1 Samuelsbok 19:10
Saul forsøkte å nagle David til veggen med spydet, men David vek unna og kom seg bort fra Saul, og Saul kastet spydet, og det traff veggen. Den natten flyktet David og kom seg unna.
Saul forsøkte å nagle David til veggen med spydet, men David vek unna og kom seg bort fra Saul, og Saul kastet spydet, og det traff veggen. Den natten flyktet David og kom seg unna.
Saul prøvde å spidde David til veggen med spydet, men han dukket unna for Saul, så spydet slo inn i veggen. David flyktet og slapp unna den natten.
Saul forsøkte å spidde David til veggen med spydet, men David vek unna for Saul, og spydet slo inn i veggen. David flyktet og kom seg unna den natten.
Saul søkte å spidde David til veggen med spydet, men han vek unna for Saul, og spydet slo inn i veggen. David flyktet og slapp unna den natten.
Saul forsøkte å spidde David med spydet for å feste ham til veggen, men David trakk seg unna, så spydet traff veggen. David flyktet og kom seg unna den natten.
Saul forsøkte å spidde David til veggen med spydet, men David slapp unna Sauls nærvær. Sauls spyd traff veggen, og David rømte og kom seg unna den natten.
Og Saul søkte å slå David til veggen med spydet; men David klarte å unnslippe fra Saul, og han stakk spydet i veggen; og David flyktet og slapp unna den natten.
Saul prøvde å stikke David med spydet slik at det skulle gå i veggen, men David unngikk det, og spydet satt fast i veggen. Så flyktet David og rømte den natten.
Saul forsøkte å spidde David til veggen med spydet, men David bøyde seg unna Sauls angrep, og spydet traff veggen. David rømte og unnslapp den natten.
Saul forsøkte å spidde David mot veggen med spydet, men han smatt unna Saul, og han traff spydet i veggen. Og David flyktet og slapp unna den natten.
Saul forsøkte å ramme David med spydet, men David klarte å forsvinne fra hans nærvær, og spydet slo mot veggen. David flyktet og unnslapp den natten.
Saul forsøkte å spidde David mot veggen med spydet, men han smatt unna Saul, og han traff spydet i veggen. Og David flyktet og slapp unna den natten.
Saul forsøkte å stikke David med spydet i veggen, men David vek til side fra Saul, så spydet gikk inn i veggen. David flyktet og unnslapp den natten.
Saul attempted to pin David to the wall with his spear, but David dodged, and the spear struck the wall. David fled and escaped that night.
Saul forsøkte å stikke David fast i veggen med spydet, men David unnslapp fra Saul, og spydet traff veggen. David flyktet og slapp unna den natten.
Og Saul søgte efter at stikke David med Spydet, (saa det skulde gaae) i Væggen, men han gik bort fra Sauls Ansigt, og han stak Spydet i Væggen; saa flyede David og undkom den samme Nat.
And Saul sought to smite David even to the wall with the javelin; but he slipped away out of Saul's presence, and he smote the javelin into the wall: and David fled, and escaped that night.
Og Saul forsøkte å spidde David mot veggen med spydet, men David smatt unna Sauls nærvær, og spydet satt fast i veggen. David flyktet og unnslapp den natten.
And Saul sought to pin David to the wall with the javelin, but he slipped away out of Saul's presence, and he drove the javelin into the wall; and David fled and escaped that night.
Saul forsøkte å kaste spydet gjennom David og inn i veggen, men David slapp unna for Saul, og spydet ble sittende i veggen. David flyktet og unnslapp den natten.
Saul prøvde å kaste spydet mot David for å spidde ham til veggen, men David unngikk Saul og spydet traff veggen. David flyktet og unnslapp den natten.
Saul prøvde å spidde David til veggen med spydet, men David unngikk Sauls angrep, og spydet gikk i veggen. David flyktet, og slapp unna den natten.
Og Saul ville ha kastet spydet gjennom ham og festet ham til veggen, men David kom seg unna, og spydet gikk i veggen: Den natten flyktet David og slapp unna.
And Saul thought with the iauelinge to sticke Dauid fast to the wall. Howbeit, he wente asyde fro Saul and the iauelynge smote in the wall. And Dauid fled, and escaped that night.
And Saul intended to smite Dauid to the wall with the speare: but hee turned aside out of Sauls presence, & he smote the speare against the wall: but Dauid fled, & escaped the same night.
And Saul entended to smyte Dauid to the wall with the iauelyn: But he ryd him selfe out of Sauls presence, as he smote the speare into the walle: And Dauid fled & was saued the same night.
And Saul sought to smite David even to the wall with the javelin; but he slipped away out of Saul's presence, and he smote the javelin into the wall: and David fled, and escaped that night.
