2 Samuelsbok 1:22

Norsk KJV Aug 2025

Av de falnes blod, av de mektiges fett, vek ikke Jonatans bue tilbake, og Sauls sverd vendte ikke tomt tilbake.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Sam 18:4 : 4 Jonatan tok av seg kappen han hadde på, og ga den til David, også klærne sine, ja, til og med sverdet, buen og beltet.
  • Jes 34:6-7 : 6 Herrens sverd er fylt av blod, det er mettet med fett, med blodet av lam og geiter, med fettet omkring værers nyrer. For Herren har et slaktoffer i Bosra og en stor slakt i Edoms land. 7 Da skal villoksene komme ned sammen med dem, og oksekalvene sammen med oksene; landet deres blir gjennomtrukket av blod, og støvet blir mettet med fett.
  • 5 Mos 32:42 : 42 Jeg vil gjøre mine piler drukne i blod, og sverdet mitt skal ete kjøtt – blodet av drepte og fanger, fra begynnelsen av hevnoppgjøret mot fienden.
  • 1 Sam 14:6-9 : 6 Jonatan sa til den unge mannen som bar våpnene hans: Kom, la oss gå over til vaktposten til disse uomskårne! Kanskje Herren vil handle for oss. For ingenting hindrer Herren i å frelse, enten ved mange eller ved få. 7 Våpenbæreren hans sa til ham: Gjør alt som ligger deg på hjertet! Gå i gang! Se, jeg er med deg slik ditt hjerte vil. 8 Da sa Jonatan: Se, vi vil gå over til mennene og vise oss for dem. 9 Dersom de sier til oss: Vent til vi kommer bort til dere, så blir vi stående der vi er og går ikke opp til dem. 10 Men dersom de sier: Kom opp til oss!, så går vi opp. For Herren har gitt dem i vår hånd. Dette skal være et tegn for oss. 11 Begge to viste seg for filisternes vaktpost, og filisterne sa: Se, hebreerne kommer fram fra hullene der de har gjemt seg. 12 Mennene på vaktposten ropte til Jonatan og våpenbæreren hans og sa: Kom opp til oss, så skal vi vise dere en ting! Da sa Jonatan til våpenbæreren sin: Kom opp etter meg, for Herren har gitt dem i Israels hånd. 13 Jonatan klatret opp på hender og føtter, og våpenbæreren etter ham. De falt for Jonatan, og våpenbæreren drepte dem bak ham. 14 Det første slaget Jonatan og våpenbæreren hans slo, felte omkring tjue mann, på et område omtrent som et halvt plogskifte som et par okser kan pløye.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 22Så skjedde det på kampens dag at det ikke fantes verken sverd eller spyd i hånden på noen av folket som var med Saul og Jonatan; bare hos Saul og hos Jonatan, hans sønn, fantes det.

  • 81%

    25Hvordan er de mektige falt midt i striden! Å, Jonatan, du ble drept på dine høyder.

    26Jeg sørger over deg, min bror Jonatan. Du var meg så kjær. Din kjærlighet til meg var underfull, mer enn kvinners kjærlighet.

    27Hvordan er de mektige falt, og krigens våpen omkommet!

  • 23Saul og Jonatan, elsket og kjære i livet, og heller ikke i døden ble de skilt. De var raskere enn ørner, de var sterkere enn løver.

  • 21Dere, Gilboas fjell, la det ikke komme dugg eller regn over dere, heller ikke marker som gir offergrøde; for der ble de mektiges skjold skammelig kastet bort, Sauls skjold, som om det ikke var salvet med olje.

  • 79%

    16Og David sa: Ditt blod være over ditt eget hode, for din egen munn har vitnet mot deg da du sa: Jeg har drept Herrens salvede.

    17David klaget over Saul og over Jonatan, hans sønn, med denne klagesangen:

  • 77%

    1Filisterne kjempet mot Israel. Israelittene flyktet for filisterne, og mange falt og ble drept på fjellet Gilboa.

    2Filisterne satte etter Saul og sønnene hans, og filisterne drepte Jonatan, Abinadab og Malkisjua, Sauls sønner.

    3Kampen ble hard mot Saul. Bueskytterne traff ham, og han ble hardt såret av bueskytterne.

    4Da sa Saul til våpendrageren sin: «Dra sverdet ditt og gjennomstikk meg med det, så ikke disse uomskårne kommer og gjennomstikker meg og mishandler meg.» Men våpendrageren ville ikke, for han var svært redd. Da tok Saul et sverd og kastet seg på det.

    5Da våpendrageren så at Saul var død, kastet også han seg på sitt sverd og døde sammen med ham.

  • 77%

    4David sa til ham: Hvordan gikk det? Jeg ber deg, fortell meg. Han svarte: Folket har flyktet fra slaget, og mange av folket har også falt og er døde. Også Saul og Jonatan, hans sønn, er døde.

    5Da sa David til den unge mannen som fortalte ham dette: Hvordan vet du at Saul og Jonatan, hans sønn, er døde?

    6Den unge mannen som fortalte det, sa: Da jeg tilfeldigvis kom opp på fjellet Gilboa, se, der støttet Saul seg til spydet sitt, og vognene og rytterne presset ham hardt.

  • 12De sørget og gråt og fastet til kvelden, for Saul og for Jonatan, hans sønn, og for Herrens folk og for Israels hus, fordi de var falt for sverd.

  • 76%

    1Nå førte filisterne krig mot Israel; Israels menn flyktet for filisterne og ble drept på Gilboa-fjellet.

    2Filisterne forfulgte Saul og sønnene hans tett, og de drepte Jonatan, Abinadab og Malkisjua, Sauls sønner.

