mikmas,
17David klaget over Saul og over Jonatan, hans sønn, med denne klagesangen:
1Saul sa til sin sønn Jonatan og til alle tjenerne sine at de skulle drepe David.
2Men Jonatan, Sauls sønn, var svært glad i David. Jonatan fortalte David: Min far Saul søker å drepe deg. Så jeg ber deg: Vær på vakt til i morgen, hold deg på et hemmelig sted og gjem deg.
3Jeg vil gå ut og stille meg ved siden av min far ute på marken der du er, og jeg vil tale med min far om deg. Det jeg får vite, skal jeg fortelle deg.
27Dagen etter, den andre dagen i måneden, var Davids plass tom igjen. Da sa Saul til sin sønn Jonatan: Hvorfor er ikke Isais sønn kommet til måltidet, verken i går eller i dag?
28Jonatan svarte Saul: David ba meg inntrengende om lov til å gå til Betlehem.
2Saul tok ham den dagen og lot ham ikke mer gå hjem til sin fars hus.
5Og se, Saul kom fra marken etter buskapen. Saul sa: Hva er det med folket siden de gråter? De fortalte ham budskapet fra mennene i Jabesj.
4Da sa Saul til våpendrageren sin: «Dra sverdet ditt og gjennomstikk meg med det, så ikke disse uomskårne kommer og gjennomstikker meg og mishandler meg.» Men våpendrageren ville ikke, for han var svært redd. Da tok Saul et sverd og kastet seg på det.