2 Samuelsbok 1:16
Og David sa: Ditt blod være over ditt eget hode, for din egen munn har vitnet mot deg da du sa: Jeg har drept Herrens salvede.
Og David sa: Ditt blod være over ditt eget hode, for din egen munn har vitnet mot deg da du sa: Jeg har drept Herrens salvede.
Og David sa til ham: Ditt blod komme over ditt eget hode! For din egen munn har vitnet mot deg da du sa at du hadde drept Herrens salvede.
Og David sa til ham: Ditt blod skal komme over ditt eget hode, for din egen munn har vitnet mot deg da du sa: Jeg har drept Herrens salvede.
David sa til ham: Ditt blod komme over ditt eget hode, for din munn har vitnet mot deg da du sa: Jeg har drept HERRENS salvede.
David sa til ham: 'Din blodskyld er over deg, for ditt vitnesbyrd var din egen dom, da du sa: 'Jeg drepte Herrens salvede.'
David sa til ham: Ditt blod er over ditt eget hode, for din egen munn har vitnet mot deg med ordene: Jeg har drept Herrens salvede.
David sa til ham: Ditt blod vil komme over ditt eget hode; for din munn har vitnet mot deg, idet du sa: Jeg har drept Herrens salvede.
David sa til ham: Ditt blod skal komme over ditt eget hode, for din egen munn vitnet mot deg da du sa: Jeg har drept Herrens salvede.
David sa til ham: "Du har selv tatt ditt liv, for din egen munn har vitnet mot deg da du sa: 'Jeg har drept Herrens salvede.'"
David sa til ham: Ditt blod være over ditt eget hode; for din egen munn bar vitnesbyrd mot deg, idet du sa: Jeg har drept Herrens salvede.
Da sa David til den unge mannen: 'Ditt blod skal ramme deg, for din egen munn vitnet mot deg da du sa: «Jeg har drept Herrens salvede.»'
David sa til ham: Ditt blod være over ditt eget hode; for din egen munn bar vitnesbyrd mot deg, idet du sa: Jeg har drept Herrens salvede.
David sa til ham: 'Ditt blod ligger på ditt eget hode, for din munn har vitnet mot deg da du sa: Jeg har drept Herrens salvede.'
David said to him, 'Your blood is on your own head, because your own mouth testified against you when you said, ‘I killed the LORD's anointed.’'
David sa til ham: «Ditt blod skal komme over ditt eget hode, for din egen munn har vitnet mot deg da du sa: ‘Jeg har drept Herrens salvede.’»
Og David sagde til ham: Dit Blod være over dit Hoved; thi din Mund svarede imod dig og sagde: Jeg, jeg har dræbt Herrens Salvede.
And David said unto him, Thy blood be upon thy head; for thy mouth hath testified against thee, saying, I have slain the LORD'S anointed.
David sa til ham: Ditt blod være over ditt eget hode, for din egen munn har vitnet mot deg da du sa: Jeg har drept Herrens salvede.
And David said to him, Your blood be upon your head; for your mouth has testified against you, saying, I have slain the LORD'S anointed.
David sa til ham: Ditt blod skal være over ditt eget hode, for din munn har vitnet mot deg og sagt: Jeg har drept Herrens salvede.
David sa til ham: «Ditt blod er over ditt eget hode, for din egen munn har vitnet mot deg, da du sa: Jeg har drept Herrens salvede.»
David sa til ham: Ditt blod være over ditt hode, for din egen munn har vitnet mot deg, idet du sa: Jeg har drept Herrens salvede.
David sa til ham: Måtte ditt blod være over ditt eget hode; for din egen munn har vitnet mot deg, da du sa: Jeg har drept Herrens salvede.
Then sayde Dauid vnto him: Thy bloude be vpon thyne owne heade. For thy mouth hath spoken against thyselfe and sayde: I haue slayne the anoynted of the LORDE.
Then said Dauid vnto him, Thy blood be vpon thine owne head: for thine owne mouth hath testified against thee, saying, I haue slaine the Lords Anoynted.
Then said Dauid vnto him, Thy blood be vpon thyne owne head: For thyne owne mouth hath testified against thee, saying, I haue slayne the lordes annoynted.
And David said unto him, Thy blood [be] upon thy head; for thy mouth hath testified against thee, saying, I have slain the LORD'S anointed.
David said to him, Your blood be on your head; for your mouth has testified against you, saying, I have slain Yahweh's anointed.
and David saith unto him, `Thy blood `is' on thine own head, for thy mouth hath testified against thee, saying, I -- I put to death the anointed of Jehovah.'
