1 Samuelsbok 26:13
Deretter gikk David over til den andre siden og sto på toppen av en høyde langt borte; det var stor avstand mellom dem.
Deretter gikk David over til den andre siden og sto på toppen av en høyde langt borte; det var stor avstand mellom dem.
David kom over på den andre siden og stilte seg på toppen av fjellet, langt borte; det var stor avstand mellom dem.
David gikk over på den andre siden og stilte seg på toppen av fjellet langt borte; det var stor avstand mellom dem.
David gikk over til den andre siden og stilte seg på toppen av fjellet langt borte; det var stor avstand mellom dem.
David gikk over til den andre siden og stilte seg på toppen av fjellet, langt borte, så det var god avstand mellom dem.
Da gikk David over til den andre siden og stod på toppen av et fjell langt borte, og det var et stort mellomrom mellom dem.
Så gikk David over til den andre siden og stod på toppen av et fjell langt unna; det var et stort rom imellom dem:
David gikk over til den andre siden og sto på toppen av fjellet, et godt stykke unna, med god avstand mellom seg og dem.
Deretter gikk David over til den andre siden og sto langt borte på toppen av fjellet. Det var stor avstand mellom dem.
David gikk over til den andre siden og stod på toppen av fjellet, et godt stykke unna, med stor avstand mellom dem.
Deretter gikk David over til den andre siden og stilte seg på toppen av en fjern høyde, adskilt fra folket med et stort mellomrom.
David gikk over til den andre siden og stod på toppen av fjellet, et godt stykke unna, med stor avstand mellom dem.
David gikk over til den andre siden og sto på toppen av fjellet langt borte, med stor avstand mellom dem.
David crossed over to the other side and stood on top of the hill at a distance, with a wide space between them.
David gikk over til den andre siden og stod på toppen av fjellet langt borte, og det var et stort avstand mellom dem.
Der David var kommen over paa hiin Side, da stod han paa Bjergets Top langt fra; der var meget Rum imellem dem.
Then David went over to the other side, and stood on the top of an hill afar off; a great space being between them:
Deretter gikk David over på den andre siden og sto på toppen av en høyde et godt stykke unna, med stor avstand mellom dem.
Then David went over to the other side and stood on the top of a hill a great distance away, a large space being between them.
Deretter gikk David over til den andre siden og sto på toppen av fjellet langt unna, med stor avstand mellom dem.
David gikk over til den andre siden og sto på toppen av åsen langt borte. Det var god avstand mellom dem.
Så gikk David over til den andre siden og stod på toppen av fjellet langt borte fra dem, med stor avstand mellom dem;
Deretter gikk David over til den andre siden og stod på toppen av et fjell et stykke unna, med stor avstand mellom dem.
Now whan Dauid was come ouer on ye other syde, he stode vpon the toppe of the mount a farre of (so that there was a wyde space betwene them)
Then Dauid went vnto the other side, and stoode on the toppe of an hill a farre off, a great space being betweene them.
Then Dauid went ouer to the other syde, and stoode on the toppe of an hill a farre of (a great space being betweene them:)
¶ Then David went over to the other side, and stood on the top of an hill afar off; a great space [being] between them:
Then David went over to the other side, and stood on the top of the mountain afar off; a great space being between them;
And David passeth over to the other side, and standeth on the top of the hill afar off -- great `is' the place between them;
Then David went over to the other side, and stood on the top of the mountain afar off; a great space being between them;
Then David went over to the other side, and stood on the top of the mountain afar off; a great space being between them;
Then David went over to the other side, and took his place on the top of a mountain some distance away, with a great space between them;
Then David went over to the other side, and stood on the top of the mountain afar off; a great space being between them;
Then David crossed to the other side and stood on the top of the hill some distance away; there was a considerable distance between them.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
26Saul gikk på den ene siden av fjellet, og David og mennene hans på den andre siden. David skyndte seg bort i frykt for Saul, for Saul og mennene hans holdt på å omringe David og hans menn for å ta dem.
1Sifittene kom til Saul i Gibea og sa: Skjuler ikke David seg på Hakila-høyden, som vender mot Jesjimon?
2Da brøt Saul opp og dro ned til Sifs ørken, med tre tusen utvalgte menn av Israel med seg, for å lete etter David i Sifs ørken.
3Saul slo leir på Hakila-høyden, som vender mot Jesjimon, ved veien. Men David ble værende i ørkenen, og han så at Saul kom etter ham inn i ørkenen.
4Da sendte David ut speidere og fikk visshet om at Saul virkelig var kommet.
5Så sto David opp og kom til stedet der Saul hadde slått leir. David så stedet der Saul lå, og Abner, sønn av Ner, hærføreren hans. Saul lå i leiren, og folket lå rundt ham.
6Da sa David til Ahimelek hetitten og til Abisjai, sønn av Seruja, Joabs bror: Hvem vil gå ned med meg til Saul, til leiren? Abisjai sa: Jeg går ned med deg.
7Så kom David og Abisjai til folket om natten, og se, Saul lå og sov inne i leiren, med spydet stukket i jorden ved hodet hans, mens Abner og folket lå rundt ham.
8Da sa Abisjai til David: Gud har i dag gitt fienden din i din hånd. La meg nå, vær så snill, slå ham ned med spydet og nagle ham til jorden med ett slag; jeg skal ikke slå ham to ganger.
11Herren forbyr at jeg skulle rekke ut hånden mot Herrens salvede. Men ta nå spydet ved hodet hans og vannkrukken, så går vi.
12David tok da spydet og vannkrukken ved Sauls hode, og de dro av sted. Ingen så det, ingen visste det, og ingen våknet, for de sov alle; en dyp søvn fra Herren hadde falt over dem.