Saul sought to strike David even to the wall with the spear; but he slipped away out of Saul's presence, and he struck the spear into the wall: and David fled, and escaped that night.
and Saul seeketh to smite with the javelin through David, and through the wall, and he freeth himself from the presence of Saul, and he smiteth the javelin through the wall; and David hath fled and escapeth during that night.
And Saul sought to smite David even to the wall with the spear; but he slipped away out of Saul's presence, and he smote the spear into the wall: and David fled, and escaped that night.
And Saul sought to smite David even to the wall with the spear; but he slipped away out of Saul's presence, and he smote the spear into the wall: and David fled, and escaped that night.
And Saul would have sent his spear through him, pinning him to the wall, but he got away and the spear went into the wall: and that night David went in flight and got away.
Saul sought to pin David even to the wall with the spear; but he slipped away out of Saul's presence, and he stuck the spear into the wall. David fled, and escaped that night.
Saul tried to nail David to the wall with the spear, but he escaped from Saul’s presence and the spear drove into the wall. David escaped quickly that night.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Fra den dagen og utover så Saul skjevt til David.
10Dagen etter kom en ond ånd fra Gud over Saul, og han profeterte midt i huset. David spilte på harpen med hånden, som ellers. Saul hadde et spyd i hånden.
11Saul kastet spydet, for han sa: Jeg skal slå David i veggen med det. Men David slapp unna ham to ganger.
12Saul ble redd for David, fordi Herren var med ham, men hadde gått bort fra Saul.
11Saul sendte også sendebud til Davids hus for å holde vakt og drepe ham om morgenen. Men Mikal, Davids kone, sa til ham: «Hvis du ikke redder livet ditt i natt, blir du drept i morgen.»
12Så senket Mikal David ned gjennom vinduet, og han gikk av sted, flyktet og kom seg unna.
8Det brøt ut krig igjen. David dro ut og kjempet mot filisterne; han slo dem med stort mannefall, og de flyktet for ham.
9Da kom en ond ånd fra Herren over Saul mens han satt i huset med spydet i hånden, og David spilte på harpen.
10Så brøt David opp og flyktet den dagen av frykt for Saul, og han dro til Akis, kongen i Gat.
17Saul sa til Mikal: «Hvorfor har du bedratt meg slik og latt fienden min slippe unna, så han kom seg bort?» Mikal svarte Saul: «Han sa til meg: La meg gå, ellers dreper jeg deg.»
18Så flyktet David og kom seg unna og kom til Samuel i Rama. Han fortalte ham alt Saul hadde gjort mot ham. Og han og Samuel gikk og tok inn i Najot.
19Saul fikk høre: «David er i Najot i Rama.»
1David sa i sitt hjerte: En dag kommer jeg til å falle for Sauls hånd. Det finnes ikke noe bedre for meg enn straks å flykte til filisternes land. Da vil Saul gi meg opp og ikke lenger lete etter meg noe sted i Israel. Slik skal jeg slippe unna hans hånd.
33Da kastet Saul spydet mot ham for å slå ham i hjel. Da skjønte Jonatan at hans far hadde bestemt seg for å drepe David.
25Også Saul og mennene hans dro for å lete etter ham. De ga David beskjed, og derfor gikk han ned til en klippe og ble værende i Maon-ørkenen. Da Saul hørte det, satte han etter David i Maon-ørkenen.
26Saul gikk på den ene siden av fjellet, og David og mennene hans på den andre siden. David skyndte seg bort i frykt for Saul, for Saul og mennene hans holdt på å omringe David og hans menn for å ta dem.
1Saul sa til sin sønn Jonatan og til alle tjenerne sine at de skulle drepe David.
2Men Jonatan, Sauls sønn, var svært glad i David. Jonatan fortalte David: Min far Saul søker å drepe deg. Så jeg ber deg: Vær på vakt til i morgen, hold deg på et hemmelig sted og gjem deg.
7Så kom David og Abisjai til folket om natten, og se, Saul lå og sov inne i leiren, med spydet stukket i jorden ved hodet hans, mens Abner og folket lå rundt ham.
8Da sa Abisjai til David: Gud har i dag gitt fienden din i din hånd. La meg nå, vær så snill, slå ham ned med spydet og nagle ham til jorden med ett slag; jeg skal ikke slå ham to ganger.
9David sa til Saul: Hvorfor hører du på folks ord som sier: Se, David søker å gjøre deg ondt?
10Se, i dag har øynene dine sett hvordan Herren i dag ga deg i min hånd i hulen. Noen oppfordret meg til å drepe deg, men jeg sparte deg; jeg sa: Jeg vil ikke legge hånd på min herre, for han er Herrens salvede.
