2 Samuelsbok 18:30

Norsk KJV Aug 2025

Kongen sa til ham: Gå til side og stå her. Han gikk til side og sto stille.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 82%

    25Vakten ropte og meldte det til kongen. Kongen sa: Er han alene, har han et budskap. Og han kom raskt nærmere.

    26Da så vakten en annen mann løpe. Vakten ropte til portvakten og sa: Se, en annen mann kommer løpende alene! Kongen sa: Også han bringer budskap.

    27Vakten sa: Slik jeg ser det, løper den første som Ahimaas, sønn av Sadok. Kongen sa: Det er en god mann; han kommer med godt budskap.

    28Ahimaas ropte og sa til kongen: Alt står vel til! Han falt ned med ansiktet mot jorden for kongen og sa: Velsignet være Herren din Gud, som har overgitt i din hånd de mennene som løftet hånd mot min herre kongen.

    29Kongen spurte: Går det bra med den unge Absalom? Ahimaas svarte: Da Joab sendte kongens tjener, og meg, din tjener, så jeg et stort oppstyr, men jeg visste ikke hva det var.

  • 77%

    4Kongen sa til dem: Det dere mener er best, vil jeg gjøre. Så stilte kongen seg ved siden av porten, og alt folket dro ut i hundre- og tusenmannsavdelinger.

    5Kongen befalte Joab, Abisjai og Ittai: Vis mildhet for min skyld mot den unge mannen Absalom. Og alt folket hørte hvordan kongen gav alle offiserene ordre angående Absalom.

  • 76%

    31Se, kusjitten kom, og han sa: Budskap til deg, min herre konge! For i dag har Herren hevnet deg på alle som reiste seg mot deg.

    32Kongen spurte kusjitten: Går det bra med den unge Absalom? Kusjitten svarte: Måtte min herre kongens fiender og alle som reiser seg for å gjøre deg ondt, bli som den unge mannen.

    33Kongen ble dypt rystet. Han gikk opp i rommet over porten og gråt. Mens han gikk, sa han: Å, min sønn Absalom, min sønn, min sønn Absalom! Om jeg bare hadde fått dø i ditt sted! Å Absalom, min sønn, min sønn!

  • 75%

    34Men Absalom flyktet. Og unggutten som holdt vakt, løftet blikket og så: Se, det kom en stor flokk på veien opp langs fjellsiden bak ham.

    35Da sa Jonadab til kongen: Se, kongens sønner kommer; det er som din tjener sa.

  • 75%

    8Da reiste kongen seg og satte seg i porten. Og de meldte til hele folket: Se, kongen sitter i porten! Da kom hele folket fram for kongen. Men Israel hadde flyktet, hver til sitt telt.

    9Og hele folket var i strid i alle Israels stammer og sa: Kongen har frelst oss fra våre fienders hånd, og han har fridd oss ut av filisternes hånd; og nå har han flyktet ut av landet for Absalom.

    10Og Absalom, som vi salvet til å være over oss, er død i striden. Hvorfor taler dere da ikke om å føre kongen tilbake?

  • 24Kongen sa: La ham gå til sitt eget hus, men han skal ikke se mitt ansikt. Så gikk Absalom til sitt eget hus og fikk ikke se kongens ansikt.

  • 75%

    31Da sto Joab opp, kom hjem til Absalom og sa til ham: Hvorfor har tjenerne dine satt fyr på åkeren min?

    32Absalom svarte Joab: Se, jeg sendte bud på deg og sa: Kom hit, så jeg kunne sende deg til kongen og si: Hvorfor er jeg kommet fra Gesjur? Det hadde vært godt for meg å være der ennå. La meg nå få se kongens ansikt. Er det skyld hos meg, så la ham drepe meg.

    33Joab gikk da til kongen og fortalte ham dette. Kongen lot kalle Absalom. Han kom til kongen og bøyde seg med ansiktet mot jorden for kongen, og kongen kysset Absalom.

  • 75%

    2Absalom sto tidlig opp og stilte seg ved veien ved byporten. Og hver gang noen som hadde en tvist kom til kongen for å få dom, ropte Absalom på ham og sa: Fra hvilken by er du? Han svarte: Din tjener er fra en av Israels stammer.

    3Da sa Absalom til ham: Se, saken din er god og rett, men det er ingen som er utpekt av kongen til å høre på deg.

  • 19Da sa Ahimaas, sønn av Sadok: La meg løpe og bringe kongen bud om at Herren har hevnet ham på hans fiender.