And David said unto him, Thy blood be upon thy head; for thy mouth hath testified against thee, saying, I have slain Jehovah's anointed.
And David said unto him, Thy blood be upon thy head; for thy mouth hath testified against thee, saying, I have slain Jehovah's anointed.
And David said to him, May your blood be on your head; for your mouth has given witness against you, saying, I have put to death the man marked with the holy oil.
David said to him, "Your blood be on your head; for your mouth has testified against you, saying, 'I have slain Yahweh's anointed.'"
David said to him,“Your blood be on your own head! Your own mouth has testified against you, saying‘I have put the LORD’s anointed to death.’”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13David sa til den unge mannen som fortalte ham dette: Hvor er du fra? Han svarte: Jeg er sønn av en innflytter, en amalekitt.
14Da sa David til ham: Hvordan våget du å løfte hånden for å drepe Herrens salvede?
15Da kalte David på en av de unge mennene og sa: Gå bort og hugg ham ned. Og han slo ham så han døde.
8Da sa Abisjai til David: Gud har i dag gitt fienden din i din hånd. La meg nå, vær så snill, slå ham ned med spydet og nagle ham til jorden med ett slag; jeg skal ikke slå ham to ganger.
9Men David sa til Abisjai: Ta ham ikke av dage! For hvem kan rekke ut hånden mot Herrens salvede og være uten skyld?
10David sa videre: Så sant Herren lever: Herren skal slå ham; eller dagen hans kommer da han dør; eller han går i strid og går under.
11Herren forbyr at jeg skulle rekke ut hånden mot Herrens salvede. Men ta nå spydet ved hodet hans og vannkrukken, så går vi.
9David sa til Saul: Hvorfor hører du på folks ord som sier: Se, David søker å gjøre deg ondt?
10Se, i dag har øynene dine sett hvordan Herren i dag ga deg i min hånd i hulen. Noen oppfordret meg til å drepe deg, men jeg sparte deg; jeg sa: Jeg vil ikke legge hånd på min herre, for han er Herrens salvede.
11Se dessuten, min far: Se fliken av kappen din i min hånd. Ved at jeg skar av fliken på kappen din og ikke drepte deg, skal du vite og se at det verken er ondskap eller overtredelse fra min hånd, og jeg har ikke syndet mot deg; likevel jager du mitt liv for å ta det.
17David klaget over Saul og over Jonatan, hans sønn, med denne klagesangen:
5Han satte livet sitt på spill og slo filisteren i hjel, og Herren gav hele Israel en stor seier. Du så det og gledet deg. Hvorfor vil du da synde mot uskyldig blod ved å drepe David uten grunn?
16Det du har gjort, er ikke godt. Så sant Herren lever, dere fortjener å dø, fordi dere ikke har voktet deres herre, Herrens salvede. Se nå hvor kongens spyd er, og vannkrukken som var ved hodet hans.
17Saul kjente Davids stemme og sa: Er det din stemme, min sønn David? David sa: Det er min stemme, min herre, konge.
8Herren har latt alt blodet fra Sauls hus, i hvis sted du har vært konge, komme over deg. Herren har gitt kongedømmet i din sønn Absaloms hånd, og se, du er fanget i din ulykke, fordi du er en blodig mann.
9Da sa Abisjai, Serujas sønn, til kongen: Hvorfor skal denne døde hunden få forbande min herre kongen? La meg, jeg ber deg, gå over og hugge hodet av ham.
7Da sa Natan til David: Du er mannen! Så sier Herren, Israels Gud: Jeg salvet deg til konge over Israel og berget deg ut av Sauls hånd.
9Han sa igjen: Stå over meg, jeg ber deg, og slå meg i hjel, for dødsangsten har grepet meg, for livet er ennå i meg.
10Da stilte jeg meg over ham og drepte ham, for jeg var sikker på at han ikke kunne leve etter at han var falt. Jeg tok kronen som var på hodet hans, og armbåndet som var på armen hans, og jeg har brakt dem hit til min herre.
10da en kom og sa: 'Se, Saul er død', i den tro at han brakte godt budskap, grep jeg ham og drepte ham i Siklag, enda han tenkte at jeg ville gi ham lønn for meldingen.
11Hvor mye mer nå, når onde menn har drept en rettskaffen mann i hans eget hus, på hans seng! Skulle jeg ikke kreve hans blod av deres hånd og rydde dere bort fra jorden?"
16Da sa kongen: Du skal visselig dø, Ahimelek, du og hele din fars hus.