    3Kampen raste hardt mot Saul; bueskytterne traff ham, og han ble såret av bueskytterne.

    4Da sa Saul til våpenbæreren sin: Trekk sverdet ditt og stikk meg gjennom med det, ellers kommer disse uomskårne og mishandler meg. Men våpenbæreren ville ikke, for han var svært redd. Da tok Saul et sverd og kastet seg på det.

    5Da våpenbæreren så at Saul var død, kastet også han seg på sverdet og døde.

  • 39For så sant Herren lever, han som frelser Israel: selv om det er hos Jonatan, min sønn, skal han sannelig dø. Men ingen av hele folket svarte ham.

  • 13Jonatan klatret opp på hender og føtter, og våpenbæreren etter ham. De falt for Jonatan, og våpenbæreren drepte dem bak ham.

  • 17Da sa Saul til folket som var med ham: Ta manntall og se hvem som er gått fra oss. Da de hadde tatt manntall, se, Jonatan og våpenbæreren hans var ikke der.

  • 21Dessuten, hebreerne som tidligere hadde vært hos filisterne, og som fra områdene rundt hadde gått opp med dem til leiren, også de sluttet seg til israelittene som var med Saul og Jonatan.

  • 75%

    12Da gikk David og hentet knoklene av Saul og av hans sønn Jonatan fra mennene i Jabesj i Gilead, som hadde tatt dem bort fra torget i Bet-Sjean, der filistrene hadde hengt dem, etter at filistrene hadde drept Saul på Gilboa.

    13Han førte derfra opp knoklene av Saul og hans sønn Jonatan, og de samlet knoklene av dem som var blitt hengt.

  • 75%

    44Saul sa: Gud gjøre så mot meg og mer til: Du skal sannelig dø, Jonatan!

    45Men folket sa til Saul: Skal Jonatan dø, han som har gitt Israel denne store frelsen? Aldri! Så sant Herren lever, skal ikke et hår på hans hode falle til jorden, for i dag har han handlet sammen med Gud. Så folket berget Jonatan, og han slapp å dø.

  • 75%

    4Jonatan talte godt om David til sin far Saul og sa: La ikke kongen synde mot sin tjener, mot David, for han har ikke syndet mot deg, og hans gjerninger mot deg har vært meget gode.

    5Han satte livet sitt på spill og slo filisteren i hjel, og Herren gav hele Israel en stor seier. Du så det og gledet deg. Hvorfor vil du da synde mot uskyldig blod ved å drepe David uten grunn?

    6Saul lyttet til Jonatans ord, og Saul sverget: Så sant Herren lever, han skal ikke drepes.

    7Jonatan ropte på David og fortalte ham alt dette. Så førte Jonatan David til Saul, og han var i hans nærhet som før.

  • 1En dag sa Jonatan, Sauls sønn, til den unge mannen som bar våpnene hans: Kom, la oss gå over til filisternes vaktpost som er på den andre siden! Men han sa ikke noe til sin far.

  • 73%

    1Og det skjedde, da han var ferdig med å tale til Saul, at Jonatans sjel ble knyttet til Davids sjel, og Jonatan elsket ham som sin egen sjel.

    2Saul tok ham den dagen og lot ham ikke mer gå hjem til sin fars hus.

  • 1Saul sa til sin sønn Jonatan og til alle tjenerne sine at de skulle drepe David.

  • 8Neste dag, da filisterne kom for å plyndre de falne, fant de Saul og sønnene hans som lå på Gilboa-fjellet.

  • 73%

    31For så lenge Isais sønn lever på jorden, blir verken du eller ditt kongedømme fast. Send derfor bud og hent ham til meg, for han skal visselig dø.

    32Da svarte Jonatan sin far Saul og sa til ham: Hvorfor skal han drepes? Hva har han gjort?

  • 6Jonatan sa til den unge mannen som bar våpnene hans: Kom, la oss gå over til vaktposten til disse uomskårne! Kanskje Herren vil handle for oss. For ingenting hindrer Herren i å frelse, enten ved mange eller ved få.

  • 12sto alle de tapre mennene opp, hentet liket av Saul og likene av sønnene hans, brakte dem til Jabesj, og de begravde knoklene deres under eika i Jabesj og fastet i sju dager.

  • 8Dagen etter kom filisterne for å plyndre de drepte, og de fant Saul og de tre sønnene hans som lå falne på fjellet Gilboa.

  • 4Jonatan tok av seg kappen han hadde på, og ga den til David, også klærne sine, ja, til og med sverdet, buen og beltet.

  • 57Da David kom tilbake etter at han hadde felt filisteren, tok Abner ham med og førte ham fram for Saul, med filisterens hode i hånden.

  • 16Saul og sønnen hans, Jonatan, og folket som var hos dem, ble værende i Gibea i Benjamin, men filistrene hadde slått leir i Mikmas.

  • 11Se dessuten, min far: Se fliken av kappen din i min hånd. Ved at jeg skar av fliken på kappen din og ikke drepte deg, skal du vite og se at det verken er ondskap eller overtredelse fra min hånd, og jeg har ikke syndet mot deg; likevel jager du mitt liv for å ta det.

  • 37Da gutten kom til stedet der pilen som Jonatan hadde skutt, lå, ropte Jonatan etter gutten og sa: Er ikke pilen bortenfor deg?

  • 27Dagen etter, den andre dagen i måneden, var Davids plass tom igjen. Da sa Saul til sin sønn Jonatan: Hvorfor er ikke Isais sønn kommet til måltidet, verken i går eller i dag?