1 Samuelsbok 19:1
Saul sa til sin sønn Jonatan og til alle tjenerne sine at de skulle drepe David.
Saul sa til sin sønn Jonatan og til alle tjenerne sine at de skulle drepe David.
Saul talte med sønnen sin Jonatan og med alle tjenerne sine om å drepe David. Men Jonatan, Sauls sønn, var svært glad i David.
Saul talte til Jonatan, sin sønn, og til alle sine tjenere om å drepe David. Men Jonatan, Sauls sønn, holdt svært av David.
Saul talte til sin sønn Jonatan og til alle sine tjenere om å drepe David.
Saul talte til sin sønn Jonatan og til alle sine tjenere og befalte dem å ta livet av David. Men Jonatan, Sauls sønn, var meget bekymret for David.
Saul sa til sin sønn Jonatan og alle sine tjenere at de skulle drepe David.
Og Saul sa til sin sønn Jonathan og til alle sine tjenere at de måtte drepe David.
Saul snakket med sønnen Jonathan og alle tjenerne sine om å drepe David, men Jonathan, som var Sauls sønn, hadde stor glede i David.
Saul talte med sin sønn Jonatan og med alle tjenerne sine og sa at de skulle drepe David. Men Jonatan, Sauls sønn, hadde stor kjærlighet til David.
Saul talte til Jonathan, sin sønn, og til alle sine tjenere om at de skulle drepe David.
Saul talte til sin sønn Jonathan og alle sine tjenere, og befalte dem å drepe David.
Saul talte til Jonathan, sin sønn, og til alle sine tjenere om at de skulle drepe David.
Saul talte til Jonatan, sin sønn, og til alle tjenerne sine om å drepe David. Men Jonatan, Sauls sønn, satte stor pris på David.
Saul spoke to his son Jonathan and to all his servants, commanding them to kill David. But Jonathan, Saul's son, held a deep affection for David.
Saul snakket med sin sønn Jonatan og med alle sine tjenere om å drepe David. Men Jonatan, Sauls sønn, hadde stor glede i David.
Og Saul talede til Jonathan, sin Søn, og til alle sine Tjenere, at de skulde slaae David ihjel; men Jonathan, Sauls Søn, havde saare Behag i David.
And Saul spake to Jonathan his son, and to all his servants, that they should kill David.
Saul snakket til Jonathan, sin sønn, og til alle sine tjenere, og sa at de skulle drepe David.
And Saul spoke to Jonathan his son, and to all his servants, that they should kill David.
Saul talte til Jonathan, sin sønn, og til alle sine tjenere om at de skulle drepe David. Men Jonathan, Sauls sønn, måte David meget.
Saul snakket med Jonathan, sønnen sin, og alle tjenerne sine om å drepe David.
Saul snakket med Jonathan, sin sønn, og med alle tjenerne sine, om at de skulle drepe David. Men Jonathan, Sauls sønn, var svært glad i David.
Og Saul ga ordre til sin sønn Jonatan og til alle sine tjenere om å ta livet av David. Men Jonatan, Sauls sønn, hadde stor glede i David.
Saul spake to Ionathas his sonne, and to all his seruauntes, that they shulde kyll Dauid.
Then Saul spake to Ionathan his sonne, and to all his seruantes, that they shoulde kill Dauid: but Ionathan Sauls sonne had a great fauour to Dauid.
Saul spake to Ionatha his sonne, and to all his seruauntes, that they should kill Dauid.
¶ And Saul spake to Jonathan his son, and to all his servants, that they should kill David.
Saul spoke to Jonathan his son, and to all his servants, that they should kill David. But Jonathan, Saul's son, delighted much in David.
And Saul speaketh unto Jonathan his son, and unto all his servants, to put David to death,
And Saul spake to Jonathan his son, and to all his servants, that they should slay David. But Jonathan, Saul's son, delighted much in David.
And Saul spake to Jonathan his son, and to all his servants, that they should slay David. But Jonathan, Saul's son, delighted much in David.
And Saul gave orders to his son Jonathan and to all his servants to put David to death. But Saul's son Jonathan had great delight in David.
Saul spoke to Jonathan his son, and to all his servants, that they should kill David. But Jonathan, Saul's son, delighted much in David.