13Da brøt David og rundt seks hundre mann opp, forlot Ke'ila og dro dit de kunne komme. Saul fikk melding om at David hadde sluppet unna Ke'ila, og han lot være å dra ut.
14David oppholdt seg i ørkenen i klippeborger og holdt til på et fjell i Sif-ørkenen. Saul lette etter ham hver dag, men Gud ga ham ikke i hans hånd.
15David skjønte at Saul hadde dratt ut for å ta livet hans. David var i Sif-ørkenen, i en skog.
3Saul slo leir på Hakila-høyden, som vender mot Jesjimon, ved veien. Men David ble værende i ørkenen, og han så at Saul kom etter ham inn i ørkenen.
14Da Saul sendte sendebud for å ta David, sa hun: «Han er syk.»
15Saul sendte sendebudene tilbake for å se til David og sa: «Bær ham hit til meg i sengen, så jeg kan drepe ham.»
12David tok da spydet og vannkrukken ved Sauls hode, og de dro av sted. Ingen så det, ingen visste det, og ingen våknet, for de sov alle; en dyp søvn fra Herren hadde falt over dem.
13Deretter gikk David over til den andre siden og sto på toppen av en høyde langt borte; det var stor avstand mellom dem.
3Han kom til noen saueinnhegninger ved veien; der var en hule. Saul gikk inn for å gjøre sitt fornødne, og David og mennene hans satt lengst inne i hulen.
4Davids menn sa til ham: Se, dette er dagen Herren talte om da han sa til deg: Se, jeg vil gi fienden din i din hånd, så du kan gjøre med ham det du finner for godt. Da reiste David seg og skar i hemmelighet av fliken på Sauls kappe.
5Etterpå fikk David samvittighetsnag, fordi han hadde skåret av fliken på Sauls kappe.
6Da Saul hørte at David var blitt oppdaget, han og mennene som var med ham—(Saul oppholdt seg nå i Gibea, under et tre i Rama, med spydet i hånden, og alle tjenerne hans sto omkring ham)—
22Og David sverget det for Saul. Så dro Saul hjem, men David og mennene hans gikk opp til fjellborgen.
7Med disse ordene holdt David mennene sine tilbake og tillot dem ikke å reise seg mot Saul. Så sto Saul opp fra hulen og fortsatte på veien.
4Da Saul fikk vite at David hadde flyktet til Gat, sluttet han å lete etter ham.
5Så sto David opp og kom til stedet der Saul hadde slått leir. David så stedet der Saul lå, og Abner, sønn av Ner, hærføreren hans. Saul lå i leiren, og folket lå rundt ham.
3Kampen raste hardt mot Saul; bueskytterne traff ham, og han ble såret av bueskytterne.
4Da sa Saul til våpenbæreren sin: Trekk sverdet ditt og stikk meg gjennom med det, ellers kommer disse uomskårne og mishandler meg. Men våpenbæreren ville ikke, for han var svært redd. Da tok Saul et sverd og kastet seg på det.
22David svarte og sa: Se, her er kongens spyd! La en av de unge mennene komme over og hente det.
29Da ble Saul enda mer redd for David, og Saul ble Davids fiende til stadighet.
31Da de hørte hva David sa, fortalte de det til Saul, og han sendte bud etter ham.
3Kampen ble hard mot Saul. Bueskytterne traff ham, og han ble hardt såret av bueskytterne.
4Da sa Saul til våpendrageren sin: «Dra sverdet ditt og gjennomstikk meg med det, så ikke disse uomskårne kommer og gjennomstikker meg og mishandler meg.» Men våpendrageren ville ikke, for han var svært redd. Da tok Saul et sverd og kastet seg på det.
37David sa videre: Herren, som berget meg fra løvens og bjørnens klør, han skal også berge meg fra denne filisterens hånd. Da sa Saul til David: Gå, og Herren være med deg.
13Saul sa til ham: Hvorfor har dere sammensverget dere mot meg, du og Isais sønn, ved at du har gitt ham brød og et sverd og har spurt Gud for ham, så han skulle reise seg mot meg og ligge på lur, slik som i dag?
10Da sa David: Herre, Israels Gud, din tjener har sannelig hørt at Saul vil komme til Ke'ila for min skyld og ødelegge byen.
50Slik vant David over filisteren med slynge og stein. Han slo filisteren og drepte ham, enda det ikke var sverd i Davids hånd.
14Da sa David til alle sine tjenere som var hos ham i Jerusalem: Stå opp, la oss flykte, ellers slipper vi ikke unna Absalom! Skynd dere å dra, så han ikke brått når oss igjen, fører ulykke over oss og slår byen med sverd.