3Filisterne sto på fjellet på den ene siden, og Israel sto på fjellet på den andre siden, med en dal mellom seg.
13Da brøt David og rundt seks hundre mann opp, forlot Ke'ila og dro dit de kunne komme. Saul fikk melding om at David hadde sluppet unna Ke'ila, og han lot være å dra ut.
14David oppholdt seg i ørkenen i klippeborger og holdt til på et fjell i Sif-ørkenen. Saul lette etter ham hver dag, men Gud ga ham ikke i hans hånd.
15David skjønte at Saul hadde dratt ut for å ta livet hans. David var i Sif-ørkenen, i en skog.
22David svarte og sa: Se, her er kongens spyd! La en av de unge mennene komme over og hente det.
3Han kom til noen saueinnhegninger ved veien; der var en hule. Saul gikk inn for å gjøre sitt fornødne, og David og mennene hans satt lengst inne i hulen.
14David ropte til folket og til Abner, Ners sønn: Svarer du ikke, Abner? Abner svarte: Hvem er du som roper til kongen?
15David sa til Abner: Er ikke du en tapper mann? Og hvem er lik deg i Israel? Hvorfor har du da ikke voktet din herre, kongen? For det kom en av folket inn for å drepe din herre, kongen.
16Det du har gjort, er ikke godt. Så sant Herren lever, dere fortjener å dø, fordi dere ikke har voktet deres herre, Herrens salvede. Se nå hvor kongens spyd er, og vannkrukken som var ved hodet hans.
17Saul kjente Davids stemme og sa: Er det din stemme, min sønn David? David sa: Det er min stemme, min herre, konge.
10Saul forsøkte å nagle David til veggen med spydet, men David vek unna og kom seg bort fra Saul, og Saul kastet spydet, og det traff veggen. Den natten flyktet David og kom seg unna.
6Da Saul hørte at David var blitt oppdaget, han og mennene som var med ham—(Saul oppholdt seg nå i Gibea, under et tre i Rama, med spydet i hånden, og alle tjenerne hans sto omkring ham)—
25Kongen satte seg på sin plass, som ellers, på plassen ved veggen. Jonatan reiste seg, og Abner satte seg ved Sauls side, og Davids plass var tom.
23De løp og hentet ham derfra. Da han stilte seg blant folket, var han høyere enn alt folket fra skuldrene og opp.
11Saul kastet spydet, for han sa: Jeg skal slå David i veggen med det. Men David slapp unna ham to ganger.
12Saul ble redd for David, fordi Herren var med ham, men hadde gått bort fra Saul.
22Og David sverget det for Saul. Så dro Saul hjem, men David og mennene hans gikk opp til fjellborgen.
10Så brøt David opp og flyktet den dagen av frykt for Saul, og han dro til Akis, kongen i Gat.
7Med disse ordene holdt David mennene sine tilbake og tillot dem ikke å reise seg mot Saul. Så sto Saul opp fra hulen og fortsatte på veien.
8Deretter reiste også David seg, gikk ut av hulen og ropte etter Saul: Min herre kongen! Da Saul snudde seg, bøyde David seg med ansiktet mot jorden og kastet seg ned.
9David sa til Saul: Hvorfor hører du på folks ord som sier: Se, David søker å gjøre deg ondt?
14Da sa David til ham: Hvordan våget du å løfte hånden for å drepe Herrens salvede?
15Da kalte David på en av de unge mennene og sa: Gå bort og hugg ham ned. Og han slo ham så han døde.
24De brøt opp og gikk til Sif foran Saul. Men David og mennene hans var i Maon-ørkenen, på sletten sør for Jesjimon.
20Tidlig neste morgen sto David opp, overlot sauene til en som passet dem, tok det Isai hadde sagt, og gikk av sted. Han kom til leiren akkurat da hæren gikk fram til stridslinjen, og han stemte i stridsropet.
1En dag sa Jonatan, Sauls sønn, til den unge mannen som bar våpnene hans: Kom, la oss gå over til filisternes vaktpost som er på den andre siden! Men han sa ikke noe til sin far.
1David sa i sitt hjerte: En dag kommer jeg til å falle for Sauls hånd. Det finnes ikke noe bedre for meg enn straks å flykte til filisternes land. Da vil Saul gi meg opp og ikke lenger lete etter meg noe sted i Israel. Slik skal jeg slippe unna hans hånd.
2Så brøt David opp og dro over med de seks hundre mennene som var med ham, til Akisj, sønn av Maok, kongen i Gat.
57Da David kom tilbake etter at han hadde felt filisteren, tok Abner ham med og førte ham fram for Saul, med filisterens hode i hånden.
16Sauls vaktposter i Gibea i Benjamin så, og se, hopen smuldret opp, og de slo hverandre ned.
24David kom så til Mahanaim. Absalom gikk over Jordan, han og alle Israels menn med ham.
6Den unge mannen som fortalte det, sa: Da jeg tilfeldigvis kom opp på fjellet Gilboa, se, der støttet Saul seg til spydet sitt, og vognene og rytterne presset ham hardt.
3David sa til ham: Hvor kommer du fra? Han svarte: Jeg er sluppet unna fra Israels leir.
10nemlig å overføre riket fra Sauls hus og reise Davids trone over Israel og over Juda, fra Dan til Beersjeba.
31Da de hørte hva David sa, fortalte de det til Saul, og han sendte bud etter ham.
30Kongen sa til ham: Gå til side og stå her. Han gikk til side og sto stille.
29David dro derfra opp og bodde i klippeborgene ved En-Gedi.
41Filisteren kom stadig nærmere David, og skjoldbæreren gikk foran ham.
40Da sa han til hele Israel: Still dere på den ene siden, så står jeg og Jonatan, min sønn, på den andre siden. Folket sa til Saul: Gjør det som synes godt for deg.