  • 9Kongen sa til ham: Gå i fred. Så sto han opp og dro til Hebron.

  • 4Men kongen dekket til ansiktet, og kongen ropte høyt: Å, min sønn Absalom! Absalom, min sønn, min sønn!

  • 21Kongen sa da til Joab: Se, nå har jeg gjort dette. Gå derfor og hent den unge mannen Absalom tilbake.

  • 28Se, jeg vil vente ved vadestedene i ørkenen til det kommer ord fra dere som kan gi meg beskjed.

  • 28Da sa kong David: Kall inn Batseba til meg! Hun kom inn og sto fram for kongen.

  • 73%

    24Absalom kom til kongen og sa: Se, din tjener har saueklipping; la kongen og hans tjenere gå med din tjener, jeg ber deg.

    25Kongen sa til Absalom: Nei, min sønn, la oss ikke alle gå nå, så vi ikke blir deg til byrde. Han ba ham inntrengende, men han ville ikke gå; og han velsignet ham.

  • 15Kongens tjenere sa til kongen: Se, dine tjenere er klare til å gjøre alt min herre kongen bestemmer.

  • 72%

    30Mens de ennå var på veien, kom det bud til David og sa: Absalom har drept alle kongens sønner; det er ikke én av dem igjen.

    31Da reiste kongen seg, flerret klærne sine og la seg på jorden; og alle hans tjenere sto ved med klærne sine flerret.

  • 9Se, nå har han gjemt seg i en hule eller et annet sted. Når noen av dine blir slått i første trefning, vil enhver som hører det, si: Det er blitt et nederlag blant dem som følger Absalom.

  • 34Men hvis du vender tilbake til byen og sier til Absalom: Jeg vil være din tjener, konge; slik jeg har vært din fars tjener til nå, slik vil jeg nå også være din tjener, da kan du for min skyld forpurre Ahitofels råd.

  • 24David kom så til Mahanaim. Absalom gikk over Jordan, han og alle Israels menn med ham.

  • 72%

    12Men mannen sa til Joab: Selv om jeg fikk tusen sekel sølv i hånden, ville jeg ikke rekke ut hånden mot kongens sønn. For vi hørte hvordan kongen befalte deg og Abisjai og Ittai: Pass på at ingen rører den unge Absalom.

    13Ellers ville jeg ha satt mitt eget liv i fare ved å handle troløst; for ingenting er skjult for kongen, og du selv ville ha vendt deg mot meg.

  • 1Og det ble meldt Joab: Se, kongen gråter og sørger over Absalom.

  • 21Så sa Joab til kusjitten: Gå og fortell kongen hva du har sett. Kusjitten bøyde seg for Joab og løp.

  • 10Kongen sa: Om noen sier deg imot, så før ham til meg, og han skal ikke røre deg mer.

  • 72%

    18Da svarte kongen kvinnen: Skjul ikke for meg, jeg ber deg, det jeg nå spør deg om. Kvinnen sa: Min herre kongen må bare spørre.

    19Kongen sa: Er ikke Joabs hånd med deg i alt dette? Kvinnen svarte: Så sant du lever, min herre konge, ingen kan komme utenom noe av det min herre kongen har sagt; for din tjener Joab, det var han som ba meg, og han la alle disse ordene i din tjenestekvinnes munn.

  • 13Deretter gikk David over til den andre siden og sto på toppen av en høyde langt borte; det var stor avstand mellom dem.

  • 24Da gikk Joab inn til kongen og sa: Hva er det du har gjort? Se, Abner kom til deg. Hvorfor har du sendt ham av sted, så han er sluppet unna?

  • 21Abner sa til ham: Sving av til høyre eller venstre og grip en av de unge mennene og ta deg rustningen hans. Men Asael ville ikke slutte å forfølge ham.

  • 20Og nå, min herre konge, alle Israels øyne er vendt mot deg, for at du skal si dem hvem som skal sitte på tronen til min herre kongen etter ham.

  • 71%

    19Dessuten, hvem skulle jeg tjene? Burde jeg ikke tjene hans sønn? Som jeg tjente din far, slik vil jeg tjene deg.

    20Da sa Absalom til Ahitofel: Legg råd dere imellom om hva vi skal gjøre.

  • 29Da sendte Absalom bud på Joab for å be ham gå til kongen for ham, men han ville ikke komme til ham. Han sendte bud en gang til, for annen gang, men han ville ikke komme.

  • 26Men hvis han sier: Jeg har ikke behag i deg, se, her er jeg; la ham gjøre med meg som han finner godt.