Saul Repeatedly Attempts to Take David’s Life Then Saul told his son Jonathan and all his servants to kill David. But Saul’s son Jonathan liked David very much.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Men Jonatan, Sauls sønn, var svært glad i David. Jonatan fortalte David: Min far Saul søker å drepe deg. Så jeg ber deg: Vær på vakt til i morgen, hold deg på et hemmelig sted og gjem deg.
3Jeg vil gå ut og stille meg ved siden av min far ute på marken der du er, og jeg vil tale med min far om deg. Det jeg får vite, skal jeg fortelle deg.
4Jonatan talte godt om David til sin far Saul og sa: La ikke kongen synde mot sin tjener, mot David, for han har ikke syndet mot deg, og hans gjerninger mot deg har vært meget gode.
5Han satte livet sitt på spill og slo filisteren i hjel, og Herren gav hele Israel en stor seier. Du så det og gledet deg. Hvorfor vil du da synde mot uskyldig blod ved å drepe David uten grunn?
6Saul lyttet til Jonatans ord, og Saul sverget: Så sant Herren lever, han skal ikke drepes.
7Jonatan ropte på David og fortalte ham alt dette. Så førte Jonatan David til Saul, og han var i hans nærhet som før.
8Det brøt ut krig igjen. David dro ut og kjempet mot filisterne; han slo dem med stort mannefall, og de flyktet for ham.
30Da ble Sauls vrede tent mot Jonatan, og han sa til ham: Du sønn av en vrang og opprørsk kvinne! Tror du ikke jeg vet at du har valgt Isais sønn til din egen skam og til skam for din mors nakenhet?
31For så lenge Isais sønn lever på jorden, blir verken du eller ditt kongedømme fast. Send derfor bud og hent ham til meg, for han skal visselig dø.
32Da svarte Jonatan sin far Saul og sa til ham: Hvorfor skal han drepes? Hva har han gjort?
33Da kastet Saul spydet mot ham for å slå ham i hjel. Da skjønte Jonatan at hans far hadde bestemt seg for å drepe David.
15Saul sendte sendebudene tilbake for å se til David og sa: «Bær ham hit til meg i sengen, så jeg kan drepe ham.»
24Sauls tjenere fortalte ham og sa: Slik talte David.
25Saul sa: Slik skal dere si til David: Kongen ønsker ingen brudepris, men hundre forhuder av filisterne, for å ta hevn over kongens fiender. Saul tenkte å la David falle for filisternes hånd.
21Saul sa: Jeg vil gi ham henne, så hun kan bli en felle for ham, og filisternes hånd kan være mot ham. Derfor sa Saul til David: I dag skal du bli min svigersønn ved en av de to.
22Saul bød sine tjenere: Tal med David i hemmelighet og si: Se, kongen har behag i deg, og alle hans tjenere elsker deg. Bli nå derfor kongens svigersønn.
13Saul sa til ham: Hvorfor har dere sammensverget dere mot meg, du og Isais sønn, ved at du har gitt ham brød og et sverd og har spurt Gud for ham, så han skulle reise seg mot meg og ligge på lur, slik som i dag?
15Da kalte David på en av de unge mennene og sa: Gå bort og hugg ham ned. Og han slo ham så han døde.
16Og David sa: Ditt blod være over ditt eget hode, for din egen munn har vitnet mot deg da du sa: Jeg har drept Herrens salvede.
17David klaget over Saul og over Jonatan, hans sønn, med denne klagesangen:
9David sa til Saul: Hvorfor hører du på folks ord som sier: Se, David søker å gjøre deg ondt?
42Saul sa: Kast lodd mellom meg og Jonatan, min sønn. Og loddet traff Jonatan.
43Saul sa til Jonatan: Fortell meg hva du har gjort. Jonatan fortalte og sa: Jeg smakte bare litt honning med enden av staven som var i min hånd. Se, nå må jeg dø.
44Saul sa: Gud gjøre så mot meg og mer til: Du skal sannelig dø, Jonatan!
7sa Saul til tjenerne som sto omkring ham: Hør nå, dere Benjaminitter! Vil Isais sønn gi hver og en av dere åkrer og vingårder og gjøre dere alle til førere over tusen og førere over hundre?