17Og kongen sa til livvaktene som sto omkring ham: Vend dere og slå Herrens prester i hjel, for også deres hånd er med David; de visste at han flyktet og fortalte det ikke til meg. Men kongens tjenere ville ikke rekke ut hånden og falle over Herrens prester.
31Kongen sa til ham: Gjør som han har sagt! Slå ham ned og begrav ham, så du tar bort fra meg og fra min fars hus det uskyldige blodet som Joab har utøst.
32Herren vil la hans blod komme tilbake over hans eget hode, han som overfalt to menn som var mer rettferdige og bedre enn han, og drepte dem med sverd uten at min far David visste det – Abner, Ners sønn, hærføreren for Israel, og Amasa, Jeters sønn, hærføreren for Juda.
6Han sa til mennene sine: Herren forby at jeg skulle gjøre dette mot min herre, Herrens salvede, å rekke ut hånden mot ham, for han er jo Herrens salvede.
21Men Abisjai, Serujas sønn, tok til orde og sa: Skulle ikke Sjimi dø for dette, fordi han forbannet Herrens salvede?
22Men David sa: Hva har jeg med dere å gjøre, Serujas sønner, siden dere i dag vil være motstandere for meg? Skal noen bli dømt til døden i dag i Israel? Vet ikke jeg at jeg i dag er konge over Israel?
22David svarte og sa: Se, her er kongens spyd! La en av de unge mennene komme over og hente det.
23Herren skal gjengjelde hver og en etter hans rettferdighet og trofasthet. For Herren ga deg i min hånd i dag, men jeg ville ikke rekke ut hånden mot Herrens salvede.
17Herren har gjort med deg som han talte gjennom meg: Herren har revet riket ut av din hånd og gitt det til din neste, David.
13Saul sa til ham: Hvorfor har dere sammensverget dere mot meg, du og Isais sønn, ved at du har gitt ham brød og et sverd og har spurt Gud for ham, så han skulle reise seg mot meg og ligge på lur, slik som i dag?
15Må derfor Herren være dommer og dømme mellom meg og deg. Må han se og føre min sak og redde meg ut av din hånd.
16Da David hadde talt disse ordene til Saul, sa Saul: Er det din stemme, min sønn David? Og Saul hevet stemmen og gråt.
17Han sa til David: Du er mer rettferdig enn jeg, for du har gjort godt mot meg, mens jeg har gjort ondt mot deg.
18Du har i dag vist hvordan du har handlet godt mot meg. For da Herren ga meg i din hånd, drepte du meg ikke.
4David sa til ham: Hvordan gikk det? Jeg ber deg, fortell meg. Han svarte: Folket har flyktet fra slaget, og mange av folket har også falt og er døde. Også Saul og Jonatan, hans sønn, er døde.
5Da sa David til den unge mannen som fortalte ham dette: Hvordan vet du at Saul og Jonatan, hans sønn, er døde?
57Da David kom tilbake etter at han hadde felt filisteren, tok Abner ham med og førte ham fram for Saul, med filisterens hode i hånden.
8De kom med Isj-Bosjets hode til David i Hebron og sa til kongen: "Se, hodet til Isj-Bosjet, Sauls sønn, din fiende som sto deg etter livet! I dag har Herren hevnet min herre, kongen, på Saul og hans ætt."
20La derfor ikke mitt blod falle til jorden, langt fra Herrens åsyn. For Israels konge har gått ut for å søke en loppe, som når en jager en rapphøne i fjellene.
1Saul sa til sin sønn Jonatan og til alle tjenerne sine at de skulle drepe David.
28Etterpå, da David hørte det, sa han: Jeg og mitt rike er for alltid uten skyld for Herren for Abners blod, Ners sønn.
31For så lenge Isais sønn lever på jorden, blir verken du eller ditt kongedømme fast. Send derfor bud og hent ham til meg, for han skal visselig dø.
32Da svarte Jonatan sin far Saul og sa til ham: Hvorfor skal han drepes? Hva har han gjort?
14Han rådspurte ikke Herren; derfor lot Herren ham dø og overførte kongedømmet til David, Isais sønn.
22Da sa David til Abjatar: Jeg visste det den dagen da Doeg, edomitten, var der, at han helt sikkert ville fortelle det til Saul. Jeg har forvoldt døden til alle i din fars hus.
9La ham nå ikke være ustraffet! For du er en vis mann og vet hva du bør gjøre med ham. Men før hans grå hår med blod ned i graven.
13Da sa David til Natan: Jeg har syndet mot Herren. Natan sa til David: Også Herren har tatt bort din synd; du skal ikke dø.
24Sauls tjenere fortalte ham og sa: Slik talte David.