1 Samuelsbok 26:3
Saul slo leir på Hakila-høyden, som vender mot Jesjimon, ved veien. Men David ble værende i ørkenen, og han så at Saul kom etter ham inn i ørkenen.
Saul slo leir på Hakila-høyden, som vender mot Jesjimon, ved veien. Men David ble værende i ørkenen, og han så at Saul kom etter ham inn i ørkenen.
Saul slo leir på Hakila-høyden, som ligger rett imot Jesjimon, ved veien. David holdt til i ødemarken; da han så at Saul var kommet etter ham ut i ødemarken,
Saul slo leir på Hakkilahøyden, som ligger rett imot Jesjimon, ved veien. David oppholdt seg i ørkenen. Da han så at Saul var kommet etter ham ut i ørkenen,
Saul slo leir på Kakilahøyen, overfor Jesjimmon, ved veien. Men David holdt til i ødemarken, og han så at Saul kom etter ham inn i ødemarken.
Saul slo leir på Hakhila-høyden, øst for Jeshimon. David derimot, hadde blitt værende i ørkenen og så at Saul kom etter ham.
Saul slo leir på Hakilahøyden, som ligger mot Jesjimon, ved veien. Men David oppholdt seg i ørkenen, og han så at Saul kom etter ham inn i ørkenen.
Og Saul slo leir i Hachilah, hvor det ligger foran Jeshimon, langs veien. Men David ble i ørkenen, og han så at Saul kom etter ham.
Saul slo leir på Hilka-høyden ved veien mot ørkenen, mens David ble værende der og så at Saul kom etter ham inn i ørkenen.
Saul slo leir på Hakila-fjellet overfor Jesjimon, ved veien. Men David ble værende i ørkenen, og han så at Saul kom etter ham ut i ørkenen.
Saul slo leir ved Hakhilas høyde, rett foran Jesjimon, ved veien. Men David ble værende i ørkenen. Da han merket at Saul kom etter ham inn i ørkenen,
Saul slo leir på Hachilah-fjellet, som ligger foran Jeshimon, langs veien. Men David tok tilflukt i ørkenen, og han oppdaget at Saul fulgte etter ham der.
Saul slo leir ved Hakhilas høyde, rett foran Jesjimon, ved veien. Men David ble værende i ørkenen. Da han merket at Saul kom etter ham inn i ørkenen,
Saul slo leir på Hakilas høyde ved veien, øst for Jesjimon. David var i ørkenen, og han så at Saul kom etter ham dit.
Saul camped on the hill of Hachilah, which faces the wilderness along the road, while David stayed in the wilderness. When he saw that Saul had come into the wilderness after him,
Saul slo leir på Hakhila-høyden foran Jesjimon ved veien. David var i ørkenen og så at Saul kom etter ham ut i ørkenen.
Og Saul leirede sig ved Hachilæ Høi, som ligger imod Ørken, ved Veien; men David blev i Ørken, og han saae, at Saul kom efter ham i Ørken.
And Saul pitched in the hill of Hachilah, which is before Jeshimon, by the way. But David abode in the wilderness, and he saw that Saul came after him into the wilderness.
Saul slo leir på haugen Hakila, som ligger foran Jesjimon, ved veien. Men David holdt seg i ørkenen, og han så at Saul kom etter ham i ørkenen.
And Saul camped on the hill of Hachilah, which is before Jeshimon, by the road. But David remained in the wilderness, and he saw that Saul had come after him into the wilderness.
Saul slo leir på Hachilas høyde, som ligger mot ørkenen, langs veien. Men David ble i ødemarken, og han så at Saul kom etter ham i ødemarken.
Og Saul slo leir på Hachilas høyde ved veien, på ørkenens kant. David oppholdt seg da i ørkenen og han skjønte at Saul kom etter ham ut i ørkenen.
Saul slo leir på Hachilas høyde, rett ved veien foran ørkenen. Men David oppholdt seg i ørkenen, og han så at Saul kom etter ham inn i ørkenen.
Og Saul slo leir ved høyden Hakila, som ligger foran ørkenen langs veien. Men David var i ørkenen, og han så at Saul kom etter ham.
and pitched vpon the hill of Hachila, which lyeth by the waye before the wildernes. But Dauid remayned in the wyldernes, and whan he sawe that Saul came after him in to the wildernes,
And Saul pitched in the hill of Hachilah, which is before Ieshimon by the way side. Now Dauid abode in the wildernesse, and he sawe that Saul came after him into the wildernesse.