8Siden dere alle har sammensverget dere mot meg, og det er ingen som forteller meg at min sønn har inngått pakt med Isais sønn, og ingen av dere synes synd på meg eller forteller meg at min sønn har egget min tjener opp mot meg, så han ligger på lur, slik som i dag?
1Og det skjedde, da han var ferdig med å tale til Saul, at Jonatans sjel ble knyttet til Davids sjel, og Jonatan elsket ham som sin egen sjel.
2Saul tok ham den dagen og lot ham ikke mer gå hjem til sin fars hus.
10Saul forsøkte å nagle David til veggen med spydet, men David vek unna og kom seg bort fra Saul, og Saul kastet spydet, og det traff veggen. Den natten flyktet David og kom seg unna.
11Saul sendte også sendebud til Davids hus for å holde vakt og drepe ham om morgenen. Men Mikal, Davids kone, sa til ham: «Hvis du ikke redder livet ditt i natt, blir du drept i morgen.»
19Da sendte Saul budbringere til Isai og sa: Send meg din sønn David, han som er hos småfeet.
17Saul kjente Davids stemme og sa: Er det din stemme, min sønn David? David sa: Det er min stemme, min herre, konge.
2Filisterne satte etter Saul og sønnene hans, og filisterne drepte Jonatan, Abinadab og Malkisjua, Sauls sønner.
40Da sa han til hele Israel: Still dere på den ene siden, så står jeg og Jonatan, min sønn, på den andre siden. Folket sa til Saul: Gjør det som synes godt for deg.
9Fra den dagen og utover så Saul skjevt til David.
1En dag sa Jonatan, Sauls sønn, til den unge mannen som bar våpnene hans: Kom, la oss gå over til filisternes vaktpost som er på den andre siden! Men han sa ikke noe til sin far.
29Da ble Saul enda mer redd for David, og Saul ble Davids fiende til stadighet.
11Saul kastet spydet, for han sa: Jeg skal slå David i veggen med det. Men David slapp unna ham to ganger.
12Saul ble redd for David, fordi Herren var med ham, men hadde gått bort fra Saul.
31Da de hørte hva David sa, fortalte de det til Saul, og han sendte bud etter ham.
9Da sa Jonatan: Langt ifra! Om jeg visste med sikkerhet at min far hadde bestemt at ulykken skulle komme over deg, ville jeg da ikke fortalt deg det?
10David sa til Jonatan: Hvem skal da fortelle meg det? Eller hva om din far svarer deg hardt?
1David flyktet fra Najot i Rama, kom og sa til Jonatan: Hva har jeg gjort? Hva er min misgjerning? Og hva er min synd overfor din far, siden han står meg etter livet?
1David sa i sitt hjerte: En dag kommer jeg til å falle for Sauls hånd. Det finnes ikke noe bedre for meg enn straks å flykte til filisternes land. Da vil Saul gi meg opp og ikke lenger lete etter meg noe sted i Israel. Slik skal jeg slippe unna hans hånd.
13må Herren gjøre slik og mer til med Jonatan. Men hvis min far har i sinne å gjøre deg ondt, da skal jeg la deg få vite det og sende deg bort, så du kan gå i fred. Må Herren være med deg, slik han har vært med min far.
17Han sa til ham: Vær ikke redd. Min far Sauls hånd skal ikke finne deg. Du skal bli konge over Israel, og jeg skal være den neste etter deg. Også dette vet min far Saul.
4David sa til ham: Hvordan gikk det? Jeg ber deg, fortell meg. Han svarte: Folket har flyktet fra slaget, og mange av folket har også falt og er døde. Også Saul og Jonatan, hans sønn, er døde.
2Filisterne forfulgte Saul og sønnene hans tett, og de drepte Jonatan, Abinadab og Malkisjua, Sauls sønner.
28Jonatan svarte Saul: David ba meg inntrengende om lov til å gå til Betlehem.
26Saul gikk på den ene siden av fjellet, og David og mennene hans på den andre siden. David skyndte seg bort i frykt for Saul, for Saul og mennene hans holdt på å omringe David og hans menn for å ta dem.