And Saul pitched in the hil of Hachilia, which is before Iesimon by the way side: But Dauid dwelt in the wildernesse, and he sawe that Saul came after him into the wildernesse:
And Saul pitched in the hill of Hachilah, which [is] before Jeshimon, by the way. But David abode in the wilderness, and he saw that Saul came after him into the wilderness.
Saul encamped in the hill of Hachilah, which is before the desert, by the way. But David abode in the wilderness, and he saw that Saul came after him into the wilderness.
And Saul encampeth in the height of Hachilah, which `is' on the front of the desert, by the way, and David is abiding in the wilderness, and he seeth that Saul hath come after him in to the wilderness;
And Saul encamped in the hill of Hachilah, which is before the desert, by the way. But David abode in the wilderness, and he saw that Saul came after him into the wilderness.
And Saul encamped in the hill of Hachilah, which is before the desert, by the way. But David abode in the wilderness, and he saw that Saul came after him into the wilderness.
And Saul put up his tents on the hill of Hachilah, which is in front of the waste land on the road. But David was in the waste land, and he saw that Saul was coming after him.
Saul encamped in the hill of Hachilah, which is before the desert, by the way. But David stayed in the wilderness, and he saw that Saul came after him into the wilderness.
Saul camped by the road on the hill of Hakilah near Jeshimon, but David was staying in the wilderness. When he realized that Saul had come to the wilderness to find him,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Sifittene kom til Saul i Gibea og sa: Skjuler ikke David seg på Hakila-høyden, som vender mot Jesjimon?
2Da brøt Saul opp og dro ned til Sifs ørken, med tre tusen utvalgte menn av Israel med seg, for å lete etter David i Sifs ørken.
19Da kom sifittene til Saul i Gibea og sa: Skjuler ikke David seg hos oss i klippeborgene i skogen, på Hakila-høyden som ligger sør for Jesjimon?
13Da brøt David og rundt seks hundre mann opp, forlot Ke'ila og dro dit de kunne komme. Saul fikk melding om at David hadde sluppet unna Ke'ila, og han lot være å dra ut.
14David oppholdt seg i ørkenen i klippeborger og holdt til på et fjell i Sif-ørkenen. Saul lette etter ham hver dag, men Gud ga ham ikke i hans hånd.
15David skjønte at Saul hadde dratt ut for å ta livet hans. David var i Sif-ørkenen, i en skog.
4Da sendte David ut speidere og fikk visshet om at Saul virkelig var kommet.
5Så sto David opp og kom til stedet der Saul hadde slått leir. David så stedet der Saul lå, og Abner, sønn av Ner, hærføreren hans. Saul lå i leiren, og folket lå rundt ham.
6Da sa David til Ahimelek hetitten og til Abisjai, sønn av Seruja, Joabs bror: Hvem vil gå ned med meg til Saul, til leiren? Abisjai sa: Jeg går ned med deg.
7Så kom David og Abisjai til folket om natten, og se, Saul lå og sov inne i leiren, med spydet stukket i jorden ved hodet hans, mens Abner og folket lå rundt ham.
23Finn derfor ut alle skjulestedene hvor han gjemmer seg, og kom tilbake til meg med sikre opplysninger. Da skal jeg gå med dere. Er han i landet, skal jeg lete ham opp i hele Juda, gjennom alle tusener i Juda.
24De brøt opp og gikk til Sif foran Saul. Men David og mennene hans var i Maon-ørkenen, på sletten sør for Jesjimon.
25Også Saul og mennene hans dro for å lete etter ham. De ga David beskjed, og derfor gikk han ned til en klippe og ble værende i Maon-ørkenen. Da Saul hørte det, satte han etter David i Maon-ørkenen.
26Saul gikk på den ene siden av fjellet, og David og mennene hans på den andre siden. David skyndte seg bort i frykt for Saul, for Saul og mennene hans holdt på å omringe David og hans menn for å ta dem.
1Da Saul var kommet tilbake etter å ha forfulgt filisterne, fikk han melding: Se, David er i ødemarken ved En-Gedi.
2Da tok Saul tre tusen utvalgte menn fra hele Israel og dro for å lete etter David og mennene hans ved klippene der villgeitene holder til.
3Han kom til noen saueinnhegninger ved veien; der var en hule. Saul gikk inn for å gjøre sitt fornødne, og David og mennene hans satt lengst inne i hulen.
13Deretter gikk David over til den andre siden og sto på toppen av en høyde langt borte; det var stor avstand mellom dem.
6Da Saul hørte at David var blitt oppdaget, han og mennene som var med ham—(Saul oppholdt seg nå i Gibea, under et tre i Rama, med spydet i hånden, og alle tjenerne hans sto omkring ham)—
18Så flyktet David og kom seg unna og kom til Samuel i Rama. Han fortalte ham alt Saul hadde gjort mot ham. Og han og Samuel gikk og tok inn i Najot.
19Saul fikk høre: «David er i Najot i Rama.»
2Saul og Israels menn samlet seg også, og de slo leir ved Eladalen og stilte opp til strid mot filisterne.
1David sa i sitt hjerte: En dag kommer jeg til å falle for Sauls hånd. Det finnes ikke noe bedre for meg enn straks å flykte til filisternes land. Da vil Saul gi meg opp og ikke lenger lete etter meg noe sted i Israel. Slik skal jeg slippe unna hans hånd.
4Filisterne samlet seg og kom og slo leir i Sjunem. Saul samlet hele Israel og slo leir ved Gilboa.
2Saul holdt til i utkanten av Gibea, under et granatepletre i Migron. Folket som var med ham, var omkring seks hundre mann.
10Så brøt David opp og flyktet den dagen av frykt for Saul, og han dro til Akis, kongen i Gat.
16Saul og sønnen hans, Jonatan, og folket som var hos dem, ble værende i Gibea i Benjamin, men filistrene hadde slått leir i Mikmas.
28Da vendte Saul tilbake fra jakten på David og dro mot filisterne. Derfor kalte de det stedet Sela-Hammalekot.
29David dro derfra opp og bodde i klippeborgene ved En-Gedi.
10Saul forsøkte å nagle David til veggen med spydet, men David vek unna og kom seg bort fra Saul, og Saul kastet spydet, og det traff veggen. Den natten flyktet David og kom seg unna.
2Men Jonatan, Sauls sønn, var svært glad i David. Jonatan fortalte David: Min far Saul søker å drepe deg. Så jeg ber deg: Vær på vakt til i morgen, hold deg på et hemmelig sted og gjem deg.
9David sa til Saul: Hvorfor hører du på folks ord som sier: Se, David søker å gjøre deg ondt?
4Da Saul fikk vite at David hadde flyktet til Gat, sluttet han å lete etter ham.
5Saul kom til en by hos amalekittene og la seg i bakhold i dalen.
11Saul kastet spydet, for han sa: Jeg skal slå David i veggen med det. Men David slapp unna ham to ganger.
12Saul ble redd for David, fordi Herren var med ham, men hadde gått bort fra Saul.
22Og David sverget det for Saul. Så dro Saul hjem, men David og mennene hans gikk opp til fjellborgen.
1Etter Sauls død, da David var vendt tilbake fra å ha slått amalekittene, og David hadde vært to dager i Siklag,
7Med disse ordene holdt David mennene sine tilbake og tillot dem ikke å reise seg mot Saul. Så sto Saul opp fra hulen og fortsatte på veien.
10Da sa David: Herre, Israels Gud, din tjener har sannelig hørt at Saul vil komme til Ke'ila for min skyld og ødelegge byen.
22Til slutt dro han selv til Rama og kom til den store brønnen i Seku. Han spurte: «Hvor er Samuel og David?» De svarte: «Se, de er i Najot i Rama.»
19Saul og de, ja alle Israels menn, var i Eladalen og kjempet mot filisterne.
31Da de hørte hva David sa, fortalte de det til Saul, og han sendte bud etter ham.
6Den unge mannen som fortalte det, sa: Da jeg tilfeldigvis kom opp på fjellet Gilboa, se, der støttet Saul seg til spydet sitt, og vognene og rytterne presset ham hardt.
3David sa til ham: Hvor kommer du fra? Han svarte: Jeg er sluppet unna fra Israels leir.
8Saul kalte folket sammen til krig for å gå ned til Ke'ila og beleire David og hans menn.
2valgte Saul seg tre tusen menn av Israel; to tusen var hos Saul i Mikmas og ved fjellet Betel, og tusen var hos Jonatan i Gibea i Benjamin. Resten av folket sendte han hver mann til sitt telt.
46Så sluttet Saul å forfølge filisterne, og filisterne dro til sine steder.
13Saul sa til ham: Hvorfor har dere sammensverget dere mot meg, du og Isais sønn, ved at du har gitt ham brød og et sverd og har spurt Gud for ham, så han skulle reise seg mot meg og ligge på lur, slik som i dag?
6Da Israels menn så at de var i trengsel (for folket var hardt trengt), skjulte de seg i huler, i kratt, blant klipper, på høydedrag og i groper.